Eggleggende arbeidere
Som dere vet alle, er det vanligvis ei mor til alle individene i kuben, og det er dronninga. Bortsett fra når det er to dronninger i kuben eller masse dronningceller i forbindelse med stille dronningskifte eller sverming, er det vanligvis bare ei dronning som går der og legger egg. Hun skiller ut et ferromon som gjør at alle individene i kuben vet at hun er der og at hun fungerer som hun skal. Blir det noe feil med dronninga, eller at ferromonproduksjonen går ned, går alarmen. Dronningas tilstedeværelse og utskilling av ferromon, forhindrer at det anlegges erstatningsceller og at arbeidere (som også er hunnindivider), starter å legge ubefruktede egg, men faktisk forekommer det mer enn vi aner at arbeidere legger egg i cellene selv om dronninga er i fullt arbeid.
I en bigård med mange kuber, kan man oppleve f.eks. på våren at dronninga døde på vinteren og at en eggleggende arbeider har tatt over jobben med eggleggingen. Eggene vil være usystematisk plassert på rammene og i cellene, og gjerne flere egg i samme celle. All yngel som utvikles fra egg lagt av arbeiderbier, vil bli droner.
Det er viktig å få slike kuber over i normal produksjon ved å tilsette ei dronning eller slå den sammen med en annen dronningriktig kube. Å sette inn ei ny dronning direkte i en kube med eggleggende arbeider, lykkes sjeldent. Bifolket vil ikke ta i mort dronninga og den vil bli drept i solidaritet til den eggleggende arbeideren som oppfattes av bifolket som ei dronning. En eggleggende arbeider kan ikke fly, og derfor anbefales det å riste hele bifolket ut litt bort fra kubene i litt høyt gress. Vanlige arbeidere vil da fly tilbake til kubens plass, mens den eggleggende arbeideren går tapt på bakken. Slik kan man sette inn ei ny dronning uten at bifolket vil forkaste den.
Hva med eggleggende arbeider slik på høsten når man oppdager at en kube har flere egg i masse celler og det er så seint at det ikke er ny dronning å oppdrive? Jeg har i mange år avlet dronninger, og ikke alle parekassettene får ei dronning paret og i egglegging. Dronninga forsvinner ofte under paringsflukten eller finner ikke tilbake til kassetten den hører til i. I slike parekassetter utvikler det seg ofte en eggleggende arbeider. Slike kassetter med eggleggende arbeider og bier i, slår jeg uten noen form for forsiktighet, sammen med en dronningriktig avlegger der dronninga er i full aktivitet. Det har aldri skjedd at dronninga har blitt drept, og jeg tror at dronningens ferromon raskt eliminerer arbeiderens eggleggningsevne, slik den gjør det selv om det slenger at en og annen arbeider legger egg i en dronningriktig kube også. Bare dronninggitter har skilt de to da rammene fra kassettene med og uten arbeideryngel, er hengt inn i kassa over for at eventuelt yngel skal få krype der. Har du derfor en kube med eggleggende arbeider nå på høsten, mener jeg det er uproblematisk å slå den sammen med en dronningriktig kube. Bruk gjerne et dronninggitter mellom de to kassene for å forhindre at dronninga går opp og starter egglegging i den kassa du etter hvert vil bli kvitt. Anbefaler også å legge på et avispapir på dronninggitteret der det er revet på huller slik at biene kan forenes sakte, men sikkert til ett samfunn. Jeg mener dette er uproblematisk slik senhøstes der egglegging er på hell både i kasse over og under gitteret. Å riste biene av tavlene i kjølig vær i gresset for på den måten fjerne den eggleggende arbeideren, tror jeg er en sjanse å ta for da vil du sannsynligvis miste mer enn denne ene som legger egg. Jeg tar gjerne i mot kommentarer på dette og erfaringer fra andre, men hos meg har dette fungert fint.
Henger viene utenpå kubene?
Oi, noen rapporterer at biene henger i klase utenpå kuben, og det er et dårlig tegn. Dagens varme har gitt masse pollen og nektar som biene har dratt inn, og i løpet av kort tid, er yngelrommet overfylt. Biene skal i tillegg tørke ned honningen og må trekke ut for å få plass nok. Dette er ikke bra. Hele yngelleiet er overfylt, dronninga har bråsluttet med å legge egg fordi det rett og slett ikke er plass til egglegging. Hva skjer når dronninga slutter å legge egg, jo hun slutter å produsere ferromoner som er tegnet på at hun er i orden og fruktbar. Uten ferromoner fra dronninga, starter biene med å anlegge dronningceller. En overfylt kube med masse fôr og alt for liten plass, krever jo at halvparten av biene forsvinner slik at det blir plass nok til de som blir igjen.
Har du derfor kuber med bier som sitter på utsiden, trå til å gi de mer plass og det brennkvikt! Trolig tåler de ei kasse på toppen og i alle fall 5-6 rammer i denne kassa.
