Stacks Image 166452

​TEMPERATURREGULERING I VINTERKLASEN.

Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


Fikk vi noe lynhonning i år?

Morten har besøk av Carl F. Corneil i bigården på Heen. Carl er med for å lære og for å hjelpe til med høsting av lynghonningen. Spørsmålet er om det i hele tatt er noe lynghonning etter et svært dårlig lyng-år...


--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

Innvintring og høstarbeid

INNVINTRING
I slutten av august, begynnelsen av september er det på tide å starte innvintringen av biene. Hele september er innvintringemåned, men jo nærmere oktober vi kommer, jo vanskeligere kan det bli å få biene til å ta ned det helt nødvendige vinterfôret.

Start med å ta fram det du trenger for å gjøre jobben, slik som pakkvegger, nye rammer/ lyse rammer/rammer med byggevoks, fôrkar, nye kubedeler og hva du ellers ser at du må ha. Ta fra biene skattekassene med tavler og honning. Har de honning i yngelrommet, fjernes dette, men la for all del nok fôr stå igjen til du har rukket å gi de sukkerlak/ferdigfôr slik at de ikke blir sittende uten noe å spise.

Det praktiske arbeidet er ofte enklest å gjøre når biigården er i ferd med å roe seg på ettermiddagen eller en dag det er grått, ikke for varmt og gjerne lite flukt. Begynner du å romstere med nyslyngede skattekasser på en finværsdag med masse bier i lufta på høsten, blir det lett kaos, røving og tomkasser fulle med bier. Uansett, dekk til slik at du slipper å få biene dit du ikke skal ha de.

BRUK AV BITØMMER
Dette gjøres enklest ved først å kontrollere at det er mat nok for en uke i yngelrommet. De moderne bitømmerne legges ned på bærelistene i yngelrommet og dekkbrettet/bitømmerbrettet legges over slik at hullet i brettet havner midt på bitømmeren. NB! Husk å legge bitømmeren riktig vei. Legg på et nytt dekkbrett på toppen av skattekassene, bruk plast der eller skrap topplistene fri for villbygg og legg pakningen og tak på etter først å sjekket at alt blir tett. Slik står kassene 3-4 dager. Biene kjenner seg dronningløse og går nå ned gjennom bitømmeren uten å returnere til skattekassene igjen. Etter 3-4 dager, er det bare noen få bier igjen på tavlene som enkelt kan ristes eller kostes vekk.

BRUK AV BIBØRSTE
Høsting av kassene ved hjelp av bibørste, er også mulig om ikke man har godt vær og røverbier. Skal du høste skattekassene med bibørste, vent til ettermiddag eller kveld eller ta jobben en dag det er overskyet og litt kjølig for å unngå røving og mye ekstra bier i lufta. Tavlene tas ut av skattekassa en etter en, biene kostes av ramma og faller ned i skattekassa. Ramma settes i ei tomkasse med lokk som dekker helt.

BRUK AV SLANGEBRETT
Dette er et trebrett med ca 5cm karm og tett bunn der det i den ene siden av karmen er boret et hull for feste av en stiv slangestump ca 10cm lang. Man setter en kubekrakk inntil kuben, plasserer slangebrettet på krakken slik at den stive plastslangen når enden på bunnbrettets åpning. Så setter man skattekassene ned på slangebrettet og tetter godt på toppen. Biene vil nå gå ned på brettet og ut slangen og kan da gå bort på bunnbrettet og rett inn i kuben. Noen kan oppleve at bier kan snakke seg i mellom, og at de får vite om veien inn til disse slangebrettkassene. Da hender det at man finner tomme kasser og et sprengfullt yngelrom med honning.

