Stacks Image 166452

Hva er en avlegger?

Hva er egentlig en avlegger? Morten Bull viser frem en avlegger og forklarer hvordan en avlegger fungerer.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Bee Sweeper

Dette er en ny lettvekts motordrevet maskin som enkelt feier biene av honningtavlene og ned i en plastskuff under maskina. Maskina er batteridrevet og starter automatisk når tavla trees ned mellom maskinens to roterende børster. I løpet av et øyeblikk er biene effektive fjernet og befinner seg i plastskuffen under. Plastskuffens bier kan tømmes tilbake til morkuben, brukes til avleggerproduksjon eller til å fylle parekassetter. Bee sweeperen reduserer mengden bier i lufta og er en effektiv og enkel redskap. Minuset er at man må løfte opp ei og ei tavle i forhold til løvblåser og kompressor der man bare jobber med hele kasser med rammene stående i kassene.

BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING

Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).

Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.

Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.

AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Gjennomgang av avlegger

Morten Bull har fått besøk av Rakkestad og Skiptvet birøkterlag i bi-gården sin på Heen. I denne videoen går de gjennom en avlegger.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Parekasetter og avlegger med trykkluft!

Morten Bull viser hvordan parekasettene hans fungerer, og lager en avlegger med hjelp av trykkluft!

--------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Stell av avlegger

Morten Bull forklarer hvordan han utvider en avlegger.

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Stell av bier gjennom sesongen

VÅREN

Biene utvintres hos oss i Østfold ca 15.3. da bunnbrettene gjøres rene og bunnbrettets aluminiumsplate settes på plass. Nå er det viktig at bifolket kan heve temperaturen i kuben til 34 grader for at ynglinga kan startes for alvor. Om bunnen står åpen hele året, vil du få en sein vårutvikling og for svake kuber til trekket.

Når April kommer, gir jeg hvert bifolk ei plate med Kvikkpoll da det er protein kubene trenger i denne perioden da de har karbohydrater allerede. Avhengig av styrken på bifolket, spises denne plata opp i løpet av noen dager og ynglinga tar til for alvor. Når den første Kvikkpollplata er spist opp, får de en ny. Det er viktig å utnytte dronningas tidlige eggleggingsevne så lenge de gamle biene som likevel dør på våren, er i bifolkene. Når de dør i april, faller bistyrken ytteligere og da er det avgjørende å ha rikelig med forseglede yngeltavler som holder varmen i kuben for egen maskin. Har bifolket for mye plass på våren, tas det ut fôrtavler og settes inn pakkvegger i stedet. Biene må sitte tett om de skal greie å varme opp yngelrommet.

Første kassa over dronninggitter kommer når yngelrommet er fylt med bier, og da mener jeg fylt. Buckfastbier tåler å sitte trangt før første skattekasse og vil da umiddelbart ta den nye kassa i bruk. Denne kassa inneholder mange tavler med byggevoks og Buckfastbiene elsker å bygge tavler.

Da jeg satser på svermetrege bier basert på arv fra Buckfastbier, er det ikke så ofte man trenger se gjennom kubene for sverming. I fjor hadde jeg en sverm og i år ingen. Så lenge de har ung dronning og plass nok, er ikke svermetrang et stort problem. Kontrollen av mulig svermetrang i bifolkene begrenser seg stort sett til å knekke fra hverandre de to halvkassene som utgjør yngelrommet og se opp under den øverste. Om det er svermeceller, så sitter de på nedre bærelistene.

Viktigst er å sette på kasser i rett tid, og det kan ikke understrekes nok at plass er første bud i svermeforhindrende tiltak. Her mener jeg også halvkasser er en grei plassutvidelse på våren som ikke kjøler ned yngelrommet unødig mye. Den andre halvkassa settes på ofte bare ei uke etter den første. Jeg spør meg ved vårkontroller disse spørsmålene:

- Har biene fôr nok? Et sterkt bifolk kan ved innesitting i ei uke på våren spise opp ca 2 halvrammer med vinterfôr. Dette sjekkes, og er det for lite fôr, tar jeg noen tavler fra bifolk som har for mye. For mye fôr er unødvendig masse å holde varm ot tapper biene for energi. Tar derfor slike tavler ut av kubene og erstatter de med pakkvegger.

- Har biene nok plass? Ekstra sterke kuber med masse tavler dekt yngel blir loppet for krypeferdige yngeltavler for å dels bremse de litt og også for å forsterke svake avleggere som man ofte har på våren, altså en forsiktig utjevning av bistyrken. Husk at ei god dronning kan legge 2000-3000 egg i løpet av et døgn, og da må det nødvendigvis noen ukes senere fødes 2000-3000 nye bier som krever mat og plass.

- Er dronninga i normal egglegging? Tidlige droneceller i kuben kan tyde på at dronninga synger på siste verset, at sædblæra er i ferd med å tømmes eller at dronninga lider av en eller annen svikt eller alderdomssvakhet. Sakker eggleggingen av, kan du merke det på arbeiderbiene at de er arbeidsløse og er frustrerte over situasjonen. Sjekk at dronninga beveger seg normalt og at ikke bein er skadet. I kuber med ei produktiv dronning som "spyr" ut egg, der er alle "mann" i jobb, kuben er harmonisk og biene har knapt nok tid til å registrere at du "herjer rundt" med de.

- Er det noe som er unormalt i kuben? Registrer om det er normal lukt av kuben når den åpnes. Fuktige kuber lukter mugg, bifolk med sykdom som lukket yngelråte har bier som springer fortvilet rundt på tavlene i en svært spesiell lukt. Se etter kalkyngel og unormale yngelleier. Biene skal ikke fortsette å bruse med vingene når dekkbrettet tas av, det er et tegn på dronningløshet eller noe annet galt. Sjekk slike kuber nøye og du vil finne ut hva biene vil si deg om situasjonen. Kanskje finner du nødceller?

- Sitter det mye bier i flyåpningen og ventilerer? Der er for varmt i kuben. Juster hvor langt innskuddsbrettet i bunnen sitter og gi mer luft. Husk å ta ut aluminiumsbrettet fra tid til annen for å skrape bort vokssmuler, pollenrester og annet som kan gi grobunn for bakterier, mugg og være mat for møll.


