Mange vil oppleve at kubene svermer også etter sommertrekket. Spesielt er dette tilfelle der birøkteren har latt humla suse og har glemt å sette på flere skattekasser. Om du finner hele kuben gjenklistret av honning, i dekkbrettet, mellom kassene og helt ned på bunnbrettet, er det stor sannsynlighet for at det spankulerer ei gammeldronning der som pusser vinger og er klar til en større ekspedisjon til nærmeste tre med mulighet for opphenging av en alvorlig sverm.

Finner du kuber med svermeceller og ser gamlemor går der mellom dronningcellene, del kuben så snart som mulig. Flytt yngelrommet til ny plass i bigården og la ei tavle med ei stor påsittende dronningcelle stå igjen i et nytt yngelrom på morkubens plass. Yngelrommet med gammeldronninga vil miste trekkbiene og noen svermer kommer derfor ikke fra denne kassa. I det nye yngelrommet er det kun ei dronningcelle, og der vil den nye dronninga etablere seg. Biene gjør klar alle rammene for henne, og etter paring, er hun i full gang med å sette sitt preg på kubens bier.

I det heletatt, finner du yngelrom med svermeceller etter sommertrekket , bør kuben deles straks og yngelrommet flyttes bort fordi det er svært vanskelig å fjerne svermetrangen på dette tidspunktet på sommeren når ikke noe trekk kan engasjere trekkbiene. Ofte finner du denne kuben etter at den første svermen har forlatt residensen, og da er det ofte svært kort tid før neste sverm går ut. Jeg har funnet slike kuber med ei jomfrudronning som springer rundt og tuter på tavlene og får svar fra de som sitter i cellene sine. Faktisk krøp ei slik svermedronning mens jeg holdt tavla i hendene en gang som da skulle etablere seg etter neste sverm, eller sverme selv. Godt få ordnet opp i slikt.

Så er det bare å holde et øye på plassforholdene i kubene og fôrsituasjonen, enten de er på lyngtrekk eller ikke, fram til det nærmer seg slutten av august og kubene skal innvintres.

Emner: Jomfrudronning, Skattekasse, Sommertrekk, sverm, svermetrang, Sverming, Yngelrom

Hvordan gikk det med svermen vi hentet ned 25.juni, to uker tidligere?
Morten Bull åpner og inspiserer det som viser seg å ha blitt en sterk og utrolig vennlig kube.

Se video av at vi tok ned svermen!

-----------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Emner: Buckfast, sverm, Sverming, Video

I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

Emner: arv, Brune bier, Buckfast, Dronning, Ferromon, Krainer, Rase, Renavl, sverm, Yngel, Yngelråte

Noen forsnakkelser blir det ofte på et opptak. Jeg dusjer ikke biene med ren ufortynnet melkesyre, men 10% melkesyre i 90% vann. Dette holder biene i ro og forhindrer at de tar til vingene når jeg starter jobben med å ta de ned.

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Emner: Dronning, sverm, Sverming

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.

Emner: Fôr, Fôrdeig, Fôrtavler, Honning, Høst, Innvintring, Kube, Pollen, Sommer, Sommertrekk, Sukker, sverm, svermetrang, Tavle, Trekk, Voks

Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du gjøre raskt?
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm, alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og tåge inn til fots til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.

SØPPELSEKKMETODEN
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter, ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken, lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner veien inn på vanlig måte.

HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig.

HØYTHENGENDE SVERMER
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over svermen.

STELL AV SVERM
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Mor-dronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei jomfrudronning i svermen, går det noen dager før

den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over - dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting) og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.

Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var et fremmedord.

Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare forsvarsevnen. Er du heldig :-), kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna.

BYTTE AV SVERMEDRONNINGER
Så sant du vil ha kontroll på sverming i bigården, må svermedronninger skiftes ut med dronninger som er svermetrege. Slike får man kjøpt fra avlere, og de stammer fra selektert avlsmateriale som har vist seg svermetregt ved normal drift. Sverming er så ødeleggende for honningutbyttet at dette bør man prioritere å bruke penger på. Er Kr 450,- mye penger for å slippe sverming de neste åra? Hvor mye tar du pr. kilo honning du selger privat og hvor mange kilo skal til for å betale ei god dronning? Du finner nok ut at dronningskifte er god butikk framfor å miste 10kg honning ved sverming.

