Kort om droner
Bikubene prioriterer produksjon av droner i perioder. Lær mer om hvordan de ser ut og i hvilke celler de kommer fra.
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!
Dronerammer
Først vil jeg si at jeg hittil ikke har brukt droneskjæring som tiltak mot varroa rett og slett fordi det ikke har vært nødvendig og fordi det er en del ekstra arbeid med droneskjæringen. Når det er sagt, er droneskjæring en effektiv måte å holde varroatrykket nede på som sterkt anbefales å komme i gang med i tider der du selv eller nabobirøktere mister kuber om vinteren som tyder på store varroaskader på biene. Dette innlegget er derfor ikke skrevet av erfaring, men fordi jeg kjenner til biologien i kuben. Kom derfor med egne erfaringer og suppler nedenfor.
Når rammene er utbygd over dronninggitteret, er de frie for droneceller. Bygg derfor alltid rammene ut over dronninggitteret slik at droneceller ikke blir en naturlig del av tavlene i yngelrommet - da har varroaen en plass for formering som er permanent i din kube. Fjern derfor alle tavler der det er roser med droneceller! ! Når bifolket kommer opp i bistyrke, føler de at bistyrken tilsier at de ønsker droner i kuben. Droner er bifolkets bærere av arveegenskapene til dronninga og vil føre disse genene videre ved parring. Når det så ikke er dronebygg utbygd i tavlene i yngelrommet, omgjøres noe av arbeiderbygget til droneceller, vi kalles slike forlengede arbeiderceller med droner i for pukkelyngel, fordi cellene har en pukkel, kul som forsegling. Henger du så ei tavle inn i yngelrommet til et slikt "kjønnsmodent" bifolk UTEN byggevoks, vil de i de fleste tilfellene benytte denne sjansen til å bygge ei hel tavle dronebygg rett og slett fordi de mangler dronene i kuben. Dronninga registrerer da at det er droneceller der og legger tavla full av ubefruktede egg som blir droner. Dette fenomenet utnytter vi ved droneskjæringa- vi fanger varroamidden der, og ved å skjære vekk 1/2 del av tavla hver 10. dag, sitter midden inni cellene som er forseglet. Åpne droneceller er som en magnet på varroamidden, både fordi den foretrekker å formere seg i droneceller fordi den der får lengre utviklingstid enn i arbeiderceller da dronene han noen dager ekstra utviklingstid i forhold til arbeiderne. Slik kan varroa holdes i sjakk. Minuset er jo at bifolket bruker av kreftene til å produsere masse avkom som det ikke får noe glede av i form av hverken droner eller arbeidere - vi skjærer jo bort dronebygget etter hvert som det forsegles. Ekstra arbeid er det også. NB! Husk å fjerne forseglet dronebygg fra dronetavla og unngå på det sterkeste at slike tavler kryper i kuben - de produserer midd med rekordfart! Jeg har aldri skjært dronebygg, men ser at jeg er nødt til å gjøre det nå. Sto med ei tavle i hendene i går og der krøp det en arbeider med deformert bakkropp og uten vinger. Et rimelig klart tegn på at varroane har en viss styrke i bifolket allerede.
Droner
Dronene har fra egglegging til klekking en utviklingstid som tar 24 dager, den lengste i bikuben, og fordi utviklingstiden er så lang, foretrekker varroa å formere seg i droneceller. Dronen er tyngst i kuben og veier 200mg, den har et lite «ansikt» mellom enorme ansamlinger av fasettøyne som peker både framover og bakover, ja dobbelt så mange som arbeidere og dronninga har. Dronene har store vinger og en stor honningblære som kan tankes opp med mye honning for å kunne holde seg på vingene lenge. En drone kan fly i 30 minutter på 14 milligram (14 tusenedels gram) honning. De blir den første tiden matet, men starter snart å forsyne seg av honningen i tavlene selv. Antall droner i et bifolk kan gå fra noen hundre opp til ca 1000. De har ingen kjente oppgaver så langt man vet i kubene og går rundt mellom tavlene og bare driver dank, for slik kan det se ut. Men da det er mange ting vi fortsatt ikke vet om bier, ligger det vel en doktorgrad å venter på den som kan finne ut hva de driver med ut over å late seg. Etter hvert blir de kjønnsmodne og flyr ut til dronesamleplasser der mange hundre droner flyr rundt på et område 10 til 30 meter oppe i lufta med noen hundre meter i diameter. De utskiller et ferromon som gjør at jomfrudronninger finner de og kommer inn i disse dronesamleplassene for å parre seg. Dronene ser alt i dette område som potensielle partnere, enten det er løv som kommer flagrende eller andre større insekter, så kjærlighet gjør blind uansett hvor store øyne man har. Ei jomfrudronning blir raskt søkt opp . og det blir en kamp om å få pare seg med henne. Dronen som vinner i lufta må kunne fly like fort som dronninga og greie å plassere seg på ryggen av dronninga i fart og befrukte henne med et stort antall spermer (rundt 1 million). Etter parringen, detter dronen av og faller til bakken og dør. Dronninga kan pare seg med 10-12 droner og sikrer da en stor variasjon i sædblæra i bakkroppen.
