Stacks Image 166452

HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?

I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

Hvordan avle frem nye dronninger?

Morten Bull viser hvordan han deler en kube for å få biene til å føle seg dronningløse, og på denne måten starte produksjon av nye dronningceller.

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hvordan få kubene sterke til innvintring

Mange er nå i gang med å ta av sommerhonningen og opplever nå bikubene på sitt sterkeste. Masse bier, godt med yngel, men etter hvert som trekket gir seg, vil også ynglingen avta betraktelig. Dette er tiden mange bruker til å øke antall kuber ved å dele kubene og sette inn nye dronninger i avleggere. Utfordringen vil bli å få de sterke nok til at de greier å overleve vinteren. Selv sterke kuber nå med eldre dronninger, går drastisk tilbake i bistyrke og kan ha bistyrke 7 eller lavere ved innvintring. Ønsket er jo å ha sterke bifolk ved innvintring, også at avleggerne er sterke nok. Det er kort tid å få avleggerne sterke nok, for i slutten av august, begynnelsen av september skal sukkerfôringen starte om alt skal gå greit.

har du unge dronninger, er dette til stor hjelp. Årets dronninger yngler svært bra utover høsten, men dronninger som har 1-2 eller 3 sesonger bak seg, sakker nå etter. Dette skyldes også at trekket er over, og uten trekk, lite yngling.

For å holde bikubene i gang, kan man legge på pollenerstatning, og skal du ikke på lyngtrekk og tar all sommerhonningen nå slik at det ikke blir honningforfalskning, kan du gi biene sukkerlake jevnt og trutt i innskuddsfôrer eller via et glass på toppen av dekkbrettet. Dryppfôring nå er en slik stimulering til mer yngel. Dryppfôreren gir hele tiden en viss mengde sukkerlake som du selv kan justere opp og ned og som blir et kunstig trekk inne i kuben. Da kubene har store mengder trekk- og husbier, blir sukkerlaka fort lagret, tørket eller forbrukt av de store mengdene bier vi har i alle kubene. Muligheten er derfor til stede for at dersom du ikke skal på lyngtrekk, eller har sene trekk som gir honning (honningforfalskning), kan tidlig start på innvintring med sukkerfôring over tid, både stimulere yngling i bifolket og gi forseglede sukkertavler på et tidspunkt på året der biene vanligvis sikrer vinterforrådet og har bistyrke og arbeidere nok til at jobben ikke er en belastning.

Utbygging av nye tavler under slik langtidsfôring med så store mengder bier til rådighet, er også svært gunstig og går fint med et slikt kunstig trekk. Trolig er vi nå kommet så langt på året at utbygging av nye rammer også kan gjøres i yngelrommet uten at vi får dronebygg i tavlene. Gamle yngetavler kan da flyttes over dronninggitteret og byggevoks settes ned i yngelrommet, men da må det fôres for å få utbygging. Ikke glem fôrsituasjonen framover når du tar vekk alle skattekassene med honning slik at bienes lager av mat blir dramatisk redusert. Da er det viktig at du lar noe være tilbake slik at de ikke sulter og dør om det skulle sette inn med ei uke regnvær. Tar du alt, må du gi de sukker i en eller annen form, enten flytende eller som tørrsukker. Tørrsukkerfôring er kun nødproviant for biene. Du får ingen økt yngling ved å gi de tørrsukker, snarere tvert om, ynglingen avtar fordi det ikke er en stimulering, men du forhindrer at de dør.

For å lese mer om dryppfôring, se Apinor.no

Kalkyngel

En plage i noen kuber som skyldes liten motstandskraft mot en mikroorganisme som skader yngelen så den dør i forseglede celler. Kalkyngel kommer gjerne i kalde og fuktige vårer, men det kan også skyldes innavl. Kuber med kalkyngel får hullete yngelleie og kommer aldri ordentlig opp i bistyrke, og honningutbytte blir deretter. Avle aldri på dronninger med kalkyngel, bytt de heller ved første anledning. Bildet viser en kube med nettingbunnbrett der kalkyngelen ligger i en haug i bakkant av brettet. Reneste kalkbruddet. Dronninga er ingenting å samle på.

