Stacks Image 166452

Stille dronningskifte

Dette er tiden for stille dronningskifte, sesongen er på hell, dronninga har produsert 200.000-300.000 egg eller mer og er kanskje medtatt av arbeidet, kanskje en fot som svikter, et følehorn knekt osv. som gjør at bifolket finner tiden inne til å bytte henne ut. Dette er ofte en klok avgjørelse, fordi er hun sliten, kan de risikere at hun dør om vinteren, og da er det slutt for bifolket, da går de til grunne. Som birøkter opplever man "Det store traumet", den merka dronninga som jeg så her for 14 dager siden, er borte! De leter febrilsk i timer, men ingen dronning å se.

Stille dronningskifte kan skje på to måter:

1: Den ene er at ei stor celle dukker opp på midten av ei yngeltavle, det kryper ei dronning som parer seg og starter å legge egg i yngelrommet sammen med den gamle dronning, altså to dronninger i samme yngelrom. Det har vi lært ikke går an, men det går fint for bifolket, fordi den unge respekterer den gamle, og da den nye er arvtakeren og ikke en konkurrent, går de der side om side å legger egg. Mor og datter i felles jobb, for felles mål, i samme hus, side om side, som om den unge var på opplæring. Etter hvert er den nye dronninga godt i gang, og den gamle rett og slett forsvinner.

Er du da klar over at dronninga i kuben synger på siste verset fordi den er gammel, og er så god birøkter at du bytter henne ut med ei nyinnkjøpt dronning i utspisningsbur som blir satt inn i en kube som har to dronninger, så kan du jo bare tenke deg hva som skjer. Kuben dreper den nye momentant de har sjansen til å gjøre det fordi de foretrekker sin egen. Mange flotte og kostbare dronninger er blitt tapt på denne måten fordi birøktere ikke har sett den nye umerkede dronninga som går på ei annen tavle, fordi de er så fokusert på å finne henne med merket på ryggen. Ved gjennomgang av kuben noen dager seinere, finner de heller ikke den nye merkede som ble tilsatt for noen dager siden, og heller ikke dronningceller, og ei ny dronning blir skaffet og satt inn som tar samme veien, uten at man har lagt merke til at det er egg og yngel i kuben fra den nye dronninga. Ok, dette er stille dronningskifte med overlapping der to dronninger går side om side, men den nye umerkede er vrien å se når man i skallen har det for seg at alle dronninger er merkede.


2: Den andre måten for stille dronningskifte er mer dramatisk for bifolket, det er at noe akutt har skjedd med dronninga, rett og slett blitt syk og avgått ved døden. Kanskje har de rukket å bygge kopper for nye dronninger og at dronninga har lagt egg (bestiftet) i disse før hun døde. Disse nødcellene, 3-4 i antall, finner du midt på tavler og ikke i utkanten som ved svermeceller. Husk det, om du finner slike nødceller midt på tavlene, ikke riv ned disse ukritisk. Ikke alt er sverming i en kube når slike celler dukker frem, og plasseringen sier alt. Leter du gjennom kuben, finner du sannsynligvis ikke dronninga, men om hun går der, vil du se ei dronning med klare fysiske tegn på alderdom, skade eller sykdom. Dette kan være fysiske feil, vanlig er det at et bein er borte, ei antenne brukket, eller at hun drar på et bakbein, eller beveger seg nesten ikke rundt. Hun kan også ha sterkt nedsatt eggleggingsevne. Slike dronninger registrerer bifolket raskt og nødceller anlegges, og da flere fordi det er akutt. Ofte finner man ikke dronninga i det heletatt, er hun allerede død og bifolket må lite på at det kommer ei velskapt dronning ut av en av nødcellene. Kun ei dronning etablerer seg i kuben, hun dreper de andre som sitter i cellene, kun den første går videre. Kommer du derfor ned i en slik kube på sommeren og finner slike nødceller, må du ha is nok i magen til å la de henge og spørre deg selv: Kan dette være stille dronningskifte? Åpne øyne, is i magen og kunnskap skal til for å gjøre det rette i en slik situasjon. Feier du de ned, har du et problem. Plasseringen er nøkkelen til å forstå hva som har skjedd siden sist du var der.