SOMMERSTELL
Sommeren kommer før du aner ordet av det, og utviklingen i bikubene er nesten eksplosjonsartet i slutten av mai og begynnelsen av juni. Har jeg kasser og rammer nok til et stortrekk og kommer de på i tide? Dette må ha vært forberedt på vinter/vår da det er i seineste laget når kubene står der sprengt med honning og bier. Nå får du igjen for at du brukte tid på kubene dine på våren og sørget for at de hadde optimale forhold å utvikle seg. Buckfastbier bygger rammer uansett om det er trekk eller ikke dersom de trenger plassen , og de bygger i skattekassene både jevnt og uten droneceller. Byggebiene som er et stadie i bienes utvikling, trekker opp i skattekassene og er også de jeg bruker i parekassettene som du finner mer om under avsnittet "Dronningavl". Kan jeg beskjeftige biene mine med rammebygging, er det en sterk svermeforebygging i seg selv. Stanser tavlebygginga brott, er det all grunn til å finne ut hvorfor for da har det kanskje fått svermetrang. Det er som med oss mennesker: Slutter vi å ta vare på huset vårt og ikke vedlikeholder eller kan bygger på, da planlegger vi vel å forlate det om ei stund fordi det ikke egner seg. Slik er det med bier også: Bier som ikke bygger, har ikke et overskudd å bygge for eller har ikke nok plass. De har satt i gang en stagnasjon som kan tyde på at de vil forlate kuben, altså sverming. Kuber i god drift med flust av byggebier kaster seg over byggeanvisningene og kan bygge ut 10 fullkomne halvrammer på 3 dager. Det er som et eventyr å lette på dekkbrettet å se hva de har greid bare i løpet av et døgn. Disse byggebiene er også snille som pusekatter. Rist de ned i handa di og føl naturen mot huden. Gjennomgang av kubene gjøres litt på impuls, og det er nok å ta en titt i kubene ved å ta bort skattekassene og la dronninggitteret sitte på, knekke fra hverandre de to halvkassene som danner yngelrommet og se opp i den øverste kassa nedenfra ved å støtte den mot kantan på den nederste halvkassa. Om det er svermetrang i kuben, sitter svermecellene og peker mot deg på nedre rammelist. Ser man ikke dronningceller ved denne sjekken, er det liten sjanse for at de sitter andre steder.

Når sommertrekket starter, ser jeg ikke igjennom yngelrommet mer. Trekket i seg selv i kombinasjon med nok plass, er et så sterkt svermehindrende middel at det se bortkastet arbeid og unødvendig slit å løfte av alle kassene for å se etter noe som ikke er der. I tillegg synes jeg biene skal få samle honningen i fred uten mine inngrep som naturligvis forstyrrer dem. Om jeg gjør noe i bikubene mine, benytter jeg kun dusjeflaska med vann + 15% melkesyre av 60% konsentrasjon, jeg benytter aldri røyk. Se hva som skjer når du røyker biene, de stresses unødvendig. Mitt forbruk av melkesyreoppløsning pr. bikube er ved stell kanskje 10g. Det er biene på bærelistene som får dusjen, ikke honningtavlene. Selv honning inneholder naturlig melkesyre lik den jeg bruker, men det er biene jeg kontrollerer med denne dusjen.

I Rakkestad er det bringebærblomstringa som gir storparten av honningen, og da vi har mye jordekanter, skogsfelt og skyggefulle elvedaler, har vi rikelig med bringebærkjerr som blomstrer ca 3 uker. Været er naturligvis den avgjørende faktoren og det er viktig å sjekke at biene har mat nok om trekket skulle regne bort. Høsting av sommerhonning skjer i midten av juli. Da kan de sterkeste kubene ha et tårn av skattekasser og samlet utrolige mengder til birøkterens store tilfredshet. Ikke fritt for at det er en slitsom jobb å ta av kasser, men så var det fordelene med halvkasser at de bare veier ca 15kg fulle med honning. Når sommerhonningen er tatt av, settes det på tomkasser og kubene gjøres klare til lyngtrekket som starter i slutten av juli. Alle kubene får da en tørrsukkerfôrer satt inn hvor jeg kan tømme på rent, tørt sukker som en sikkerhet for at de ikke skal sulte i hjel fordi all sommerhonningen tas fra de. Deretter kjøres de på lyngtrekk når tiden er inne og vi ser de første lyngknoppene springe ut.

HØSTING AV HONNING.
Honninghøsting kan gjøres på mange måter: Ved bruk av bitømmerbrett, bittermandelolje (er dette tillatt lenger?), slangebrett, røyking, risting og kosting av rammer og sikkert flere metoder. Selv har jeg gått til anskaffelse av et bensindrevet strømaggregat og en enkel kompressor fra Biltema. Forran kubene stifter jeg ei stoffstripe opp mot flyåpningen og er klar for operasjonen. En kubekrakk settes oppå tøyet og kassene blåses rene for bier og bæres inn i i bilen. Om jeg er forsiktig med blåsespissen, skades ikke biene og kan kravle opp kledet og inn i kuben igjen som om du slo inn en sverm. Å tømme kassene for bier, tar svært kort tid - du skal bare få de vekk så snart de er rene for røverbier står klar til å befolke de igjen. Se bilder av operasjonen. Ellers så synes jeg de trapesformede bitømmerne i plast som HC selger, er fine å bruke. Du legger den bare på bærelistene og legger dekkbrettet på. Kassene med honning settes så over brettet og kuben dekkes til. Etter et par dager er kassene tomme for bier.

BYTTE AV DRONNINGER.
Jeg vil hevde at å bytte dronning i et bifolk, er for bifolket det største biologiske inngrepet i bisamfunnet du kan gjøre. Det er derfor stor sjanse for at dette ikke går slik du ønsker. Faktorer som gjør det vanskelig om ikke umulig å få godkjent ei ny dronning:

* Den nye dronninga er av en annen rase enn det bifolket er
* Den nye dronninga skiller ut ferromoner som biene ikke kjenner igjen eller aksepterer
* Det går ei ungdronning i kuben i tillegg til den du har tatt ut (les om stille dronningskifte)
* Det er trekkpause og innesitting.
* Du vil bytte dronning i et sterkt bifolk og går ikke via en avlegger.
* Den nye dronninga blir spist ut av følgeburet for fort.
* Det går for lang tid å få spist ut den nye dronninga.

