Stacks Image 166452

Innvintring - Hva har skjedd med dronninga?

Morten Bull har fått med seg Carl F. Corneil til bigården på Heen. Her skal de starte så vidt med innvinting av kubene, men det viser seg å være noe uventet i den ene kuben...

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

Eggleggende arbeider?

Morten får lov til å låne parekassettene til Steinar Engen for å pare nye dronninger. Problemet er at det viser seg å gå en eggleggende arbeider i en av kassettene...
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

Eggleggende arbeidere

Som dere vet alle, er det vanligvis ei mor til alle individene i kuben, og det er dronninga. Bortsett fra når det er to dronninger i kuben eller masse dronningceller i forbindelse med stille dronningskifte eller sverming, er det vanligvis bare ei dronning som går der og legger egg. Hun skiller ut et ferromon som gjør at alle individene i kuben vet at hun er der og at hun fungerer som hun skal. Blir det noe feil med dronninga, eller at ferromonproduksjonen går ned, går alarmen. Dronningas tilstedeværelse og utskilling av ferromon, forhindrer at det anlegges erstatningsceller og at arbeidere (som også er hunnindivider), starter å legge ubefruktede egg, men faktisk forekommer det mer enn vi aner at arbeidere legger egg i cellene selv om dronninga er i fullt arbeid.

I en bigård med mange kuber, kan man oppleve f.eks. på våren at dronninga døde på vinteren og at en eggleggende arbeider har tatt over jobben med eggleggingen. Eggene vil være usystematisk plassert på rammene og i cellene, og gjerne flere egg i samme celle. All yngel som utvikles fra egg lagt av arbeiderbier, vil bli droner.

Det er viktig å få slike kuber over i normal produksjon ved å tilsette ei dronning eller slå den sammen med en annen dronningriktig kube. Å sette inn ei ny dronning direkte i en kube med eggleggende arbeider, lykkes sjeldent. Bifolket vil ikke ta i mort dronninga og den vil bli drept i solidaritet til den eggleggende arbeideren som oppfattes av bifolket som ei dronning. En eggleggende arbeider kan ikke fly, og derfor anbefales det å riste hele bifolket ut litt bort fra kubene i litt høyt gress. Vanlige arbeidere vil da fly tilbake til kubens plass, mens den eggleggende arbeideren går tapt på bakken. Slik kan man sette inn ei ny dronning uten at bifolket vil forkaste den.

Hva med eggleggende arbeider slik på høsten når man oppdager at en kube har flere egg i masse celler og det er så seint at det ikke er ny dronning å oppdrive? Jeg har i mange år avlet dronninger, og ikke alle parekassettene får ei dronning paret og i egglegging. Dronninga forsvinner ofte under paringsflukten eller finner ikke tilbake til kassetten den hører til i. I slike parekassetter utvikler det seg ofte en eggleggende arbeider. Slike kassetter med eggleggende arbeider og bier i, slår jeg uten noen form for forsiktighet, sammen med en dronningriktig avlegger der dronninga er i full aktivitet. Det har aldri skjedd at dronninga har blitt drept, og jeg tror at dronningens ferromon raskt eliminerer arbeiderens eggleggningsevne, slik den gjør det selv om det slenger at en og annen arbeider legger egg i en dronningriktig kube også. Bare dronninggitter har skilt de to da rammene fra kassettene med og uten arbeideryngel, er hengt inn i kassa over for at eventuelt yngel skal få krype der. Har du derfor en kube med eggleggende arbeider nå på høsten, mener jeg det er uproblematisk å slå den sammen med en dronningriktig kube. Bruk gjerne et dronninggitter mellom de to kassene for å forhindre at dronninga går opp og starter egglegging i den kassa du etter hvert vil bli kvitt. Anbefaler også å legge på et avispapir på dronninggitteret der det er revet på huller slik at biene kan forenes sakte, men sikkert til ett samfunn. Jeg mener dette er uproblematisk slik senhøstes der egglegging er på hell både i kasse over og under gitteret. Å riste biene av tavlene i kjølig vær i gresset for på den måten fjerne den eggleggende arbeideren, tror jeg er en sjanse å ta for da vil du sannsynligvis miste mer enn denne ene som legger egg. Jeg tar gjerne i mot kommentarer på dette og erfaringer fra andre, men hos meg har dette fungert fint.