I 1993 hadde vi et tilsvarende år med 24 grader den 23.4. biene hang på utsiden av naboens kuber. Allerede da var kimen til sverming lagt det året, og det ble et svermeår med masse ekstra arbeid for birøkterne.
Noen viktige egenskaper hos bier
Bier er som kjent født med forsvarsevne. Bier i det fri, f.eks. i Afrika, er stadig utsatt for fiender som vil skade bisamfunnet. Derfor har biene forsvarsinstinkt som i de fleste tilfellene kun viser seg i forbindelse med at noe skjer med kuben. Du får aldri stikk fra ei frittflyvende bie om det er langt til kuben. Tar du ned en sverm fra en kube med illsinte bier, kan du gjøre det uten drakt, men slår du denne svermen inn på en kube så den er etablert, er den nesten ikke til å hanskes med. Arbeiderbiene kan varsle hverandre om en inntrenger ved å spre signaler i kuben, peke på deg med brodden ute og en dråpe gift på brodden og trolig også med forsvarsferromoner som trigger til angrep. Om ei bie stikker deg og brodden sitter igjen, er det et signal til andre om å gjøre det samme. Plutselig har du en hel gjeng på deg og må flykte. Da har bisamfunnet oppnådd det de ønsket, at du skulle lære deg å holde deg vekk. Afrikanske bier har evnen til å varsle alle bikubene i bigården på kort tid, så forsvaret blir kollektivt. Afrikanske bier kan forfølge en inntrenger opptil 2 kilometer før de gir seg. Glad er jeg at vi ikke har slike. For oss sombirøktere er forsvarsinstinktet en stor prøvelse som vi gjerne avler bort, men blir all aggresivitet avlet bort, forsvinner også vitaliteten og bienes evne til å samle honning minskes. Derfor får man vanligvis mest honning av de sinte og minst fra de som er som pusekatter. Krysninger mellom biraser kan lett gi aggresive bier som et resultat av krysningsvitalitet. Du kan selv gjøre lite ved stell av biene for å unngå angrep - det er ofte nok å være i nærheten, så går alarmen og du får de første stikkene. Svettelukt, lukt av alkohol og husdyrghjødsel trigger bier til å stikke. Spesielt er de ivrige til å stikke deg i håret og borrer seg ned for å nå huden. Dronninga stikker ikke folk og dronen har ikke brodd. Aggresiviteten hos arbeiderbiene stammer fra morsarvene (dronen er produkt av et ubefruktet egg og bærer av sin mors gener) og fjernes bare ved dronningskifte.
Eggleggende arbeidere
Som dere vet alle, er det vanligvis ei mor til alle individene i kuben, og det er dronninga. Bortsett fra når det er to dronninger i kuben eller masse dronningceller i forbindelse med stille dronningskifte eller sverming, er det vanligvis bare ei dronning som går der og legger egg. Hun skiller ut et ferromon som gjør at alle individene i kuben vet at hun er der og at hun fungerer som hun skal. Blir det noe feil med dronninga, eller at ferromonproduksjonen går ned, går alarmen. Dronningas tilstedeværelse og utskilling av ferromon, forhindrer at det anlegges erstatningsceller og at arbeidere (som også er hunnindivider), starter å legge ubefruktede egg, men faktisk forekommer det mer enn vi aner at arbeidere legger egg i cellene selv om dronninga er i fullt arbeid.
I en bigård med mange kuber, kan man oppleve f.eks. på våren at dronninga døde på vinteren og at en eggleggende arbeider har tatt over jobben med eggleggingen. Eggene vil være usystematisk plassert på rammene og i cellene, og gjerne flere egg i samme celle. All yngel som utvikles fra egg lagt av arbeiderbier, vil bli droner.
Det er viktig å få slike kuber over i normal produksjon ved å tilsette ei dronning eller slå den sammen med en annen dronningriktig kube. Å sette inn ei ny dronning direkte i en kube med eggleggende arbeider, lykkes sjeldent. Bifolket vil ikke ta i mort dronninga og den vil bli drept i solidaritet til den eggleggende arbeideren som oppfattes av bifolket som ei dronning. En eggleggende arbeider kan ikke fly, og derfor anbefales det å riste hele bifolket ut litt bort fra kubene i litt høyt gress. Vanlige arbeidere vil da fly tilbake til kubens plass, mens den eggleggende arbeideren går tapt på bakken. Slik kan man sette inn ei ny dronning uten at bifolket vil forkaste den.
