Stacks Image 166452

HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?

I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

Det er forskjell på innføringsbur for dronninger

Studer bildet og se tre detaljer:

1) Bifolket har anlagt ei nødcelle på bunnlista, altså er de uten dronning. Men de har fått ny dronning i utspisningsburet til høyre.

2) Utspisningsburet til høyre er det buret som brukes mest i Norge, men her mister man mange dronninger. Saken er at burets fôrkammer nærmest utgangen fylles med fôrdeig og buret tilsettes ei dronning uten følgebier og settes inn i kube som er fri for dronning. I løpet av 18-24 timer har biene spist opp fôrdeigen og dronninga kommer ut til horden på utsiden. I mange tilfeller er dette for kort tid før dronninga, hun blir ballet inn og drept. Deretter bygger bifolket ut ei egen dronningcelle.

3) Buret til høyre har en intelligent tanke for tilsetning av dronninga. Arbeiderbier som kommer inn i et bur med ei dronning i, dreper ALDRI dronninga. Burets to kammer, det korte og det lange, fylles med fôrdeig (Apifonda), ei dronning tilsettes og buret settes inn i kuben. Hva skjer? Jo, biene hiver seg over fôrdeigen, og arbeiderne eter seg raskt gjennom deige i det korte kammeret og kommer inn til dronninga, mater henne og går inn og ut og sprer ferromonene hennes til de andre biene i kuben. Åpningen gjennom det korte kammeret er for smalt til et dronninga kan komme ut, men arbeidere kan gå inn og ut uten problemer.

Så etter ca 2 døgn kommer biene gjennom fôrdeigen i det lange kammeret, og først da kan dronninga komme ut i kuben. Da er hennes ferromoner spredd i mange timer, og hun vil i de aller fleste tilfeller bli godtatt.

Av 13 dronninger tilsatt, brukte jeg 10 innføringsbur av typen til venstre, og 3 av de til høyre. Alle dronningene tilsatt med bur av typen til venstre, ble godtatt, mens 2 av tre dronninger ble drept ved innføring med buret til høyre. Jeg har i mange år brukt begge typer, men da det har vært vanskelig å få tak i det til venstre, har også det til høyre vært brukt, med blandet resultat. Nå kaster jeg de burene jeg har av det til høyre der jeg mistet dronninger - det er for stor sjanse å ta.

Hvordan virker trekket inn på svermetrangen?

Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.

Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. Dette er det skrevet om tidligere her på siden. Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje. Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus.

Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Selv går jeg ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. Det er skrevet om hvordan dette gjøres lenger ned på siden om du leter. Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging.

Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye ferromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager med tre skrikerunger som vil ha is og ei kjerring som vil på Ikea uansett hvor langt det er å bile.

Årsaker til sverming

Når en politiker på ytterste venstre fløy en gang gikk inn for at Norge skulle ha flere sauer fordi "Sauer er ålreite dyr", burde politikere av samme kaliber kunne forby sverming. Sverming er nemlig ikke "ålreit", men det kommer likevel, for alle som driver med bier. For noen raser og krysninger, mer enn for andre. Sverming er en genetisk nedarvet egenskap som tilhører arter innenfor årevingefamilien der bier hører hjemme. Maur svermer også, i massevis, og på samme dag, til samme tid over store områder. Gå til mauren å bli vis, og finn ut hvordan disse krypene får til denne "taimingen".

Sverming er et symptom, ingen årsak, og skal du få bukt med årsaken, er det liten vits i å angripe symptomet og glemme årsaken, skjønner?
Når symptomet ditt er store ryggsmerter og du behandler symptomet ved å spise en Voltaren som døyver smertene i ca 30 minutter, har du ikke fjernet årsaken, som er en prolaps i korsryggen som krever operasjon. Slik er det med sverming også. Å fjerne sverming fra bigården din krever analyse på ÅRSAK og mindre fokus på symptomene. Henger du deg bare opp i sverming som symptom, vil du aldri bli kvitt sverming.