Stille dronningskifte er en helt naturlig del av bifolks liv som ikke svermer. De må jo, de også, få byttet ut slitte dronninger. I Buckfastkuber er stille dronningskifte derfor en kjent sak på denne tiden fordi de ikke har fornyet dronninga på sommeren ved sverming.

Stille dronningskifte er ofte så stille at du ikke har merket noe som helst, i allefall om du gjør som meg å ikke er nede i yngelrommet hver uke. Slike skiftedronninger er av svært god kvalitet og blir fine produksjonsdronninger, store og velutviklede da de har fått spesialbehandling og fullt fokus på yngelstadiet. Spretter du opp ei slik tom celle der det har krøpet ei erstatningsdronning, vil du finne at nesten halvparten av plassen er fylt med dronninggelè som ikke er spist opp. Så til konklusjonen: Birøkt er bruk av syn, sanser og kunnskap. Les deg opp på "Stille dronningskifte" så du er i stand til å gjenkjenne symptomene som er: Ei eller flere store dronningceller i kuben plassert på midten av tavla/tavlene. Dronninga kan gå der likevel eller er borte. Bytter du dronning og ikke får godtatt den, kan det gå ei byttedronning i kuben. Gå da gjennom yngelrommet for å finne henne eller enklest, sett inn ei tavle fra en annen kube med egg og åpen yngel. Ta denne tavla ut etter ca 20 minutter, og den nye dronninga går på denne tavla. Tredje alternativet, la denne tavla med egg og åpen yngel stå, så får du se om de bygger dronningceller eller ikke.

Tegn på at noe er galt i kuben

Kommer du til en kube som oppfører seg rart, er det et signal til deg om at noe kan være galt. Fant en slik i dag med klassiske tegn til feil med dronninga. Dette er tegnene:

1) Biene står og bruser med vingene når du åpner kube: Biene er dronningløse og har ingen mulighet til å lage seg ei ny. Sett til tavle med egg og åpen yngel for å la den lage si egen dronning.

2) Rolig kube til vanlig, men nå flyr de på deg: Det er lite yngel, overflod av pleiebier og arbeidsledighet + mye dronebygg: Feil med dronningas eggleggingskapasitet. Sjekk om den har alle beina intakt eller at det kan være noe annet.

3) Masse pukkelyngel, frisk dronning, lite arbeideryngel. Dronninga er i ferd med å gå tom for spermier.

4) Svak kube, mye kalkyngel: Dronninga har innavlsdepresjon (tilbakekrysninger i avlen) slik at yngelen er svak for kalkyngel. Dronninga bør byttes.

5) Oppfører seg normalt, men ingen yngel i kuben, svak kube, merket dronning er ikke å se: Kuben har svermet, og det går ei jomfrudronning der som er svært vanskelig å finne. Kommer etter hvert i egglegging. Ikke tilsett ny dronning med jomfrua i kuben. Nydronninga blir drept.

6) Rolig kube, lite yngel, dronninga går der og alt ser normalt ut, men det henger ei stor dronningcelle midt på ei tavle: Utskiftningscelle, ikke riv ned denne - de svermer ikke, men har funnet ut at dronninga synger på siste verset og ønsker en overlapning. Ikke snu, dunk eller rist på tavla - dronninga i cella kan bli skadet.

7) Ved gjennomgang sent på sommeren finner du to dronninger som går der og legger egg side ved side der den ene er merket: Det har vært et stille dronningskifte og bifolket drar fordel av to dronninger i egglegging. Den gamle vil bli borte etter hvert og det er unødvendig å gripe inn.

8) Du vil skifte dronning i en kube med gammel merket dronning og med lite yngel. Gamledronninga fjernes og ny dronning i utspisningsbur blir ikke godtatt og forsvinner, du setter inn ei ny dronning, og også denne forsvinner: Det går allerede ei umerket skiftedronning i kuben som bifolket har dratt fram, og som er godtatt. Alle andre blir avlivet.

9) Biene flyr rundt på tavlene og det lukter ille i kuben: Du kan ha fått lukket yngelråte (bipest) eller en annen alvorlig bisykdom. Kontakt Mattilsynet og birøkterlaget ditt.

Se på bildene nedenfor så ser du hva som var feil med den dronninga jeg har skiftet ut.