Dårlige dronninger på våren er det liten sjanse for å erstatte annet enn ved å slå sammen to kuber, dersom jeg ikke har overvintret reservedronninger. Ellers kan dronninger settes inn i hele sommersesongen, men det er en fordel at det ved bytte i sterke bifolk, pågår et trekk slik at trekkbiene er i aktivitet. Trekkbiene har tydeligvis en innvirkning på om dronninga kommer seg levende inn i samfunnet eller ikke. Pågår det et godt trekk, er biene så opptatt med dette at de tydeligvis har lettere for å akseptere ei ny dronning. Husk noen hovedpunkter som kan sies om dronninger:
* Dronninga er mor til alle individene i kuben, er samlende ved sin ferromonproduksjon og hemmer arbeidernes eggleggingsevne med ferromon som forsvinner når dronninga tas bort. Biene vil etter kort tid lete etter dronninga både inni kuben og utenpå om dronninga blir fjernet uten tilsetning av
en ny.
* Ei ny dronning har et annet ferromon som lukter annerledes enn mordronningas ferromon. Dette alarmerer bifolket som umiddelbart ville drepe den nye dronninga om de hadde fått en sjanse til det og den ble sluppet inn direkte i kuben. Den må derfor tilsettes via et utspisningsbur som er et lite
plastbur med en åpning tettet igjen med en sukkerdeig. Det må gå gjerne 2 døgn før dronninga spises ut.
* Å tilsette ei dronning i full eggleggning er lettere enn ei som ikke er eggleggende.

INNSETTING I AVLEGGER.
Om man skal være sikker på å få godtatt ei ny dronning, er det best å lage en avlegger og tilsette dronninga i utspisningsbur i denne avleggeren. Gjør slik:
* Gjør klar en kube med pakkvegger, bunnbrett, tak etc. og ta den med til bigården sammen med den nye dronninga i utspisningsburet.
* Finn en sterk kube som har rikelig med forseglede yngeltavler.
* Flytt over 1-3 forseglede yngeltavler med påsittende bier i den nye kuben, sett inn 1-2 tomtavle og 1-2 tavler med honning/sukkerfôr,
* Heng den nye dronninga inn mellom tavlene i en streng så den ikke faller ned.
* Flytt avleggeren til et nytt sted i bigården eller helst langt bort fra bigården en periode og tett flyåpningen til en åpning der kun en og en bie kan komme ut og inn. Dette for å unngå røving.
* Når du inspiserer avleggeren etter ei uke, vil du mest sansynlig finne et harmonisk bifolk og ei dronning i full egglegging.
Nå kan du forene denne avleggeren med en sterk kube som du ønsker å bytte dronning på, eller beholde den som et nytt bifolk.

INNSETTING I ET STERKT BIFOLK.
Dette kan være mer sjansebetont og du må være forberedt på at den nye dronninga kan bli drept. Om du kan velge når du skal foreta dronningbytte, er det best når trekk pågår eller du fôrer inn biene på høsten slik at du har et kunstig trekk. Fremgangsmåten blir:

* Let opp og fjern den gamle dronninga. Finner du ikke den gamle dronninga, må du ikke sette inn ei ny. Da går det ei dronning et eller annet sted, enten ei umerket dronning eller ei jomfrudronning som du ikke har sett. Din nye dronning blir et legg bytte når den kommer ut.
Et råd som kanskje kan være å prøve, er å sette inn i bifolket ei tavle med åpen yngel fra en annen kube. Gå tilbake til kuben etter 45 minutter og du vil finne dronninga på denne tavla om du leter.

* Sett inn den nue dronninga i utspisningsbur med rikelig fôrdeig, og kryss fingrene... Vent med å kontrollere kuben og den nye dronninga til det har gått ei uke. Bifolket kan nemlig ved inspeksjon for tidlig, balle inn dronninga og skade eller drepe den mens du ser på og det er kjedelig.

* Finner du etter ei uke dronningceller/nødceller i kuben, har de drept dronninga og du må vurdere å ta bort cellene og sette til ei ny dronning. Har det gått godt, går det ei stor eggleggende dronning i kuben og høster fortjent respekt for den jobben den gjør.

INNVINTRING AV BIER.
Bier går ikke i dvale om vinteren slik humler, veps og andre insekter gjør som enkeltindivider. Ville insekter i Norge må ha motstandskraft for kulde og lave temperaturer, og alene enten finne egnede overvintringsplasser med temperatur om vinteren som de trenger, eller gå til grunne. Bifolk derimot, samler et forråd av honning om sommeren som skal være nok til å overleve til neste sommer som et samfunn. For å få en best mulig overvintring, må biene tas fra all honning og gis sukkerlake som vinterfôr i stedet. Honning gir biene så mye avføring, at om de skulle overvintre på honning, vil de måtte gjøre fra seg inne i kuben om vinteren. Ut i kulda for et nødvendig ærende , kan de ikke for da ville de aldri komme tilbake til kuben, Derfor får de sukkerlake.

Ved innvintring, tar man også bort de tavlene som er for mye i yngelrommet for biene og erstatter de med isolerte pakkvegger. Jeg bruker hjemmelagede pakkvegger av 5cm styropor som er malt med latexmaling tilsatt sandblåsersand for at biene ikke skal gnage. Man må altså innskrenke plassen slik at antall tavler biene skal sitte på er det de trenger, og ikke noe mer. Blir det for stor plass til et lite bifolk, vil de slite med å holde varmen og dette kan redusere antallet bier som greier overvintringen.

Om ikke alle yngeltavlene er fri for forseglet yngel, spiller dette mindre rolle - yngelen vil krype under fôringen og cellene fylles deretter med sukkerlake. Når biene er etablert på rett antall tavler (for sterke bifolk på helkasser, 6-8 tavler og i sjeldne tilfeller 10 tavler. Sett på fôrkar og fôr ned 13-17 kg rent sukker gitt som 60% sukkerlake. Selv gir jeg sukkerlake så lenge de tar unna i innskrenkede yngelrom. Nå har biene fått mat nok fram til sommertrekket starter og kun varroabehandlingen står igjen. Finner du ut at biene sitter med for mye plass ved varroabehandlingen, kan du ta ut noen fôrtavler om mulig som erstattes med pakkvegger.


