BIENES FANTASTISKE ØYNE.
HVORDAN SER BIER OG HVA SER DE?
Det vanskeligste er å forklare kompliserte ting på en enkel måte. I artikkelen nedenfor er det noen få begreper som er kompliserte, ellers er ting forsøkt beskrevet så enkelt som mulig. Bruk tid på å forstå bienes syn så vil du også forstå mer av biene og ikke minst hvordan de kan oppnå slike ekstreme resultater som de gjør. Biene får nemlig ekstremt mye hjelp til jobben, hjelp som du ikke kan se at de får, men kan lære om her. Artikkelen er skrevet for FB-siden "Norsk Hobbybirøkt". Der finner du masse interessant stoff om bier. Klikk på denne lenken og bli medlem https://www.facebook.com/groups/313556729403141/
HVA ER EGENTLIG FARGER?
Vi skal ikke pløye dypt i begrepet lys og farger, men litt må forklares. Lys er den elektromagnetiske energien vi kan se, og lys går i bølger og lysets bølgelengde blir oppgitt i nanometer (nm). Når lyset treffer en gjenstand, kan lysbølgene absorberes eller reflekteres, og reflekteres lyset, oppfattes det som farger. Mennesker ser i lysbølgeområdet 700 til 400 nanometer. Bienes syn er hovedsakelig i 600 til 300 nm-området. Ultrafiolett lys (UV-lys) finnes i området 400 til 300 nm og er utenfor vårt «synsfelt».
Vi ser med andre ord ikke alltid det samme som biene.
UV-lys betyr mye for bier. Forsøk har vist at dersom det ultrafiolette lyset blir fjernet, vil biene miste interessen for å samle nektar og blir i kubene til sult og undergang tvinger de ut. Kanskje oppfatter de dag som natt uten UV-belysning? Ultrafiolett lys som også går tvers igjennom skydekket må være avgjørende for bienes evne til å finne nektar. Bier ser ikke den samme blomstfargen som vi gjør, men det skal vi komme tilbake til.
Se denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=N1TUDFCOwjY
BIENES VIKTIGE JOBB.
Minst 90 kommersielt dyrkede avlinger er avhengig av pollinering av bier for å gi resultater. Hvor viktig er da bienes pollineringsjobb? Spør en som produserer mandler. Uten bier, ingen mandler! Vekster som epler, blåbær, kirsebær, avokado, agurker, løk, grapefrukt, appelsiner og gresskar ville heller ikke være å få tak i uten bier, og dette er bare en brøkdel av det vi spiser som biene direkte eller indirekte har en snabel bort i. Bier er derfor den viktigste artsgruppe for pollinering i insektsverdenen. Og deres hemmelige våpen, er synet.
Se videoen: https://www.youtube.com/watch?v=Cx6eaVeYXOs
BIENES SPESIELLE SYN.
Bienes syn har lenge fasinert forskningsmiljøene. For hundre år siden beviste forskeren og Nobelprisvinneren Karl von Frisch at bier kan se farge. For at mennesker skal kunne se farger, må pigmentene i overflaten på en gjenstand ta i mot og reflektere lyset slik at øyet vårt kan fange det opp. Øyet oppfatter så den reflekterte delen av lyset som farger. Blomstene bruker sine sterke farger til å tiltrekke seg bier og andre insekter for pollinering, og de sterke fargene leder insektene til nektaren. Det er grunnen til at blomstenes kronblader vanligvis har andre farger enn bladene på plantens stilk.
Selv om mennesker kan se flere farger enn biene, har bier et mye bredere fargesyn. Deres evne til å se ultrafiolett lys gir dem en fordel når de leter etter nektar fordi blomstene er utstyrt med ultrafiolett guiding av biene og hjelper biene på en ekstremt effektiv måte å finne blomstens støvbærere og nektar. Mange ultrafiolette mønstre på blomstene er usynlige for mennesker, men kommer fram ved å bruke spesielle fototeknikker som registrerer blomstenes UV-merking for biene. Masse blomster har denne ultrafiolette guidingen som for oss bare kan ses ved hjelp av spesielt fototeknisk utstyr. Se bilde av bl.a. Løvetann nedenfor der UV-merkingen i blomsten er avslørt.
TRIKOMATISK – TRE FARGERS SYN.
Som oss mennesker er bier trikromatiske - de ser tre primærfarger, det vil si at vi har tre fotoreceptorer/staver i øyet og alle våre fargekombinasjoner er basert på registreringen av tre farger. Mennesker baserer sine fargekombinasjoner på rødt, blått og grønt, mens biene trikomatiske farger er blå, grønn og ultrafiolett lys. Rødt som vi ser, har ikke biene en fargereseptor for, og de kan derfor ikke se denne fargen som annet enn svart. Men likevel kan de se rødlige bølgelengder, som f.eks. gul og orange. De kan også se blågrønn, blå, lilla og "bi-lilla" som er en kombinasjon av gul og ultrafiolett lys, i et bølgeområde som mennesker ikke kan se. Forskerne mener at de mest tiltrekkende fargene for bier sansynligvis er lilla, fiolette og blå. Blå er spesielt interessant fordi fotograferes blomster med kamera som kan gi ultrafiolette bilder, finner vi at blomster som ser f.eks. gule ut, er UV-blåmerket for bienes skyld.
HURTIG FARGEOPPFATTELSE
Bienes reaksjonsevne på farger er ulikt vårt fargesyn på flere måter. De kan oppfatte farger mye raskere enn oss. Bier har den raskeste fargeoppfattelsen innenfor dyreverdenen, hele 5 ganger raskere enn menneskers. Denne evnen til ekstremt rask oppfattelse av blomstenes signalfarger har de god bruk for – ikke minst når de flyr for da går jo alt forbi dem så fort. Så mens vi kanskje har problemer med å skille en blomst i en gruppe fra en annen, gjør ikke bier det. De ser hver enkelt blomst tydelig i fart og treffer eksakt når de lander.
Om vi kjører på en motorvei med blomster i veikanten i kort avstand fra bilen, kan vi ikke skille blomstene fra hverandre. Bilen beveger seg så fort at fargene blir et flimrende kaos av farger for øyet. For biene flimrer ikke fargene når de flyr fort, og blomstene framstår tydelige. Derfor regner man med at biene ser ting som beveger seg tydeligere enn ting som står i ro, og at bier kan pollinere blomster som er i bevegelse eller unngå å bli truffet om vi forsøker å slå etter dem fordi oppfattelsen via øynene er så mye raskere enn vår.
Biene ser best mens de flyr, og ved at de har dybdesyn og ser tredimensjonalt, kan de også bedømme avstander med stor nøyaktighet. Det de har sett, kan de formidle i kuben med dans til andre trekkbier slikt som retning og avstand til gode trekkområder.
FARGEFORANDRING – IRIDESCENCE.
Noen blomster har kronblader som skifter farge avhengig av hvilken vinkel man ser på de fra. Dette kalles iridescence og kan også sees på sommerfuglvinger alt etter hvordan lyset kommer inn på vingene. Iridiscence er ofte i UV-området som gjør at vi ikke kan oppfatte det. Men det kan biene. De ser de skinnende kronbladene og forbinder dem med nektar. Slik blir attraktive farger viktig for pollineringen.
BIENE HAR 5 ØYNE – VISSTE DU DET?
Bier har fem separate øyne og to forskjellige typer øyner med vidt forskjellige funksjoner. Biene har 3 små øyne forran på toppen av hodet som kalles ocelli og 2 fasettøyne til sammen fem. Ordet ocelli kommer fra det latinske ordet "ocellus" som betyr lite øye. Disse små øynene har bare ei linse hver og hjelper bia i å fly stabilt og navigere riktig. De gjør det mulig for biene å bedømme lysintensiteten og orientere riktig. Ved hjelp av disse spesielle øynene, kan biene se ultraviolett lys som hjelper med å oppdage blomster med UV-markører.
FASETTØYNENE.
Bier har to store sammensatte fasettøyne (compound eyes), et på hver side av hodet. Disse fasettøynene er fantastiske eksempler på naturens ingeniørkunst. Øynene består av tusenvis av små linser, fasetter, som sitter ytterst på toppen av rør som går innover i øyet. Hver av disse fasettene dekker en liten del av insektets synsfelt. Når synsinntrykkene kommer fra fasettene, danner bienes hjerne et mosaikklignende bilde med sekskantmønster basert på hva hver fasett ser. Arbeiderbier har 6 900 fasetter i hvert øye, og droner har 8 600 fasetter. Ikke merkelig at bier ser godt.
Bier er i stand til å se farger fordi hver av disse fasettrørene inneholder 8 celler som reagerer på lys. Fire av cellene er mottakere av gul-grønt lys, tre er mottakere av blått lys og en celler er mottaker av ultrafiolett lys.
BIENE SER POLARISERT LYS.
Men bienes supersyn greier mer enn å se farger. Biene kan også se polarisert lys. Om man slår på taklyset i stua, skinner lyset i alle retninger, men noe av lyset går også som rette stråler i en retning. De rette strålene kaller vi polarisert lys, og disse rette lysstrålene ser biene, men vi ser de ikke. Utendørs kommer det polariserte lyset inn fra atmosfæren, og bienes øye kan analysere dette polarisasjonsmønsteret i lufta over dem. Mønsteret blir til et kart eller til bienes GPS, om du vil - et mønster som biene navigerer etter både ut fra kuben og hjem igjen.
UV-LYS VIKTIG.
Sollyset har også masse ultrafiolett lys i seg. For bienes evne til å samle nektar er det helt avgjørende at de ser UV-strålingen som også trenger gjennom skydekket.
Evnen til å oppfatte UV-merking på blomstene, forklarer f.eks. hvordan de kan finne fram til de rette blomstene i et område med bare hvite blomster. Biene ser nemlig ikke bare hvite blomster, men blomster med tydelig UV markører og søker mot disse UV-flekkene så raskt de kan. Selv om blomsten ikke har pene farger slik vi ser de, betyr det ikke at biene synes det samme. Nylige studier viser nemlig at ugress har stor formeringssuksess fordi insektene synes plantene er svære attraktive.