Innhenting av svermer

Svermer betyr ekstra arbeid og ekstra utstyr, og det kompliserer driften av bigården. Det er derfor viktig å ha svermekontroll og gode tiltak for å hindre at det går ut svermer. Når svermen henger der, er det også viktig at den tas ned fortest mulig slik at den ikke flyr sin vei, langt av gårde, til et bestemmelsessted som du ikke har kontroll over som f.eks. en husvegg, ei trerot eller et hult tre.

Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du gjøre raskt?
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm, alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og tåge inn til fots til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.

SØPPELSEKKMETODEN
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter, ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken, lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner veien inn på vanlig måte.

HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig.

HØYTHENGENDE SVERMER
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over svermen.

STELL AV SVERM
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Mor-dronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei jomfrudronning i svermen, går det noen dager før

den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over - dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting) og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.

Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var et fremmedord.

Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare forsvarsevnen. Er du heldig :-), kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna.

BYTTE AV SVERMEDRONNINGER
Så sant du vil ha kontroll på sverming i bigården, må svermedronninger skiftes ut med dronninger som er svermetrege. Slike får man kjøpt fra avlere, og de stammer fra selektert avlsmateriale som har vist seg svermetregt ved normal drift. Sverming er så ødeleggende for honningutbyttet at dette bør man prioritere å bruke penger på. Er Kr 450,- mye penger for å slippe sverming de neste åra? Hvor mye tar du pr. kilo honning du selger privat og hvor mange kilo skal til for å betale ei god dronning? Du finner nok ut at dronningskifte er god butikk framfor å miste 10kg honning ved sverming.

Villsvermer med ukjent opprinnelse er det en risiko å ta inn i bigården da de kan være bærere av yngelråte og andre sykdommer. Forhør deg med birøkterlaget om karantenebigård for svermer. Til slutt, har du svermer som setter seg høyt i et tre og på samme sted hver gang, sag ned greina, eller om nødvendig hele buska for å løse problemet. Svermene lukter at her har det hengt svermer før og søker til slike steder.

Kan man si noe om biers intelligens?

Mange vil si at bier handler kun på instinkt, ikke på resonement, og kanskje har de rett. Men noen ganger er deres handlinger bemerkelsesverdige - som om de resonerer og handler deretter. Kommer det ei mus inn i kuben og blir liggende der, blir den "balsamert" med antibiotikaholdig propolis for å hindre smittespredning, plasseres former med Tymol i kuben mot varroa (en behandlingsmåte som kommer om noen år), organiserer de seg og bærer stoffet ut uansett hvor ille de synes jobben er.

Er de dronningløse og 100% fri for egg eller yngel, har jeg med egne øyne sett at ei stor dronningcelle har utviklet seg og ei flott dronning krøpet ut fra egg, trolig "lånt" fra nabokuben. Har de god plass over dronninggitteret til ei ekstra dronning der, har jeg opplevd at de har båret larver gjennom dronninggitteret og anlagt dronningceller i første skattekasse som er kjemisk fri fra yngel og egg fra før. Kunne ha nevnt mange andre bemerkelsesverdige hendelser som kan tyde på intelligens utover instinkt . Uansett er det fasinerende å se hvordan de reagerer på forskjellige inngrep på en måte som kan forbløff.

Tegn på at noe er galt i kuben

Kommer du til en kube som oppfører seg rart, er det et signal til deg om at noe kan være galt. Fant en slik i dag med klassiske tegn til feil med dronninga. Dette er tegnene:

1) Biene står og bruser med vingene når du åpner kube: Biene er dronningløse og har ingen mulighet til å lage seg ei ny. Sett til tavle med egg og åpen yngel for å la den lage si egen dronning.

2) Rolig kube til vanlig, men nå flyr de på deg: Det er lite yngel, overflod av pleiebier og arbeidsledighet + mye dronebygg: Feil med dronningas eggleggingskapasitet. Sjekk om den har alle beina intakt eller at det kan være noe annet.

3) Masse pukkelyngel, frisk dronning, lite arbeideryngel. Dronninga er i ferd med å gå tom for spermier.