Parekasetter og avlegger med trykkluft!

Morten Bull viser hvordan parekasettene hans fungerer, og lager en avlegger med hjelp av trykkluft!

--------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Hvor dum kan du bli?

Hvor dum kan du bli som nybegynner? Jeg håper du kan være skikkelig dum egentlig, og gjøre masse feil, det lærer du av.

Vi har alle vært nybegynnere. Jeg har stengt flyåpningen i stedet for å åpne, gitt for mye plass, skåret dronninga i 2 med kniv ved slurv, snudd finerplata i Baråsbrettet feil vei så kuben ble stengt og døde, smeltet ned bikuber under vandring så de døde av for lite luft, hele bilen full av bier under vandring med parekassetter, hele slyngerommet fullt av bier - biventilen i ruta på full åpning, dronning som kravlet inn i dashbordet på bilen og forsvant, dronninger som har dødd i utspisningsbur liggende i sola, hatt stikk på nesa, 4 stikk i øyenbryn, masse stikk på anklene (festlig), på tunga (snakket dansk), jeg har fôret inn 4 kuber med kobbersulfat i fôret mot varroa - de døde desverre, fôra inn kuber med Demerarasukker - de døde, fôra med melis - det gikk fint, mista 19 kuber ved maursyrebehandling, jeg har hatt bipest i 2004 og måtte ta igjen 240 kasser og nesten 50 kuber måtte berges fra sykdommen osv, osv. Det er ikke den feilen jeg ikke har gjort, og kunne grine av det meste, og derfor har jeg lært masse om bier og vil ikke ha vært de fleste for uten, jo bipest var kjedelig, men ikke min feil. Jeg vil anbefale deg en ting: Finn deg en gruppe erfarnebirøktere og "plag de", kom på besøk, inviter deg til å delta i kubestellet, bli med de på slynging, dronningavl, gå kurs, les bøker. Ingen vil kritisere deg fordi du er lærevillig og stiller 10.000 spørsmål. Skal til Sicilia i dag. Hva tror du jeg skal gjøre der? Er så nyskjerrig på birøkten deres og har så mye å lære. Jeg har advart kona :-) Jeg skal kjøre rundt på måfå til jeg finnerbirøktere. Ikke et "ord italiensk" kan jeg, men er alltid hjertelig velkommen. "Apikultura Norwega", og så peke på meg, det holder. Jeg har slike venner i Toscana funnet på måfå og blir omfavnet når jeg kommer. Papir og blyant, tegninger og armer og bein er fine språk å bruke. Tolk blir skaffet på rekordtid som kan engelsk, ferskt brød, oliven og vin, nei dette er en morro hobby ;-)


Info rundt dronninger

Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere.

Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Det skjer mange spennende ting med hudskifter og forvandlinger, men det er det for mye å komme inn på.Spesielt interesserte får fordype seg i det. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen.

Det er stor oppmerksomhet fra utsiden med masse arbeidere klare som "fødselshjelp", men dronninga må komme ut selv. Her foretas intet keisersnitt. Når dronninga skal forlate cella, gnager den et sirkelformet snitt med kinnbakkene, som om du tok en skarp kniv, stakk gjennom forseglingsplasten på en yoghurtboks og dro kniven langs yoghurtboksens yttervegg. Før lokket løsner, stikker dronninga snabelen ut gjennom sprekken og får sitt første måltid. Selve åpningen av cella kan ta alt fra noen minutter til lengre tid og høres som gnaging, da det er fibre som kuttes som dronninga har spunnet da den var strekklarve. Så svinger lokket ned, hengende i en flik, eller faller av cella.

Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv.

1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst.

2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg på tavlene.

3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur.

Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i.

Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging. PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover.

I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen på lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben.

Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem. NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen.

