Stacks Image 166452

Hvor dum kan du bli?

Hvor dum kan du bli som nybegynner? Jeg håper du kan være skikkelig dum egentlig, og gjøre masse feil, det lærer du av.

Vi har alle vært nybegynnere. Jeg har stengt flyåpningen i stedet for å åpne, gitt for mye plass, skåret dronninga i 2 med kniv ved slurv, snudd finerplata i Baråsbrettet feil vei så kuben ble stengt og døde, smeltet ned bikuber under vandring så de døde av for lite luft, hele bilen full av bier under vandring med parekassetter, hele slyngerommet fullt av bier - biventilen i ruta på full åpning, dronning som kravlet inn i dashbordet på bilen og forsvant, dronninger som har dødd i utspisningsbur liggende i sola, hatt stikk på nesa, 4 stikk i øyenbryn, masse stikk på anklene (festlig), på tunga (snakket dansk), jeg har fôret inn 4 kuber med kobbersulfat i fôret mot varroa - de døde desverre, fôra inn kuber med Demerarasukker - de døde, fôra med melis - det gikk fint, mista 19 kuber ved maursyrebehandling, jeg har hatt bipest i 2004 og måtte ta igjen 240 kasser og nesten 50 kuber måtte berges fra sykdommen osv, osv. Det er ikke den feilen jeg ikke har gjort, og kunne grine av det meste, og derfor har jeg lært masse om bier og vil ikke ha vært de fleste for uten, jo bipest var kjedelig, men ikke min feil. Jeg vil anbefale deg en ting: Finn deg en gruppe erfarnebirøktere og "plag de", kom på besøk, inviter deg til å delta i kubestellet, bli med de på slynging, dronningavl, gå kurs, les bøker. Ingen vil kritisere deg fordi du er lærevillig og stiller 10.000 spørsmål. Skal til Sicilia i dag. Hva tror du jeg skal gjøre der? Er så nyskjerrig på birøkten deres og har så mye å lære. Jeg har advart kona :-) Jeg skal kjøre rundt på måfå til jeg finnerbirøktere. Ikke et "ord italiensk" kan jeg, men er alltid hjertelig velkommen. "Apikultura Norwega", og så peke på meg, det holder. Jeg har slike venner i Toscana funnet på måfå og blir omfavnet når jeg kommer. Papir og blyant, tegninger og armer og bein er fine språk å bruke. Tolk blir skaffet på rekordtid som kan engelsk, ferskt brød, oliven og vin, nei dette er en morro hobby ;-)


Driftsteknikk, balanse og strategi i sommersesongen

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.


Visste du at bier kan dresseres?

Visste du at bier kan dresseres? Bier kan klokka og kan dresseres til å komme til avtalt sted til avtalt tid. Forskere begynte med å sette ut sukkervann slik at bier kom og fant stedet. Biene dro tilbake og alarmerte kuben, og masse bier kom. Deretter ble maten fjernet og kun satt fram på et gitt tidspunkt hver dag. Ingen bier kom til sukkervannet før kort tid før maten ble servert og tatt bort igjen. Slik er det med blomstene også, de gir nektar på faste tider og da er biene der, ikke ellers. Biene er også selektive. I et område blomstret en stor rekke ville blomster, men pollenanalyser viste at kun en art ble foretrukket og jevnlig høstet - de andre fikk stå av en eller annen grunn. Bier kan også legge igjen duftspor på blomstene som gjør det enklere å finne fram til de samme blomstene over flere dager.


Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Noen samler og noen sulter

I nærheten av to bigårder er åkrer med høstraps innenfor rekkevidde. I luftlinje er det ca 2,2km til den ene, og den andre bigården har ca 1,5km til dette blomsterhavet. Fordi jeg har fripara buckfastdronninger, er det gøts i massevis til å nå disse åkrene. De flyr tomme i motvind til åkrene og fulle i medvind tilbake. Snakker om resultater på tross av drittvær, regn, kaldt og vind, har disse "maurene" samlet helt opp til 35kg honning! Se på bildet, så skjønner du at her er det to søkkfulle halvkasser hver med 17kg honning. Var altså for sen til å sette på kasser, så det er trolig også honning i yngelrommet.