LØVBLÅSER
En bensindrevet løvblåser er også blitt et verdifullt hjelpemiddel for større birøktere. Man tar da skattekassene, setter de på kant på nabokubens tak og blåser biene ut mellom tavlegatene – ut i fri luft. Tomme kasser bæres umiddelbart bort for å unngå røving. Biene vil da etter hvert fly tilbake og finne kuben sin eller en annen kube som de kommer seg inn i. Noen betenkeligheter er det med løvblåseren fordi mye ungbier befinner seg i skattekassene som kanskje aldri har vært ute av kuben. Disse vet ikke hvor de hører hjemme og kan ha problemer med å finne inn i et bifolk etter denne behandlingen, men stort sett går også dette bra om man jobber med så mye tid til kveld og mørke at de har tid til å somle litt før de finner ut hvor de skal fly.

KOMPRESSOR
Skattekassene kan også høstes med kompressor og trykkluft. Biene skades ikke av trykkluft. Du trenger kompressor, lang slange med blåsespiss, en strømkilde, en kubekrakk og store biter av noen gamle laken (mål ca 100cm x 70cm) og en stiftemaskin. Stift fast lakenstykke slik at det blir ei bru fra bakken og inn til flyåpningen på bunnbrettet. Sett kubekrakken oppå lakenstykket som må være så stort at alle beina på krakken kommer godt innpå lakenstykket. Sett ei skattekasse som skal høstes oppå kubekrakken og blås biene gjennom krakken ned på lakenstykket. Ei av rammene kan tas ut om det er enklere å blåse når man kan forskyve rammene under blåsingen. Etter at alle skattekassene er høstet på denne måten, ligger det en stor haug bier på lakenstykket som etter hvert vil gå opp stoffet og inn i kuben. Om du vil få biene raskere inn, kan du løfte opp enden av lakenstykke og trille haugen med bier inn mot kubeåpningen.

LAGE KUNSTSVERM
Vil du lage kunstsvermer, er dette tidspunktet. Rigg da til den nye avleggeren med utbygde rammer, ny dronning i utspisningsbur , noen honningrammer, kubedeler og alt som skal til på en ny plass i bigården. Bær skattekassene dit og høst dem der. Det kan gjerne være bier fra forskjellige kuber som på denne måten havner i samme kasse, de vil ikke sloss. Blås ut biene fra skattekassene, og når du synes du har bier nok på lakenstykket, løfter du lakenstykke i enden og rister du de inn mot flyåpningen for å signalisere hvor de skal. Disse biene vil umiddelbart etablere seg som et nytt bifolk og vil bli på sin nye plass. For sikkerhets skyld, kan flyåpningen innskrenkes for å unngå røving, men det er sjeldent skjer om dette gjøres rett.

INNVINTRINGEN
Bier skal sitte trangt om vinteren og bare på ei kasse. Bunnbrettet må ha god lufting. Det er derfor viktig å innskrenke plassen biene skal sitte på slik at det er mindre å holde varmt. På denne tiden av året er det lite yngel i kubene, og en masse bier er samlet på et lite volum som er yngelrommet. Selv om det ser ut som det er sprengfullt, er det som oftest behov for å innskrenke plassen. Sterke kuber får vanligvis overvintre på 8 rammer, bare unntaksvis på 10 rammer. Om du blar gjennom yngelrommet og finner samtlige rammer fulle av bier i tykke lag, da er det overvintring på 10 rammer som gjelder. Er det tynnere med bier, er det 8 rammer. Sitter det tynt med bier på tavlene, må 5-6 rammer vurderes. Svake avleggere som fyller 3 rammer er i grensesonen for om de greier å overvintre og holde varmen. Ta ut rammer og sett inn pakkvegger slik at all plass er brukt, altså ingen stor tomplass bak pakkveggen da det gir villbygg når du starter å fôre. Sett på fôrkaret og start fôring umiddelbart.

TIDLIG OKSALSYREBEHANDLING
Om du ikke har forseglet yngel på tavlene, kan du faktisk oksalsyrebehandle nå, sette på fôrkarene og fôre direkte. Har du noen yngelrammer, kan disse samles hos avleggere som trenger å bli forsterket. Fordelen med denne tidlige oksalsyrebehandlingen er at biene slipper å stå gjennom hele innfôringstiden fram til november/desember før behandlingen kan gjennomføres på grunn av ny yngling som kommer ved at man fôrer. Å gå med store antall virusspredende varroamidd i 2-3 måneder er for bifolket en stor belastning som de ved tidlig oksalsyrebehandling kan skånes for.

