Stacks Image 166452

Eggleggende arbeidere

Som dere vet alle, er det vanligvis ei mor til alle individene i kuben, og det er dronninga. Bortsett fra når det er to dronninger i kuben eller masse dronningceller i forbindelse med stille dronningskifte eller sverming, er det vanligvis bare ei dronning som går der og legger egg. Hun skiller ut et ferromon som gjør at alle individene i kuben vet at hun er der og at hun fungerer som hun skal. Blir det noe feil med dronninga, eller at ferromonproduksjonen går ned, går alarmen. Dronningas tilstedeværelse og utskilling av ferromon, forhindrer at det anlegges erstatningsceller og at arbeidere (som også er hunnindivider), starter å legge ubefruktede egg, men faktisk forekommer det mer enn vi aner at arbeidere legger egg i cellene selv om dronninga er i fullt arbeid.

I en bigård med mange kuber, kan man oppleve f.eks. på våren at dronninga døde på vinteren og at en eggleggende arbeider har tatt over jobben med eggleggingen. Eggene vil være usystematisk plassert på rammene og i cellene, og gjerne flere egg i samme celle. All yngel som utvikles fra egg lagt av arbeiderbier, vil bli droner.

Det er viktig å få slike kuber over i normal produksjon ved å tilsette ei dronning eller slå den sammen med en annen dronningriktig kube. Å sette inn ei ny dronning direkte i en kube med eggleggende arbeider, lykkes sjeldent. Bifolket vil ikke ta i mort dronninga og den vil bli drept i solidaritet til den eggleggende arbeideren som oppfattes av bifolket som ei dronning. En eggleggende arbeider kan ikke fly, og derfor anbefales det å riste hele bifolket ut litt bort fra kubene i litt høyt gress. Vanlige arbeidere vil da fly tilbake til kubens plass, mens den eggleggende arbeideren går tapt på bakken. Slik kan man sette inn ei ny dronning uten at bifolket vil forkaste den.

Hva med eggleggende arbeider slik på høsten når man oppdager at en kube har flere egg i masse celler og det er så seint at det ikke er ny dronning å oppdrive? Jeg har i mange år avlet dronninger, og ikke alle parekassettene får ei dronning paret og i egglegging. Dronninga forsvinner ofte under paringsflukten eller finner ikke tilbake til kassetten den hører til i. I slike parekassetter utvikler det seg ofte en eggleggende arbeider. Slike kassetter med eggleggende arbeider og bier i, slår jeg uten noen form for forsiktighet, sammen med en dronningriktig avlegger der dronninga er i full aktivitet. Det har aldri skjedd at dronninga har blitt drept, og jeg tror at dronningens ferromon raskt eliminerer arbeiderens eggleggningsevne, slik den gjør det selv om det slenger at en og annen arbeider legger egg i en dronningriktig kube også. Bare dronninggitter har skilt de to da rammene fra kassettene med og uten arbeideryngel, er hengt inn i kassa over for at eventuelt yngel skal få krype der. Har du derfor en kube med eggleggende arbeider nå på høsten, mener jeg det er uproblematisk å slå den sammen med en dronningriktig kube. Bruk gjerne et dronninggitter mellom de to kassene for å forhindre at dronninga går opp og starter egglegging i den kassa du etter hvert vil bli kvitt. Anbefaler også å legge på et avispapir på dronninggitteret der det er revet på huller slik at biene kan forenes sakte, men sikkert til ett samfunn. Jeg mener dette er uproblematisk slik senhøstes der egglegging er på hell både i kasse over og under gitteret. Å riste biene av tavlene i kjølig vær i gresset for på den måten fjerne den eggleggende arbeideren, tror jeg er en sjanse å ta for da vil du sannsynligvis miste mer enn denne ene som legger egg. Jeg tar gjerne i mot kommentarer på dette og erfaringer fra andre, men hos meg har dette fungert fint.



Innvintring

Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.

VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.

Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.

Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.

FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.