Hva med eggleggende arbeider slik på høsten når man oppdager at en kube har flere egg i masse celler og det er så seint at det ikke er ny dronning å oppdrive? Jeg har i mange år avlet dronninger, og ikke alle parekassettene får ei dronning paret og i egglegging. Dronninga forsvinner ofte under paringsflukten eller finner ikke tilbake til kassetten den hører til i. I slike parekassetter utvikler det seg ofte en eggleggende arbeider. Slike kassetter med eggleggende arbeider og bier i, slår jeg uten noen form for forsiktighet, sammen med en dronningriktig avlegger der dronninga er i full aktivitet. Det har aldri skjedd at dronninga har blitt drept, og jeg tror at dronningens ferromon raskt eliminerer arbeiderens eggleggningsevne, slik den gjør det selv om det slenger at en og annen arbeider legger egg i en dronningriktig kube også. Bare dronninggitter har skilt de to da rammene fra kassettene med og uten arbeideryngel, er hengt inn i kassa over for at eventuelt yngel skal få krype der. Har du derfor en kube med eggleggende arbeider nå på høsten, mener jeg det er uproblematisk å slå den sammen med en dronningriktig kube. Bruk gjerne et dronninggitter mellom de to kassene for å forhindre at dronninga går opp og starter egglegging i den kassa du etter hvert vil bli kvitt. Anbefaler også å legge på et avispapir på dronninggitteret der det er revet på huller slik at biene kan forenes sakte, men sikkert til ett samfunn. Jeg mener dette er uproblematisk slik senhøstes der egglegging er på hell både i kasse over og under gitteret. Å riste biene av tavlene i kjølig vær i gresset for på den måten fjerne den eggleggende arbeideren, tror jeg er en sjanse å ta for da vil du sannsynligvis miste mer enn denne ene som legger egg. Jeg tar gjerne i mot kommentarer på dette og erfaringer fra andre, men hos meg har dette fungert fint.
Henger viene utenpå kubene?
Oi, noen rapporterer at biene henger i klase utenpå kuben, og det er et dårlig tegn. Dagens varme har gitt masse pollen og nektar som biene har dratt inn, og i løpet av kort tid, er yngelrommet overfylt. Biene skal i tillegg tørke ned honningen og må trekke ut for å få plass nok. Dette er ikke bra. Hele yngelleiet er overfylt, dronninga har bråsluttet med å legge egg fordi det rett og slett ikke er plass til egglegging. Hva skjer når dronninga slutter å legge egg, jo hun slutter å produsere ferromoner som er tegnet på at hun er i orden og fruktbar. Uten ferromoner fra dronninga, starter biene med å anlegge dronningceller. En overfylt kube med masse fôr og alt for liten plass, krever jo at halvparten av biene forsvinner slik at det blir plass nok til de som blir igjen.
Har du derfor kuber med bier som sitter på utsiden, trå til å gi de mer plass og det brennkvikt! Trolig tåler de ei kasse på toppen og i alle fall 5-6 rammer i denne kassa.
I 1993 hadde vi et tilsvarende år med 24 grader den 23.4. biene hang på utsiden av naboens kuber. Allerede da var kimen til sverming lagt det året, og det ble et svermeår med masse ekstra arbeid for birøkterne.
Noen viktige egenskaper hos bier
Bier er som kjent født med forsvarsevne. Bier i det fri, f.eks. i Afrika, er stadig utsatt for fiender som vil skade bisamfunnet. Derfor har biene forsvarsinstinkt som i de fleste tilfellene kun viser seg i forbindelse med at noe skjer med kuben. Du får aldri stikk fra ei frittflyvende bie om det er langt til kuben. Tar du ned en sverm fra en kube med illsinte bier, kan du gjøre det uten drakt, men slår du denne svermen inn på en kube så den er etablert, er den nesten ikke til å hanskes med. Arbeiderbiene kan varsle hverandre om en inntrenger ved å spre signaler i kuben, peke på deg med brodden ute og en dråpe gift på brodden og trolig også med forsvarsferromoner som trigger til angrep. Om ei bie stikker deg og brodden sitter igjen, er det et signal til andre om å gjøre det samme. Plutselig har du en hel gjeng på deg og må flykte. Da har bisamfunnet oppnådd det de ønsket, at du skulle lære deg å holde deg vekk. Afrikanske bier har evnen til å varsle alle bikubene i bigården på kort tid, så forsvaret blir kollektivt. Afrikanske bier kan forfølge en inntrenger opptil 2 kilometer før de gir seg. Glad er jeg at vi ikke har slike. For oss sombirøktere er forsvarsinstinktet en stor prøvelse som vi gjerne avler bort, men blir all aggresivitet avlet bort, forsvinner også vitaliteten og bienes evne til å samle honning minskes. Derfor får man vanligvis mest honning av de sinte og minst fra de som er som pusekatter. Krysninger mellom biraser kan lett gi aggresive bier som et resultat av krysningsvitalitet. Du kan selv gjøre lite ved stell av biene for å unngå angrep - det er ofte nok å være i nærheten, så går alarmen og du får de første stikkene. Svettelukt, lukt av alkohol og husdyrghjødsel trigger bier til å stikke. Spesielt er de ivrige til å stikke deg i håret og borrer seg ned for å nå huden. Dronninga stikker ikke folk og dronen har ikke brodd. Aggresiviteten hos arbeiderbiene stammer fra morsarvene (dronen er produkt av et ubefruktet egg og bærer av sin mors gener) og fjernes bare ved dronningskifte.