Om kuben av forskjellige grunner skulle bli droningløs, kan arbeidere starte å legge ubefruktede egg, ofte mange i samme celle. Vi kaller det en eggleggende arbeider. Disse eggene klekkes og blir til droner. Slike eggleggende arbeidere mister flyveevnen og kan ristes av et stykke bort fra kuben der de blir liggende mens resten av biene flyr tilbake til sin vante plass og kan få ei dronning i utspisningsbur. Masse droneceller tidlig på våren kan tyde på at kuben har ei gammel dronning som skal skiftes ut, er av svermevillig arv og planlegger sverming, eller det er noe fundamentalt galt med dronninga som ikke greier å legge befruktede egg.
Jeg er ingen genetiker, og det som kommer nå, kommer jeg ikke til å gå i dybden på. De som er spesielt interessert i arvelighet hos bier, kan finne litteratur som beskriver bienes nedarving til minste detalj, og det er komplisert nok. Dronen har bare halvparten av dronningens og arbeidernes kromosomer fordi han kommer fra et ubefruktet egg. Antall kromosomer han har fått med dette ubefruktede egget er 16. Dronninga og arbeiderne, som begge kommer fra befruktede egg, har 16 kromosomer fra egget + 16 kromosomer fra spermien, altså 32 kromosomer. Vi sier at dronen er haploid (halv kromosommengde), mens dronning og arbeidere er diploide (full kromosom mengde med to opphav). Spermiene i dronens sædblære er 100% genetisk identiske og overfører de 16 kromosomene han har fra sin mor, videre via sæden til ei jomfrudronning. Om denne dronninga da parer seg med 10 arvemessig forskjellige droner, har hun mulighet for å kombinere sine 32 gener med 10 forskjellige genkombinasjoner fra sæden. Selv om dette ser skrøpelig ut på spermiesiden med bare ti forskjellige sædkombinasjoner, har hennes egne 32 kromosomer som hun tar med seg i form av å legge ubefruktede egg, stor variasjon, for de ubefruktede eggene som blir droner, er IKKE GENETISK HELT LIKE. Dronene innenfor en kube kan derfor variere genetisk og det ser vi ved at noen f.eks. har et gult belte på bakkroppen, noen er helt mørke, eller noen har en helt gul bakkropp. Disse dronene vil da føre morsarven videre, en morsarv som er forskjellig. I følge boken "Bin ock biodling", av Åke Hansson, kan dronninga teoretisk legge 65.536 genetisk forskjellige typer ubefruktede egg som da har 16 kromosomer. Dette vil sikre at man har stor spredning i kromosomer innenfor en kube når arbeiderflokken i tillegg kanskje stammer fra 10 forskjellige droner på spermiesiden. Målrettet avl på bier er derfor komplisert , men kan ved seleksjon (utvelgelse), raskt gi store framskritt om man avler mot et fast mål og har nødvendig kunnskap.
Info rundt dronninger
Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere.
Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Det skjer mange spennende ting med hudskifter og forvandlinger, men det er det for mye å komme inn på.Spesielt interesserte får fordype seg i det. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen.
Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv.
1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst.
2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg på tavlene.
3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur.
Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i.
Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging. PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover.
I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen på lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben.
Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem. NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen.
Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. :-) Nå er vi inne på dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema.
Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga. Nå nekter Facebook meg å skrive mer her - det stanser opp, så det får være nok om dronninger.
Er det nødvendig å skjære droneyngel på sommeren?
Her er det sterke meninger for og i mot, men jeg mener det er feil å skjære droneyngel, med denne begrunnelsen:
Varroamidden foretrekker dronebygg, sørg da for at alle dine tavler blir bygd ut i skattekassene så alle kun har arbeiderceller. Flytt disse tavlene ned i yngelrommet så får du i tillegg lite droner. Droneyngel trenger lengre utviklingstid enn arbeideryngel, men varroaen kan greie å utvikle seg til fullstendig individ i arbeiderbygg, men med et skrik. Det er dagene fra egg til ferdig bie som er i korteste laget.
Hva om man da skjærer dronetavler og får bort varroaen på denne måten, hva skjer? Jo, man selekterer med denne fjerningen fram varroa som foretrekker og utvikle seg i arbeideryngel fordi man fjerner de som foretrekker droneceller. Igjen er de som fint klarer seg i arbeideryngel. Får vi slik varroamidd som foretrekker arbeideryngel, ja da har vi et kjempeproblem. Det eneste trekket jeg har gjort er å gå ned på cellestørrelsen ved å bruke byggevoks med cellestørrelse 5,1mm i stedet for 5,3mm. Mindre celler gir raskere utvikling av biene og enda kortere tid for varroaen å utvikle seg. Dette i kombinasjon med kun en oksalsyrebehandling, gir hos meg et lavt varroatrykk og sterke og sunne bifolk. Og så sparer jeg masse ekstra arbeid og tunge løft hver uke. En sterk uttalelse, men ut fra nedfallet etter oksalsyrebehandling de siste årene kan jeg si, varroa er ikke noe problem for mine bier.
Det er trist å se bier uten vinger og tett befengt med varroa slik det ene bildet viser. Jeg har sett slikt fra tid til annen i bigårder der eieren ikke behandler biene sine mot varroa. Bifolkene blir ekstra svake og kommer liksom aldri ordentlig opp i bistyrke.
Kort om droner
Bikubene prioriterer produksjon av droner i perioder. Lær mer om hvordan de ser ut og i hvilke celler de kommer fra.
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!
Dronerammer
Først vil jeg si at jeg hittil ikke har brukt droneskjæring som tiltak mot varroa rett og slett fordi det ikke har vært nødvendig og fordi det er en del ekstra arbeid med droneskjæringen. Når det er sagt, er droneskjæring en effektiv måte å holde varroatrykket nede på som sterkt anbefales å komme i gang med i tider der du selv eller nabobirøktere mister kuber om vinteren som tyder på store varroaskader på biene. Dette innlegget er derfor ikke skrevet av erfaring, men fordi jeg kjenner til biologien i kuben. Kom derfor med egne erfaringer og suppler nedenfor.
Når rammene er utbygd over dronninggitteret, er de frie for droneceller. Bygg derfor alltid rammene ut over dronninggitteret slik at droneceller ikke blir en naturlig del av tavlene i yngelrommet - da har varroaen en plass for formering som er permanent i din kube. Fjern derfor alle tavler der det er roser med droneceller! ! Når bifolket kommer opp i bistyrke, føler de at bistyrken tilsier at de ønsker droner i kuben. Droner er bifolkets bærere av arveegenskapene til dronninga og vil føre disse genene videre ved parring. Når det så ikke er dronebygg utbygd i tavlene i yngelrommet, omgjøres noe av arbeiderbygget til droneceller, vi kalles slike forlengede arbeiderceller med droner i for pukkelyngel, fordi cellene har en pukkel, kul som forsegling. Henger du så ei tavle inn i yngelrommet til et slikt "kjønnsmodent" bifolk UTEN byggevoks, vil de i de fleste tilfellene benytte denne sjansen til å bygge ei hel tavle dronebygg rett og slett fordi de mangler dronene i kuben. Dronninga registrerer da at det er droneceller der og legger tavla full av ubefruktede egg som blir droner. Dette fenomenet utnytter vi ved droneskjæringa- vi fanger varroamidden der, og ved å skjære vekk 1/2 del av tavla hver 10. dag, sitter midden inni cellene som er forseglet. Åpne droneceller er som en magnet på varroamidden, både fordi den foretrekker å formere seg i droneceller fordi den der får lengre utviklingstid enn i arbeiderceller da dronene han noen dager ekstra utviklingstid i forhold til arbeiderne. Slik kan varroa holdes i sjakk. Minuset er jo at bifolket bruker av kreftene til å produsere masse avkom som det ikke får noe glede av i form av hverken droner eller arbeidere - vi skjærer jo bort dronebygget etter hvert som det forsegles. Ekstra arbeid er det også. NB! Husk å fjerne forseglet dronebygg fra dronetavla og unngå på det sterkeste at slike tavler kryper i kuben - de produserer midd med rekordfart! Jeg har aldri skjært dronebygg, men ser at jeg er nødt til å gjøre det nå. Sto med ei tavle i hendene i går og der krøp det en arbeider med deformert bakkropp og uten vinger. Et rimelig klart tegn på at varroane har en viss styrke i bifolket allerede.