GOD OVERVINTRING AV BIER KREVER GOD TILGANG TIL LUFT UTENFRA.
Om vinteren danner biene vinterklase og hele bifolket klumper seg sammen til en tett ball inne i kuben. De redusere overflaten på hele bifolket nettopp av varmeøkonomiske grunner. Jo tettere de sitter, jo lettere kan de kontrollere overflaten og varmen i kuben som om vinteren inne i denne klasen ligger på ca +25 grader uansett temperaturen ute. Når de sitter så tett i en stor ball, er det viktig for bifolket at de blir kvitt egen CO2 og fukt som de utskiller når de fortærer vannholdig sukkerlake.
Om bier har for lite ventilasjon, eller sagt på en annen måte, for lite åpning i bunnbrettet, vil man kunne oppleve dette:

* Dårlig overvintring, det vil si, masse døde bier på bunnbrettet og døde bier
ligger som et bløtt lag som lukter ille og som stresser biene.

* På grunn av den høye luftfuktigheten det blir ved at biene spiser sukkerlake
med 20% vann hele vinteren, vil dårlig utlufting gi vekst av muggsopp på
tomme tavler, spesielt om biene i tillegg har for mye plass i kuben.

* Gjentettet flyåpning i kombinasjon med gamle rasjonell bunnbrett, er
det samme som en død kube.

* For lite tilgang til luft, gir ansamling av brukt luft som nitrogengass Co2 i
kuben som kan kvele de.

Det er derfor viktig å ha bunnbrett med tilstrekkelig åpning ned. Bruk gjerne nettinbunnbrett med innskyvningsplate der du kan regulere lufttilgangen.

MINE BUNNBRETT
Jeg lager mine egne bunnbrett med netting i det meste av bunnen, men samtidig kan jeg skyve inn ei aluminiumsplate bakfra som lukker bunnen for luft nedenfra. Bunnen holdes lukket bare i den kritiske vårutviklinga, slik fra 15. mars til ca 1. juni, litt avhengig av været. Når bistyrken øker og varmen setter inn, regulerer jeg lufttilgangen ved å trekke plata delvis ut, eller helt ut.

ET REALISTISK OVERVINTRINGSFORSØK.
Først skal jeg komme med en påstand: Bier tåler nesten alt dersom de er mange nok, har luft og mat. De tåler vind, regn, kulde, stress og de fleste påkjenninger vi og naturen kan utsette dem for, men de må være mange nok og ha mat. Hvorfor sa jeg ikke noe om kuben? Jeg tror oppholdsstedet kommer langt ned på lista. Har ikke en og hver av oss opplevd kuber uten bunnbrett og tak stående ei uke åpen om vinteren fordi unger har åpnet, kastet tak og dekkbrett og sprunget? Mine sto vel slik i over ei uke før jeg oppdaget det.
En høst fant jeg ikke finerbunnen i bunnbrettet og bestemte meg for å innvintre uten. Biene var sterke, og og denne kuben hadde praktisk talt ikke døde bier på våren, mens alle de som hadde Baråsbunnbrett med finerplate, hadde betydelig vintertap og var fuktige inni. Jeg laget meg da mine første bunnbrett selv med en nettingåpning på midten på 15cm x15 cm. Disse bunnbrettene overvintret biene greit på med tørre, døde bier på nettingen og bløte, illeluktende bier på bunnens tette deler. Bunnbrettene ble ombygd og i vinter overvintret jeg kun på bunnbrett med netting i så godt som hele bunnen.

I Østfold har vi vanligvis milde vintre med lite snø, men vinteren 2010/2011 var snørik og beinkald med lange kuldeperioder ned i minus 29 grader i Rakkestad. Alle mine b20 bikuber sto med nettingbunnbrett og full åpning ned. Ikke minst 7 avleggere som var innvintret på halvkasser der avstanden til nettingbunnen var svært kort. I februar ble alle kubene inspisert og alle var i full vigør. Legg merke på bildet at snøen rundt kubene er smeltet bort av varmen fra kubene.

Bortsett fra en liten avlegger som sto på ei halvkasse, var alle bifolkene i live da våren kom. På grunn av den harde vinteren, hadde de brukt mye fôr og jeg måtte følge med utover våren at de hadde nok å leve av. På nettingene lå det en del døde bier, men alt nedfallet var tørt og bare å koste vekk. Bunnbrettene trengte altså ikke vaskes slik man vanligvis gjør. Det naturlige nedfallet på nettingen vil også påvirke lufttilgangen til bifolket gjennom vinteren. Voksnedfallet hadde gått rett gjennom nettingen og lå på bakken.

Et stort mer realistisk overvintringsforsøk er det vel knapt mulig å gjennomføre. Sjansen var stor for at biene ville være døde, men som sagt er de mange nok, har luft og mat, så tåler de praktisk talt alt. Jeg innvintrer i år 40 kuber på nettingbunnbrett.

Lage en avlegger

Avleggere kan enkelt lages ved å flytte rammer fra en kube over i en tom kube, ikke fra flere kuber, Du må gå skrittvis fram og ikke gi de hele yngelrommet da de får problemer med å holde plassen varm og forsvare seg mot røving, de er jo svake. Lag avleggeren i et yngelrom og sperr for ekstra plass med en pakkvegg. Spiller ingen rolle om ikke hele yngelrommet er fylt ut med tavler. Jeg lager mine slik: Bruker tett bunnbrett, tavlene settes bakerst i kassa, lengst unna flyåpningen. Bakerst ei fôrtavle, deretter 2-3 tavler med påsittende bier og yngel som er forseglet og så ei tom tavle til dronninga. Setter så inn pakkvegg. Da er det et stort rom fram til flyåpningen. I dette rommet rister jeg av bier på 2 tavler ned for å forsterke avleggeren . Legger så på plast i stedet for dekkbrett for å stenge gata over pakkveggen. Innskrenker flyhullsåpningen til et lite hull bare (se svampen i flyhullet. Nå sitter avleggeren trygt og godt innerst i kassa, langt unna flyåpningen og røvere vil sjelden gå til angrep slik den er oppbygd. Når avleggeren trenger mer plass, settes ned utbygde tavler og pakkveggen skyves framover. Husk å kontrollere fôrsituasjonen da det ikke kommer inn så mye honning til å begynne med i en slik avlegger. Lykke til!