KAN ØKOSYSTEMET EKSISTERE UTEN BIENE?
Pollinering er viktig for alt voksende plantemateriale på kloden og betyr svært mye for verdensøkonomien. Bidraget til verdensøkonomiene er svimlende. I USA er avlingene som biene har bidratt til anslått til en verdi av 14,6 milliarder dollar. Og USA er jo bare en liten del av verden, så betydningen av bienes jobb er ikke til å kalkulere. Med sitt utrolige syn kan biene pollinere planter med stor nøyaktighet. Overskyet himmel er ingen stor utfordring for deres syn. Det kan se hva vi ikke kan se, og på grunn av disse evnene og den jobben de gjør, er biene klodens viktigste pollinatorer og avgjørende for at økosystemet skal kunne fungere.
Leste du hele denne artikkelen? Merk den med «Liker». Slik kan vi se hvor mange som er villige til å lese lange artikler på FB og ikke bare de korte og mer overfladiske. Kanskje det ikke er bryet verd å bruke så mye tid på en slik artikkel? Kommenter gjerne.
Kilder:
https://www.beeculture.com/bees-see-matters/
https://www.vitensenteret.com/nb/mod377
https://www.shutterstock.com/
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn
BISTIKK OG BIGIFT
Birøkt er kanskje en av de fineste hobbyene du kan ha. Det gir bl.a. naturinnsikt, virker avstressende, gir et økonomisk overskudd og er sosialt sammen med andre birøktere. Noen ganger er biene som pusekatter og andre ganger er de sinna. De fleste av oss får stikk ved besøk i bigården, kanskje ikke hver gang, men innimellom, uten at vi gidder å prate så mye om dette rett og slett fordi vi ikke reagerer noe særlig. Andre er godt kledd, men biene greier å påføre dem stikk med sterke ubehagelige reaksjoner, opphovning, fargeforandringer og en ulidelig kløe. De fleste kan vel trøste seg med at det er med bistikk som med sjøsyke, reaksjonene blir svakere for hver eksponering. Uansett vil jeg anbefale alle om å kle seg godt med tette klær. Det er lav-status å se ut som et piggsvin etter bigårdbesøk.
STERKE KJEMIKALIER.
Bistikk er en advarsel. Selve stikket skal gjøre så vondt at inntrengeren skal komme på andre tanker, slik har naturen laget det. Bier spiser ikke "offeret", og bistikket skal derfor ikke drepe, men skremme fienden.
Bigift består av 63 forskjellige stoffer og for å skjønne noe av innholdet og hvordan den virker, er det nødvendig med forklaring på noen av stoffene.
Aminosyrer: «Byggestenene» for proteinene der mange aminosyrer lenket sammen danner proteiner. Vi har 20 forskjellige aminosyrer totalt. To aminosyrer lenket sammen, danner et dipeptid, tre danner tripeptid, og mange blir polypeptid. Tenk deg et sykkelkjede med mange ledd der aminosyrene er leddene lenket sammen til en proteinkjede. Forskjellene på de forskjellige proteinene eller peptidene vi spiser daglig, er bare hvilke aminosyrer som inngår og plasseringen deres i proteinkjeden. Bigift og slangegift består bl.a. av kompliserte proteiner. Her er aminosyrene slik plassert at proteinet blir giftig. Alle 20 aminosyrene er helt ufarlige i seg selv, men kombinert på forskjellige måter, kan gifteffekt bli resultatet. Proteiner kan bestå av mange aminosyrer lenket sammen og samme aminosyre kan gå igjen i lenken mange ganger.
Histaminer: En organisk nitrogenforbindelse som er aktiv i områder som er stukket av bier. Bigiften inneholder 0,9% histamin i tillegg til det kroppen skiller ut av histamin i forbindelse med stikk. Histamin finnes i alle typer vev i kroppen og har en rekke oppgaver ved betennelser uten bakterier og virus til stede Et insektsstikk, f.eks myggstikk gir en form for betennelsesreaksjon i huden som kroppen behandler med histamin. Histamin gir skikkelig kløe etter bistikk.
Mellitin: Aminosyreforbindelse (polypeptide) som utgjør ca 50% av tørket bigift og består av 26 aminosyrer I kombinasjon. Virker nedbrytende på vevsceller, sammentrekkende på muskler, gir blodtrykksfall, frigjør histamin og forstyrrer overflatespenningen trolig fordi celler blir nedbrutt.
Apamin: Et polypeptid bestående av 18 aminosyrer i en svært komplisert oppbygging. Bigift inneholder 3% apamin som er en nervegift som bl.a. blokkerer kanaler for transport av kalium.
Fosfolipase A: Fosfolipid er et av de vanligste fettstoffene i kroppen. Fosfolipase A utgjør 12% av bigift og er et enzym som spalter/bryter ned forsfolipid i kroppens cellememberaner.
Hyaluronidase: Et enzym som utgjør 3% av bigiften og har en spredende effekt på bigiften når den er injisert i huden. Effekten skjer ved at enzymet bryter ned hyaluronsyre i bindevevet.
Peptid 401: En kraftig inflammatorisk (betennelsesreduserende) komponent som utgjør 3% av bigiften.
Adolapin: Også en kraftig betennelsesreduserende komponent i bigift som utgjør 1% av bigiften.
Peptid 401: Utgjør 3% av bigiften og er også en kraftig betennelsesreduserende forbindelse som får spesielle hvite blodlegemer til å skille ut stoffer som er betennelsesdempende.
HVOR FARLIG ER BIGIFT?
At bigift ikke er farligere enn den er, kommer av at mengdene vi får ved stikk er så utrolig liten. Hadde vi fått store mengder på en gang, er bigift helt opplagt en svært skummel mikstur av sterke stoffer som kan være dødelig. Når ei bie stikker, blir det injisert ca 50 mikrorgram (50 milliondels gram), og selv ved en så liten innsprøytning, er den avskrekkende effekten sterk. Veps sprøyter inn 2 til 15 mikrogram ved et stikk, altså mye mindre, men mange synes at vepsestikk er mye mer smertefullt enn bistikk. Bigiften er cytotoksisk, det vil si celleødeleggende, og har vekslende effekt på nervesystemet. Bigift påvirker også hjertet og har effekt på binyrene. Enzymet lecetinase bryter ned lecitin i cellene til lysolecitin som så bryter ned memberanene i blodcellene. Mellitin reduserer som nevnt blodtrykket og forårsaker frigjøring av histamin (gir allergireaksjon). Mellitin er den komponenten i gifta som gir mest smerte. Både mellitin og apamin får kroppen til å frigjøre kortison som er et naturlig steroid som kroppen har og som den bruker mot betennelsestilfeller. De viktigste aminosyrene i bigiften er cystein og metionin som begge inneholder svovel. Svovel er viktig for å trigge frigivelsen av kortison fra binyrene. Flere syrer er funnet som maursyre, saltsyre og ortofosforsyre. Disse har man trodd skulle gi smerter, men bidrar ikke så mye som tidligere antatt.
Alt i alt er bigift en sterk kombinasjon stoffer som heldig vis er begrenset i mengde og skal gi en kraftig advarsel, men ikke drepe.
BISTIKKET
Bistikk har de fleste fått, og det risikerer vi å få uansett hvordan vi kler seg som birøktere. Bistikk er ubehagelig, men for de aller fleste bare en smertefull og ubehagelig opplevelse. Smerten kommer momentant og kan minne om den man får når man skjærer seg på en kniv. Hensikten med den sterke effekten i kombinasjon med at flere bier søker å stikke på samme plass, er å få inntrengeren til å ta til vettet og komme seg vekk. Motangrepet fra bifolket på åpning av kuben kan variere mye fra bifolk til bifolk. Brodd og giftblære sitter igjen i huden og sørger for at all bigiften blir pumpet inn dersom man ikke raskt får fjernet brodden. Får du svært mange stikk på en gang og kjenner deg uvel, vurder å kontakte lege. Det er mye bedre med et ekstra besøk enn et for lite.
OPPHOVNING
Slik «deklarasjonen» på bigift viste, inneholder den sterke stoffer som kan, ved hjelp av kroppens mottiltak, starte en kraftig betennelsesaktig reaksjon. Reaksjonen kan også være ubetydelig, alt etter om du har fått mange bistikk over tid eller har fått ditt første. Noen har så liten reaksjon etter et bistikk at det kan minne mest om et myggstikk mens andre reagerer sterkt. Normalt blir det i området med bistikk et felt på ca 10-12 mm i diameter med en svak hevelse, og man ser en fargeforandring i huden. Selv om brodden fjernes raskt, vil denne «blemma» vise seg og utvikle seg til en sterkere hevelse eller forsvinne etter kortere tid om den får være i fred, alt etter hvordan du reagerer.
Mer normalt som nybegynner er det at feltet rundt stikket blir rødt og irritert og utvider seg gradvis med en rødlig avgrenset varm hevelse med diameter 3-5cm som klør og irriterer. Noen ganger blir hevelsen svært kraftig og kan omfatte hele armen/beinet som føles varm. Det dannes da ødem (væskeansamlinger) i vevet som enten kan klemmes ned eller blir hardt å klemme på. Histamin i bigiften, og i tillegg det histaminet kroppen skiller ut ved stikket, gir kløe som kan vare i flere dager. Effekten på stoffene i bigiften og kroppens mottiltak kan variere fra person til person, så det er vanskelig å forutsi hvordan forløpet på et stikk vil bli. Selv om reaksjonene er sterke, trenger det ikke være en allergisk reaksjon man har, men ved sterke reaksjoner bør man vurdere legebesøk. Plagen ved et bistikk gir seg vanligvis etter 3-5 dager. Reaksjonen på bistikk kan som fersk birøkter være sterk, men vil normalt minske for hvert stikk man får til reaksjonen nærmest uteblir.
ALLERGISKE REAKSJONER.