4) Svak kube, mye kalkyngel: Dronninga har innavlsdepresjon (tilbakekrysninger i avlen) slik at yngelen er svak for kalkyngel. Dronninga bør byttes.

5) Oppfører seg normalt, men ingen yngel i kuben, svak kube, merket dronning er ikke å se: Kuben har svermet, og det går ei jomfrudronning der som er svært vanskelig å finne. Kommer etter hvert i egglegging. Ikke tilsett ny dronning med jomfrua i kuben. Nydronninga blir drept.

6) Rolig kube, lite yngel, dronninga går der og alt ser normalt ut, men det henger ei stor dronningcelle midt på ei tavle: Utskiftningscelle, ikke riv ned denne - de svermer ikke, men har funnet ut at dronninga synger på siste verset og ønsker en overlapning. Ikke snu, dunk eller rist på tavla - dronninga i cella kan bli skadet.

7) Ved gjennomgang sent på sommeren finner du to dronninger som går der og legger egg side ved side der den ene er merket: Det har vært et stille dronningskifte og bifolket drar fordel av to dronninger i egglegging. Den gamle vil bli borte etter hvert og det er unødvendig å gripe inn.

8) Du vil skifte dronning i en kube med gammel merket dronning og med lite yngel. Gamledronninga fjernes og ny dronning i utspisningsbur blir ikke godtatt og forsvinner, du setter inn ei ny dronning, og også denne forsvinner: Det går allerede ei umerket skiftedronning i kuben som bifolket har dratt fram, og som er godtatt. Alle andre blir avlivet.

9) Biene flyr rundt på tavlene og det lukter ille i kuben: Du kan ha fått lukket yngelråte (bipest) eller en annen alvorlig bisykdom. Kontakt Mattilsynet og birøkterlaget ditt.

Se på bildene nedenfor så ser du hva som var feil med den dronninga jeg har skiftet ut.

Utjevning av bistyrke

Bistyrken i bigårdene er på dette tidspunktet svært ujevn med masse yngeltavler i enkelte kuber og svake bifolk med lite yngel i andre. For å få kuber med jevn bistyrke til sommertrekket, er det fint å foreta utjevning av bistyrke slik at de sterke blir noe svekket og de svake får forsterkninger.

Regelen er: Ikke fordel fattigdommen, men vent til bistyrken i sterke kuber gir mulighet for å ta fra dem forseglede tavler uten å svekke dem for mye.

Slik gjør du:
Gå først gjennom de svake kubene og finn hvor de har yngelleiet i kuben. Splitt yngelleiet slik at det er plass til ei tavle midt i yngelleiet. Legg på dekkbrettet. Gå så gjennom den kuben som skal svekkes, finn fram til yngeltavler som ikke har åpen yngel som vil krype i løpet av få dager. Rist alle biene av og sett inn ei tomtavle i den sterke kuben. Ramma kan gjerne settes inn i midten av yngelleiet på denne tiden selv om regelen er at man ikke skal splitte yngelleiet. Sett den forseglede tavla inn i "sveklingen" midt i yngelleiet , skyv tavlene sammen og lukk kuben. Selv om det er rimelig lite bier i den svake kuben, skulle man tro at det er fare for at ramma ikke greier å holdes varm fram til den kryper. Dette er feil. Ei forseglet ramme satt inn i en svak kube, greier å holde varmen. Den forseglede cella inneholder masse energi som utvikles i og med at larven forpupper seg og utvikles til ferdig bie. En forsiktig og gradvis utjevning over tid, gir mulighet til å sette på skattekasser til samme tid på jevne kuber. Dette er både effektiv svermekontroll og gir mer honning, enn om noen er for svake til å samle et overskudd mens andre ble så sterke at de svermet før trekket.


Er det klokt å starte med pollenerstatning eller Apifonda nå?

Noen har innført stimulering av bikubene på våren for å få de opp i styrke til trekket, og dette kan gå begge veier om du starter for tidlig. Her er et situasjonsbilde jeg har opplevd selv flere ganger:

Er du god til å spå været? Da er det ingen sak for deg å vite om du skal starte stimulering av bikubene dine, men for oss andre kan det være stor risiko etter min mening. Legger du på pollenerstatning eller Apifonda (fondant), starter nemlig bifolket yngelsesongen for alvor. Det som skjer er at dronninga starter å legge dramatisk mye egg i forhold til det som er normalt for mars måned. Arbeiderbiene får mye å gjøre med å fôre yngelen og til dette trenger de vann. Yngelen kan nemlig ikke leve av 81% sukkerlake som er lagret i tavlene.