Villsvermer med ukjent opprinnelse er det en risiko å ta inn i bigården da de kan være bærere av yngelråte og andre sykdommer. Forhør deg med birøkterlaget om karantenebigård for svermer. Til slutt, har du svermer som setter seg høyt i et tre og på samme sted hver gang, sag ned greina, eller om nødvendig hele buska for å løse problemet. Svermene lukter at her har det hengt svermer før og søker til slike steder.

Emner: Avl, Dekkbrett, Flyåpning, Fôr, Innskuddsfôr, sverm, svermetrang, Sverming, Yngel, Yngelråte

Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.

Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. Dette er det skrevet om tidligere her på siden. Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje. Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus.

Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Selv går jeg ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. Det er skrevet om hvordan dette gjøres lenger ned på siden om du leter. Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging.

Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye ferromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager med tre skrikerunger som vil ha is og ei kjerring som vil på Ikea uansett hvor langt det er å bile.

Emner: Buckfast, Ferromon, Fôrsaft, Nektar, sverm, svermetrang, Sverming, Trekk

Vi birøktere tenker slik at i år blir det et kronår, eller i år blir det dårlig. Her er noen vurderinger på om kassene dine blir fulle. Det er en del ting som skal falle på plass for at det skal bli mer enn middels:

1) At du har sterke kuber som ikke svermer.

2) Det er fukt nok i bakken til at plantene/bringebæra får vann nok og ikke tørker.

3) At det ikke regner mye i trekkperioden slik at biene ikke kommer ut.

4) At det dagtemperaturen er høy nok til at biene trekker. Bør være over 15 grader.

5) At det ikke blåser mye. Vind er en stor belastning for biene, de er svært lette i forhold til størrelsen og tas lett av vinden. Bruker mye energi til å fly i vind, og det blir mindre honning.

6) At du har blomstrende åker i nærheten som raps, rybs eller hvit kløver og at temperaturen da er over 18 grader og litt lummert med stor luftfuktighet.

7) At trekkene kommer litt adskilt og ikke kommer oppå hverandre.

8) At du har kuber, utstyr og kasser nok til å holde unna.

9) At du har bier av en slik genetisk sammensetning at de er gode honningsamlere. Dette kan variere mye fra kube til kube.

10) At du ikke står i et område med for mange bikuber innenfor trekkområde.

Emner: Bikube, Gener, Honning, Raps, Sommertrekk, sverm, Temperatur, tips, Trekk

Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:

1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.

2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.

3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.

4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.

Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.

Emner: Avlslinje, Border Adam, Buckfast, Ferromon, Rase, sverm, Svermecelle, svermetrang, Sverming

Ja, det tror jeg. Ikke det at de svermer i april, men masse honning i kombinasjon med lite lagringsplass blokkerer yngelleiet for dronningas egglegging. Uten egglegging, stanser ferromonproduksjonen og nedsatt ferromonproduksjon er det som får biene til å anlegge dronningceller. Et overbefolket bifolk, må biene ta stilling til, og da blir det oppdeling, det vil si sverming.

April 1993 slo til med 24 grader 20.- 21.-22.4. Mine guttunger satt i plaskebaseng i hagen og temperaturen var som en høysommerdag. Da ringte naboen:" Kom bort og se hva som skjer med bikubene mine. Biene henger i store klaser under bunnbrettene!". Biene fløy som om det var årets hovedtrekk og selja gav uante mengder nektar. Jeg hadde aldri sett noe slikt så tidlig og, vi åpnet for å se hvordan de så ut innvendig. Alt var bygd sammen, honning under dekkbrettet og alt av tavler smekkfullt av seljehonning. Dronninga hadde ikke ei celle å legge egg i. Mine kuber var ikke så sterke som naboens sine, så jeg nøyde meg med å sette ei kasse under yngelrommet på mine for å unngå blokkering. Varmen og trekket gav seg etter noen dager, men signalet til sverming glemte ikke biene det året. Mine svermet ikke, men naboens som var av samme avstamning som mine, fordelte seg jevnt som svermer i nabolagets hengebjørker. Det ble ikke få svermer å hente ned med stige. Moralen må bli: Se opp for blokkering av yngelrommet av honning og pollen på et tidspunkt da biene ikke har lagringsplass tilstrekkelig i forhold til alt som renner på. Gi biene ei ny kasse om slikt skjer, og sett gjerne kassa under yngelrommet for å unngå at varmen stiger opp og avkjøler yngelrommet.

Emner: Dekkbrett, Dronning, Ferromon, sverm, svermetrang, Sverming