Litt om svermetrang

Sverming er en helt naturlig del av bienes adferd. Bier formerer seg egentlig på 2 måter, gjennom yngling og gjennom oppdeling av bifolket, som er sverming. Denne måten å formere seg på sikrer i alle fall at noe av bifolket overlever - sprer man sjansene ved oppdeling, er det en større sannsynlighet for at noe vil overleve. Svermingen er altså en forsikring som biene setter i verk når de lever vilt i naturen, men som vi birøktere setter mindre pris på. De nordiske brune biene som vi har hatt i Norge gjennom mange hundre år og som da de ble innført, måtte leve bare på innsamlet honning, var fra naturens side, og av birøkterne, utviklet for å sverme. Hadde du 4 kuber som hver svermet og gav 4 svermer, kunne du selge eller bytte bort 16 avleggere og på den måten ble biene spredt til nye områder og gav inntekt. Kuber som ikke svermet, var mindre verd.



Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:

1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.

2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.

3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.

4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.

Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.

Er det klokt å starte med pollenerstatning eller Apifonda nå?

Noen har innført stimulering av bikubene på våren for å få de opp i styrke til trekket, og dette kan gå begge veier om du starter for tidlig. Her er et situasjonsbilde jeg har opplevd selv flere ganger:

Er du god til å spå været? Da er det ingen sak for deg å vite om du skal starte stimulering av bikubene dine, men for oss andre kan det være stor risiko etter min mening. Legger du på pollenerstatning eller Apifonda (fondant), starter nemlig bifolket yngelsesongen for alvor. Det som skjer er at dronninga starter å legge dramatisk mye egg i forhold til det som er normalt for mars måned. Arbeiderbiene får mye å gjøre med å fôre yngelen og til dette trenger de vann. Yngelen kan nemlig ikke leve av 81% sukkerlake som er lagret i tavlene.

Biene produserer fôrsaft som mat for yngelen, og til denne må de ha vann og pollen i tillegg til karbohydrater (sukker). Ok, da gir du dem pollenerstatning så har de i alle fall protein, karbohydrater har de jo allerede, og yngling blir det. Så er det været. Det du har gjort forutsetter flyvær og henting av mineralholdig vann, men det blir tre uker med godt vær faktisk. Ynglingen i kubene eksploderer og plutselig har du et sterkt bifolk på gang med yngel på masse tavler. Så i første uke av april setter det inn med 3 uker kaldt og blåsende vær med sol, men med dagtemperaturer under 8 grader som er bienes flytemperatur. Hva skjer? Jo, dronninga slutter etter noen dager å legge egg, men trekkbiene MÅ ut for å hente vann og selv ved 8 grader blir de borte fordi de blåser bort og har ikke ved denne temperaturen krefter til å komme tilbake til kuben. Resultatet blir det motsatte av det du ønsket.

Hver trekkbie som tar til vingene blir vindens rov og kubene tappes for bier i stedet for å forsterkes. Dette har jeg opplevd flere ganger fordi jeg har vært for optimistisk og trodd på godt vær. Jeg har hatt kuber der praktisk talt alle biene blåste bort fordi de sto alt for værhardt plassert, bier som ble sittende inne i 3 uker uten å komme ut og hadde vett på å holde seg for det meste inne, men også kuber som i begynnelsen av mai kokte over av bier og hadde svermeceller første uke av mai. Ingen av disse vårutviklingene er optimale, svake og tappede kuber kommer ikke opp i tilstrekkelig bistyrke i tide til sommertrekket fordi de har sløst med kreftene uten å få noe tilbake. De som ble knallsterke endte med sverming før trekket og måtte reddes med oppdeling.

Jeg anbefaler derfor å drøye med å gi biene stimuli til naturen spiller på lag med biene, ikke biene på lag med deg. Da snakker vi om ca 1.4. dersom man har en normal vårutvikling på Østlandet. Ellers i landet kan det være 14 dager seinere, alt etter hvor du bor. Kunsten er å treffe så nøye at du får fullt trykk på kubene og at de kan trekke etter pollen og nektar i tillegg til det de har fått. Husk en annen viktig ting: Det er bare de sterkeste kubene som kan nyttiggjøre seg pollenerstatning. Svake bifolk etter overvintring har liten eller ingen nytte av drivfôringen. Drivfôring er spennende, og kan gi sterke bifolk og mye honning, men kan også gi svekkelse og «depresjon». Det er derfor det er så interessant, men også så vanskelig.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Stille dronningskifte