Årsaker til sverming er:
1) Svermevillig rase: Noen raser har sverming nesten øverst på lista over gjøremål. De prioriterer sverming, og gjør alt de kan for å bli så sterke at de kan sverme. Nesten uansett hvor tøff du er på å skjære dronningceller, så greier de å anlegge en på et skjult sted du ikke ser, og så svermer de. Det sier seg selv at slike bier krever dyktige birøktere for å holdes i sjakk. I slike kuber vil kanskje så mye som 40 til 100% av kubene greie målsettinga om å sverme dersom de i tillegg i perioder har for liten plass. Jeg tror kanskje at slike svermeegenskaper skyldes at dronninga/rasen i slike kuber produserer for lite ferromon til å holdebifolket samlet. Mengden dronningferromon er avgjørende for om biene anlegger dronningceller eller ikke. Når andre raser nesten ikke svermer og krever minimalt ettersyn, kan man virkelig lure på hva som skjer. Du kan skjære dronningceller til langt ut i august og du behandler bare symptomet, ikke årsaken i håp om at de vil slutte med dette som burde forbys ved lov!
Sverming er arvelig egenskap, så det beste er å bytte arv og rase, til noe som er svermetregt.

2) For liten plass: Uansett hvilken rase du måtte ha, så vil de sverme når de ikke har nok plass. Det kan de ikke klandres for, det er omgivelser som for trangt i en husvegg, eller en birøkter som er på jordomseiling og ikke har vært i kubene på 4 uker. Da må biene ordne opp selv, og mer enn halvere bostedets individer ved sverming. Bier i for trange kuber kan være av de mest svermetrege som finnes, men selv de må innse at kuben ikke er til å leve i med det antall individer under tak. Klag ikke på bier du ikke steller og som svermer, det blir for dumt.

OK, her er de to hovedårsakene, hvordan forhindrer vi sverming.
Ut fra det du har lest, er to svar gitt allerede:

1) Bytt rase eller bytt dronning. Unge dronninger legger mer egg enn gamle, produserer av det, mer ferromon enn gamle og greier å holde kuben i sjakk med stor bistyrke uten å sverme. Rase kan byttes til opphav med liten svermetrang.

2) Kontroller at bifolket, og ikke minst at dronningene får drive på med sitt (gjelder også dronning Sonja ;-) ). Bidronninger må ha plass til å legge egg, stanser eggleggingen, vil dronningcellene dukke opp, garantert.
Plassmangel er også yngelleie klaket igjen med store mengder pollentavler, honning og sukkerfôr fra i vinter. Rydd opp, flytt opp noen av mange pollentavler og forseglede yngeltavler om det er overskudd som tar plass og hemmer ynglingen. Prioriter unge dronninger og ikke gamlehjem.

Hvordan stanser du en kube som vil sverme? Er det like før sommertrekket, kan det hjelpe å skjære dronningceller, og så kommer trekket og trekkbiene blir så opptatt med trekket at sverming ikke prioriteres lenger. Celler blir da ikke anlagt, men du kan ikke være trygg. Har de signalisert at de har ønske om sverming, kan den komme når du minst venter det.

Så, hva gjør du, jo du lager en kunstig sverm ved å dele kuben. En ny kube rigges til med bunnbrett, kasse, tak, 10 tavler osv. Demonter kuben med svermetrang og flytt hele yngelrommet til et nytt sted i bigården der den etter hvert må ha dekkbrett, tak osv. Et nytt yngelrom settes opp på svermekubens plass. Ta ut tavla fra svermekuben som dronninga sitter på, sjekk at ikke dronningceller følger med og flytt den over midt i det blivende yngelrommet som nå står på svermekubens opprinnelige plass. Fyll ut med rammer, sett på dronninggitteret og løft skattekassene på plass der de sto. Hva skjer nå? Jo, alle trekkbiene flyr nå ut av det opprinnelige yngelrommet og tilbake der de hører hjemme. Der finner de kuben tom for annet enn si gamle dronning og ei yngeltavle. Med så lite pleiebier og så stor plass i yngelrommet, vil de ikke sverme med gamledronninga og overlate yngelen til seg selv - det gjør bier ALDRI. Ergo forsvinner svermetrangen, du har ikke mista ei bie og heller ikke ett gram honning i kommende trekk fordi trekkbiene er intakte og vil samle honning i skattekassene sine.

Det finnes sikkert mange metoder som kan brukes, men har du litt ekstra biutstyr, er dette løsningen. En sverm hengende i et tre, krever også materiell om den skal tas vare på. Og så til slutt: Avle ikke dronninger fra ei svermedronning uansett hvor god den er på alle andre felt. Sverm er nummeret innpå økonomisk katastrofe for denne bikuben og egenskapene ellers er ikke verd å ta vare på. Det er bedre med 5 middelmådige kuber enn 10 fulle av dronningceller.