Måtte flytte 9 kuber til disse to bigårdene i hui og hast. Det var tomt for både sukker og pollen selv om de er fôret ganske jevnt, men så lenge plassene er skrinne uten blomster, ender det opp med sult om ikke de finner noe. Nå står de svært gunstig til, og i år tror jeg det vil bli masse honning fordi;

1) Jeg har gitt de sukkervann og pollenerstatning (litt lite sukkervann)

2) De har fått jevnt og trutt pollenerstatning og har økt kraftig i bistyrke

3) I bringebærtrekket kommer også flere rapsåkre i nærheten, og så kommer hvitkløveren etter det.

En ønskesituasjon, selv om våren gav en elendig start i naturen, har biene jobbet jevnt og trutt og vil være på høyden når trekket kommer om ei uke eller to. Dette på tross av at biene mine mildest talt var skranglete ved utvintring der de satt på få tavler.

Biene tar ikke fôret

Det hender du kommer til kubene og biene etter ei uke ikke har tatt ned fôret. Det er et dårlig tegn. Enten er bisamfunnet for svakt til å ta ned den kalde laka i et stort fôrkar, ellers kan det være at de er dronningløse. Øs ut laken, ta av fôrkaret og sett ned til de en tørrsukkerfôrer med sukkerlake i eller for med et friksjonsfôrspann (står opp ned over bitømmerbrettet med netting som biene tar laken gjennom). De må få ned nok lake før vinteren, ellers dør de ut. Om de er dronningløse, må de forenes med en annen kube. Få har nye dronninger på denne tiden av året.

Ta hensyn til dine små venner

Når du kommer for å tømme sukkerlake i dine fôrkar, er det fristende å tømme laken i fort. Bøtta er tung og det kan være vanskelig å treffe riktig i karet uten å søle. Bak plexiglasset spaserer biene i tykke lag, og når du tømmer på for fort, drukner de. Derimot, om du tømmer laken på forsiktig, greier de å gå unna uten å havne under laken. Tømmer du for fort på, danner det seg et tykt lag med døde bier nederst på innsiden av plexiglasset, og det er vel ikke meningen. Der ligger de å gjør tilgangen til maten ufyselig for resten av biene i samfunnet. Nei, tøm på forsiktig så de kan trekke unna.

Ta hensyn til dine små venner

Når du kommer for å tømme sukkerlake i dine fôrkar, er det fristende å tømme laken i fort. Bøtta er tung og det kan være vanskelig å treffe riktig i karet uten å søle. Bak plexiglasset spaserer biene i tykke lag, og når du tømmer på for fort, drukner de. Derimot, om du tømmer laken på forsiktig, greier de å gå unna uten å havne under laken. Tømmer du for fort på, danner det seg et tykt lag med døde bier nederst på innsiden av plexiglasset, og det er vel ikke meningen. Der ligger de å gjør tilgangen til maten ufyselig for resten av biene i samfunnet. Nei, tøm på forsiktig så de kan trekke unna.

Har biene nok plass til all honningen?

Var i en bigård i går der sterke kuber hadde fått ei halvkasse som da hadde stått på i 4 dager. Halvkassa var halvfull med honning! Jeg har sagt dette før, men minner dere på det igjen at når været er varmt på våren, kan biene dra inn i yngelleiet så mye honning at dronninga ikke har plass til yngling. Kontroller derfor plassen og utvid med tomme tavler og eventuelt skattekasse, slik at kuben både har plass til honning og yngel, om du skal unngå fremtidig sverming. Det er trist å finne kuber der alt er sperra av honning som man egentlig ikke har beregnet skulle komme så tidlig på året, og som biene kunne ha samlet i skattekassa hadde de bare fått ei. Så se over kubene, de sterke er de som er mest utsatt for blokkering og tåler å få ei skattekasse best, selv om det skulle bli kjøligere vær.Er det mye gammelt sukkerfôr i kubene, ta ut forseglede sukkertavler og lagre de, og sett inn tomtavler.