Noen personer kan reagere allergisk på bistikk og reaksjonen kan komme raskt. Symptomene er vablete utslett, rødme, hevelser i leppene, i svelget og tungen, hender og føtter, tung pust, heshet, kvalme, oppkast, magesmerter og i noen tilfeller bevisstløshet.
Det er ikke bigifta i seg selv som gir disse reaksjonene, men kroppens egen umiddelbare reaksjon på at stoffene er tilgjengelige i blodbanen og i huden. Kroppen setter inn mottiltak for å stanse cellenedbrytning, smerter, nærvær av proteiner som virker som nervegift osv. og det tilføres så mye «motgift» at den virker mot sin hensikt. Reaksjonen er altså helt ute av proporsjoner og kan skape akutte reaksjoner som krever rask legebehandling og i noen tilfeller sykehus-behandling.
TA INGEN SJANSER.
Ved bidemonstrasjoner stiller det ofte opp personer som nettopp har startet på kurs og ikke har erfaring med bier og bistikk. Er man uheldig, kan man ha med seg personer som kan reagere allergisk. Birøkterlaget bør derfor ha EpiPen med slik at alvorlige symptomer kan behandles om nødvendig der og da. EpiPen inneholder adrenalin som virker på hjertet, luftveiene og motvirker livstruende situasjoner som kan oppstå ved alvorlig allergiske reaksjoner.
EGNE ERFARINGER.
Som birøkter i 35 år har jeg fått utallige stikk. Reaksjonen som nybegynner var kraftig. Jeg hovnet opp flere ganger med væskeansamlinger i armer og bein. På 80-tallet kunne man kjøpe tabletter på apoteket uten resept som vi kalte "ormetabletter", mot huggormbitt. Disse tablettene var svært effektive når man hadde fått bistikk og stanset kroppens eget mottiltak ved at de inneholdt antihistamin. Fikk jeg mange stikk, noe jeg fikk ofte fordi jeg ikke var godt nok beskyttet, holdt det med en kvart tablett. Tablettene dempet også kløen som kunne være ille. Etter hvert reagerte jeg mindre og mindre og har nå praktisk talt ingen reaksjon bortsett fra at selve stikket er vondt. Jeg kler meg godt ved besøk i bigården, fordi jeg synes stikk er ubehagelige og fordi bier som stikker får oppmerksomhet fra andre bier som da også vil stikke. Har du snille bier, er sjansen for stikk liten, men så snille bier har jeg ikke.
Noen av stoffene i bigift er i seg selv og i større doser skadelige, men ikke glem at mengden et stikk gir er 50 milliontedels gram og at skadevirkningene blir deretter. Kroppen vil raskt sette inn tiltak og forhindre/reparere skaden. Vanlig bordsalt som vi spiser hver dag, er også dødelig i større mengder. Man skal ikke spise mange teskjeene før man ikke er birøkter lenger. Denne artikkelen er derfor ikke ment for å skremme noen, men å fortelle hva bigift inneholder og effekten av stoffene. Slik er det enten vi liker det eller ikke.
Artikkelen er skrevet til Facebooksiden "Norsk Hobbybirøkt". Gå inn på Facebook og bli medlem av "Norsk Hobbybirøkt".
Kilder:
https://www.britannica.com/science/histamine
https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/Melittin…
https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/apamin
http://www.chm.bris.ac.uk/webprojects2001/…/index-page8.html
https://www.mn.uio.no/…/k…/plantefys/leksikon/f/fettned.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://sml.snl.no/fosfolipider
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1917405/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3832151/
https://www.felleskatalogen.no/…/pil-epipen-epipen-jr-meda-…
Hvordan ser en varroamidd ut?
Jonathan Wright har laget en rekke 3D-modeller som har med birøkt å gjøre. Blant annet har han modellert en varroamidd, slik at du kan studere den i 3D.
Flott program om blant annet bier
Den 1.2.2017. gikk det et program på NRK2 om farge og lys som bl.a. tok for seg bienes syn og blomstenes signaler til biene om pollinering med nektar som belønning. Programmet er verd å bruke tid på. Svært interessant og lærerikt!
https://tv.nrk.no/serie/ei-verd-av-fargar/KOID2700...
Eggleggende arbeidere
Som dere vet alle, er det vanligvis ei mor til alle individene i kuben, og det er dronninga. Bortsett fra når det er to dronninger i kuben eller masse dronningceller i forbindelse med stille dronningskifte eller sverming, er det vanligvis bare ei dronning som går der og legger egg. Hun skiller ut et ferromon som gjør at alle individene i kuben vet at hun er der og at hun fungerer som hun skal. Blir det noe feil med dronninga, eller at ferromonproduksjonen går ned, går alarmen. Dronningas tilstedeværelse og utskilling av ferromon, forhindrer at det anlegges erstatningsceller og at arbeidere (som også er hunnindivider), starter å legge ubefruktede egg, men faktisk forekommer det mer enn vi aner at arbeidere legger egg i cellene selv om dronninga er i fullt arbeid.
I en bigård med mange kuber, kan man oppleve f.eks. på våren at dronninga døde på vinteren og at en eggleggende arbeider har tatt over jobben med eggleggingen. Eggene vil være usystematisk plassert på rammene og i cellene, og gjerne flere egg i samme celle. All yngel som utvikles fra egg lagt av arbeiderbier, vil bli droner.
Det er viktig å få slike kuber over i normal produksjon ved å tilsette ei dronning eller slå den sammen med en annen dronningriktig kube. Å sette inn ei ny dronning direkte i en kube med eggleggende arbeider, lykkes sjeldent. Bifolket vil ikke ta i mort dronninga og den vil bli drept i solidaritet til den eggleggende arbeideren som oppfattes av bifolket som ei dronning. En eggleggende arbeider kan ikke fly, og derfor anbefales det å riste hele bifolket ut litt bort fra kubene i litt høyt gress. Vanlige arbeidere vil da fly tilbake til kubens plass, mens den eggleggende arbeideren går tapt på bakken. Slik kan man sette inn ei ny dronning uten at bifolket vil forkaste den.
Hva med eggleggende arbeider slik på høsten når man oppdager at en kube har flere egg i masse celler og det er så seint at det ikke er ny dronning å oppdrive? Jeg har i mange år avlet dronninger, og ikke alle parekassettene får ei dronning paret og i egglegging. Dronninga forsvinner ofte under paringsflukten eller finner ikke tilbake til kassetten den hører til i. I slike parekassetter utvikler det seg ofte en eggleggende arbeider. Slike kassetter med eggleggende arbeider og bier i, slår jeg uten noen form for forsiktighet, sammen med en dronningriktig avlegger der dronninga er i full aktivitet. Det har aldri skjedd at dronninga har blitt drept, og jeg tror at dronningens ferromon raskt eliminerer arbeiderens eggleggningsevne, slik den gjør det selv om det slenger at en og annen arbeider legger egg i en dronningriktig kube også. Bare dronninggitter har skilt de to da rammene fra kassettene med og uten arbeideryngel, er hengt inn i kassa over for at eventuelt yngel skal få krype der. Har du derfor en kube med eggleggende arbeider nå på høsten, mener jeg det er uproblematisk å slå den sammen med en dronningriktig kube. Bruk gjerne et dronninggitter mellom de to kassene for å forhindre at dronninga går opp og starter egglegging i den kassa du etter hvert vil bli kvitt. Anbefaler også å legge på et avispapir på dronninggitteret der det er revet på huller slik at biene kan forenes sakte, men sikkert til ett samfunn. Jeg mener dette er uproblematisk slik senhøstes der egglegging er på hell både i kasse over og under gitteret. Å riste biene av tavlene i kjølig vær i gresset for på den måten fjerne den eggleggende arbeideren, tror jeg er en sjanse å ta for da vil du sannsynligvis miste mer enn denne ene som legger egg. Jeg tar gjerne i mot kommentarer på dette og erfaringer fra andre, men hos meg har dette fungert fint.
"Varteigbiene"
"Varteigbiene". Det er en kunst å krysse biraser. Broder Adam gjorde det, og det tok årevis å komme fram til stabile kombinasjoner. Selv om utgangspunktet er to rolige raser, og første krysning er snille som pusekatter, spalter det ut i de neste leddene når denne førstegangskrysningen avles videre på. Genene for forsvar og stikkelyst kommer fort på plass selv om de har vært avlet bort i generasjoner. Broder Adam sorterte dronningene rett etter at de var klekt, tok vare på alle med f.eks. gule tegninger og fjernet alle mørke. Slik fikk han arven fra en side og mente sansynligheten for avlsmessig framgang på gemytt var størst ved å gjøre det slik ved starten av et avlsprogram.
Når man som i Østfold ikke har reinavlsområde for bier med mange typer arv i lufta, er det mulighet for selv å bestemme hvordan biene skal være. Vi kan kjøpe rene brune dronninger og ha de sammen med krainerkuber og Buckfast i en og samme bigård. Dette går helt fint om du har merkede dronninger og er bevisst hva som vil skje om du ikke avler og holder ting rent hele tiden. Som sagt, førstegangskrysning går vanligvis fint, men 2. gangs og 3. gangs krysning går rake veien tilbake til steinalderen på rekordtid når vi snakker om gemytt.