For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.

PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Eggleggende arbeidere

Som dere vet alle, er det vanligvis ei mor til alle individene i kuben, og det er dronninga. Bortsett fra når det er to dronninger i kuben eller masse dronningceller i forbindelse med stille dronningskifte eller sverming, er det vanligvis bare ei dronning som går der og legger egg. Hun skiller ut et ferromon som gjør at alle individene i kuben vet at hun er der og at hun fungerer som hun skal. Blir det noe feil med dronninga, eller at ferromonproduksjonen går ned, går alarmen. Dronningas tilstedeværelse og utskilling av ferromon, forhindrer at det anlegges erstatningsceller og at arbeidere (som også er hunnindivider), starter å legge ubefruktede egg, men faktisk forekommer det mer enn vi aner at arbeidere legger egg i cellene selv om dronninga er i fullt arbeid.

I en bigård med mange kuber, kan man oppleve f.eks. på våren at dronninga døde på vinteren og at en eggleggende arbeider har tatt over jobben med eggleggingen. Eggene vil være usystematisk plassert på rammene og i cellene, og gjerne flere egg i samme celle. All yngel som utvikles fra egg lagt av arbeiderbier, vil bli droner.

Det er viktig å få slike kuber over i normal produksjon ved å tilsette ei dronning eller slå den sammen med en annen dronningriktig kube. Å sette inn ei ny dronning direkte i en kube med eggleggende arbeider, lykkes sjeldent. Bifolket vil ikke ta i mort dronninga og den vil bli drept i solidaritet til den eggleggende arbeideren som oppfattes av bifolket som ei dronning. En eggleggende arbeider kan ikke fly, og derfor anbefales det å riste hele bifolket ut litt bort fra kubene i litt høyt gress. Vanlige arbeidere vil da fly tilbake til kubens plass, mens den eggleggende arbeideren går tapt på bakken. Slik kan man sette inn ei ny dronning uten at bifolket vil forkaste den.

Hva med eggleggende arbeider slik på høsten når man oppdager at en kube har flere egg i masse celler og det er så seint at det ikke er ny dronning å oppdrive? Jeg har i mange år avlet dronninger, og ikke alle parekassettene får ei dronning paret og i egglegging. Dronninga forsvinner ofte under paringsflukten eller finner ikke tilbake til kassetten den hører til i. I slike parekassetter utvikler det seg ofte en eggleggende arbeider. Slike kassetter med eggleggende arbeider og bier i, slår jeg uten noen form for forsiktighet, sammen med en dronningriktig avlegger der dronninga er i full aktivitet. Det har aldri skjedd at dronninga har blitt drept, og jeg tror at dronningens ferromon raskt eliminerer arbeiderens eggleggningsevne, slik den gjør det selv om det slenger at en og annen arbeider legger egg i en dronningriktig kube også. Bare dronninggitter har skilt de to da rammene fra kassettene med og uten arbeideryngel, er hengt inn i kassa over for at eventuelt yngel skal få krype der. Har du derfor en kube med eggleggende arbeider nå på høsten, mener jeg det er uproblematisk å slå den sammen med en dronningriktig kube. Bruk gjerne et dronninggitter mellom de to kassene for å forhindre at dronninga går opp og starter egglegging i den kassa du etter hvert vil bli kvitt. Anbefaler også å legge på et avispapir på dronninggitteret der det er revet på huller slik at biene kan forenes sakte, men sikkert til ett samfunn. Jeg mener dette er uproblematisk slik senhøstes der egglegging er på hell både i kasse over og under gitteret. Å riste biene av tavlene i kjølig vær i gresset for på den måten fjerne den eggleggende arbeideren, tror jeg er en sjanse å ta for da vil du sannsynligvis miste mer enn denne ene som legger egg. Jeg tar gjerne i mot kommentarer på dette og erfaringer fra andre, men hos meg har dette fungert fint.



Innvintring

Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.

VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.

Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.

Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.

FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.

For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.

PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com