Tavlehonning er spesielt populært hos innvandrerne som gladelig blar opp noen hundrelapper ekstra om de bare kan få med seg både voks og honning i skjønn forening. Dette er etter deres mening lønn for naturlig birøkt: Sitte under et palmetre i skyggen og spise honningtavler med lys voks og flytende honning fra naturens blomsterflor - helt til ei nyskjerrig bie setter seg på tavlebiten - og blir med ned. Om man skal svelge voksen eller spytte den over gjerdet til naboen, vites ikke. Jeg har mange innvandrervenner og selger litt av dette, men produserer nok mindre enn jeg kunne ha solgt. Entusiasmen er stor hos kundene som skryter av den norske smaken som trolig er bedre en honning fra deres land.

Tavlehonning er såre enkelt å produsere. Sett tomme rammer uten byggevoks i skattekassa, annenhver en, ramme og utbygde tavler, slik at du har 5 av hver eller færre, deg om det. Tomme rammer skal ikke settes inntil hverandre, da kan du få tverrbygg, og det er ikke spesielt moro å ta igjen. Biene bygger nå ut tavlene fra bærelista og ned og fester ikke alltid voksen til bunn- og sidelister. Når du høster denne honningen, tar du tavlene ut, feier biene av, skjærer de løs fra listene med en skarp kniv og pakker de pent inn i plast eller smørpapir. Må ikke stables på hverandre, da blir det klin. Er det godt trekk kan tomme rammer settes inn igjen. Tavlehonning er også mulig å spesialisere seg på og seksjonere rammene slik at man lar biene få bygge ut honningtavlerseksjoner med finèrsider i slik at seksjonene bare kan hektes løs og er serveringsklare med tette sider uten klin i snittflater. Det finnes også utstyr til å montere i rammene, men som ikke passer for våre rammer, som vi er helt alene om i hele verden. Vi skal jo være litt unike vi, her på berget.

Emner: Honning, Rammer, Tavle, Tavlehonning