MENGDE VINTERFÔR
Biene må ha nok mat til helt fram til neste års sommertrekk som kommer i midten av juni måned. Regelen er at sterke bifolk må ha minst 12kg rent sukker oppløst til 60% sukkerlake for å komme gjennom vinteren fram til trekket. Noen kuber må ha mer og noen mindre. Selv gir jeg kubene så mye fôr at de fyller og forsegler de rammene de har fått. Mengden vil derfor variere en del ut fra plassen i kuben. Blir det for mye fôr og for mange tavler i en kube, kan dette plukker ut når det har blitt kjøligere i været og biene har trukket seg sammen. Man setter da inn pakkvegger for å fylle opp åpen plass.

Om man oppdager at en kube på våren har for lite fôr, er det fint mulig å flytte over fôrtavler fra de som har for mange eller ta fôrtavler fra lageret om det trengs. Bare unngå å få med deg bier mellom kubene. Kjedelig å få med dronninga.

Når innvintringen er ferdig og sukkerfôret er tatt ned i kuben, skal fôrkaret fjernes og plast/dekkbrett settes på, isolasjon på toppen og så tak med stropp eller stein på plass. Har du isopor fôrkar, kan disse stå på kuben over vinteren. Tiden er nå inne til å få slynget ut de siste honningtavlene og la biene gå vinteren i møte uten vår stadige forstyrrelser.

Driftsteknikk, balanse og strategi i sommersesongen

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.


Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Er det mulig å skifte dronninger på høsten?

Mange som avler sine dronninger selv, venter til innvintringen med å bytte dronninger. Biene ser da ut til å godta dronningene som tilsettes ved innvintring og fôring. Sommeren er over, dronene har blitt lempet på dør og samfunnet vil gå til grunne om de ikke aksepterer den nye dronninga. Jeg henger dronningene i utspisningsbur i passasjen opp til sukkerlaka. Da må de forbi henne og det har gått svært bra med aksept hver gang.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

​TEMPERATURREGULERING I VINTERKLASEN.

Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


Fikk vi noe lynhonning i år?

Morten har besøk av Carl F. Corneil i bigården på Heen. Carl er med for å lære og for å hjelpe til med høsting av lynghonningen. Spørsmålet er om det i hele tatt er noe lynghonning etter et svært dårlig lyng-år...


--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

Innvintring og høstarbeid

INNVINTRING
I slutten av august, begynnelsen av september er det på tide å starte innvintringen av biene. Hele september er innvintringemåned, men jo nærmere oktober vi kommer, jo vanskeligere kan det bli å få biene til å ta ned det helt nødvendige vinterfôret.

Start med å ta fram det du trenger for å gjøre jobben, slik som pakkvegger, nye rammer/ lyse rammer/rammer med byggevoks, fôrkar, nye kubedeler og hva du ellers ser at du må ha. Ta fra biene skattekassene med tavler og honning. Har de honning i yngelrommet, fjernes dette, men la for all del nok fôr stå igjen til du har rukket å gi de sukkerlak/ferdigfôr slik at de ikke blir sittende uten noe å spise.

Det praktiske arbeidet er ofte enklest å gjøre når biigården er i ferd med å roe seg på ettermiddagen eller en dag det er grått, ikke for varmt og gjerne lite flukt. Begynner du å romstere med nyslyngede skattekasser på en finværsdag med masse bier i lufta på høsten, blir det lett kaos, røving og tomkasser fulle med bier. Uansett, dekk til slik at du slipper å få biene dit du ikke skal ha de.

BRUK AV BITØMMER
Dette gjøres enklest ved først å kontrollere at det er mat nok for en uke i yngelrommet. De moderne bitømmerne legges ned på bærelistene i yngelrommet og dekkbrettet/bitømmerbrettet legges over slik at hullet i brettet havner midt på bitømmeren. NB! Husk å legge bitømmeren riktig vei. Legg på et nytt dekkbrett på toppen av skattekassene, bruk plast der eller skrap topplistene fri for villbygg og legg pakningen og tak på etter først å sjekket at alt blir tett. Slik står kassene 3-4 dager. Biene kjenner seg dronningløse og går nå ned gjennom bitømmeren uten å returnere til skattekassene igjen. Etter 3-4 dager, er det bare noen få bier igjen på tavlene som enkelt kan ristes eller kostes vekk.

