Hvordan er en bikube bygd opp?
Hvordan er egentlig en bikube bygd opp? Morten Bull forsøker å svare på spørsmålet, og lærer bort mye annet relevant i samme slengen!
Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!
--------
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
Hvor bra blir årets sommertrekk?
Vi birøktere tenker slik at i år blir det et kronår, eller i år blir det dårlig. Her er noen vurderinger på om kassene dine blir fulle. Det er en del ting som skal falle på plass for at det skal bli mer enn middels:
1) At du har sterke kuber som ikke svermer.
2) Det er fukt nok i bakken til at plantene/bringebæra får vann nok og ikke tørker.
3) At det ikke regner mye i trekkperioden slik at biene ikke kommer ut.
4) At det dagtemperaturen er høy nok til at biene trekker. Bør være over 15 grader.
5) At det ikke blåser mye. Vind er en stor belastning for biene, de er svært lette i forhold til størrelsen og tas lett av vinden. Bruker mye energi til å fly i vind, og det blir mindre honning.
6) At du har blomstrende åker i nærheten som raps, rybs eller hvit kløver og at temperaturen da er over 18 grader og litt lummert med stor luftfuktighet.
7) At trekkene kommer litt adskilt og ikke kommer oppå hverandre.
8) At du har kuber, utstyr og kasser nok til å holde unna.
9) At du har bier av en slik genetisk sammensetning at de er gode honningsamlere. Dette kan variere mye fra kube til kube.
10) At du ikke står i et område med for mange bikuber innenfor trekkområde.
Utjevning av bistyrke
Bistyrken i bigårdene er på dette tidspunktet svært ujevn med masse yngeltavler i enkelte kuber og svake bifolk med lite yngel i andre. For å få kuber med jevn bistyrke til sommertrekket, er det fint å foreta utjevning av bistyrke slik at de sterke blir noe svekket og de svake får forsterkninger.
Regelen er: Ikke fordel fattigdommen, men vent til bistyrken i sterke kuber gir mulighet for å ta fra dem forseglede tavler uten å svekke dem for mye.
Slik gjør du:
Gå først gjennom de svake kubene og finn hvor de har yngelleiet i kuben. Splitt yngelleiet slik at det er plass til ei tavle midt i yngelleiet. Legg på dekkbrettet. Gå så gjennom den kuben som skal svekkes, finn fram til yngeltavler som ikke har åpen yngel som vil krype i løpet av få dager. Rist alle biene av og sett inn ei tomtavle i den sterke kuben. Ramma kan gjerne settes inn i midten av yngelleiet på denne tiden selv om regelen er at man ikke skal splitte yngelleiet. Sett den forseglede tavla inn i "sveklingen" midt i yngelleiet , skyv tavlene sammen og lukk kuben. Selv om det er rimelig lite bier i den svake kuben, skulle man tro at det er fare for at ramma ikke greier å holdes varm fram til den kryper. Dette er feil. Ei forseglet ramme satt inn i en svak kube, greier å holde varmen. Den forseglede cella inneholder masse energi som utvikles i og med at larven forpupper seg og utvikles til ferdig bie. En forsiktig og gradvis utjevning over tid, gir mulighet til å sette på skattekasser til samme tid på jevne kuber. Dette er både effektiv svermekontroll og gir mer honning, enn om noen er for svake til å samle et overskudd mens andre ble så sterke at de svermet før trekket.
Hvor mye kontakt har kubene med hverandre?
Ellers i sesongen er det nok også en del "besøk" eller feilflukt der biene kommer over i andre kuber og blir godtatt der. Du kan selv gjøre en test: Ta ei hvit merkepenn, åpne yngelrommet, finn tavler med gråtasser (nettopp krøpne bier med mye lys pels på ryggen) og merk de når de går på tavlene. De går ganske rolige og er mulig å sette et merke på mens de er i bevegelse. Om du merker 20-30 stykker av disse ungbiene som ikke har vært utenfor yngelrommet, vil du se om de etter hvert er å finne igjen i andre kuber. Om ikke bikubene har en del kontakt seg i mellom, hvordan skulle da varroaen kunne spre seg så raskt over store områder?