For 25 år siden var det ei dame i Varteig som hadde mista mannen sin, en birøkter med 9 kuber i hagen. Birøkt er slikt som passer å drive med i småskala til livets slutt, og slik var det for denne birøkteren også. Kona måtte love på dødsleiet at hun skulle fortsette med biene, en lovnad hun ikke holdt, og med god grunn. Så på våren var kubene til salgs for en billig penge, og da jeg kjente til kona og var birøkter, bestemte to av oss i laget for å hjelpe henne med å bli kvitt biene. En sen ettermiddag stilte vi opp og regnet med at med litt røyk i flyåpningen og en rask svamp på plass, skulle dette bli en enkel sak. Det virka som biene var klare over hva kona ikke hadde holdt ovenfor mannen, for de sto klare da vi nærmet oss. Husker jeg hadde ei tynn, lys sommerbukse på meg, og før vi hadde svampene på plass, var det fullt rush ut av kubene og over på oss. Vi sprang som løse krøtter! Selv hoppet jeg over et piggtrådgjære å spjæra buksa. Etter grundig påkledning av værneutstyr og røykpuster på full fyr, fikk vi krapylene på hengeren og hjem. Aldri har jeg sett maken til bier og sinna krysninger. Da svampene etter 20 minutter ble fjernet, tømte kubene seg fullstendig. Biene satt så tykt på utsiden at du kunne ikke se hvilken farge kassene hadde. Slik var de når de skulle stelles: De hentet deg ved bilen 20 meter unna, da måtte biklærne være på, kubene tømte seg når de ble åpnet, og var du heldig, greide du å se gjennom sløret. Jeg fikk alltid stikk av disse kubene. De forsvant ned i støvlene om jeg hadde drakten nedi eller over støvelskaftene, stakk gjennom hanskene osv. Hadde med meg en venn til disse bikubene, og det skulle jeg ikke ha gjort, stakkar. Hadde bare anorakk og Olabukse med rørleggersprekk. Sprekken ble dessverre tetta, og tror han hadde slått Usain Bolt på de første 20 meterne. Dronningene på disse 5 som jeg kjøpte måtte byttes så snart mulig. Her var det sammenkrysninger som det ikke var mulig å forholde seg til. Det var en kamp å finne dronningene og få satt inn nye, men det gikk til slutt. Biene var fantastiske til å samle honning, sterke som de var både i antall og genetisk, men helt umulig å nærme seg. Utseendesmessig så de ut som ren krainer, men skinnet kan bedra. Om du driver med krysningsavl er det derfor en god regel å ha disse kubene borte fra bebyggelse og allfarvei. De kan angripe forbipasserende og skape delikate forhold til naboer. Bor du i urbane strøk, sørg for å ha rolige og helst renparede dronninger, og ikke overlat til biene selv å ordne opp i slektsforholdene. "Varteigsbiene" er et begrep blant oss i Rakkestad birøkterlag og sitter i minnet for oss som hadde "gleden" av nærkontakt selv 25 år etter.
Hvor dum kan du bli?
Hvor dum kan du bli som nybegynner? Jeg håper du kan være skikkelig dum egentlig, og gjøre masse feil, det lærer du av.
Vi har alle vært nybegynnere. Jeg har stengt flyåpningen i stedet for å åpne, gitt for mye plass, skåret dronninga i 2 med kniv ved slurv, snudd finerplata i Baråsbrettet feil vei så kuben ble stengt og døde, smeltet ned bikuber under vandring så de døde av for lite luft, hele bilen full av bier under vandring med parekassetter, hele slyngerommet fullt av bier - biventilen i ruta på full åpning, dronning som kravlet inn i dashbordet på bilen og forsvant, dronninger som har dødd i utspisningsbur liggende i sola, hatt stikk på nesa, 4 stikk i øyenbryn, masse stikk på anklene (festlig), på tunga (snakket dansk), jeg har fôret inn 4 kuber med kobbersulfat i fôret mot varroa - de døde desverre, fôra inn kuber med Demerarasukker - de døde, fôra med melis - det gikk fint, mista 19 kuber ved maursyrebehandling, jeg har hatt bipest i 2004 og måtte ta igjen 240 kasser og nesten 50 kuber måtte berges fra sykdommen osv, osv. Det er ikke den feilen jeg ikke har gjort, og kunne grine av det meste, og derfor har jeg lært masse om bier og vil ikke ha vært de fleste for uten, jo bipest var kjedelig, men ikke min feil. Jeg vil anbefale deg en ting: Finn deg en gruppe erfarnebirøktere og "plag de", kom på besøk, inviter deg til å delta i kubestellet, bli med de på slynging, dronningavl, gå kurs, les bøker. Ingen vil kritisere deg fordi du er lærevillig og stiller 10.000 spørsmål. Skal til Sicilia i dag. Hva tror du jeg skal gjøre der? Er så nyskjerrig på birøkten deres og har så mye å lære. Jeg har advart kona :-) Jeg skal kjøre rundt på måfå til jeg finnerbirøktere. Ikke et "ord italiensk" kan jeg, men er alltid hjertelig velkommen. "Apikultura Norwega", og så peke på meg, det holder. Jeg har slike venner i Toscana funnet på måfå og blir omfavnet når jeg kommer. Papir og blyant, tegninger og armer og bein er fine språk å bruke. Tolk blir skaffet på rekordtid som kan engelsk, ferskt brød, oliven og vin, nei dette er en morro hobby ;-)
Hva gjør biene om vinteren?
Bier er insekter som lever naturlig i tropiske og subtropiske strøk der subtropiske områder er Portugal, Spania, Italia, Hellas, Tyrkia m.fl. I disse nordligste landene for naturlige overvintringer, greier biene seg uten menneske praktisk talt dersom de får inn nok honning. De fleste bi-raser som har levd i lange tider i klima der det er temperaturforskjeller mellom vinter og sommer, sitter rolige i kalde perioder som kan vare fra 1 uke og oppover, men sjeldent mer enn 2 uker uten flukt.
Hos oss er det svært vanskelig for bier å overvintre på egenhånd. Honningen vår sukrer seg i rammene og innesittingen med honning som fôr, gir masse avføring som MÅ ut. Når de ikke kan fly ut på egenhånd, skjer katastrofen inne i kuben - de skiter ned tavler og fôr eller går til grunne av mangel på mat.
Som birøktere kan vi påvirke denne negative overvintringen ved å legge forholdene til rette slik at biene kan sitte lenge inne uten å måtte ut. Ren sukkerlake av rent sukker, gir lite avfallsstoffer i tarmen, og biene kan sitte inne til nærmere mai, om det skulle trengs. Når alt er gjort riktig av birøkteren, sitter biene tett med lite ekstra plass i kuben. Biene trekker seg sammen når det blir kaldt og reduserer slik overflaten på klasen for å spare varme. Inne i klasen sitter dronninga uvirksom, men klar til å legge egg dersom det blir omslag i været og det kommer pollen inn i kuben. I kuldeperioder med varmetap fra kuben, sitter biene med bakkroppene pekende ut og hele klasen er i aktivitet med å bruse med vingene for å produsere varme. Temperaturen i midten av klasen er +25 grader uansett temperaturen ute. På utsiden av klasen faller temperaturen, men når aldri utetemperatur. Celler med fôr åpnes og tømmes, og fôret fordeles fra bie til bie slik at alle har tilgang til mat. Det byttes på å sitte ytterst, og man tenker seg at biene hele tiden sakte forflytter seg ut og inn av klasen gjennom overvintringen. Fordi biene blir sittende slik inne i en påtvunget lang unntakstilstand, og ikke har tilgang til pollen og nektar utenfra, er eggleggingen minimal. Stopp i eggleggingen er viktig for å holde varroabestanden i kuben på et minimum. Oksalsyrebehandling i yngelfrie samfunn er den eneste tiden der varroaen er sårbar og ikke kan komme unna behandlingsmiddelet.
Slik sitter de helt til vårsola lokker de ut selv om det er kaldt i lufta og snø foran kubene. På en finværsdag med over 10 grader, bytter biene på å fly ut for å tømme seg, og samtidig kommer det første pollenet inn til kubene og de tidligste kubene starter så eggleggingen mens andre venter enda noen uker.
Visste du at bier kan dresseres?
Visste du at bier kan dresseres? Bier kan klokka og kan dresseres til å komme til avtalt sted til avtalt tid. Forskere begynte med å sette ut sukkervann slik at bier kom og fant stedet. Biene dro tilbake og alarmerte kuben, og masse bier kom. Deretter ble maten fjernet og kun satt fram på et gitt tidspunkt hver dag. Ingen bier kom til sukkervannet før kort tid før maten ble servert og tatt bort igjen. Slik er det med blomstene også, de gir nektar på faste tider og da er biene der, ikke ellers. Biene er også selektive. I et område blomstret en stor rekke ville blomster, men pollenanalyser viste at kun en art ble foretrukket og jevnlig høstet - de andre fikk stå av en eller annen grunn. Bier kan også legge igjen duftspor på blomstene som gjør det enklere å finne fram til de samme blomstene over flere dager.
Tavlehonning
Tavlehonning er spesielt populært hos innvandrerne som gladelig blar opp noen hundrelapper ekstra om de bare kan få med seg både voks og honning i skjønn forening. Dette er etter deres mening lønn for naturlig birøkt: Sitte under et palmetre i skyggen og spise honningtavler med lys voks og flytende honning fra naturens blomsterflor - helt til ei nyskjerrig bie setter seg på tavlebiten - og blir med ned. Om man skal svelge voksen eller spytte den over gjerdet til naboen, vites ikke. Jeg har mange innvandrervenner og selger litt av dette, men produserer nok mindre enn jeg kunne ha solgt. Entusiasmen er stor hos kundene som skryter av den norske smaken som trolig er bedre en honning fra deres land.
Tavlehonning er såre enkelt å produsere. Sett tomme rammer uten byggevoks i skattekassa, annenhver en, ramme og utbygde tavler, slik at du har 5 av hver eller færre, deg om det. Tomme rammer skal ikke settes inntil hverandre, da kan du få tverrbygg, og det er ikke spesielt moro å ta igjen. Biene bygger nå ut tavlene fra bærelista og ned og fester ikke alltid voksen til bunn- og sidelister. Når du høster denne honningen, tar du tavlene ut, feier biene av, skjærer de løs fra listene med en skarp kniv og pakker de pent inn i plast eller smørpapir. Må ikke stables på hverandre, da blir det klin. Er det godt trekk kan tomme rammer settes inn igjen. Tavlehonning er også mulig å spesialisere seg på og seksjonere rammene slik at man lar biene få bygge ut honningtavlerseksjoner med finèrsider i slik at seksjonene bare kan hektes løs og er serveringsklare med tette sider uten klin i snittflater. Det finnes også utstyr til å montere i rammene, men som ikke passer for våre rammer, som vi er helt alene om i hele verden. Vi skal jo være litt unike vi, her på berget.