​Hvor mange blomster må til for å få 1 gram honning?

Dette kan variere en del etter hva slags trekkplanter som biene besøker og sukkerkonsentrasjon i nektaren, men slik kan det se ut: Det skal ca 10 blomster med nektar til for å fylle honningblæra som tar ca 0,1g. Da må bia fly tilbake til kuben med nektaren og overlevere den til husbiene. Bia må altså besøke 100 blomster og fly ut 10 ganger for å få 1 gram nektar. Når så nektaren inneholder 10 til 40% sukker som skal konsentreres opp til 80-81% sukkerinnhold som det er i honningen, ser vi at antall blomster for 1g honning kan bli 200 blomster, minst. For å komplisere bildet enda mer, bruker bia av nektaren som "flydrivstoff" frem og tilbake. Det er derfor det blir mest honning om blomstene er nær bigården. Når vi birøktere da kan oppleve at vekta på en knallsterk kube kan gå opp 8kg, altså 8000gram på en dag, har kubens innbyggere besøkt 800.000 blomster for å oppnå et slikt resultat. Hvordan er det mulig at en kube kan greie å samle så masse honning innenfor sitt flyområde på bare 3km ut fra kuben? Bare 3km? Hvor stort flyområde er 3km ut? Jo, 3km x 3km x 3,14 = 28,26 KVADRAT-KILOMETER! Det er ei 1 km brei gate fra Oslo sentrum, gjennom Bærum, gjennom Asker og helt til Liertoppen, i 1km bredde!! Har du da 3 bigårder med avstand fra hverandre på minst 6km for å unngå overlapping, patrulljerer dine bier et areal på nesten 100kvadratkilometer. Gjort om til hustomter på 1 mål hver med enebolig på, er det 1 million hustomter! Om det da bor en familie på 5 personer i hvert hus, har vi en by på 5 millioner innbyggere. Hvis hver familie har 5 bikuber i hagen med 60.000 bier i hver... Nei, nå må jeg ta tabletten min.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Hvor dum kan du bli?

Hvor dum kan du bli som nybegynner? Jeg håper du kan være skikkelig dum egentlig, og gjøre masse feil, det lærer du av.

Vi har alle vært nybegynnere. Jeg har stengt flyåpningen i stedet for å åpne, gitt for mye plass, skåret dronninga i 2 med kniv ved slurv, snudd finerplata i Baråsbrettet feil vei så kuben ble stengt og døde, smeltet ned bikuber under vandring så de døde av for lite luft, hele bilen full av bier under vandring med parekassetter, hele slyngerommet fullt av bier - biventilen i ruta på full åpning, dronning som kravlet inn i dashbordet på bilen og forsvant, dronninger som har dødd i utspisningsbur liggende i sola, hatt stikk på nesa, 4 stikk i øyenbryn, masse stikk på anklene (festlig), på tunga (snakket dansk), jeg har fôret inn 4 kuber med kobbersulfat i fôret mot varroa - de døde desverre, fôra inn kuber med Demerarasukker - de døde, fôra med melis - det gikk fint, mista 19 kuber ved maursyrebehandling, jeg har hatt bipest i 2004 og måtte ta igjen 240 kasser og nesten 50 kuber måtte berges fra sykdommen osv, osv. Det er ikke den feilen jeg ikke har gjort, og kunne grine av det meste, og derfor har jeg lært masse om bier og vil ikke ha vært de fleste for uten, jo bipest var kjedelig, men ikke min feil. Jeg vil anbefale deg en ting: Finn deg en gruppe erfarnebirøktere og "plag de", kom på besøk, inviter deg til å delta i kubestellet, bli med de på slynging, dronningavl, gå kurs, les bøker. Ingen vil kritisere deg fordi du er lærevillig og stiller 10.000 spørsmål. Skal til Sicilia i dag. Hva tror du jeg skal gjøre der? Er så nyskjerrig på birøkten deres og har så mye å lære. Jeg har advart kona :-) Jeg skal kjøre rundt på måfå til jeg finnerbirøktere. Ikke et "ord italiensk" kan jeg, men er alltid hjertelig velkommen. "Apikultura Norwega", og så peke på meg, det holder. Jeg har slike venner i Toscana funnet på måfå og blir omfavnet når jeg kommer. Papir og blyant, tegninger og armer og bein er fine språk å bruke. Tolk blir skaffet på rekordtid som kan engelsk, ferskt brød, oliven og vin, nei dette er en morro hobby ;-)


Driftsteknikk, balanse og strategi i sommersesongen

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.