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Hva er en avlegger?

Hva er egentlig en avlegger? Morten Bull viser frem en avlegger og forklarer hvordan en avlegger fungerer.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Bee Sweeper

Dette er en ny lettvekts motordrevet maskin som enkelt feier biene av honningtavlene og ned i en plastskuff under maskina. Maskina er batteridrevet og starter automatisk når tavla trees ned mellom maskinens to roterende børster. I løpet av et øyeblikk er biene effektive fjernet og befinner seg i plastskuffen under. Plastskuffens bier kan tømmes tilbake til morkuben, brukes til avleggerproduksjon eller til å fylle parekassetter. Bee sweeperen reduserer mengden bier i lufta og er en effektiv og enkel redskap. Minuset er at man må løfte opp ei og ei tavle i forhold til løvblåser og kompressor der man bare jobber med hele kasser med rammene stående i kassene.

BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING

Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).

Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.

Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.

AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Gjennomgang av avlegger

Morten Bull har fått besøk av Rakkestad og Skiptvet birøkterlag i bi-gården sin på Heen. I denne videoen går de gjennom en avlegger.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Parekasetter og avlegger med trykkluft!

Morten Bull viser hvordan parekasettene hans fungerer, og lager en avlegger med hjelp av trykkluft!

--------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Stell av avlegger

Morten Bull forklarer hvordan han utvider en avlegger.

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Stell av bier gjennom sesongen

VÅREN

Biene utvintres hos oss i Østfold ca 15.3. da bunnbrettene gjøres rene og bunnbrettets aluminiumsplate settes på plass. Nå er det viktig at bifolket kan heve temperaturen i kuben til 34 grader for at ynglinga kan startes for alvor. Om bunnen står åpen hele året, vil du få en sein vårutvikling og for svake kuber til trekket.

Når April kommer, gir jeg hvert bifolk ei plate med Kvikkpoll da det er protein kubene trenger i denne perioden da de har karbohydrater allerede. Avhengig av styrken på bifolket, spises denne plata opp i løpet av noen dager og ynglinga tar til for alvor. Når den første Kvikkpollplata er spist opp, får de en ny. Det er viktig å utnytte dronningas tidlige eggleggingsevne så lenge de gamle biene som likevel dør på våren, er i bifolkene. Når de dør i april, faller bistyrken ytteligere og da er det avgjørende å ha rikelig med forseglede yngeltavler som holder varmen i kuben for egen maskin. Har bifolket for mye plass på våren, tas det ut fôrtavler og settes inn pakkvegger i stedet. Biene må sitte tett om de skal greie å varme opp yngelrommet.

Første kassa over dronninggitter kommer når yngelrommet er fylt med bier, og da mener jeg fylt. Buckfastbier tåler å sitte trangt før første skattekasse og vil da umiddelbart ta den nye kassa i bruk. Denne kassa inneholder mange tavler med byggevoks og Buckfastbiene elsker å bygge tavler.

Da jeg satser på svermetrege bier basert på arv fra Buckfastbier, er det ikke så ofte man trenger se gjennom kubene for sverming. I fjor hadde jeg en sverm og i år ingen. Så lenge de har ung dronning og plass nok, er ikke svermetrang et stort problem. Kontrollen av mulig svermetrang i bifolkene begrenser seg stort sett til å knekke fra hverandre de to halvkassene som utgjør yngelrommet og se opp under den øverste. Om det er svermeceller, så sitter de på nedre bærelistene.

Viktigst er å sette på kasser i rett tid, og det kan ikke understrekes nok at plass er første bud i svermeforhindrende tiltak. Her mener jeg også halvkasser er en grei plassutvidelse på våren som ikke kjøler ned yngelrommet unødig mye. Den andre halvkassa settes på ofte bare ei uke etter den første. Jeg spør meg ved vårkontroller disse spørsmålene:

- Har biene fôr nok? Et sterkt bifolk kan ved innesitting i ei uke på våren spise opp ca 2 halvrammer med vinterfôr. Dette sjekkes, og er det for lite fôr, tar jeg noen tavler fra bifolk som har for mye. For mye fôr er unødvendig masse å holde varm ot tapper biene for energi. Tar derfor slike tavler ut av kubene og erstatter de med pakkvegger.

- Har biene nok plass? Ekstra sterke kuber med masse tavler dekt yngel blir loppet for krypeferdige yngeltavler for å dels bremse de litt og også for å forsterke svake avleggere som man ofte har på våren, altså en forsiktig utjevning av bistyrken. Husk at ei god dronning kan legge 2000-3000 egg i løpet av et døgn, og da må det nødvendigvis noen ukes senere fødes 2000-3000 nye bier som krever mat og plass.

- Er dronninga i normal egglegging? Tidlige droneceller i kuben kan tyde på at dronninga synger på siste verset, at sædblæra er i ferd med å tømmes eller at dronninga lider av en eller annen svikt eller alderdomssvakhet. Sakker eggleggingen av, kan du merke det på arbeiderbiene at de er arbeidsløse og er frustrerte over situasjonen. Sjekk at dronninga beveger seg normalt og at ikke bein er skadet. I kuber med ei produktiv dronning som "spyr" ut egg, der er alle "mann" i jobb, kuben er harmonisk og biene har knapt nok tid til å registrere at du "herjer rundt" med de.

- Er det noe som er unormalt i kuben? Registrer om det er normal lukt av kuben når den åpnes. Fuktige kuber lukter mugg, bifolk med sykdom som lukket yngelråte har bier som springer fortvilet rundt på tavlene i en svært spesiell lukt. Se etter kalkyngel og unormale yngelleier. Biene skal ikke fortsette å bruse med vingene når dekkbrettet tas av, det er et tegn på dronningløshet eller noe annet galt. Sjekk slike kuber nøye og du vil finne ut hva biene vil si deg om situasjonen. Kanskje finner du nødceller?

- Sitter det mye bier i flyåpningen og ventilerer? Der er for varmt i kuben. Juster hvor langt innskuddsbrettet i bunnen sitter og gi mer luft. Husk å ta ut aluminiumsbrettet fra tid til annen for å skrape bort vokssmuler, pollenrester og annet som kan gi grobunn for bakterier, mugg og være mat for møll.