BIENES FANTASTISKE ØYNE.
HVORDAN SER BIER OG HVA SER DE?
Det vanskeligste er å forklare kompliserte ting på en enkel måte. I artikkelen nedenfor er det noen få begreper som er kompliserte, ellers er ting forsøkt beskrevet så enkelt som mulig. Bruk tid på å forstå bienes syn så vil du også forstå mer av biene og ikke minst hvordan de kan oppnå slike ekstreme resultater som de gjør. Biene får nemlig ekstremt mye hjelp til jobben, hjelp som du ikke kan se at de får, men kan lære om her. Artikkelen er skrevet for FB-siden "Norsk Hobbybirøkt". Der finner du masse interessant stoff om bier. Klikk på denne lenken og bli medlem https://www.facebook.com/groups/313556729403141/
HVA ER EGENTLIG FARGER?
Vi skal ikke pløye dypt i begrepet lys og farger, men litt må forklares. Lys er den elektromagnetiske energien vi kan se, og lys går i bølger og lysets bølgelengde blir oppgitt i nanometer (nm). Når lyset treffer en gjenstand, kan lysbølgene absorberes eller reflekteres, og reflekteres lyset, oppfattes det som farger. Mennesker ser i lysbølgeområdet 700 til 400 nanometer. Bienes syn er hovedsakelig i 600 til 300 nm-området. Ultrafiolett lys (UV-lys) finnes i området 400 til 300 nm og er utenfor vårt «synsfelt».
Vi ser med andre ord ikke alltid det samme som biene.
UV-lys betyr mye for bier. Forsøk har vist at dersom det ultrafiolette lyset blir fjernet, vil biene miste interessen for å samle nektar og blir i kubene til sult og undergang tvinger de ut. Kanskje oppfatter de dag som natt uten UV-belysning? Ultrafiolett lys som også går tvers igjennom skydekket må være avgjørende for bienes evne til å finne nektar. Bier ser ikke den samme blomstfargen som vi gjør, men det skal vi komme tilbake til.
Se denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=N1TUDFCOwjY
BIENES VIKTIGE JOBB.
Minst 90 kommersielt dyrkede avlinger er avhengig av pollinering av bier for å gi resultater. Hvor viktig er da bienes pollineringsjobb? Spør en som produserer mandler. Uten bier, ingen mandler! Vekster som epler, blåbær, kirsebær, avokado, agurker, løk, grapefrukt, appelsiner og gresskar ville heller ikke være å få tak i uten bier, og dette er bare en brøkdel av det vi spiser som biene direkte eller indirekte har en snabel bort i. Bier er derfor den viktigste artsgruppe for pollinering i insektsverdenen. Og deres hemmelige våpen, er synet.
Se videoen: https://www.youtube.com/watch?v=Cx6eaVeYXOs
BIENES SPESIELLE SYN.
Bienes syn har lenge fasinert forskningsmiljøene. For hundre år siden beviste forskeren og Nobelprisvinneren Karl von Frisch at bier kan se farge. For at mennesker skal kunne se farger, må pigmentene i overflaten på en gjenstand ta i mot og reflektere lyset slik at øyet vårt kan fange det opp. Øyet oppfatter så den reflekterte delen av lyset som farger. Blomstene bruker sine sterke farger til å tiltrekke seg bier og andre insekter for pollinering, og de sterke fargene leder insektene til nektaren. Det er grunnen til at blomstenes kronblader vanligvis har andre farger enn bladene på plantens stilk.
Selv om mennesker kan se flere farger enn biene, har bier et mye bredere fargesyn. Deres evne til å se ultrafiolett lys gir dem en fordel når de leter etter nektar fordi blomstene er utstyrt med ultrafiolett guiding av biene og hjelper biene på en ekstremt effektiv måte å finne blomstens støvbærere og nektar. Mange ultrafiolette mønstre på blomstene er usynlige for mennesker, men kommer fram ved å bruke spesielle fototeknikker som registrerer blomstenes UV-merking for biene. Masse blomster har denne ultrafiolette guidingen som for oss bare kan ses ved hjelp av spesielt fototeknisk utstyr. Se bilde av bl.a. Løvetann nedenfor der UV-merkingen i blomsten er avslørt.
TRIKOMATISK – TRE FARGERS SYN.
Som oss mennesker er bier trikromatiske - de ser tre primærfarger, det vil si at vi har tre fotoreceptorer/staver i øyet og alle våre fargekombinasjoner er basert på registreringen av tre farger. Mennesker baserer sine fargekombinasjoner på rødt, blått og grønt, mens biene trikomatiske farger er blå, grønn og ultrafiolett lys. Rødt som vi ser, har ikke biene en fargereseptor for, og de kan derfor ikke se denne fargen som annet enn svart. Men likevel kan de se rødlige bølgelengder, som f.eks. gul og orange. De kan også se blågrønn, blå, lilla og "bi-lilla" som er en kombinasjon av gul og ultrafiolett lys, i et bølgeområde som mennesker ikke kan se. Forskerne mener at de mest tiltrekkende fargene for bier sansynligvis er lilla, fiolette og blå. Blå er spesielt interessant fordi fotograferes blomster med kamera som kan gi ultrafiolette bilder, finner vi at blomster som ser f.eks. gule ut, er UV-blåmerket for bienes skyld.
HURTIG FARGEOPPFATTELSE
Bienes reaksjonsevne på farger er ulikt vårt fargesyn på flere måter. De kan oppfatte farger mye raskere enn oss. Bier har den raskeste fargeoppfattelsen innenfor dyreverdenen, hele 5 ganger raskere enn menneskers. Denne evnen til ekstremt rask oppfattelse av blomstenes signalfarger har de god bruk for – ikke minst når de flyr for da går jo alt forbi dem så fort. Så mens vi kanskje har problemer med å skille en blomst i en gruppe fra en annen, gjør ikke bier det. De ser hver enkelt blomst tydelig i fart og treffer eksakt når de lander.
Om vi kjører på en motorvei med blomster i veikanten i kort avstand fra bilen, kan vi ikke skille blomstene fra hverandre. Bilen beveger seg så fort at fargene blir et flimrende kaos av farger for øyet. For biene flimrer ikke fargene når de flyr fort, og blomstene framstår tydelige. Derfor regner man med at biene ser ting som beveger seg tydeligere enn ting som står i ro, og at bier kan pollinere blomster som er i bevegelse eller unngå å bli truffet om vi forsøker å slå etter dem fordi oppfattelsen via øynene er så mye raskere enn vår.
Biene ser best mens de flyr, og ved at de har dybdesyn og ser tredimensjonalt, kan de også bedømme avstander med stor nøyaktighet. Det de har sett, kan de formidle i kuben med dans til andre trekkbier slikt som retning og avstand til gode trekkområder.
FARGEFORANDRING – IRIDESCENCE.
Noen blomster har kronblader som skifter farge avhengig av hvilken vinkel man ser på de fra. Dette kalles iridescence og kan også sees på sommerfuglvinger alt etter hvordan lyset kommer inn på vingene. Iridiscence er ofte i UV-området som gjør at vi ikke kan oppfatte det. Men det kan biene. De ser de skinnende kronbladene og forbinder dem med nektar. Slik blir attraktive farger viktig for pollineringen.
BIENE HAR 5 ØYNE – VISSTE DU DET?
Bier har fem separate øyne og to forskjellige typer øyner med vidt forskjellige funksjoner. Biene har 3 små øyne forran på toppen av hodet som kalles ocelli og 2 fasettøyne til sammen fem. Ordet ocelli kommer fra det latinske ordet "ocellus" som betyr lite øye. Disse små øynene har bare ei linse hver og hjelper bia i å fly stabilt og navigere riktig. De gjør det mulig for biene å bedømme lysintensiteten og orientere riktig. Ved hjelp av disse spesielle øynene, kan biene se ultraviolett lys som hjelper med å oppdage blomster med UV-markører.
FASETTØYNENE.
Bier har to store sammensatte fasettøyne (compound eyes), et på hver side av hodet. Disse fasettøynene er fantastiske eksempler på naturens ingeniørkunst. Øynene består av tusenvis av små linser, fasetter, som sitter ytterst på toppen av rør som går innover i øyet. Hver av disse fasettene dekker en liten del av insektets synsfelt. Når synsinntrykkene kommer fra fasettene, danner bienes hjerne et mosaikklignende bilde med sekskantmønster basert på hva hver fasett ser. Arbeiderbier har 6 900 fasetter i hvert øye, og droner har 8 600 fasetter. Ikke merkelig at bier ser godt.
Bier er i stand til å se farger fordi hver av disse fasettrørene inneholder 8 celler som reagerer på lys. Fire av cellene er mottakere av gul-grønt lys, tre er mottakere av blått lys og en celler er mottaker av ultrafiolett lys.
BIENE SER POLARISERT LYS.
Men bienes supersyn greier mer enn å se farger. Biene kan også se polarisert lys. Om man slår på taklyset i stua, skinner lyset i alle retninger, men noe av lyset går også som rette stråler i en retning. De rette strålene kaller vi polarisert lys, og disse rette lysstrålene ser biene, men vi ser de ikke. Utendørs kommer det polariserte lyset inn fra atmosfæren, og bienes øye kan analysere dette polarisasjonsmønsteret i lufta over dem. Mønsteret blir til et kart eller til bienes GPS, om du vil - et mønster som biene navigerer etter både ut fra kuben og hjem igjen.
UV-LYS VIKTIG.
Sollyset har også masse ultrafiolett lys i seg. For bienes evne til å samle nektar er det helt avgjørende at de ser UV-strålingen som også trenger gjennom skydekket.
Evnen til å oppfatte UV-merking på blomstene, forklarer f.eks. hvordan de kan finne fram til de rette blomstene i et område med bare hvite blomster. Biene ser nemlig ikke bare hvite blomster, men blomster med tydelig UV markører og søker mot disse UV-flekkene så raskt de kan. Selv om blomsten ikke har pene farger slik vi ser de, betyr det ikke at biene synes det samme. Nylige studier viser nemlig at ugress har stor formeringssuksess fordi insektene synes plantene er svære attraktive.