BRUK AV BIBØRSTE
Høsting av kassene ved hjelp av bibørste, er også mulig om ikke man har godt vær og røverbier. Skal du høste skattekassene med bibørste, vent til ettermiddag eller kveld eller ta jobben en dag det er overskyet og litt kjølig for å unngå røving og mye ekstra bier i lufta. Tavlene tas ut av skattekassa en etter en, biene kostes av ramma og faller ned i skattekassa. Ramma settes i ei tomkasse med lokk som dekker helt.

BRUK AV SLANGEBRETT
Dette er et trebrett med ca 5cm karm og tett bunn der det i den ene siden av karmen er boret et hull for feste av en stiv slangestump ca 10cm lang. Man setter en kubekrakk inntil kuben, plasserer slangebrettet på krakken slik at den stive plastslangen når enden på bunnbrettets åpning. Så setter man skattekassene ned på slangebrettet og tetter godt på toppen. Biene vil nå gå ned på brettet og ut slangen og kan da gå bort på bunnbrettet og rett inn i kuben. Noen kan oppleve at bier kan snakke seg i mellom, og at de får vite om veien inn til disse slangebrettkassene. Da hender det at man finner tomme kasser og et sprengfullt yngelrom med honning.

LØVBLÅSER
En bensindrevet løvblåser er også blitt et verdifullt hjelpemiddel for større birøktere. Man tar da skattekassene, setter de på kant på nabokubens tak og blåser biene ut mellom tavlegatene – ut i fri luft. Tomme kasser bæres umiddelbart bort for å unngå røving. Biene vil da etter hvert fly tilbake og finne kuben sin eller en annen kube som de kommer seg inn i. Noen betenkeligheter er det med løvblåseren fordi mye ungbier befinner seg i skattekassene som kanskje aldri har vært ute av kuben. Disse vet ikke hvor de hører hjemme og kan ha problemer med å finne inn i et bifolk etter denne behandlingen, men stort sett går også dette bra om man jobber med så mye tid til kveld og mørke at de har tid til å somle litt før de finner ut hvor de skal fly.

KOMPRESSOR
Skattekassene kan også høstes med kompressor og trykkluft. Biene skades ikke av trykkluft. Du trenger kompressor, lang slange med blåsespiss, en strømkilde, en kubekrakk og store biter av noen gamle laken (mål ca 100cm x 70cm) og en stiftemaskin. Stift fast lakenstykke slik at det blir ei bru fra bakken og inn til flyåpningen på bunnbrettet. Sett kubekrakken oppå lakenstykket som må være så stort at alle beina på krakken kommer godt innpå lakenstykket. Sett ei skattekasse som skal høstes oppå kubekrakken og blås biene gjennom krakken ned på lakenstykket. Ei av rammene kan tas ut om det er enklere å blåse når man kan forskyve rammene under blåsingen. Etter at alle skattekassene er høstet på denne måten, ligger det en stor haug bier på lakenstykket som etter hvert vil gå opp stoffet og inn i kuben. Om du vil få biene raskere inn, kan du løfte opp enden av lakenstykke og trille haugen med bier inn mot kubeåpningen.

LAGE KUNSTSVERM
Vil du lage kunstsvermer, er dette tidspunktet. Rigg da til den nye avleggeren med utbygde rammer, ny dronning i utspisningsbur , noen honningrammer, kubedeler og alt som skal til på en ny plass i bigården. Bær skattekassene dit og høst dem der. Det kan gjerne være bier fra forskjellige kuber som på denne måten havner i samme kasse, de vil ikke sloss. Blås ut biene fra skattekassene, og når du synes du har bier nok på lakenstykket, løfter du lakenstykke i enden og rister du de inn mot flyåpningen for å signalisere hvor de skal. Disse biene vil umiddelbart etablere seg som et nytt bifolk og vil bli på sin nye plass. For sikkerhets skyld, kan flyåpningen innskrenkes for å unngå røving, men det er sjeldent skjer om dette gjøres rett.