Biene produserer fôrsaft som mat for yngelen, og til denne må de ha vann og pollen i tillegg til karbohydrater (sukker). Ok, da gir du dem pollenerstatning så har de i alle fall protein, karbohydrater har de jo allerede, og yngling blir det. Så er det været. Det du har gjort forutsetter flyvær og henting av mineralholdig vann, men det blir tre uker med godt vær faktisk. Ynglingen i kubene eksploderer og plutselig har du et sterkt bifolk på gang med yngel på masse tavler. Så i første uke av april setter det inn med 3 uker kaldt og blåsende vær med sol, men med dagtemperaturer under 8 grader som er bienes flytemperatur. Hva skjer? Jo, dronninga slutter etter noen dager å legge egg, men trekkbiene MÅ ut for å hente vann og selv ved 8 grader blir de borte fordi de blåser bort og har ikke ved denne temperaturen krefter til å komme tilbake til kuben. Resultatet blir det motsatte av det du ønsket.

Hver trekkbie som tar til vingene blir vindens rov og kubene tappes for bier i stedet for å forsterkes. Dette har jeg opplevd flere ganger fordi jeg har vært for optimistisk og trodd på godt vær. Jeg har hatt kuber der praktisk talt alle biene blåste bort fordi de sto alt for værhardt plassert, bier som ble sittende inne i 3 uker uten å komme ut og hadde vett på å holde seg for det meste inne, men også kuber som i begynnelsen av mai kokte over av bier og hadde svermeceller første uke av mai. Ingen av disse vårutviklingene er optimale, svake og tappede kuber kommer ikke opp i tilstrekkelig bistyrke i tide til sommertrekket fordi de har sløst med kreftene uten å få noe tilbake. De som ble knallsterke endte med sverming før trekket og måtte reddes med oppdeling.

Jeg anbefaler derfor å drøye med å gi biene stimuli til naturen spiller på lag med biene, ikke biene på lag med deg. Da snakker vi om ca 1.4. dersom man har en normal vårutvikling på Østlandet. Ellers i landet kan det være 14 dager seinere, alt etter hvor du bor. Kunsten er å treffe så nøye at du får fullt trykk på kubene og at de kan trekke etter pollen og nektar i tillegg til det de har fått. Husk en annen viktig ting: Det er bare de sterkeste kubene som kan nyttiggjøre seg pollenerstatning. Svake bifolk etter overvintring har liten eller ingen nytte av drivfôringen. Drivfôring er spennende, og kan gi sterke bifolk og mye honning, men kan også gi svekkelse og «depresjon». Det er derfor det er så interessant, men også så vanskelig.

Hullet yngelleie

Hullet yngelleie skyldes at de eggene dronninga legger, ikke utvikler seg normalt. Trolig klekkes eggene, men biene finner fort ut at noe er feil, så de fjerner dårlig yngel som er syk eller døende. Resultatet er at tavlene er hullete der yngelen er kastet ut. Når kuber mister kanskje opp til 80% av all yngel, får de mange problemer: For lite bier og yngel til å øke i styrke, problemer med varmeøkonomien i kuben, problemer med å hente inn mengder av honning og pollen, de blir rett og slett for svake. Slike kuber er lite verd og slike dronninger må byttes ut raskt. Årsaken til hullet yngelleie er ofte en feil med dronninga. Noen ganger er dronninga ok, men avkommet er så innavlet at det dør i et tidlig stadium. Hullet yngelleie er faktisk ganske vanlig å finne på våren i flere kuber, men det ser ut som om kubene yngler det av seg og noen kuber blir helt fine etter noen uker. Andre går inn i sommeren uten bedring og trenger ny dronning. Når hullet yngelleie dukker opp, er det fint å kjøpe inn dronninger med nytt blod til bigården, så innavl kan bli eliminert.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?