Droner
Dronene har fra egglegging til klekking en utviklingstid som tar 24 dager, den lengste i bikuben, og fordi utviklingstiden er så lang, foretrekker varroa å formere seg i droneceller. Dronen er tyngst i kuben og veier 200mg, den har et lite «ansikt» mellom enorme ansamlinger av fasettøyne som peker både framover og bakover, ja dobbelt så mange som arbeidere og dronninga har. Dronene har store vinger og en stor honningblære som kan tankes opp med mye honning for å kunne holde seg på vingene lenge. En drone kan fly i 30 minutter på 14 milligram (14 tusenedels gram) honning. De blir den første tiden matet, men starter snart å forsyne seg av honningen i tavlene selv. Antall droner i et bifolk kan gå fra noen hundre opp til ca 1000. De har ingen kjente oppgaver så langt man vet i kubene og går rundt mellom tavlene og bare driver dank, for slik kan det se ut. Men da det er mange ting vi fortsatt ikke vet om bier, ligger det vel en doktorgrad å venter på den som kan finne ut hva de driver med ut over å late seg. Etter hvert blir de kjønnsmodne og flyr ut til dronesamleplasser der mange hundre droner flyr rundt på et område 10 til 30 meter oppe i lufta med noen hundre meter i diameter. De utskiller et ferromon som gjør at jomfrudronninger finner de og kommer inn i disse dronesamleplassene for å parre seg. Dronene ser alt i dette område som potensielle partnere, enten det er løv som kommer flagrende eller andre større insekter, så kjærlighet gjør blind uansett hvor store øyne man har. Ei jomfrudronning blir raskt søkt opp . og det blir en kamp om å få pare seg med henne. Dronen som vinner i lufta må kunne fly like fort som dronninga og greie å plassere seg på ryggen av dronninga i fart og befrukte henne med et stort antall spermer (rundt 1 million). Etter parringen, detter dronen av og faller til bakken og dør. Dronninga kan pare seg med 10-12 droner og sikrer da en stor variasjon i sædblæra i bakkroppen.
Om kuben av forskjellige grunner skulle bli droningløs, kan arbeidere starte å legge ubefruktede egg, ofte mange i samme celle. Vi kaller det en eggleggende arbeider. Disse eggene klekkes og blir til droner. Slike eggleggende arbeidere mister flyveevnen og kan ristes av et stykke bort fra kuben der de blir liggende mens resten av biene flyr tilbake til sin vante plass og kan få ei dronning i utspisningsbur. Masse droneceller tidlig på våren kan tyde på at kuben har ei gammel dronning som skal skiftes ut, er av svermevillig arv og planlegger sverming, eller det er noe fundamentalt galt med dronninga som ikke greier å legge befruktede egg.