Litt om svermetrang

Sverming er en helt naturlig del av bienes adferd. Bier formerer seg egentlig på 2 måter, gjennom yngling og gjennom oppdeling av bifolket, som er sverming. Denne måten å formere seg på sikrer i alle fall at noe av bifolket overlever - sprer man sjansene ved oppdeling, er det en større sannsynlighet for at noe vil overleve. Svermingen er altså en forsikring som biene setter i verk når de lever vilt i naturen, men som vi birøktere setter mindre pris på. De nordiske brune biene som vi har hatt i Norge gjennom mange hundre år og som da de ble innført, måtte leve bare på innsamlet honning, var fra naturens side, og av birøkterne, utviklet for å sverme. Hadde du 4 kuber som hver svermet og gav 4 svermer, kunne du selge eller bytte bort 16 avleggere og på den måten ble biene spredt til nye områder og gav inntekt. Kuber som ikke svermet, var mindre verd.



Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:

1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.

2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.

3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.

4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.

Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.

​Kan et tidlig vårtrekk fra selje starte svermetrangen?

Ja, det tror jeg. Ikke det at de svermer i april, men masse honning i kombinasjon med lite lagringsplass blokkerer yngelleiet for dronningas egglegging. Uten egglegging, stanser ferromonproduksjonen og nedsatt ferromonproduksjon er det som får biene til å anlegge dronningceller. Et overbefolket bifolk, må biene ta stilling til, og da blir det oppdeling, det vil si sverming.

April 1993 slo til med 24 grader 20.- 21.-22.4. Mine guttunger satt i plaskebaseng i hagen og temperaturen var som en høysommerdag. Da ringte naboen:" Kom bort og se hva som skjer med bikubene mine. Biene henger i store klaser under bunnbrettene!". Biene fløy som om det var årets hovedtrekk og selja gav uante mengder nektar. Jeg hadde aldri sett noe slikt så tidlig og, vi åpnet for å se hvordan de så ut innvendig. Alt var bygd sammen, honning under dekkbrettet og alt av tavler smekkfullt av seljehonning. Dronninga hadde ikke ei celle å legge egg i. Mine kuber var ikke så sterke som naboens sine, så jeg nøyde meg med å sette ei kasse under yngelrommet på mine for å unngå blokkering. Varmen og trekket gav seg etter noen dager, men signalet til sverming glemte ikke biene det året. Mine svermet ikke, men naboens som var av samme avstamning som mine, fordelte seg jevnt som svermer i nabolagets hengebjørker. Det ble ikke få svermer å hente ned med stige. Moralen må bli: Se opp for blokkering av yngelrommet av honning og pollen på et tidspunkt da biene ikke har lagringsplass tilstrekkelig i forhold til alt som renner på. Gi biene ei ny kasse om slikt skjer, og sett gjerne kassa under yngelrommet for å unngå at varmen stiger opp og avkjøler yngelrommet.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?

I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

Det er forskjell på innføringsbur for dronninger

Studer bildet og se tre detaljer:

1) Bifolket har anlagt ei nødcelle på bunnlista, altså er de uten dronning. Men de har fått ny dronning i utspisningsburet til høyre.

2) Utspisningsburet til høyre er det buret som brukes mest i Norge, men her mister man mange dronninger. Saken er at burets fôrkammer nærmest utgangen fylles med fôrdeig og buret tilsettes ei dronning uten følgebier og settes inn i kube som er fri for dronning. I løpet av 18-24 timer har biene spist opp fôrdeigen og dronninga kommer ut til horden på utsiden. I mange tilfeller er dette for kort tid før dronninga, hun blir ballet inn og drept. Deretter bygger bifolket ut ei egen dronningcelle.

3) Buret til høyre har en intelligent tanke for tilsetning av dronninga. Arbeiderbier som kommer inn i et bur med ei dronning i, dreper ALDRI dronninga. Burets to kammer, det korte og det lange, fylles med fôrdeig (Apifonda), ei dronning tilsettes og buret settes inn i kuben. Hva skjer? Jo, biene hiver seg over fôrdeigen, og arbeiderne eter seg raskt gjennom deige i det korte kammeret og kommer inn til dronninga, mater henne og går inn og ut og sprer ferromonene hennes til de andre biene i kuben. Åpningen gjennom det korte kammeret er for smalt til et dronninga kan komme ut, men arbeidere kan gå inn og ut uten problemer.