Dette er tiden for stille dronningskifte, sesongen er på hell, dronninga har produsert 200.000-300.000 egg eller mer og er kanskje medtatt av arbeidet, kanskje en fot som svikter, et følehorn knekt osv. som gjør at bifolket finner tiden inne til å bytte henne ut. Dette er ofte en klok avgjørelse, fordi er hun sliten, kan de risikere at hun dør om vinteren, og da er det slutt for bifolket, da går de til grunne. Som birøkter opplever man "Det store traumet", den merka dronninga som jeg så her for 14 dager siden, er borte! De leter febrilsk i timer, men ingen dronning å se.

Stille dronningskifte kan skje på to måter:

1: Den ene er at ei stor celle dukker opp på midten av ei yngeltavle, det kryper ei dronning som parer seg og starter å legge egg i yngelrommet sammen med den gamle dronning, altså to dronninger i samme yngelrom. Det har vi lært ikke går an, men det går fint for bifolket, fordi den unge respekterer den gamle, og da den nye er arvtakeren og ikke en konkurrent, går de der side om side å legger egg. Mor og datter i felles jobb, for felles mål, i samme hus, side om side, som om den unge var på opplæring. Etter hvert er den nye dronninga godt i gang, og den gamle rett og slett forsvinner.

Er du da klar over at dronninga i kuben synger på siste verset fordi den er gammel, og er så god birøkter at du bytter henne ut med ei nyinnkjøpt dronning i utspisningsbur som blir satt inn i en kube som har to dronninger, så kan du jo bare tenke deg hva som skjer. Kuben dreper den nye momentant de har sjansen til å gjøre det fordi de foretrekker sin egen. Mange flotte og kostbare dronninger er blitt tapt på denne måten fordi birøktere ikke har sett den nye umerkede dronninga som går på ei annen tavle, fordi de er så fokusert på å finne henne med merket på ryggen. Ved gjennomgang av kuben noen dager seinere, finner de heller ikke den nye merkede som ble tilsatt for noen dager siden, og heller ikke dronningceller, og ei ny dronning blir skaffet og satt inn som tar samme veien, uten at man har lagt merke til at det er egg og yngel i kuben fra den nye dronninga. Ok, dette er stille dronningskifte med overlapping der to dronninger går side om side, men den nye umerkede er vrien å se når man i skallen har det for seg at alle dronninger er merkede.


2: Den andre måten for stille dronningskifte er mer dramatisk for bifolket, det er at noe akutt har skjedd med dronninga, rett og slett blitt syk og avgått ved døden. Kanskje har de rukket å bygge kopper for nye dronninger og at dronninga har lagt egg (bestiftet) i disse før hun døde. Disse nødcellene, 3-4 i antall, finner du midt på tavler og ikke i utkanten som ved svermeceller. Husk det, om du finner slike nødceller midt på tavlene, ikke riv ned disse ukritisk. Ikke alt er sverming i en kube når slike celler dukker frem, og plasseringen sier alt. Leter du gjennom kuben, finner du sannsynligvis ikke dronninga, men om hun går der, vil du se ei dronning med klare fysiske tegn på alderdom, skade eller sykdom. Dette kan være fysiske feil, vanlig er det at et bein er borte, ei antenne brukket, eller at hun drar på et bakbein, eller beveger seg nesten ikke rundt. Hun kan også ha sterkt nedsatt eggleggingsevne. Slike dronninger registrerer bifolket raskt og nødceller anlegges, og da flere fordi det er akutt. Ofte finner man ikke dronninga i det heletatt, er hun allerede død og bifolket må lite på at det kommer ei velskapt dronning ut av en av nødcellene. Kun ei dronning etablerer seg i kuben, hun dreper de andre som sitter i cellene, kun den første går videre. Kommer du derfor ned i en slik kube på sommeren og finner slike nødceller, må du ha is nok i magen til å la de henge og spørre deg selv: Kan dette være stille dronningskifte? Åpne øyne, is i magen og kunnskap skal til for å gjøre det rette i en slik situasjon. Feier du de ned, har du et problem. Plasseringen er nøkkelen til å forstå hva som har skjedd siden sist du var der.