SOMMERSTELL
Sommeren kommer før du aner ordet av det, og utviklingen i bikubene er nesten eksplosjonsartet i slutten av mai og begynnelsen av juni. Har jeg kasser og rammer nok til et stortrekk og kommer de på i tide? Dette må ha vært forberedt på vinter/vår da det er i seineste laget når kubene står der sprengt med honning og bier. Nå får du igjen for at du brukte tid på kubene dine på våren og sørget for at de hadde optimale forhold å utvikle seg. Buckfastbier bygger rammer uansett om det er trekk eller ikke dersom de trenger plassen , og de bygger i skattekassene både jevnt og uten droneceller. Byggebiene som er et stadie i bienes utvikling, trekker opp i skattekassene og er også de jeg bruker i parekassettene som du finner mer om under avsnittet "Dronningavl". Kan jeg beskjeftige biene mine med rammebygging, er det en sterk svermeforebygging i seg selv. Stanser tavlebygginga brott, er det all grunn til å finne ut hvorfor for da har det kanskje fått svermetrang. Det er som med oss mennesker: Slutter vi å ta vare på huset vårt og ikke vedlikeholder eller kan bygger på, da planlegger vi vel å forlate det om ei stund fordi det ikke egner seg. Slik er det med bier også: Bier som ikke bygger, har ikke et overskudd å bygge for eller har ikke nok plass. De har satt i gang en stagnasjon som kan tyde på at de vil forlate kuben, altså sverming. Kuber i god drift med flust av byggebier kaster seg over byggeanvisningene og kan bygge ut 10 fullkomne halvrammer på 3 dager. Det er som et eventyr å lette på dekkbrettet å se hva de har greid bare i løpet av et døgn. Disse byggebiene er også snille som pusekatter. Rist de ned i handa di og føl naturen mot huden. Gjennomgang av kubene gjøres litt på impuls, og det er nok å ta en titt i kubene ved å ta bort skattekassene og la dronninggitteret sitte på, knekke fra hverandre de to halvkassene som danner yngelrommet og se opp i den øverste kassa nedenfra ved å støtte den mot kantan på den nederste halvkassa. Om det er svermetrang i kuben, sitter svermecellene og peker mot deg på nedre rammelist. Ser man ikke dronningceller ved denne sjekken, er det liten sjanse for at de sitter andre steder.

Når sommertrekket starter, ser jeg ikke igjennom yngelrommet mer. Trekket i seg selv i kombinasjon med nok plass, er et så sterkt svermehindrende middel at det se bortkastet arbeid og unødvendig slit å løfte av alle kassene for å se etter noe som ikke er der. I tillegg synes jeg biene skal få samle honningen i fred uten mine inngrep som naturligvis forstyrrer dem. Om jeg gjør noe i bikubene mine, benytter jeg kun dusjeflaska med vann + 15% melkesyre av 60% konsentrasjon, jeg benytter aldri røyk. Se hva som skjer når du røyker biene, de stresses unødvendig. Mitt forbruk av melkesyreoppløsning pr. bikube er ved stell kanskje 10g. Det er biene på bærelistene som får dusjen, ikke honningtavlene. Selv honning inneholder naturlig melkesyre lik den jeg bruker, men det er biene jeg kontrollerer med denne dusjen.

I Rakkestad er det bringebærblomstringa som gir storparten av honningen, og da vi har mye jordekanter, skogsfelt og skyggefulle elvedaler, har vi rikelig med bringebærkjerr som blomstrer ca 3 uker. Været er naturligvis den avgjørende faktoren og det er viktig å sjekke at biene har mat nok om trekket skulle regne bort. Høsting av sommerhonning skjer i midten av juli. Da kan de sterkeste kubene ha et tårn av skattekasser og samlet utrolige mengder til birøkterens store tilfredshet. Ikke fritt for at det er en slitsom jobb å ta av kasser, men så var det fordelene med halvkasser at de bare veier ca 15kg fulle med honning. Når sommerhonningen er tatt av, settes det på tomkasser og kubene gjøres klare til lyngtrekket som starter i slutten av juli. Alle kubene får da en tørrsukkerfôrer satt inn hvor jeg kan tømme på rent, tørt sukker som en sikkerhet for at de ikke skal sulte i hjel fordi all sommerhonningen tas fra de. Deretter kjøres de på lyngtrekk når tiden er inne og vi ser de første lyngknoppene springe ut.

HØSTING AV HONNING.
Honninghøsting kan gjøres på mange måter: Ved bruk av bitømmerbrett, bittermandelolje (er dette tillatt lenger?), slangebrett, røyking, risting og kosting av rammer og sikkert flere metoder. Selv har jeg gått til anskaffelse av et bensindrevet strømaggregat og en enkel kompressor fra Biltema. Forran kubene stifter jeg ei stoffstripe opp mot flyåpningen og er klar for operasjonen. En kubekrakk settes oppå tøyet og kassene blåses rene for bier og bæres inn i i bilen. Om jeg er forsiktig med blåsespissen, skades ikke biene og kan kravle opp kledet og inn i kuben igjen som om du slo inn en sverm. Å tømme kassene for bier, tar svært kort tid - du skal bare få de vekk så snart de er rene for røverbier står klar til å befolke de igjen. Se bilder av operasjonen. Ellers så synes jeg de trapesformede bitømmerne i plast som HC selger, er fine å bruke. Du legger den bare på bærelistene og legger dekkbrettet på. Kassene med honning settes så over brettet og kuben dekkes til. Etter et par dager er kassene tomme for bier.

BYTTE AV DRONNINGER.
Jeg vil hevde at å bytte dronning i et bifolk, er for bifolket det største biologiske inngrepet i bisamfunnet du kan gjøre. Det er derfor stor sjanse for at dette ikke går slik du ønsker. Faktorer som gjør det vanskelig om ikke umulig å få godkjent ei ny dronning:

* Den nye dronninga er av en annen rase enn det bifolket er
* Den nye dronninga skiller ut ferromoner som biene ikke kjenner igjen eller aksepterer
* Det går ei ungdronning i kuben i tillegg til den du har tatt ut (les om stille dronningskifte)
* Det er trekkpause og innesitting.
* Du vil bytte dronning i et sterkt bifolk og går ikke via en avlegger.
* Den nye dronninga blir spist ut av følgeburet for fort.
* Det går for lang tid å få spist ut den nye dronninga.