INNVINTRINGEN
Bier skal sitte trangt om vinteren og bare på ei kasse. Bunnbrettet må ha god lufting. Det er derfor viktig å innskrenke plassen biene skal sitte på slik at det er mindre å holde varmt. På denne tiden av året er det lite yngel i kubene, og en masse bier er samlet på et lite volum som er yngelrommet. Selv om det ser ut som det er sprengfullt, er det som oftest behov for å innskrenke plassen. Sterke kuber får vanligvis overvintre på 8 rammer, bare unntaksvis på 10 rammer. Om du blar gjennom yngelrommet og finner samtlige rammer fulle av bier i tykke lag, da er det overvintring på 10 rammer som gjelder. Er det tynnere med bier, er det 8 rammer. Sitter det tynt med bier på tavlene, må 5-6 rammer vurderes. Svake avleggere som fyller 3 rammer er i grensesonen for om de greier å overvintre og holde varmen. Ta ut rammer og sett inn pakkvegger slik at all plass er brukt, altså ingen stor tomplass bak pakkveggen da det gir villbygg når du starter å fôre. Sett på fôrkaret og start fôring umiddelbart.

TIDLIG OKSALSYREBEHANDLING
Om du ikke har forseglet yngel på tavlene, kan du faktisk oksalsyrebehandle nå, sette på fôrkarene og fôre direkte. Har du noen yngelrammer, kan disse samles hos avleggere som trenger å bli forsterket. Fordelen med denne tidlige oksalsyrebehandlingen er at biene slipper å stå gjennom hele innfôringstiden fram til november/desember før behandlingen kan gjennomføres på grunn av ny yngling som kommer ved at man fôrer. Å gå med store antall virusspredende varroamidd i 2-3 måneder er for bifolket en stor belastning som de ved tidlig oksalsyrebehandling kan skånes for.

MENGDE VINTERFÔR
Biene må ha nok mat til helt fram til neste års sommertrekk som kommer i midten av juni måned. Regelen er at sterke bifolk må ha minst 12kg rent sukker oppløst til 60% sukkerlake for å komme gjennom vinteren fram til trekket. Noen kuber må ha mer og noen mindre. Selv gir jeg kubene så mye fôr at de fyller og forsegler de rammene de har fått. Mengden vil derfor variere en del ut fra plassen i kuben. Blir det for mye fôr og for mange tavler i en kube, kan dette plukker ut når det har blitt kjøligere i været og biene har trukket seg sammen. Man setter da inn pakkvegger for å fylle opp åpen plass.

Om man oppdager at en kube på våren har for lite fôr, er det fint mulig å flytte over fôrtavler fra de som har for mange eller ta fôrtavler fra lageret om det trengs. Bare unngå å få med deg bier mellom kubene. Kjedelig å få med dronninga.

Når innvintringen er ferdig og sukkerfôret er tatt ned i kuben, skal fôrkaret fjernes og plast/dekkbrett settes på, isolasjon på toppen og så tak med stropp eller stein på plass. Har du isopor fôrkar, kan disse stå på kuben over vinteren. Tiden er nå inne til å få slynget ut de siste honningtavlene og la biene gå vinteren i møte uten vår stadige forstyrrelser.

Driftsteknikk, balanse og strategi i sommersesongen

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.


Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Er det mulig å skifte dronninger på høsten?

Mange som avler sine dronninger selv, venter til innvintringen med å bytte dronninger. Biene ser da ut til å godta dronningene som tilsettes ved innvintring og fôring. Sommeren er over, dronene har blitt lempet på dør og samfunnet vil gå til grunne om de ikke aksepterer den nye dronninga. Jeg henger dronningene i utspisningsbur i passasjen opp til sukkerlaka. Da må de forbi henne og det har gått svært bra med aksept hver gang.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com