Dronens kjønnsorgan sitter enda fast og vil bli fjernet når dronninga kommer inn. Denne paringsflukten vil gjenta seg mange ganger til sædblæra i bakkroppen er helt full med bidrag fra 10-12 droner med forskjellig genetisk arv. Når dronninga er ferdig paret, parer den seg ikke mer så lenge den lever. Den har nok spermer lagret i sædblæra til å befrukte alle egg hun måtte kunne legge så lenge hun lever, om blæra er full og dronninga får et langt liv med god helse. Når så dronninga er ferdig med sine paringsutflukter, vil hun komme i egglegging (kan ta fra 4 dager i en parekassett til 3 uker i en sterk kube) og vil bli mor til alle individene som klekkes i tiden framover. Bemerk, fordi dronninga er paret med mange droner med forskjellig genetisk opphav, er store deler av arbeiderne i kuben HALVSØSKEN, altså har forskjellige fedre (dronen er egentlig ikke en far, men en bærer av moras gener, et eget tema det. Farge/tegninger på bakkroppen, forskjellig arbeidsevne, forskjellig, gemytt etc. noe som sikrer kubens overlevningsevne og at alle arbeidsroller blir ivaretatt på den beste måten (det den ene arven ikke er flink på, dekkes av en annen, slik det er med bilmekking, bleieskift, golvvask, matlaging, gressklipping og maling av hus hjemme hos deg). Pares dronninga på en skjermet pareplass med arvemessig like droner, kan du få en enorm avlsmessig framgang om du setter sammen arven rett, eller i verste fall et genetisk tilbakeskritt fordi kubens arbeidere er for like hverandre, har genetisk dårlig arv som f.eks. dårlig fysisk styrke, aggresive, dårlig orienteringsevne, lite utviklet hygienisk adferd til å holde orden og smittefare borte fra kuben osv.

Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. :-) Nå er vi inne på dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema.

Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga. Nå nekter Facebook meg å skrive mer her - det stanser opp, så det får være nok om dronninger.

​Har biene innebygd biologisk klokke?

Det er mye jeg er usikker på med bier, men at de har innebygd klokke er jeg rimelig sikker på. Når jeg skal pare dronninger, lager jeg parekassetter som settes i en mørk og sval kjeller. De ser ikke dagslys og har derfor ingen mulighet for å skjønne når jeg kommer ned at det er dag. Om dagen er de travle og suser fælt for de er jo innestengt. Om kvelden og natta sitter de stille slik de vanligvis gjør i en kube om natta. Dette er like påfallende hvert år. Biene blir stående slik stille i kjelleren i 5-7 dager før de settes ut.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Innvintring - Hva har skjedd med dronninga?

Morten Bull har fått med seg Carl F. Corneil til bigården på Heen. Her skal de starte så vidt med innvinting av kubene, men det viser seg å være noe uventet i den ene kuben...

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

Eggleggende arbeider?

Morten får lov til å låne parekassettene til Steinar Engen for å pare nye dronninger. Problemet er at det viser seg å gå en eggleggende arbeider i en av kassettene...
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

Eggleggende arbeidere

Som dere vet alle, er det vanligvis ei mor til alle individene i kuben, og det er dronninga. Bortsett fra når det er to dronninger i kuben eller masse dronningceller i forbindelse med stille dronningskifte eller sverming, er det vanligvis bare ei dronning som går der og legger egg. Hun skiller ut et ferromon som gjør at alle individene i kuben vet at hun er der og at hun fungerer som hun skal. Blir det noe feil med dronninga, eller at ferromonproduksjonen går ned, går alarmen. Dronningas tilstedeværelse og utskilling av ferromon, forhindrer at det anlegges erstatningsceller og at arbeidere (som også er hunnindivider), starter å legge ubefruktede egg, men faktisk forekommer det mer enn vi aner at arbeidere legger egg i cellene selv om dronninga er i fullt arbeid.

I en bigård med mange kuber, kan man oppleve f.eks. på våren at dronninga døde på vinteren og at en eggleggende arbeider har tatt over jobben med eggleggingen. Eggene vil være usystematisk plassert på rammene og i cellene, og gjerne flere egg i samme celle. All yngel som utvikles fra egg lagt av arbeiderbier, vil bli droner.

Det er viktig å få slike kuber over i normal produksjon ved å tilsette ei dronning eller slå den sammen med en annen dronningriktig kube. Å sette inn ei ny dronning direkte i en kube med eggleggende arbeider, lykkes sjeldent. Bifolket vil ikke ta i mort dronninga og den vil bli drept i solidaritet til den eggleggende arbeideren som oppfattes av bifolket som ei dronning. En eggleggende arbeider kan ikke fly, og derfor anbefales det å riste hele bifolket ut litt bort fra kubene i litt høyt gress. Vanlige arbeidere vil da fly tilbake til kubens plass, mens den eggleggende arbeideren går tapt på bakken. Slik kan man sette inn ei ny dronning uten at bifolket vil forkaste den.