I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

Hvordan avle frem nye dronninger?

Morten Bull viser hvordan han deler en kube for å få biene til å føle seg dronningløse, og på denne måten starte produksjon av nye dronningceller.

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hvordan få kubene sterke til innvintring

Mange er nå i gang med å ta av sommerhonningen og opplever nå bikubene på sitt sterkeste. Masse bier, godt med yngel, men etter hvert som trekket gir seg, vil også ynglingen avta betraktelig. Dette er tiden mange bruker til å øke antall kuber ved å dele kubene og sette inn nye dronninger i avleggere. Utfordringen vil bli å få de sterke nok til at de greier å overleve vinteren. Selv sterke kuber nå med eldre dronninger, går drastisk tilbake i bistyrke og kan ha bistyrke 7 eller lavere ved innvintring. Ønsket er jo å ha sterke bifolk ved innvintring, også at avleggerne er sterke nok. Det er kort tid å få avleggerne sterke nok, for i slutten av august, begynnelsen av september skal sukkerfôringen starte om alt skal gå greit.

har du unge dronninger, er dette til stor hjelp. Årets dronninger yngler svært bra utover høsten, men dronninger som har 1-2 eller 3 sesonger bak seg, sakker nå etter. Dette skyldes også at trekket er over, og uten trekk, lite yngling.

For å holde bikubene i gang, kan man legge på pollenerstatning, og skal du ikke på lyngtrekk og tar all sommerhonningen nå slik at det ikke blir honningforfalskning, kan du gi biene sukkerlake jevnt og trutt i innskuddsfôrer eller via et glass på toppen av dekkbrettet. Dryppfôring nå er en slik stimulering til mer yngel. Dryppfôreren gir hele tiden en viss mengde sukkerlake som du selv kan justere opp og ned og som blir et kunstig trekk inne i kuben. Da kubene har store mengder trekk- og husbier, blir sukkerlaka fort lagret, tørket eller forbrukt av de store mengdene bier vi har i alle kubene. Muligheten er derfor til stede for at dersom du ikke skal på lyngtrekk, eller har sene trekk som gir honning (honningforfalskning), kan tidlig start på innvintring med sukkerfôring over tid, både stimulere yngling i bifolket og gi forseglede sukkertavler på et tidspunkt på året der biene vanligvis sikrer vinterforrådet og har bistyrke og arbeidere nok til at jobben ikke er en belastning.

Utbygging av nye tavler under slik langtidsfôring med så store mengder bier til rådighet, er også svært gunstig og går fint med et slikt kunstig trekk. Trolig er vi nå kommet så langt på året at utbygging av nye rammer også kan gjøres i yngelrommet uten at vi får dronebygg i tavlene. Gamle yngetavler kan da flyttes over dronninggitteret og byggevoks settes ned i yngelrommet, men da må det fôres for å få utbygging. Ikke glem fôrsituasjonen framover når du tar vekk alle skattekassene med honning slik at bienes lager av mat blir dramatisk redusert. Da er det viktig at du lar noe være tilbake slik at de ikke sulter og dør om det skulle sette inn med ei uke regnvær. Tar du alt, må du gi de sukker i en eller annen form, enten flytende eller som tørrsukker. Tørrsukkerfôring er kun nødproviant for biene. Du får ingen økt yngling ved å gi de tørrsukker, snarere tvert om, ynglingen avtar fordi det ikke er en stimulering, men du forhindrer at de dør.

For å lese mer om dryppfôring, se Apinor.no

Kalkyngel

En plage i noen kuber som skyldes liten motstandskraft mot en mikroorganisme som skader yngelen så den dør i forseglede celler. Kalkyngel kommer gjerne i kalde og fuktige vårer, men det kan også skyldes innavl. Kuber med kalkyngel får hullete yngelleie og kommer aldri ordentlig opp i bistyrke, og honningutbytte blir deretter. Avle aldri på dronninger med kalkyngel, bytt de heller ved første anledning. Bildet viser en kube med nettingbunnbrett der kalkyngelen ligger i en haug i bakkant av brettet. Reneste kalkbruddet. Dronninga er ingenting å samle på.