Dårlige dronninger på våren er det liten sjanse for å erstatte annet enn ved å slå sammen to kuber, dersom jeg ikke har overvintret reservedronninger. Ellers kan dronninger settes inn i hele sommersesongen, men det er en fordel at det ved bytte i sterke bifolk, pågår et trekk slik at trekkbiene er i aktivitet. Trekkbiene har tydeligvis en innvirkning på om dronninga kommer seg levende inn i samfunnet eller ikke. Pågår det et godt trekk, er biene så opptatt med dette at de tydeligvis har lettere for å akseptere ei ny dronning. Husk noen hovedpunkter som kan sies om dronninger:
* Dronninga er mor til alle individene i kuben, er samlende ved sin ferromonproduksjon og hemmer arbeidernes eggleggingsevne med ferromon som forsvinner når dronninga tas bort. Biene vil etter kort tid lete etter dronninga både inni kuben og utenpå om dronninga blir fjernet uten tilsetning av
en ny.
* Ei ny dronning har et annet ferromon som lukter annerledes enn mordronningas ferromon. Dette alarmerer bifolket som umiddelbart ville drepe den nye dronninga om de hadde fått en sjanse til det og den ble sluppet inn direkte i kuben. Den må derfor tilsettes via et utspisningsbur som er et lite
plastbur med en åpning tettet igjen med en sukkerdeig. Det må gå gjerne 2 døgn før dronninga spises ut.
* Å tilsette ei dronning i full eggleggning er lettere enn ei som ikke er eggleggende.

INNSETTING I AVLEGGER.
Om man skal være sikker på å få godtatt ei ny dronning, er det best å lage en avlegger og tilsette dronninga i utspisningsbur i denne avleggeren. Gjør slik:
* Gjør klar en kube med pakkvegger, bunnbrett, tak etc. og ta den med til bigården sammen med den nye dronninga i utspisningsburet.
* Finn en sterk kube som har rikelig med forseglede yngeltavler.
* Flytt over 1-3 forseglede yngeltavler med påsittende bier i den nye kuben, sett inn 1-2 tomtavle og 1-2 tavler med honning/sukkerfôr,
* Heng den nye dronninga inn mellom tavlene i en streng så den ikke faller ned.
* Flytt avleggeren til et nytt sted i bigården eller helst langt bort fra bigården en periode og tett flyåpningen til en åpning der kun en og en bie kan komme ut og inn. Dette for å unngå røving.
* Når du inspiserer avleggeren etter ei uke, vil du mest sansynlig finne et harmonisk bifolk og ei dronning i full egglegging.
Nå kan du forene denne avleggeren med en sterk kube som du ønsker å bytte dronning på, eller beholde den som et nytt bifolk.

INNSETTING I ET STERKT BIFOLK.
Dette kan være mer sjansebetont og du må være forberedt på at den nye dronninga kan bli drept. Om du kan velge når du skal foreta dronningbytte, er det best når trekk pågår eller du fôrer inn biene på høsten slik at du har et kunstig trekk. Fremgangsmåten blir:

* Let opp og fjern den gamle dronninga. Finner du ikke den gamle dronninga, må du ikke sette inn ei ny. Da går det ei dronning et eller annet sted, enten ei umerket dronning eller ei jomfrudronning som du ikke har sett. Din nye dronning blir et legg bytte når den kommer ut.
Et råd som kanskje kan være å prøve, er å sette inn i bifolket ei tavle med åpen yngel fra en annen kube. Gå tilbake til kuben etter 45 minutter og du vil finne dronninga på denne tavla om du leter.

* Sett inn den nue dronninga i utspisningsbur med rikelig fôrdeig, og kryss fingrene... Vent med å kontrollere kuben og den nye dronninga til det har gått ei uke. Bifolket kan nemlig ved inspeksjon for tidlig, balle inn dronninga og skade eller drepe den mens du ser på og det er kjedelig.

* Finner du etter ei uke dronningceller/nødceller i kuben, har de drept dronninga og du må vurdere å ta bort cellene og sette til ei ny dronning. Har det gått godt, går det ei stor eggleggende dronning i kuben og høster fortjent respekt for den jobben den gjør.

INNVINTRING AV BIER.
Bier går ikke i dvale om vinteren slik humler, veps og andre insekter gjør som enkeltindivider. Ville insekter i Norge må ha motstandskraft for kulde og lave temperaturer, og alene enten finne egnede overvintringsplasser med temperatur om vinteren som de trenger, eller gå til grunne. Bifolk derimot, samler et forråd av honning om sommeren som skal være nok til å overleve til neste sommer som et samfunn. For å få en best mulig overvintring, må biene tas fra all honning og gis sukkerlake som vinterfôr i stedet. Honning gir biene så mye avføring, at om de skulle overvintre på honning, vil de måtte gjøre fra seg inne i kuben om vinteren. Ut i kulda for et nødvendig ærende , kan de ikke for da ville de aldri komme tilbake til kuben, Derfor får de sukkerlake.

Ved innvintring, tar man også bort de tavlene som er for mye i yngelrommet for biene og erstatter de med isolerte pakkvegger. Jeg bruker hjemmelagede pakkvegger av 5cm styropor som er malt med latexmaling tilsatt sandblåsersand for at biene ikke skal gnage. Man må altså innskrenke plassen slik at antall tavler biene skal sitte på er det de trenger, og ikke noe mer. Blir det for stor plass til et lite bifolk, vil de slite med å holde varmen og dette kan redusere antallet bier som greier overvintringen.

Om ikke alle yngeltavlene er fri for forseglet yngel, spiller dette mindre rolle - yngelen vil krype under fôringen og cellene fylles deretter med sukkerlake. Når biene er etablert på rett antall tavler (for sterke bifolk på helkasser, 6-8 tavler og i sjeldne tilfeller 10 tavler. Sett på fôrkar og fôr ned 13-17 kg rent sukker gitt som 60% sukkerlake. Selv gir jeg sukkerlake så lenge de tar unna i innskrenkede yngelrom. Nå har biene fått mat nok fram til sommertrekket starter og kun varroabehandlingen står igjen. Finner du ut at biene sitter med for mye plass ved varroabehandlingen, kan du ta ut noen fôrtavler om mulig som erstattes med pakkvegger.