Visste du at bier kan dresseres?

Visste du at bier kan dresseres? Bier kan klokka og kan dresseres til å komme til avtalt sted til avtalt tid. Forskere begynte med å sette ut sukkervann slik at bier kom og fant stedet. Biene dro tilbake og alarmerte kuben, og masse bier kom. Deretter ble maten fjernet og kun satt fram på et gitt tidspunkt hver dag. Ingen bier kom til sukkervannet før kort tid før maten ble servert og tatt bort igjen. Slik er det med blomstene også, de gir nektar på faste tider og da er biene der, ikke ellers. Biene er også selektive. I et område blomstret en stor rekke ville blomster, men pollenanalyser viste at kun en art ble foretrukket og jevnlig høstet - de andre fikk stå av en eller annen grunn. Bier kan også legge igjen duftspor på blomstene som gjør det enklere å finne fram til de samme blomstene over flere dager.


Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Noen samler og noen sulter

I nærheten av to bigårder er åkrer med høstraps innenfor rekkevidde. I luftlinje er det ca 2,2km til den ene, og den andre bigården har ca 1,5km til dette blomsterhavet. Fordi jeg har fripara buckfastdronninger, er det gøts i massevis til å nå disse åkrene. De flyr tomme i motvind til åkrene og fulle i medvind tilbake. Snakker om resultater på tross av drittvær, regn, kaldt og vind, har disse "maurene" samlet helt opp til 35kg honning! Se på bildet, så skjønner du at her er det to søkkfulle halvkasser hver med 17kg honning. Var altså for sen til å sette på kasser, så det er trolig også honning i yngelrommet.

Måtte flytte 9 kuber til disse to bigårdene i hui og hast. Det var tomt for både sukker og pollen selv om de er fôret ganske jevnt, men så lenge plassene er skrinne uten blomster, ender det opp med sult om ikke de finner noe. Nå står de svært gunstig til, og i år tror jeg det vil bli masse honning fordi;

1) Jeg har gitt de sukkervann og pollenerstatning (litt lite sukkervann)

2) De har fått jevnt og trutt pollenerstatning og har økt kraftig i bistyrke

3) I bringebærtrekket kommer også flere rapsåkre i nærheten, og så kommer hvitkløveren etter det.

En ønskesituasjon, selv om våren gav en elendig start i naturen, har biene jobbet jevnt og trutt og vil være på høyden når trekket kommer om ei uke eller to. Dette på tross av at biene mine mildest talt var skranglete ved utvintring der de satt på få tavler.

Biene tar ikke fôret

Det hender du kommer til kubene og biene etter ei uke ikke har tatt ned fôret. Det er et dårlig tegn. Enten er bisamfunnet for svakt til å ta ned den kalde laka i et stort fôrkar, ellers kan det være at de er dronningløse. Øs ut laken, ta av fôrkaret og sett ned til de en tørrsukkerfôrer med sukkerlake i eller for med et friksjonsfôrspann (står opp ned over bitømmerbrettet med netting som biene tar laken gjennom). De må få ned nok lake før vinteren, ellers dør de ut. Om de er dronningløse, må de forenes med en annen kube. Få har nye dronninger på denne tiden av året.