Innhenting av svermer

Svermer betyr ekstra arbeid og ekstra utstyr, og det kompliserer driften av bigården. Det er derfor viktig å ha svermekontroll og gode tiltak for å hindre at det går ut svermer. Når svermen henger der, er det også viktig at den tas ned fortest mulig slik at den ikke flyr sin vei, langt av gårde, til et bestemmelsessted som du ikke har kontroll over som f.eks. en husvegg, ei trerot eller et hult tre.

Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du gjøre raskt?
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm, alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og tåge inn til fots til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.

SØPPELSEKKMETODEN
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter, ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken, lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner veien inn på vanlig måte.

HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig.

HØYTHENGENDE SVERMER
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over svermen.

STELL AV SVERM
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Mor-dronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei jomfrudronning i svermen, går det noen dager før

den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over - dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting) og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.

Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var et fremmedord.

Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare forsvarsevnen. Er du heldig :-), kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna.

BYTTE AV SVERMEDRONNINGER
Så sant du vil ha kontroll på sverming i bigården, må svermedronninger skiftes ut med dronninger som er svermetrege. Slike får man kjøpt fra avlere, og de stammer fra selektert avlsmateriale som har vist seg svermetregt ved normal drift. Sverming er så ødeleggende for honningutbyttet at dette bør man prioritere å bruke penger på. Er Kr 450,- mye penger for å slippe sverming de neste åra? Hvor mye tar du pr. kilo honning du selger privat og hvor mange kilo skal til for å betale ei god dronning? Du finner nok ut at dronningskifte er god butikk framfor å miste 10kg honning ved sverming.

Villsvermer med ukjent opprinnelse er det en risiko å ta inn i bigården da de kan være bærere av yngelråte og andre sykdommer. Forhør deg med birøkterlaget om karantenebigård for svermer. Til slutt, har du svermer som setter seg høyt i et tre og på samme sted hver gang, sag ned greina, eller om nødvendig hele buska for å løse problemet. Svermene lukter at her har det hengt svermer før og søker til slike steder.

Kan man si noe om biers intelligens?

Mange vil si at bier handler kun på instinkt, ikke på resonement, og kanskje har de rett. Men noen ganger er deres handlinger bemerkelsesverdige - som om de resonerer og handler deretter. Kommer det ei mus inn i kuben og blir liggende der, blir den "balsamert" med antibiotikaholdig propolis for å hindre smittespredning, plasseres former med Tymol i kuben mot varroa (en behandlingsmåte som kommer om noen år), organiserer de seg og bærer stoffet ut uansett hvor ille de synes jobben er.

Er de dronningløse og 100% fri for egg eller yngel, har jeg med egne øyne sett at ei stor dronningcelle har utviklet seg og ei flott dronning krøpet ut fra egg, trolig "lånt" fra nabokuben. Har de god plass over dronninggitteret til ei ekstra dronning der, har jeg opplevd at de har båret larver gjennom dronninggitteret og anlagt dronningceller i første skattekasse som er kjemisk fri fra yngel og egg fra før. Kunne ha nevnt mange andre bemerkelsesverdige hendelser som kan tyde på intelligens utover instinkt . Uansett er det fasinerende å se hvordan de reagerer på forskjellige inngrep på en måte som kan forbløff.

Tegn på at noe er galt i kuben

Kommer du til en kube som oppfører seg rart, er det et signal til deg om at noe kan være galt. Fant en slik i dag med klassiske tegn til feil med dronninga. Dette er tegnene:

1) Biene står og bruser med vingene når du åpner kube: Biene er dronningløse og har ingen mulighet til å lage seg ei ny. Sett til tavle med egg og åpen yngel for å la den lage si egen dronning.

2) Rolig kube til vanlig, men nå flyr de på deg: Det er lite yngel, overflod av pleiebier og arbeidsledighet + mye dronebygg: Feil med dronningas eggleggingskapasitet. Sjekk om den har alle beina intakt eller at det kan være noe annet.

3) Masse pukkelyngel, frisk dronning, lite arbeideryngel. Dronninga er i ferd med å gå tom for spermier.