KAN ØKOSYSTEMET EKSISTERE UTEN BIENE?
Pollinering er viktig for alt voksende plantemateriale på kloden og betyr svært mye for verdensøkonomien. Bidraget til verdensøkonomiene er svimlende. I USA er avlingene som biene har bidratt til anslått til en verdi av 14,6 milliarder dollar. Og USA er jo bare en liten del av verden, så betydningen av bienes jobb er ikke til å kalkulere. Med sitt utrolige syn kan biene pollinere planter med stor nøyaktighet. Overskyet himmel er ingen stor utfordring for deres syn. Det kan se hva vi ikke kan se, og på grunn av disse evnene og den jobben de gjør, er biene klodens viktigste pollinatorer og avgjørende for at økosystemet skal kunne fungere.
Leste du hele denne artikkelen? Merk den med «Liker». Slik kan vi se hvor mange som er villige til å lese lange artikler på FB og ikke bare de korte og mer overfladiske. Kanskje det ikke er bryet verd å bruke så mye tid på en slik artikkel? Kommenter gjerne.
Kilder:
https://www.beeculture.com/bees-see-matters/
https://www.vitensenteret.com/nb/mod377
https://www.shutterstock.com/
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn
BISTIKK OG BIGIFT
Birøkt er kanskje en av de fineste hobbyene du kan ha. Det gir bl.a. naturinnsikt, virker avstressende, gir et økonomisk overskudd og er sosialt sammen med andre birøktere. Noen ganger er biene som pusekatter og andre ganger er de sinna. De fleste av oss får stikk ved besøk i bigården, kanskje ikke hver gang, men innimellom, uten at vi gidder å prate så mye om dette rett og slett fordi vi ikke reagerer noe særlig. Andre er godt kledd, men biene greier å påføre dem stikk med sterke ubehagelige reaksjoner, opphovning, fargeforandringer og en ulidelig kløe. De fleste kan vel trøste seg med at det er med bistikk som med sjøsyke, reaksjonene blir svakere for hver eksponering. Uansett vil jeg anbefale alle om å kle seg godt med tette klær. Det er lav-status å se ut som et piggsvin etter bigårdbesøk.
STERKE KJEMIKALIER.
Bistikk er en advarsel. Selve stikket skal gjøre så vondt at inntrengeren skal komme på andre tanker, slik har naturen laget det. Bier spiser ikke "offeret", og bistikket skal derfor ikke drepe, men skremme fienden.
Bigift består av 63 forskjellige stoffer og for å skjønne noe av innholdet og hvordan den virker, er det nødvendig med forklaring på noen av stoffene.
Aminosyrer: «Byggestenene» for proteinene der mange aminosyrer lenket sammen danner proteiner. Vi har 20 forskjellige aminosyrer totalt. To aminosyrer lenket sammen, danner et dipeptid, tre danner tripeptid, og mange blir polypeptid. Tenk deg et sykkelkjede med mange ledd der aminosyrene er leddene lenket sammen til en proteinkjede. Forskjellene på de forskjellige proteinene eller peptidene vi spiser daglig, er bare hvilke aminosyrer som inngår og plasseringen deres i proteinkjeden. Bigift og slangegift består bl.a. av kompliserte proteiner. Her er aminosyrene slik plassert at proteinet blir giftig. Alle 20 aminosyrene er helt ufarlige i seg selv, men kombinert på forskjellige måter, kan gifteffekt bli resultatet. Proteiner kan bestå av mange aminosyrer lenket sammen og samme aminosyre kan gå igjen i lenken mange ganger.
Histaminer: En organisk nitrogenforbindelse som er aktiv i områder som er stukket av bier. Bigiften inneholder 0,9% histamin i tillegg til det kroppen skiller ut av histamin i forbindelse med stikk. Histamin finnes i alle typer vev i kroppen og har en rekke oppgaver ved betennelser uten bakterier og virus til stede Et insektsstikk, f.eks myggstikk gir en form for betennelsesreaksjon i huden som kroppen behandler med histamin. Histamin gir skikkelig kløe etter bistikk.
Mellitin: Aminosyreforbindelse (polypeptide) som utgjør ca 50% av tørket bigift og består av 26 aminosyrer I kombinasjon. Virker nedbrytende på vevsceller, sammentrekkende på muskler, gir blodtrykksfall, frigjør histamin og forstyrrer overflatespenningen trolig fordi celler blir nedbrutt.
Apamin: Et polypeptid bestående av 18 aminosyrer i en svært komplisert oppbygging. Bigift inneholder 3% apamin som er en nervegift som bl.a. blokkerer kanaler for transport av kalium.
Fosfolipase A: Fosfolipid er et av de vanligste fettstoffene i kroppen. Fosfolipase A utgjør 12% av bigift og er et enzym som spalter/bryter ned forsfolipid i kroppens cellememberaner.
Hyaluronidase: Et enzym som utgjør 3% av bigiften og har en spredende effekt på bigiften når den er injisert i huden. Effekten skjer ved at enzymet bryter ned hyaluronsyre i bindevevet.
Peptid 401: En kraftig inflammatorisk (betennelsesreduserende) komponent som utgjør 3% av bigiften.
Adolapin: Også en kraftig betennelsesreduserende komponent i bigift som utgjør 1% av bigiften.
Peptid 401: Utgjør 3% av bigiften og er også en kraftig betennelsesreduserende forbindelse som får spesielle hvite blodlegemer til å skille ut stoffer som er betennelsesdempende.
HVOR FARLIG ER BIGIFT?
At bigift ikke er farligere enn den er, kommer av at mengdene vi får ved stikk er så utrolig liten. Hadde vi fått store mengder på en gang, er bigift helt opplagt en svært skummel mikstur av sterke stoffer som kan være dødelig. Når ei bie stikker, blir det injisert ca 50 mikrorgram (50 milliondels gram), og selv ved en så liten innsprøytning, er den avskrekkende effekten sterk. Veps sprøyter inn 2 til 15 mikrogram ved et stikk, altså mye mindre, men mange synes at vepsestikk er mye mer smertefullt enn bistikk. Bigiften er cytotoksisk, det vil si celleødeleggende, og har vekslende effekt på nervesystemet. Bigift påvirker også hjertet og har effekt på binyrene. Enzymet lecetinase bryter ned lecitin i cellene til lysolecitin som så bryter ned memberanene i blodcellene. Mellitin reduserer som nevnt blodtrykket og forårsaker frigjøring av histamin (gir allergireaksjon). Mellitin er den komponenten i gifta som gir mest smerte. Både mellitin og apamin får kroppen til å frigjøre kortison som er et naturlig steroid som kroppen har og som den bruker mot betennelsestilfeller. De viktigste aminosyrene i bigiften er cystein og metionin som begge inneholder svovel. Svovel er viktig for å trigge frigivelsen av kortison fra binyrene. Flere syrer er funnet som maursyre, saltsyre og ortofosforsyre. Disse har man trodd skulle gi smerter, men bidrar ikke så mye som tidligere antatt.
Alt i alt er bigift en sterk kombinasjon stoffer som heldig vis er begrenset i mengde og skal gi en kraftig advarsel, men ikke drepe.
BISTIKKET
Bistikk har de fleste fått, og det risikerer vi å få uansett hvordan vi kler seg som birøktere. Bistikk er ubehagelig, men for de aller fleste bare en smertefull og ubehagelig opplevelse. Smerten kommer momentant og kan minne om den man får når man skjærer seg på en kniv. Hensikten med den sterke effekten i kombinasjon med at flere bier søker å stikke på samme plass, er å få inntrengeren til å ta til vettet og komme seg vekk. Motangrepet fra bifolket på åpning av kuben kan variere mye fra bifolk til bifolk. Brodd og giftblære sitter igjen i huden og sørger for at all bigiften blir pumpet inn dersom man ikke raskt får fjernet brodden. Får du svært mange stikk på en gang og kjenner deg uvel, vurder å kontakte lege. Det er mye bedre med et ekstra besøk enn et for lite.
OPPHOVNING
Slik «deklarasjonen» på bigift viste, inneholder den sterke stoffer som kan, ved hjelp av kroppens mottiltak, starte en kraftig betennelsesaktig reaksjon. Reaksjonen kan også være ubetydelig, alt etter om du har fått mange bistikk over tid eller har fått ditt første. Noen har så liten reaksjon etter et bistikk at det kan minne mest om et myggstikk mens andre reagerer sterkt. Normalt blir det i området med bistikk et felt på ca 10-12 mm i diameter med en svak hevelse, og man ser en fargeforandring i huden. Selv om brodden fjernes raskt, vil denne «blemma» vise seg og utvikle seg til en sterkere hevelse eller forsvinne etter kortere tid om den får være i fred, alt etter hvordan du reagerer.
Mer normalt som nybegynner er det at feltet rundt stikket blir rødt og irritert og utvider seg gradvis med en rødlig avgrenset varm hevelse med diameter 3-5cm som klør og irriterer. Noen ganger blir hevelsen svært kraftig og kan omfatte hele armen/beinet som føles varm. Det dannes da ødem (væskeansamlinger) i vevet som enten kan klemmes ned eller blir hardt å klemme på. Histamin i bigiften, og i tillegg det histaminet kroppen skiller ut ved stikket, gir kløe som kan vare i flere dager. Effekten på stoffene i bigiften og kroppens mottiltak kan variere fra person til person, så det er vanskelig å forutsi hvordan forløpet på et stikk vil bli. Selv om reaksjonene er sterke, trenger det ikke være en allergisk reaksjon man har, men ved sterke reaksjoner bør man vurdere legebesøk. Plagen ved et bistikk gir seg vanligvis etter 3-5 dager. Reaksjonen på bistikk kan som fersk birøkter være sterk, men vil normalt minske for hvert stikk man får til reaksjonen nærmest uteblir.
ALLERGISKE REAKSJONER.