Ta hensyn til dine små venner

Når du kommer for å tømme sukkerlake i dine fôrkar, er det fristende å tømme laken i fort. Bøtta er tung og det kan være vanskelig å treffe riktig i karet uten å søle. Bak plexiglasset spaserer biene i tykke lag, og når du tømmer på for fort, drukner de. Derimot, om du tømmer laken på forsiktig, greier de å gå unna uten å havne under laken. Tømmer du for fort på, danner det seg et tykt lag med døde bier nederst på innsiden av plexiglasset, og det er vel ikke meningen. Der ligger de å gjør tilgangen til maten ufyselig for resten av biene i samfunnet. Nei, tøm på forsiktig så de kan trekke unna.

Ta hensyn til dine små venner

Når du kommer for å tømme sukkerlake i dine fôrkar, er det fristende å tømme laken i fort. Bøtta er tung og det kan være vanskelig å treffe riktig i karet uten å søle. Bak plexiglasset spaserer biene i tykke lag, og når du tømmer på for fort, drukner de. Derimot, om du tømmer laken på forsiktig, greier de å gå unna uten å havne under laken. Tømmer du for fort på, danner det seg et tykt lag med døde bier nederst på innsiden av plexiglasset, og det er vel ikke meningen. Der ligger de å gjør tilgangen til maten ufyselig for resten av biene i samfunnet. Nei, tøm på forsiktig så de kan trekke unna.

Har biene nok plass til all honningen?

Var i en bigård i går der sterke kuber hadde fått ei halvkasse som da hadde stått på i 4 dager. Halvkassa var halvfull med honning! Jeg har sagt dette før, men minner dere på det igjen at når været er varmt på våren, kan biene dra inn i yngelleiet så mye honning at dronninga ikke har plass til yngling. Kontroller derfor plassen og utvid med tomme tavler og eventuelt skattekasse, slik at kuben både har plass til honning og yngel, om du skal unngå fremtidig sverming. Det er trist å finne kuber der alt er sperra av honning som man egentlig ikke har beregnet skulle komme så tidlig på året, og som biene kunne ha samlet i skattekassa hadde de bare fått ei. Så se over kubene, de sterke er de som er mest utsatt for blokkering og tåler å få ei skattekasse best, selv om det skulle bli kjøligere vær.Er det mye gammelt sukkerfôr i kubene, ta ut forseglede sukkertavler og lagre de, og sett inn tomtavler.

​Hvor mange blomster må til for å få 1 gram honning?

Dette kan variere en del etter hva slags trekkplanter som biene besøker og sukkerkonsentrasjon i nektaren, men slik kan det se ut: Det skal ca 10 blomster med nektar til for å fylle honningblæra som tar ca 0,1g. Da må bia fly tilbake til kuben med nektaren og overlevere den til husbiene. Bia må altså besøke 100 blomster og fly ut 10 ganger for å få 1 gram nektar. Når så nektaren inneholder 10 til 40% sukker som skal konsentreres opp til 80-81% sukkerinnhold som det er i honningen, ser vi at antall blomster for 1g honning kan bli 200 blomster, minst. For å komplisere bildet enda mer, bruker bia av nektaren som "flydrivstoff" frem og tilbake. Det er derfor det blir mest honning om blomstene er nær bigården. Når vi birøktere da kan oppleve at vekta på en knallsterk kube kan gå opp 8kg, altså 8000gram på en dag, har kubens innbyggere besøkt 800.000 blomster for å oppnå et slikt resultat. Hvordan er det mulig at en kube kan greie å samle så masse honning innenfor sitt flyområde på bare 3km ut fra kuben? Bare 3km? Hvor stort flyområde er 3km ut? Jo, 3km x 3km x 3,14 = 28,26 KVADRAT-KILOMETER! Det er ei 1 km brei gate fra Oslo sentrum, gjennom Bærum, gjennom Asker og helt til Liertoppen, i 1km bredde!! Har du da 3 bigårder med avstand fra hverandre på minst 6km for å unngå overlapping, patrulljerer dine bier et areal på nesten 100kvadratkilometer. Gjort om til hustomter på 1 mål hver med enebolig på, er det 1 million hustomter! Om det da bor en familie på 5 personer i hvert hus, har vi en by på 5 millioner innbyggere. Hvis hver familie har 5 bikuber i hagen med 60.000 bier i hver... Nei, nå må jeg ta tabletten min.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com