Hvordan er en bikube bygd opp?
Hvordan er egentlig en bikube bygd opp? Morten Bull forsøker å svare på spørsmålet, og lærer bort mye annet relevant i samme slengen!
Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!
--------
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
Hvor bra blir årets sommertrekk?
Vi birøktere tenker slik at i år blir det et kronår, eller i år blir det dårlig. Her er noen vurderinger på om kassene dine blir fulle. Det er en del ting som skal falle på plass for at det skal bli mer enn middels:
1) At du har sterke kuber som ikke svermer.
2) Det er fukt nok i bakken til at plantene/bringebæra får vann nok og ikke tørker.
3) At det ikke regner mye i trekkperioden slik at biene ikke kommer ut.
4) At det dagtemperaturen er høy nok til at biene trekker. Bør være over 15 grader.
5) At det ikke blåser mye. Vind er en stor belastning for biene, de er svært lette i forhold til størrelsen og tas lett av vinden. Bruker mye energi til å fly i vind, og det blir mindre honning.
6) At du har blomstrende åker i nærheten som raps, rybs eller hvit kløver og at temperaturen da er over 18 grader og litt lummert med stor luftfuktighet.
7) At trekkene kommer litt adskilt og ikke kommer oppå hverandre.
8) At du har kuber, utstyr og kasser nok til å holde unna.
9) At du har bier av en slik genetisk sammensetning at de er gode honningsamlere. Dette kan variere mye fra kube til kube.
10) At du ikke står i et område med for mange bikuber innenfor trekkområde.
Utjevning av bistyrke
Bistyrken i bigårdene er på dette tidspunktet svært ujevn med masse yngeltavler i enkelte kuber og svake bifolk med lite yngel i andre. For å få kuber med jevn bistyrke til sommertrekket, er det fint å foreta utjevning av bistyrke slik at de sterke blir noe svekket og de svake får forsterkninger.
Regelen er: Ikke fordel fattigdommen, men vent til bistyrken i sterke kuber gir mulighet for å ta fra dem forseglede tavler uten å svekke dem for mye.
Slik gjør du:
Gå først gjennom de svake kubene og finn hvor de har yngelleiet i kuben. Splitt yngelleiet slik at det er plass til ei tavle midt i yngelleiet. Legg på dekkbrettet. Gå så gjennom den kuben som skal svekkes, finn fram til yngeltavler som ikke har åpen yngel som vil krype i løpet av få dager. Rist alle biene av og sett inn ei tomtavle i den sterke kuben. Ramma kan gjerne settes inn i midten av yngelleiet på denne tiden selv om regelen er at man ikke skal splitte yngelleiet. Sett den forseglede tavla inn i "sveklingen" midt i yngelleiet , skyv tavlene sammen og lukk kuben. Selv om det er rimelig lite bier i den svake kuben, skulle man tro at det er fare for at ramma ikke greier å holdes varm fram til den kryper. Dette er feil. Ei forseglet ramme satt inn i en svak kube, greier å holde varmen. Den forseglede cella inneholder masse energi som utvikles i og med at larven forpupper seg og utvikles til ferdig bie. En forsiktig og gradvis utjevning over tid, gir mulighet til å sette på skattekasser til samme tid på jevne kuber. Dette er både effektiv svermekontroll og gir mer honning, enn om noen er for svake til å samle et overskudd mens andre ble så sterke at de svermet før trekket.
Hvor mye kontakt har kubene med hverandre?
Ellers i sesongen er det nok også en del "besøk" eller feilflukt der biene kommer over i andre kuber og blir godtatt der. Du kan selv gjøre en test: Ta ei hvit merkepenn, åpne yngelrommet, finn tavler med gråtasser (nettopp krøpne bier med mye lys pels på ryggen) og merk de når de går på tavlene. De går ganske rolige og er mulig å sette et merke på mens de er i bevegelse. Om du merker 20-30 stykker av disse ungbiene som ikke har vært utenfor yngelrommet, vil du se om de etter hvert er å finne igjen i andre kuber. Om ikke bikubene har en del kontakt seg i mellom, hvordan skulle da varroaen kunne spre seg så raskt over store områder?