Stille dronningskifte er en helt naturlig del av bifolks liv som ikke svermer. De må jo, de også, få byttet ut slitte dronninger. I Buckfastkuber er stille dronningskifte derfor en kjent sak på denne tiden fordi de ikke har fornyet dronninga på sommeren ved sverming.

Stille dronningskifte er ofte så stille at du ikke har merket noe som helst, i allefall om du gjør som meg å ikke er nede i yngelrommet hver uke. Slike skiftedronninger er av svært god kvalitet og blir fine produksjonsdronninger, store og velutviklede da de har fått spesialbehandling og fullt fokus på yngelstadiet. Spretter du opp ei slik tom celle der det har krøpet ei erstatningsdronning, vil du finne at nesten halvparten av plassen er fylt med dronninggelè som ikke er spist opp. Så til konklusjonen: Birøkt er bruk av syn, sanser og kunnskap. Les deg opp på "Stille dronningskifte" så du er i stand til å gjenkjenne symptomene som er: Ei eller flere store dronningceller i kuben plassert på midten av tavla/tavlene. Dronninga kan gå der likevel eller er borte. Bytter du dronning og ikke får godtatt den, kan det gå ei byttedronning i kuben. Gå da gjennom yngelrommet for å finne henne eller enklest, sett inn ei tavle fra en annen kube med egg og åpen yngel. Ta denne tavla ut etter ca 20 minutter, og den nye dronninga går på denne tavla. Tredje alternativet, la denne tavla med egg og åpen yngel stå, så får du se om de bygger dronningceller eller ikke.

Tegn på at noe er galt i kuben

Kommer du til en kube som oppfører seg rart, er det et signal til deg om at noe kan være galt. Fant en slik i dag med klassiske tegn til feil med dronninga. Dette er tegnene:

1) Biene står og bruser med vingene når du åpner kube: Biene er dronningløse og har ingen mulighet til å lage seg ei ny. Sett til tavle med egg og åpen yngel for å la den lage si egen dronning.

2) Rolig kube til vanlig, men nå flyr de på deg: Det er lite yngel, overflod av pleiebier og arbeidsledighet + mye dronebygg: Feil med dronningas eggleggingskapasitet. Sjekk om den har alle beina intakt eller at det kan være noe annet.

3) Masse pukkelyngel, frisk dronning, lite arbeideryngel. Dronninga er i ferd med å gå tom for spermier.

4) Svak kube, mye kalkyngel: Dronninga har innavlsdepresjon (tilbakekrysninger i avlen) slik at yngelen er svak for kalkyngel. Dronninga bør byttes.

5) Oppfører seg normalt, men ingen yngel i kuben, svak kube, merket dronning er ikke å se: Kuben har svermet, og det går ei jomfrudronning der som er svært vanskelig å finne. Kommer etter hvert i egglegging. Ikke tilsett ny dronning med jomfrua i kuben. Nydronninga blir drept.

6) Rolig kube, lite yngel, dronninga går der og alt ser normalt ut, men det henger ei stor dronningcelle midt på ei tavle: Utskiftningscelle, ikke riv ned denne - de svermer ikke, men har funnet ut at dronninga synger på siste verset og ønsker en overlapning. Ikke snu, dunk eller rist på tavla - dronninga i cella kan bli skadet.

7) Ved gjennomgang sent på sommeren finner du to dronninger som går der og legger egg side ved side der den ene er merket: Det har vært et stille dronningskifte og bifolket drar fordel av to dronninger i egglegging. Den gamle vil bli borte etter hvert og det er unødvendig å gripe inn.

8) Du vil skifte dronning i en kube med gammel merket dronning og med lite yngel. Gamledronninga fjernes og ny dronning i utspisningsbur blir ikke godtatt og forsvinner, du setter inn ei ny dronning, og også denne forsvinner: Det går allerede ei umerket skiftedronning i kuben som bifolket har dratt fram, og som er godtatt. Alle andre blir avlivet.

9) Biene flyr rundt på tavlene og det lukter ille i kuben: Du kan ha fått lukket yngelråte (bipest) eller en annen alvorlig bisykdom. Kontakt Mattilsynet og birøkterlaget ditt.

Se på bildene nedenfor så ser du hva som var feil med den dronninga jeg har skiftet ut.

