På 1980-tallet startet jeg med bier, og en onkel av kona hadde ei hytte i Enebakk som gangveggen var fylt opp med et bifolk. Da det var et spetakkel å komme seg ut og inn uten å få biene etter seg, var han mer enn villig til å gjøre et større inngrep. Jeg fikk frie tøyler og grublet fælt på hvordan jeg kunne få tatt vare på bifolket, Løsningen ble støvsuger som hadde en slange som var glatt innvendig så biene kunne suges inn uten å bli skrubbet frie for vinger og annet kroppsutstyr. I tillegg ble sugekrafta justert ned med halvveis kveling av motoren.

Forsiktig rev vi kledningen av inngangspartiet, og på baksiden av sort papp åpenbarte det seg ei vokskake av ubeskrivelige dimensjoner, ca 60cm bred og nesten 1 meter høy bygd under en vannrett stender. Det var et sterkt bifolk som hadde rikelig med honning, pollen og yngel. Først ble alle biene på forsiden støvsugd inn i posen, og når den var full, ble den åpnet og biene ble ristet ned i en bikube som sto klar på bunnbrett og dekkbrett og med en del rammer og fôr i. Så ble vokstavla skjært opp i seksjoner og biene forsvant inn i støvsugeren og endte opp i kassa. Slik holdt vi på til alle innbyggerne hadde fått ny bolig. Honningen ble lagt i husmora sin oppvaskhåndkle og vridd rundt så honningen kom ut. Hytteeieren fikk pålegg på brødskiva og var svært så fornøyd på alle sett og vis. Kuben ble flyttet til Skjetten og satt opp i bigården. Jammen var dronninga kommet med og kuben opparbeidet seg til en av mine beste kuber. Året etter gav den 40kg sommerhonning som takk for flyttesjauen.

Emner: Dekkbrett, Sverming