Noen personer kan reagere allergisk på bistikk og reaksjonen kan komme raskt. Symptomene er vablete utslett, rødme, hevelser i leppene, i svelget og tungen, hender og føtter, tung pust, heshet, kvalme, oppkast, magesmerter og i noen tilfeller bevisstløshet.
Det er ikke bigifta i seg selv som gir disse reaksjonene, men kroppens egen umiddelbare reaksjon på at stoffene er tilgjengelige i blodbanen og i huden. Kroppen setter inn mottiltak for å stanse cellenedbrytning, smerter, nærvær av proteiner som virker som nervegift osv. og det tilføres så mye «motgift» at den virker mot sin hensikt. Reaksjonen er altså helt ute av proporsjoner og kan skape akutte reaksjoner som krever rask legebehandling og i noen tilfeller sykehus-behandling.
TA INGEN SJANSER.
Ved bidemonstrasjoner stiller det ofte opp personer som nettopp har startet på kurs og ikke har erfaring med bier og bistikk. Er man uheldig, kan man ha med seg personer som kan reagere allergisk. Birøkterlaget bør derfor ha EpiPen med slik at alvorlige symptomer kan behandles om nødvendig der og da. EpiPen inneholder adrenalin som virker på hjertet, luftveiene og motvirker livstruende situasjoner som kan oppstå ved alvorlig allergiske reaksjoner.
EGNE ERFARINGER.
Som birøkter i 35 år har jeg fått utallige stikk. Reaksjonen som nybegynner var kraftig. Jeg hovnet opp flere ganger med væskeansamlinger i armer og bein. På 80-tallet kunne man kjøpe tabletter på apoteket uten resept som vi kalte "ormetabletter", mot huggormbitt. Disse tablettene var svært effektive når man hadde fått bistikk og stanset kroppens eget mottiltak ved at de inneholdt antihistamin. Fikk jeg mange stikk, noe jeg fikk ofte fordi jeg ikke var godt nok beskyttet, holdt det med en kvart tablett. Tablettene dempet også kløen som kunne være ille. Etter hvert reagerte jeg mindre og mindre og har nå praktisk talt ingen reaksjon bortsett fra at selve stikket er vondt. Jeg kler meg godt ved besøk i bigården, fordi jeg synes stikk er ubehagelige og fordi bier som stikker får oppmerksomhet fra andre bier som da også vil stikke. Har du snille bier, er sjansen for stikk liten, men så snille bier har jeg ikke.
Noen av stoffene i bigift er i seg selv og i større doser skadelige, men ikke glem at mengden et stikk gir er 50 milliontedels gram og at skadevirkningene blir deretter. Kroppen vil raskt sette inn tiltak og forhindre/reparere skaden. Vanlig bordsalt som vi spiser hver dag, er også dødelig i større mengder. Man skal ikke spise mange teskjeene før man ikke er birøkter lenger. Denne artikkelen er derfor ikke ment for å skremme noen, men å fortelle hva bigift inneholder og effekten av stoffene. Slik er det enten vi liker det eller ikke.
Artikkelen er skrevet til Facebooksiden "Norsk Hobbybirøkt". Gå inn på Facebook og bli medlem av "Norsk Hobbybirøkt".
Kilder:
https://www.britannica.com/science/histamine
https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/Melittin…
https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/apamin
http://www.chm.bris.ac.uk/webprojects2001/…/index-page8.html
https://www.mn.uio.no/…/k…/plantefys/leksikon/f/fettned.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://sml.snl.no/fosfolipider
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1917405/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3832151/
https://www.felleskatalogen.no/…/pil-epipen-epipen-jr-meda-…
Hvordan ser en varroamidd ut?
Jonathan Wright har laget en rekke 3D-modeller som har med birøkt å gjøre. Blant annet har han modellert en varroamidd, slik at du kan studere den i 3D.
Flott program om blant annet bier
Den 1.2.2017. gikk det et program på NRK2 om farge og lys som bl.a. tok for seg bienes syn og blomstenes signaler til biene om pollinering med nektar som belønning. Programmet er verd å bruke tid på. Svært interessant og lærerikt!
https://tv.nrk.no/serie/ei-verd-av-fargar/KOID2700...
Eggleggende arbeidere
Som dere vet alle, er det vanligvis ei mor til alle individene i kuben, og det er dronninga. Bortsett fra når det er to dronninger i kuben eller masse dronningceller i forbindelse med stille dronningskifte eller sverming, er det vanligvis bare ei dronning som går der og legger egg. Hun skiller ut et ferromon som gjør at alle individene i kuben vet at hun er der og at hun fungerer som hun skal. Blir det noe feil med dronninga, eller at ferromonproduksjonen går ned, går alarmen. Dronningas tilstedeværelse og utskilling av ferromon, forhindrer at det anlegges erstatningsceller og at arbeidere (som også er hunnindivider), starter å legge ubefruktede egg, men faktisk forekommer det mer enn vi aner at arbeidere legger egg i cellene selv om dronninga er i fullt arbeid.
I en bigård med mange kuber, kan man oppleve f.eks. på våren at dronninga døde på vinteren og at en eggleggende arbeider har tatt over jobben med eggleggingen. Eggene vil være usystematisk plassert på rammene og i cellene, og gjerne flere egg i samme celle. All yngel som utvikles fra egg lagt av arbeiderbier, vil bli droner.
Det er viktig å få slike kuber over i normal produksjon ved å tilsette ei dronning eller slå den sammen med en annen dronningriktig kube. Å sette inn ei ny dronning direkte i en kube med eggleggende arbeider, lykkes sjeldent. Bifolket vil ikke ta i mort dronninga og den vil bli drept i solidaritet til den eggleggende arbeideren som oppfattes av bifolket som ei dronning. En eggleggende arbeider kan ikke fly, og derfor anbefales det å riste hele bifolket ut litt bort fra kubene i litt høyt gress. Vanlige arbeidere vil da fly tilbake til kubens plass, mens den eggleggende arbeideren går tapt på bakken. Slik kan man sette inn ei ny dronning uten at bifolket vil forkaste den.
Hva med eggleggende arbeider slik på høsten når man oppdager at en kube har flere egg i masse celler og det er så seint at det ikke er ny dronning å oppdrive? Jeg har i mange år avlet dronninger, og ikke alle parekassettene får ei dronning paret og i egglegging. Dronninga forsvinner ofte under paringsflukten eller finner ikke tilbake til kassetten den hører til i. I slike parekassetter utvikler det seg ofte en eggleggende arbeider. Slike kassetter med eggleggende arbeider og bier i, slår jeg uten noen form for forsiktighet, sammen med en dronningriktig avlegger der dronninga er i full aktivitet. Det har aldri skjedd at dronninga har blitt drept, og jeg tror at dronningens ferromon raskt eliminerer arbeiderens eggleggningsevne, slik den gjør det selv om det slenger at en og annen arbeider legger egg i en dronningriktig kube også. Bare dronninggitter har skilt de to da rammene fra kassettene med og uten arbeideryngel, er hengt inn i kassa over for at eventuelt yngel skal få krype der. Har du derfor en kube med eggleggende arbeider nå på høsten, mener jeg det er uproblematisk å slå den sammen med en dronningriktig kube. Bruk gjerne et dronninggitter mellom de to kassene for å forhindre at dronninga går opp og starter egglegging i den kassa du etter hvert vil bli kvitt. Anbefaler også å legge på et avispapir på dronninggitteret der det er revet på huller slik at biene kan forenes sakte, men sikkert til ett samfunn. Jeg mener dette er uproblematisk slik senhøstes der egglegging er på hell både i kasse over og under gitteret. Å riste biene av tavlene i kjølig vær i gresset for på den måten fjerne den eggleggende arbeideren, tror jeg er en sjanse å ta for da vil du sannsynligvis miste mer enn denne ene som legger egg. Jeg tar gjerne i mot kommentarer på dette og erfaringer fra andre, men hos meg har dette fungert fint.
"Varteigbiene"
"Varteigbiene". Det er en kunst å krysse biraser. Broder Adam gjorde det, og det tok årevis å komme fram til stabile kombinasjoner. Selv om utgangspunktet er to rolige raser, og første krysning er snille som pusekatter, spalter det ut i de neste leddene når denne førstegangskrysningen avles videre på. Genene for forsvar og stikkelyst kommer fort på plass selv om de har vært avlet bort i generasjoner. Broder Adam sorterte dronningene rett etter at de var klekt, tok vare på alle med f.eks. gule tegninger og fjernet alle mørke. Slik fikk han arven fra en side og mente sansynligheten for avlsmessig framgang på gemytt var størst ved å gjøre det slik ved starten av et avlsprogram.
Når man som i Østfold ikke har reinavlsområde for bier med mange typer arv i lufta, er det mulighet for selv å bestemme hvordan biene skal være. Vi kan kjøpe rene brune dronninger og ha de sammen med krainerkuber og Buckfast i en og samme bigård. Dette går helt fint om du har merkede dronninger og er bevisst hva som vil skje om du ikke avler og holder ting rent hele tiden. Som sagt, førstegangskrysning går vanligvis fint, men 2. gangs og 3. gangs krysning går rake veien tilbake til steinalderen på rekordtid når vi snakker om gemytt.