Litt om svermetrang

Sverming er en helt naturlig del av bienes adferd. Bier formerer seg egentlig på 2 måter, gjennom yngling og gjennom oppdeling av bifolket, som er sverming. Denne måten å formere seg på sikrer i alle fall at noe av bifolket overlever - sprer man sjansene ved oppdeling, er det en større sannsynlighet for at noe vil overleve. Svermingen er altså en forsikring som biene setter i verk når de lever vilt i naturen, men som vi birøktere setter mindre pris på. De nordiske brune biene som vi har hatt i Norge gjennom mange hundre år og som da de ble innført, måtte leve bare på innsamlet honning, var fra naturens side, og av birøkterne, utviklet for å sverme. Hadde du 4 kuber som hver svermet og gav 4 svermer, kunne du selge eller bytte bort 16 avleggere og på den måten ble biene spredt til nye områder og gav inntekt. Kuber som ikke svermet, var mindre verd.



Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:

1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.

2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.

3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.

4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.

Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.

Er det klokt å starte med pollenerstatning eller Apifonda nå?

Noen har innført stimulering av bikubene på våren for å få de opp i styrke til trekket, og dette kan gå begge veier om du starter for tidlig. Her er et situasjonsbilde jeg har opplevd selv flere ganger:

Er du god til å spå været? Da er det ingen sak for deg å vite om du skal starte stimulering av bikubene dine, men for oss andre kan det være stor risiko etter min mening. Legger du på pollenerstatning eller Apifonda (fondant), starter nemlig bifolket yngelsesongen for alvor. Det som skjer er at dronninga starter å legge dramatisk mye egg i forhold til det som er normalt for mars måned. Arbeiderbiene får mye å gjøre med å fôre yngelen og til dette trenger de vann. Yngelen kan nemlig ikke leve av 81% sukkerlake som er lagret i tavlene.

Biene produserer fôrsaft som mat for yngelen, og til denne må de ha vann og pollen i tillegg til karbohydrater (sukker). Ok, da gir du dem pollenerstatning så har de i alle fall protein, karbohydrater har de jo allerede, og yngling blir det. Så er det været. Det du har gjort forutsetter flyvær og henting av mineralholdig vann, men det blir tre uker med godt vær faktisk. Ynglingen i kubene eksploderer og plutselig har du et sterkt bifolk på gang med yngel på masse tavler. Så i første uke av april setter det inn med 3 uker kaldt og blåsende vær med sol, men med dagtemperaturer under 8 grader som er bienes flytemperatur. Hva skjer? Jo, dronninga slutter etter noen dager å legge egg, men trekkbiene MÅ ut for å hente vann og selv ved 8 grader blir de borte fordi de blåser bort og har ikke ved denne temperaturen krefter til å komme tilbake til kuben. Resultatet blir det motsatte av det du ønsket.

Hver trekkbie som tar til vingene blir vindens rov og kubene tappes for bier i stedet for å forsterkes. Dette har jeg opplevd flere ganger fordi jeg har vært for optimistisk og trodd på godt vær. Jeg har hatt kuber der praktisk talt alle biene blåste bort fordi de sto alt for værhardt plassert, bier som ble sittende inne i 3 uker uten å komme ut og hadde vett på å holde seg for det meste inne, men også kuber som i begynnelsen av mai kokte over av bier og hadde svermeceller første uke av mai. Ingen av disse vårutviklingene er optimale, svake og tappede kuber kommer ikke opp i tilstrekkelig bistyrke i tide til sommertrekket fordi de har sløst med kreftene uten å få noe tilbake. De som ble knallsterke endte med sverming før trekket og måtte reddes med oppdeling.

Jeg anbefaler derfor å drøye med å gi biene stimuli til naturen spiller på lag med biene, ikke biene på lag med deg. Da snakker vi om ca 1.4. dersom man har en normal vårutvikling på Østlandet. Ellers i landet kan det være 14 dager seinere, alt etter hvor du bor. Kunsten er å treffe så nøye at du får fullt trykk på kubene og at de kan trekke etter pollen og nektar i tillegg til det de har fått. Husk en annen viktig ting: Det er bare de sterkeste kubene som kan nyttiggjøre seg pollenerstatning. Svake bifolk etter overvintring har liten eller ingen nytte av drivfôringen. Drivfôring er spennende, og kan gi sterke bifolk og mye honning, men kan også gi svekkelse og «depresjon». Det er derfor det er så interessant, men også så vanskelig.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com