Hva med eggleggende arbeider slik på høsten når man oppdager at en kube har flere egg i masse celler og det er så seint at det ikke er ny dronning å oppdrive? Jeg har i mange år avlet dronninger, og ikke alle parekassettene får ei dronning paret og i egglegging. Dronninga forsvinner ofte under paringsflukten eller finner ikke tilbake til kassetten den hører til i. I slike parekassetter utvikler det seg ofte en eggleggende arbeider. Slike kassetter med eggleggende arbeider og bier i, slår jeg uten noen form for forsiktighet, sammen med en dronningriktig avlegger der dronninga er i full aktivitet. Det har aldri skjedd at dronninga har blitt drept, og jeg tror at dronningens ferromon raskt eliminerer arbeiderens eggleggningsevne, slik den gjør det selv om det slenger at en og annen arbeider legger egg i en dronningriktig kube også. Bare dronninggitter har skilt de to da rammene fra kassettene med og uten arbeideryngel, er hengt inn i kassa over for at eventuelt yngel skal få krype der. Har du derfor en kube med eggleggende arbeider nå på høsten, mener jeg det er uproblematisk å slå den sammen med en dronningriktig kube. Bruk gjerne et dronninggitter mellom de to kassene for å forhindre at dronninga går opp og starter egglegging i den kassa du etter hvert vil bli kvitt. Anbefaler også å legge på et avispapir på dronninggitteret der det er revet på huller slik at biene kan forenes sakte, men sikkert til ett samfunn. Jeg mener dette er uproblematisk slik senhøstes der egglegging er på hell både i kasse over og under gitteret. Å riste biene av tavlene i kjølig vær i gresset for på den måten fjerne den eggleggende arbeideren, tror jeg er en sjanse å ta for da vil du sannsynligvis miste mer enn denne ene som legger egg. Jeg tar gjerne i mot kommentarer på dette og erfaringer fra andre, men hos meg har dette fungert fint.



Parekasetter og avlegger med trykkluft!

Morten Bull viser hvordan parekasettene hans fungerer, og lager en avlegger med hjelp av trykkluft!

--------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Hvor dum kan du bli?

Hvor dum kan du bli som nybegynner? Jeg håper du kan være skikkelig dum egentlig, og gjøre masse feil, det lærer du av.

Vi har alle vært nybegynnere. Jeg har stengt flyåpningen i stedet for å åpne, gitt for mye plass, skåret dronninga i 2 med kniv ved slurv, snudd finerplata i Baråsbrettet feil vei så kuben ble stengt og døde, smeltet ned bikuber under vandring så de døde av for lite luft, hele bilen full av bier under vandring med parekassetter, hele slyngerommet fullt av bier - biventilen i ruta på full åpning, dronning som kravlet inn i dashbordet på bilen og forsvant, dronninger som har dødd i utspisningsbur liggende i sola, hatt stikk på nesa, 4 stikk i øyenbryn, masse stikk på anklene (festlig), på tunga (snakket dansk), jeg har fôret inn 4 kuber med kobbersulfat i fôret mot varroa - de døde desverre, fôra inn kuber med Demerarasukker - de døde, fôra med melis - det gikk fint, mista 19 kuber ved maursyrebehandling, jeg har hatt bipest i 2004 og måtte ta igjen 240 kasser og nesten 50 kuber måtte berges fra sykdommen osv, osv. Det er ikke den feilen jeg ikke har gjort, og kunne grine av det meste, og derfor har jeg lært masse om bier og vil ikke ha vært de fleste for uten, jo bipest var kjedelig, men ikke min feil. Jeg vil anbefale deg en ting: Finn deg en gruppe erfarnebirøktere og "plag de", kom på besøk, inviter deg til å delta i kubestellet, bli med de på slynging, dronningavl, gå kurs, les bøker. Ingen vil kritisere deg fordi du er lærevillig og stiller 10.000 spørsmål. Skal til Sicilia i dag. Hva tror du jeg skal gjøre der? Er så nyskjerrig på birøkten deres og har så mye å lære. Jeg har advart kona :-) Jeg skal kjøre rundt på måfå til jeg finnerbirøktere. Ikke et "ord italiensk" kan jeg, men er alltid hjertelig velkommen. "Apikultura Norwega", og så peke på meg, det holder. Jeg har slike venner i Toscana funnet på måfå og blir omfavnet når jeg kommer. Papir og blyant, tegninger og armer og bein er fine språk å bruke. Tolk blir skaffet på rekordtid som kan engelsk, ferskt brød, oliven og vin, nei dette er en morro hobby ;-)


Info rundt dronninger

Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere.

Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Det skjer mange spennende ting med hudskifter og forvandlinger, men det er det for mye å komme inn på.Spesielt interesserte får fordype seg i det. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen.

Det er stor oppmerksomhet fra utsiden med masse arbeidere klare som "fødselshjelp", men dronninga må komme ut selv. Her foretas intet keisersnitt. Når dronninga skal forlate cella, gnager den et sirkelformet snitt med kinnbakkene, som om du tok en skarp kniv, stakk gjennom forseglingsplasten på en yoghurtboks og dro kniven langs yoghurtboksens yttervegg. Før lokket løsner, stikker dronninga snabelen ut gjennom sprekken og får sitt første måltid. Selve åpningen av cella kan ta alt fra noen minutter til lengre tid og høres som gnaging, da det er fibre som kuttes som dronninga har spunnet da den var strekklarve. Så svinger lokket ned, hengende i en flik, eller faller av cella.

Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv.

1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst.

2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg på tavlene.

3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur.

Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i.

Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging. PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover.

I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen på lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben.

Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem. NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen.

Dronens kjønnsorgan sitter enda fast og vil bli fjernet når dronninga kommer inn. Denne paringsflukten vil gjenta seg mange ganger til sædblæra i bakkroppen er helt full med bidrag fra 10-12 droner med forskjellig genetisk arv. Når dronninga er ferdig paret, parer den seg ikke mer så lenge den lever. Den har nok spermer lagret i sædblæra til å befrukte alle egg hun måtte kunne legge så lenge hun lever, om blæra er full og dronninga får et langt liv med god helse. Når så dronninga er ferdig med sine paringsutflukter, vil hun komme i egglegging (kan ta fra 4 dager i en parekassett til 3 uker i en sterk kube) og vil bli mor til alle individene som klekkes i tiden framover. Bemerk, fordi dronninga er paret med mange droner med forskjellig genetisk opphav, er store deler av arbeiderne i kuben HALVSØSKEN, altså har forskjellige fedre (dronen er egentlig ikke en far, men en bærer av moras gener, et eget tema det. Farge/tegninger på bakkroppen, forskjellig arbeidsevne, forskjellig, gemytt etc. noe som sikrer kubens overlevningsevne og at alle arbeidsroller blir ivaretatt på den beste måten (det den ene arven ikke er flink på, dekkes av en annen, slik det er med bilmekking, bleieskift, golvvask, matlaging, gressklipping og maling av hus hjemme hos deg). Pares dronninga på en skjermet pareplass med arvemessig like droner, kan du få en enorm avlsmessig framgang om du setter sammen arven rett, eller i verste fall et genetisk tilbakeskritt fordi kubens arbeidere er for like hverandre, har genetisk dårlig arv som f.eks. dårlig fysisk styrke, aggresive, dårlig orienteringsevne, lite utviklet hygienisk adferd til å holde orden og smittefare borte fra kuben osv.

Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. :-) Nå er vi inne på dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema.

Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga. Nå nekter Facebook meg å skrive mer her - det stanser opp, så det får være nok om dronninger.

​Har biene innebygd biologisk klokke?

Det er mye jeg er usikker på med bier, men at de har innebygd klokke er jeg rimelig sikker på. Når jeg skal pare dronninger, lager jeg parekassetter som settes i en mørk og sval kjeller. De ser ikke dagslys og har derfor ingen mulighet for å skjønne når jeg kommer ned at det er dag. Om dagen er de travle og suser fælt for de er jo innestengt. Om kvelden og natta sitter de stille slik de vanligvis gjør i en kube om natta. Dette er like påfallende hvert år. Biene blir stående slik stille i kjelleren i 5-7 dager før de settes ut.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com