For 25 år siden var det ei dame i Varteig som hadde mista mannen sin, en birøkter med 9 kuber i hagen. Birøkt er slikt som passer å drive med i småskala til livets slutt, og slik var det for denne birøkteren også. Kona måtte love på dødsleiet at hun skulle fortsette med biene, en lovnad hun ikke holdt, og med god grunn. Så på våren var kubene til salgs for en billig penge, og da jeg kjente til kona og var birøkter, bestemte to av oss i laget for å hjelpe henne med å bli kvitt biene. En sen ettermiddag stilte vi opp og regnet med at med litt røyk i flyåpningen og en rask svamp på plass, skulle dette bli en enkel sak. Det virka som biene var klare over hva kona ikke hadde holdt ovenfor mannen, for de sto klare da vi nærmet oss. Husker jeg hadde ei tynn, lys sommerbukse på meg, og før vi hadde svampene på plass, var det fullt rush ut av kubene og over på oss. Vi sprang som løse krøtter! Selv hoppet jeg over et piggtrådgjære å spjæra buksa. Etter grundig påkledning av værneutstyr og røykpuster på full fyr, fikk vi krapylene på hengeren og hjem. Aldri har jeg sett maken til bier og sinna krysninger. Da svampene etter 20 minutter ble fjernet, tømte kubene seg fullstendig. Biene satt så tykt på utsiden at du kunne ikke se hvilken farge kassene hadde. Slik var de når de skulle stelles: De hentet deg ved bilen 20 meter unna, da måtte biklærne være på, kubene tømte seg når de ble åpnet, og var du heldig, greide du å se gjennom sløret. Jeg fikk alltid stikk av disse kubene. De forsvant ned i støvlene om jeg hadde drakten nedi eller over støvelskaftene, stakk gjennom hanskene osv. Hadde med meg en venn til disse bikubene, og det skulle jeg ikke ha gjort, stakkar. Hadde bare anorakk og Olabukse med rørleggersprekk. Sprekken ble dessverre tetta, og tror han hadde slått Usain Bolt på de første 20 meterne. Dronningene på disse 5 som jeg kjøpte måtte byttes så snart mulig. Her var det sammenkrysninger som det ikke var mulig å forholde seg til. Det var en kamp å finne dronningene og få satt inn nye, men det gikk til slutt. Biene var fantastiske til å samle honning, sterke som de var både i antall og genetisk, men helt umulig å nærme seg. Utseendesmessig så de ut som ren krainer, men skinnet kan bedra. Om du driver med krysningsavl er det derfor en god regel å ha disse kubene borte fra bebyggelse og allfarvei. De kan angripe forbipasserende og skape delikate forhold til naboer. Bor du i urbane strøk, sørg for å ha rolige og helst renparede dronninger, og ikke overlat til biene selv å ordne opp i slektsforholdene. "Varteigsbiene" er et begrep blant oss i Rakkestad birøkterlag og sitter i minnet for oss som hadde "gleden" av nærkontakt selv 25 år etter.
Hvor dum kan du bli?
Hvor dum kan du bli som nybegynner? Jeg håper du kan være skikkelig dum egentlig, og gjøre masse feil, det lærer du av.
Vi har alle vært nybegynnere. Jeg har stengt flyåpningen i stedet for å åpne, gitt for mye plass, skåret dronninga i 2 med kniv ved slurv, snudd finerplata i Baråsbrettet feil vei så kuben ble stengt og døde, smeltet ned bikuber under vandring så de døde av for lite luft, hele bilen full av bier under vandring med parekassetter, hele slyngerommet fullt av bier - biventilen i ruta på full åpning, dronning som kravlet inn i dashbordet på bilen og forsvant, dronninger som har dødd i utspisningsbur liggende i sola, hatt stikk på nesa, 4 stikk i øyenbryn, masse stikk på anklene (festlig), på tunga (snakket dansk), jeg har fôret inn 4 kuber med kobbersulfat i fôret mot varroa - de døde desverre, fôra inn kuber med Demerarasukker - de døde, fôra med melis - det gikk fint, mista 19 kuber ved maursyrebehandling, jeg har hatt bipest i 2004 og måtte ta igjen 240 kasser og nesten 50 kuber måtte berges fra sykdommen osv, osv. Det er ikke den feilen jeg ikke har gjort, og kunne grine av det meste, og derfor har jeg lært masse om bier og vil ikke ha vært de fleste for uten, jo bipest var kjedelig, men ikke min feil. Jeg vil anbefale deg en ting: Finn deg en gruppe erfarnebirøktere og "plag de", kom på besøk, inviter deg til å delta i kubestellet, bli med de på slynging, dronningavl, gå kurs, les bøker. Ingen vil kritisere deg fordi du er lærevillig og stiller 10.000 spørsmål. Skal til Sicilia i dag. Hva tror du jeg skal gjøre der? Er så nyskjerrig på birøkten deres og har så mye å lære. Jeg har advart kona :-) Jeg skal kjøre rundt på måfå til jeg finnerbirøktere. Ikke et "ord italiensk" kan jeg, men er alltid hjertelig velkommen. "Apikultura Norwega", og så peke på meg, det holder. Jeg har slike venner i Toscana funnet på måfå og blir omfavnet når jeg kommer. Papir og blyant, tegninger og armer og bein er fine språk å bruke. Tolk blir skaffet på rekordtid som kan engelsk, ferskt brød, oliven og vin, nei dette er en morro hobby ;-)
Hva gjør biene om vinteren?
Bier er insekter som lever naturlig i tropiske og subtropiske strøk der subtropiske områder er Portugal, Spania, Italia, Hellas, Tyrkia m.fl. I disse nordligste landene for naturlige overvintringer, greier biene seg uten menneske praktisk talt dersom de får inn nok honning. De fleste bi-raser som har levd i lange tider i klima der det er temperaturforskjeller mellom vinter og sommer, sitter rolige i kalde perioder som kan vare fra 1 uke og oppover, men sjeldent mer enn 2 uker uten flukt.
Hos oss er det svært vanskelig for bier å overvintre på egenhånd. Honningen vår sukrer seg i rammene og innesittingen med honning som fôr, gir masse avføring som MÅ ut. Når de ikke kan fly ut på egenhånd, skjer katastrofen inne i kuben - de skiter ned tavler og fôr eller går til grunne av mangel på mat.
Som birøktere kan vi påvirke denne negative overvintringen ved å legge forholdene til rette slik at biene kan sitte lenge inne uten å måtte ut. Ren sukkerlake av rent sukker, gir lite avfallsstoffer i tarmen, og biene kan sitte inne til nærmere mai, om det skulle trengs. Når alt er gjort riktig av birøkteren, sitter biene tett med lite ekstra plass i kuben. Biene trekker seg sammen når det blir kaldt og reduserer slik overflaten på klasen for å spare varme. Inne i klasen sitter dronninga uvirksom, men klar til å legge egg dersom det blir omslag i været og det kommer pollen inn i kuben. I kuldeperioder med varmetap fra kuben, sitter biene med bakkroppene pekende ut og hele klasen er i aktivitet med å bruse med vingene for å produsere varme. Temperaturen i midten av klasen er +25 grader uansett temperaturen ute. På utsiden av klasen faller temperaturen, men når aldri utetemperatur. Celler med fôr åpnes og tømmes, og fôret fordeles fra bie til bie slik at alle har tilgang til mat. Det byttes på å sitte ytterst, og man tenker seg at biene hele tiden sakte forflytter seg ut og inn av klasen gjennom overvintringen. Fordi biene blir sittende slik inne i en påtvunget lang unntakstilstand, og ikke har tilgang til pollen og nektar utenfra, er eggleggingen minimal. Stopp i eggleggingen er viktig for å holde varroabestanden i kuben på et minimum. Oksalsyrebehandling i yngelfrie samfunn er den eneste tiden der varroaen er sårbar og ikke kan komme unna behandlingsmiddelet.
Slik sitter de helt til vårsola lokker de ut selv om det er kaldt i lufta og snø foran kubene. På en finværsdag med over 10 grader, bytter biene på å fly ut for å tømme seg, og samtidig kommer det første pollenet inn til kubene og de tidligste kubene starter så eggleggingen mens andre venter enda noen uker.
Visste du at bier kan dresseres?
Visste du at bier kan dresseres? Bier kan klokka og kan dresseres til å komme til avtalt sted til avtalt tid. Forskere begynte med å sette ut sukkervann slik at bier kom og fant stedet. Biene dro tilbake og alarmerte kuben, og masse bier kom. Deretter ble maten fjernet og kun satt fram på et gitt tidspunkt hver dag. Ingen bier kom til sukkervannet før kort tid før maten ble servert og tatt bort igjen. Slik er det med blomstene også, de gir nektar på faste tider og da er biene der, ikke ellers. Biene er også selektive. I et område blomstret en stor rekke ville blomster, men pollenanalyser viste at kun en art ble foretrukket og jevnlig høstet - de andre fikk stå av en eller annen grunn. Bier kan også legge igjen duftspor på blomstene som gjør det enklere å finne fram til de samme blomstene over flere dager.
Tavlehonning
Tavlehonning er spesielt populært hos innvandrerne som gladelig blar opp noen hundrelapper ekstra om de bare kan få med seg både voks og honning i skjønn forening. Dette er etter deres mening lønn for naturlig birøkt: Sitte under et palmetre i skyggen og spise honningtavler med lys voks og flytende honning fra naturens blomsterflor - helt til ei nyskjerrig bie setter seg på tavlebiten - og blir med ned. Om man skal svelge voksen eller spytte den over gjerdet til naboen, vites ikke. Jeg har mange innvandrervenner og selger litt av dette, men produserer nok mindre enn jeg kunne ha solgt. Entusiasmen er stor hos kundene som skryter av den norske smaken som trolig er bedre en honning fra deres land.
Tavlehonning er såre enkelt å produsere. Sett tomme rammer uten byggevoks i skattekassa, annenhver en, ramme og utbygde tavler, slik at du har 5 av hver eller færre, deg om det. Tomme rammer skal ikke settes inntil hverandre, da kan du få tverrbygg, og det er ikke spesielt moro å ta igjen. Biene bygger nå ut tavlene fra bærelista og ned og fester ikke alltid voksen til bunn- og sidelister. Når du høster denne honningen, tar du tavlene ut, feier biene av, skjærer de løs fra listene med en skarp kniv og pakker de pent inn i plast eller smørpapir. Må ikke stables på hverandre, da blir det klin. Er det godt trekk kan tomme rammer settes inn igjen. Tavlehonning er også mulig å spesialisere seg på og seksjonere rammene slik at man lar biene få bygge ut honningtavlerseksjoner med finèrsider i slik at seksjonene bare kan hektes løs og er serveringsklare med tette sider uten klin i snittflater. Det finnes også utstyr til å montere i rammene, men som ikke passer for våre rammer, som vi er helt alene om i hele verden. Vi skal jo være litt unike vi, her på berget.