4) Svak kube, mye kalkyngel: Dronninga har innavlsdepresjon (tilbakekrysninger i avlen) slik at yngelen er svak for kalkyngel. Dronninga bør byttes.

5) Oppfører seg normalt, men ingen yngel i kuben, svak kube, merket dronning er ikke å se: Kuben har svermet, og det går ei jomfrudronning der som er svært vanskelig å finne. Kommer etter hvert i egglegging. Ikke tilsett ny dronning med jomfrua i kuben. Nydronninga blir drept.

6) Rolig kube, lite yngel, dronninga går der og alt ser normalt ut, men det henger ei stor dronningcelle midt på ei tavle: Utskiftningscelle, ikke riv ned denne - de svermer ikke, men har funnet ut at dronninga synger på siste verset og ønsker en overlapning. Ikke snu, dunk eller rist på tavla - dronninga i cella kan bli skadet.

7) Ved gjennomgang sent på sommeren finner du to dronninger som går der og legger egg side ved side der den ene er merket: Det har vært et stille dronningskifte og bifolket drar fordel av to dronninger i egglegging. Den gamle vil bli borte etter hvert og det er unødvendig å gripe inn.

8) Du vil skifte dronning i en kube med gammel merket dronning og med lite yngel. Gamledronninga fjernes og ny dronning i utspisningsbur blir ikke godtatt og forsvinner, du setter inn ei ny dronning, og også denne forsvinner: Det går allerede ei umerket skiftedronning i kuben som bifolket har dratt fram, og som er godtatt. Alle andre blir avlivet.

9) Biene flyr rundt på tavlene og det lukter ille i kuben: Du kan ha fått lukket yngelråte (bipest) eller en annen alvorlig bisykdom. Kontakt Mattilsynet og birøkterlaget ditt.

Se på bildene nedenfor så ser du hva som var feil med den dronninga jeg har skiftet ut.

Utjevning av bistyrke

Bistyrken i bigårdene er på dette tidspunktet svært ujevn med masse yngeltavler i enkelte kuber og svake bifolk med lite yngel i andre. For å få kuber med jevn bistyrke til sommertrekket, er det fint å foreta utjevning av bistyrke slik at de sterke blir noe svekket og de svake får forsterkninger.

Regelen er: Ikke fordel fattigdommen, men vent til bistyrken i sterke kuber gir mulighet for å ta fra dem forseglede tavler uten å svekke dem for mye.

Slik gjør du:
Gå først gjennom de svake kubene og finn hvor de har yngelleiet i kuben. Splitt yngelleiet slik at det er plass til ei tavle midt i yngelleiet. Legg på dekkbrettet. Gå så gjennom den kuben som skal svekkes, finn fram til yngeltavler som ikke har åpen yngel som vil krype i løpet av få dager. Rist alle biene av og sett inn ei tomtavle i den sterke kuben. Ramma kan gjerne settes inn i midten av yngelleiet på denne tiden selv om regelen er at man ikke skal splitte yngelleiet. Sett den forseglede tavla inn i "sveklingen" midt i yngelleiet , skyv tavlene sammen og lukk kuben. Selv om det er rimelig lite bier i den svake kuben, skulle man tro at det er fare for at ramma ikke greier å holdes varm fram til den kryper. Dette er feil. Ei forseglet ramme satt inn i en svak kube, greier å holde varmen. Den forseglede cella inneholder masse energi som utvikles i og med at larven forpupper seg og utvikles til ferdig bie. En forsiktig og gradvis utjevning over tid, gir mulighet til å sette på skattekasser til samme tid på jevne kuber. Dette er både effektiv svermekontroll og gir mer honning, enn om noen er for svake til å samle et overskudd mens andre ble så sterke at de svermet før trekket.


Er det klokt å starte med pollenerstatning eller Apifonda nå?

Noen har innført stimulering av bikubene på våren for å få de opp i styrke til trekket, og dette kan gå begge veier om du starter for tidlig. Her er et situasjonsbilde jeg har opplevd selv flere ganger:

Er du god til å spå været? Da er det ingen sak for deg å vite om du skal starte stimulering av bikubene dine, men for oss andre kan det være stor risiko etter min mening. Legger du på pollenerstatning eller Apifonda (fondant), starter nemlig bifolket yngelsesongen for alvor. Det som skjer er at dronninga starter å legge dramatisk mye egg i forhold til det som er normalt for mars måned. Arbeiderbiene får mye å gjøre med å fôre yngelen og til dette trenger de vann. Yngelen kan nemlig ikke leve av 81% sukkerlake som er lagret i tavlene.