Jeg er ingen genetiker, og det som kommer nå, kommer jeg ikke til å gå i dybden på. De som er spesielt interessert i arvelighet hos bier, kan finne litteratur som beskriver bienes nedarving til minste detalj, og det er komplisert nok. Dronen har bare halvparten av dronningens og arbeidernes kromosomer fordi han kommer fra et ubefruktet egg. Antall kromosomer han har fått med dette ubefruktede egget er 16. Dronninga og arbeiderne, som begge kommer fra befruktede egg, har 16 kromosomer fra egget + 16 kromosomer fra spermien, altså 32 kromosomer. Vi sier at dronen er haploid (halv kromosommengde), mens dronning og arbeidere er diploide (full kromosom mengde med to opphav). Spermiene i dronens sædblære er 100% genetisk identiske og overfører de 16 kromosomene han har fra sin mor, videre via sæden til ei jomfrudronning. Om denne dronninga da parer seg med 10 arvemessig forskjellige droner, har hun mulighet for å kombinere sine 32 gener med 10 forskjellige genkombinasjoner fra sæden. Selv om dette ser skrøpelig ut på spermiesiden med bare ti forskjellige sædkombinasjoner, har hennes egne 32 kromosomer som hun tar med seg i form av å legge ubefruktede egg, stor variasjon, for de ubefruktede eggene som blir droner, er IKKE GENETISK HELT LIKE. Dronene innenfor en kube kan derfor variere genetisk og det ser vi ved at noen f.eks. har et gult belte på bakkroppen, noen er helt mørke, eller noen har en helt gul bakkropp. Disse dronene vil da føre morsarven videre, en morsarv som er forskjellig. I følge boken "Bin ock biodling", av Åke Hansson, kan dronninga teoretisk legge 65.536 genetisk forskjellige typer ubefruktede egg som da har 16 kromosomer. Dette vil sikre at man har stor spredning i kromosomer innenfor en kube når arbeiderflokken i tillegg kanskje stammer fra 10 forskjellige droner på spermiesiden. Målrettet avl på bier er derfor komplisert , men kan ved seleksjon (utvelgelse), raskt gi store framskritt om man avler mot et fast mål og har nødvendig kunnskap.
Info rundt dronninger
Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere.
Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Det skjer mange spennende ting med hudskifter og forvandlinger, men det er det for mye å komme inn på.Spesielt interesserte får fordype seg i det. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen.
Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv.
1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst.
2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg på tavlene.
3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur.
Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i.
Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging. PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover.
I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen på lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben.
Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem. NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen.
Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. :-) Nå er vi inne på dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema.
Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga. Nå nekter Facebook meg å skrive mer her - det stanser opp, så det får være nok om dronninger.
Er det nødvendig å skjære droneyngel på sommeren?
Her er det sterke meninger for og i mot, men jeg mener det er feil å skjære droneyngel, med denne begrunnelsen:
Varroamidden foretrekker dronebygg, sørg da for at alle dine tavler blir bygd ut i skattekassene så alle kun har arbeiderceller. Flytt disse tavlene ned i yngelrommet så får du i tillegg lite droner. Droneyngel trenger lengre utviklingstid enn arbeideryngel, men varroaen kan greie å utvikle seg til fullstendig individ i arbeiderbygg, men med et skrik. Det er dagene fra egg til ferdig bie som er i korteste laget.
Hva om man da skjærer dronetavler og får bort varroaen på denne måten, hva skjer? Jo, man selekterer med denne fjerningen fram varroa som foretrekker og utvikle seg i arbeideryngel fordi man fjerner de som foretrekker droneceller. Igjen er de som fint klarer seg i arbeideryngel. Får vi slik varroamidd som foretrekker arbeideryngel, ja da har vi et kjempeproblem. Det eneste trekket jeg har gjort er å gå ned på cellestørrelsen ved å bruke byggevoks med cellestørrelse 5,1mm i stedet for 5,3mm. Mindre celler gir raskere utvikling av biene og enda kortere tid for varroaen å utvikle seg. Dette i kombinasjon med kun en oksalsyrebehandling, gir hos meg et lavt varroatrykk og sterke og sunne bifolk. Og så sparer jeg masse ekstra arbeid og tunge løft hver uke. En sterk uttalelse, men ut fra nedfallet etter oksalsyrebehandling de siste årene kan jeg si, varroa er ikke noe problem for mine bier.
Det er trist å se bier uten vinger og tett befengt med varroa slik det ene bildet viser. Jeg har sett slikt fra tid til annen i bigårder der eieren ikke behandler biene sine mot varroa. Bifolkene blir ekstra svake og kommer liksom aldri ordentlig opp i bistyrke.