GOD OVERVINTRING AV BIER KREVER GOD TILGANG TIL LUFT UTENFRA.
Om vinteren danner biene vinterklase og hele bifolket klumper seg sammen til en tett ball inne i kuben. De redusere overflaten på hele bifolket nettopp av varmeøkonomiske grunner. Jo tettere de sitter, jo lettere kan de kontrollere overflaten og varmen i kuben som om vinteren inne i denne klasen ligger på ca +25 grader uansett temperaturen ute. Når de sitter så tett i en stor ball, er det viktig for bifolket at de blir kvitt egen CO2 og fukt som de utskiller når de fortærer vannholdig sukkerlake.
Om bier har for lite ventilasjon, eller sagt på en annen måte, for lite åpning i bunnbrettet, vil man kunne oppleve dette:

* Dårlig overvintring, det vil si, masse døde bier på bunnbrettet og døde bier
ligger som et bløtt lag som lukter ille og som stresser biene.

* På grunn av den høye luftfuktigheten det blir ved at biene spiser sukkerlake
med 20% vann hele vinteren, vil dårlig utlufting gi vekst av muggsopp på
tomme tavler, spesielt om biene i tillegg har for mye plass i kuben.

* Gjentettet flyåpning i kombinasjon med gamle rasjonell bunnbrett, er
det samme som en død kube.

* For lite tilgang til luft, gir ansamling av brukt luft som nitrogengass Co2 i
kuben som kan kvele de.

Det er derfor viktig å ha bunnbrett med tilstrekkelig åpning ned. Bruk gjerne nettinbunnbrett med innskyvningsplate der du kan regulere lufttilgangen.

MINE BUNNBRETT
Jeg lager mine egne bunnbrett med netting i det meste av bunnen, men samtidig kan jeg skyve inn ei aluminiumsplate bakfra som lukker bunnen for luft nedenfra. Bunnen holdes lukket bare i den kritiske vårutviklinga, slik fra 15. mars til ca 1. juni, litt avhengig av været. Når bistyrken øker og varmen setter inn, regulerer jeg lufttilgangen ved å trekke plata delvis ut, eller helt ut.

ET REALISTISK OVERVINTRINGSFORSØK.
Først skal jeg komme med en påstand: Bier tåler nesten alt dersom de er mange nok, har luft og mat. De tåler vind, regn, kulde, stress og de fleste påkjenninger vi og naturen kan utsette dem for, men de må være mange nok og ha mat. Hvorfor sa jeg ikke noe om kuben? Jeg tror oppholdsstedet kommer langt ned på lista. Har ikke en og hver av oss opplevd kuber uten bunnbrett og tak stående ei uke åpen om vinteren fordi unger har åpnet, kastet tak og dekkbrett og sprunget? Mine sto vel slik i over ei uke før jeg oppdaget det.
En høst fant jeg ikke finerbunnen i bunnbrettet og bestemte meg for å innvintre uten. Biene var sterke, og og denne kuben hadde praktisk talt ikke døde bier på våren, mens alle de som hadde Baråsbunnbrett med finerplate, hadde betydelig vintertap og var fuktige inni. Jeg laget meg da mine første bunnbrett selv med en nettingåpning på midten på 15cm x15 cm. Disse bunnbrettene overvintret biene greit på med tørre, døde bier på nettingen og bløte, illeluktende bier på bunnens tette deler. Bunnbrettene ble ombygd og i vinter overvintret jeg kun på bunnbrett med netting i så godt som hele bunnen.

I Østfold har vi vanligvis milde vintre med lite snø, men vinteren 2010/2011 var snørik og beinkald med lange kuldeperioder ned i minus 29 grader i Rakkestad. Alle mine b20 bikuber sto med nettingbunnbrett og full åpning ned. Ikke minst 7 avleggere som var innvintret på halvkasser der avstanden til nettingbunnen var svært kort. I februar ble alle kubene inspisert og alle var i full vigør. Legg merke på bildet at snøen rundt kubene er smeltet bort av varmen fra kubene.

Bortsett fra en liten avlegger som sto på ei halvkasse, var alle bifolkene i live da våren kom. På grunn av den harde vinteren, hadde de brukt mye fôr og jeg måtte følge med utover våren at de hadde nok å leve av. På nettingene lå det en del døde bier, men alt nedfallet var tørt og bare å koste vekk. Bunnbrettene trengte altså ikke vaskes slik man vanligvis gjør. Det naturlige nedfallet på nettingen vil også påvirke lufttilgangen til bifolket gjennom vinteren. Voksnedfallet hadde gått rett gjennom nettingen og lå på bakken.

Et stort mer realistisk overvintringsforsøk er det vel knapt mulig å gjennomføre. Sjansen var stor for at biene ville være døde, men som sagt er de mange nok, har luft og mat, så tåler de praktisk talt alt. Jeg innvintrer i år 40 kuber på nettingbunnbrett.

Lage en avlegger

Avleggere kan enkelt lages ved å flytte rammer fra en kube over i en tom kube, ikke fra flere kuber, Du må gå skrittvis fram og ikke gi de hele yngelrommet da de får problemer med å holde plassen varm og forsvare seg mot røving, de er jo svake. Lag avleggeren i et yngelrom og sperr for ekstra plass med en pakkvegg. Spiller ingen rolle om ikke hele yngelrommet er fylt ut med tavler. Jeg lager mine slik: Bruker tett bunnbrett, tavlene settes bakerst i kassa, lengst unna flyåpningen. Bakerst ei fôrtavle, deretter 2-3 tavler med påsittende bier og yngel som er forseglet og så ei tom tavle til dronninga. Setter så inn pakkvegg. Da er det et stort rom fram til flyåpningen. I dette rommet rister jeg av bier på 2 tavler ned for å forsterke avleggeren . Legger så på plast i stedet for dekkbrett for å stenge gata over pakkveggen. Innskrenker flyhullsåpningen til et lite hull bare (se svampen i flyhullet. Nå sitter avleggeren trygt og godt innerst i kassa, langt unna flyåpningen og røvere vil sjelden gå til angrep slik den er oppbygd. Når avleggeren trenger mer plass, settes ned utbygde tavler og pakkveggen skyves framover. Husk å kontrollere fôrsituasjonen da det ikke kommer inn så mye honning til å begynne med i en slik avlegger. Lykke til!

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com