Biene produserer fôrsaft som mat for yngelen, og til denne må de ha vann og pollen i tillegg til karbohydrater (sukker). Ok, da gir du dem pollenerstatning så har de i alle fall protein, karbohydrater har de jo allerede, og yngling blir det. Så er det været. Det du har gjort forutsetter flyvær og henting av mineralholdig vann, men det blir tre uker med godt vær faktisk. Ynglingen i kubene eksploderer og plutselig har du et sterkt bifolk på gang med yngel på masse tavler. Så i første uke av april setter det inn med 3 uker kaldt og blåsende vær med sol, men med dagtemperaturer under 8 grader som er bienes flytemperatur. Hva skjer? Jo, dronninga slutter etter noen dager å legge egg, men trekkbiene MÅ ut for å hente vann og selv ved 8 grader blir de borte fordi de blåser bort og har ikke ved denne temperaturen krefter til å komme tilbake til kuben. Resultatet blir det motsatte av det du ønsket.

Hver trekkbie som tar til vingene blir vindens rov og kubene tappes for bier i stedet for å forsterkes. Dette har jeg opplevd flere ganger fordi jeg har vært for optimistisk og trodd på godt vær. Jeg har hatt kuber der praktisk talt alle biene blåste bort fordi de sto alt for værhardt plassert, bier som ble sittende inne i 3 uker uten å komme ut og hadde vett på å holde seg for det meste inne, men også kuber som i begynnelsen av mai kokte over av bier og hadde svermeceller første uke av mai. Ingen av disse vårutviklingene er optimale, svake og tappede kuber kommer ikke opp i tilstrekkelig bistyrke i tide til sommertrekket fordi de har sløst med kreftene uten å få noe tilbake. De som ble knallsterke endte med sverming før trekket og måtte reddes med oppdeling.

Jeg anbefaler derfor å drøye med å gi biene stimuli til naturen spiller på lag med biene, ikke biene på lag med deg. Da snakker vi om ca 1.4. dersom man har en normal vårutvikling på Østlandet. Ellers i landet kan det være 14 dager seinere, alt etter hvor du bor. Kunsten er å treffe så nøye at du får fullt trykk på kubene og at de kan trekke etter pollen og nektar i tillegg til det de har fått. Husk en annen viktig ting: Det er bare de sterkeste kubene som kan nyttiggjøre seg pollenerstatning. Svake bifolk etter overvintring har liten eller ingen nytte av drivfôringen. Drivfôring er spennende, og kan gi sterke bifolk og mye honning, men kan også gi svekkelse og «depresjon». Det er derfor det er så interessant, men også så vanskelig.

Hullet yngelleie

Hullet yngelleie skyldes at de eggene dronninga legger, ikke utvikler seg normalt. Trolig klekkes eggene, men biene finner fort ut at noe er feil, så de fjerner dårlig yngel som er syk eller døende. Resultatet er at tavlene er hullete der yngelen er kastet ut. Når kuber mister kanskje opp til 80% av all yngel, får de mange problemer: For lite bier og yngel til å øke i styrke, problemer med varmeøkonomien i kuben, problemer med å hente inn mengder av honning og pollen, de blir rett og slett for svake. Slike kuber er lite verd og slike dronninger må byttes ut raskt. Årsaken til hullet yngelleie er ofte en feil med dronninga. Noen ganger er dronninga ok, men avkommet er så innavlet at det dør i et tidlig stadium. Hullet yngelleie er faktisk ganske vanlig å finne på våren i flere kuber, men det ser ut som om kubene yngler det av seg og noen kuber blir helt fine etter noen uker. Andre går inn i sommeren uten bedring og trenger ny dronning. Når hullet yngelleie dukker opp, er det fint å kjøpe inn dronninger med nytt blod til bigården, så innavl kan bli eliminert.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com