Så etter ca 2 døgn kommer biene gjennom fôrdeigen i det lange kammeret, og først da kan dronninga komme ut i kuben. Da er hennes ferromoner spredd i mange timer, og hun vil i de aller fleste tilfeller bli godtatt.

Av 13 dronninger tilsatt, brukte jeg 10 innføringsbur av typen til venstre, og 3 av de til høyre. Alle dronningene tilsatt med bur av typen til venstre, ble godtatt, mens 2 av tre dronninger ble drept ved innføring med buret til høyre. Jeg har i mange år brukt begge typer, men da det har vært vanskelig å få tak i det til venstre, har også det til høyre vært brukt, med blandet resultat. Nå kaster jeg de burene jeg har av det til høyre der jeg mistet dronninger - det er for stor sjanse å ta.

Hvordan virker trekket inn på svermetrangen?

Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.

Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. Dette er det skrevet om tidligere her på siden. Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje. Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus.

Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Selv går jeg ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. Det er skrevet om hvordan dette gjøres lenger ned på siden om du leter. Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging.

Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye ferromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager med tre skrikerunger som vil ha is og ei kjerring som vil på Ikea uansett hvor langt det er å bile.

Årsaker til sverming

Når en politiker på ytterste venstre fløy en gang gikk inn for at Norge skulle ha flere sauer fordi "Sauer er ålreite dyr", burde politikere av samme kaliber kunne forby sverming. Sverming er nemlig ikke "ålreit", men det kommer likevel, for alle som driver med bier. For noen raser og krysninger, mer enn for andre. Sverming er en genetisk nedarvet egenskap som tilhører arter innenfor årevingefamilien der bier hører hjemme. Maur svermer også, i massevis, og på samme dag, til samme tid over store områder. Gå til mauren å bli vis, og finn ut hvordan disse krypene får til denne "taimingen".

Sverming er et symptom, ingen årsak, og skal du få bukt med årsaken, er det liten vits i å angripe symptomet og glemme årsaken, skjønner?
Når symptomet ditt er store ryggsmerter og du behandler symptomet ved å spise en Voltaren som døyver smertene i ca 30 minutter, har du ikke fjernet årsaken, som er en prolaps i korsryggen som krever operasjon. Slik er det med sverming også. Å fjerne sverming fra bigården din krever analyse på ÅRSAK og mindre fokus på symptomene. Henger du deg bare opp i sverming som symptom, vil du aldri bli kvitt sverming.

Årsaker til sverming er:
1) Svermevillig rase: Noen raser har sverming nesten øverst på lista over gjøremål. De prioriterer sverming, og gjør alt de kan for å bli så sterke at de kan sverme. Nesten uansett hvor tøff du er på å skjære dronningceller, så greier de å anlegge en på et skjult sted du ikke ser, og så svermer de. Det sier seg selv at slike bier krever dyktige birøktere for å holdes i sjakk. I slike kuber vil kanskje så mye som 40 til 100% av kubene greie målsettinga om å sverme dersom de i tillegg i perioder har for liten plass. Jeg tror kanskje at slike svermeegenskaper skyldes at dronninga/rasen i slike kuber produserer for lite ferromon til å holdebifolket samlet. Mengden dronningferromon er avgjørende for om biene anlegger dronningceller eller ikke. Når andre raser nesten ikke svermer og krever minimalt ettersyn, kan man virkelig lure på hva som skjer. Du kan skjære dronningceller til langt ut i august og du behandler bare symptomet, ikke årsaken i håp om at de vil slutte med dette som burde forbys ved lov!
Sverming er arvelig egenskap, så det beste er å bytte arv og rase, til noe som er svermetregt.

2) For liten plass: Uansett hvilken rase du måtte ha, så vil de sverme når de ikke har nok plass. Det kan de ikke klandres for, det er omgivelser som for trangt i en husvegg, eller en birøkter som er på jordomseiling og ikke har vært i kubene på 4 uker. Da må biene ordne opp selv, og mer enn halvere bostedets individer ved sverming. Bier i for trange kuber kan være av de mest svermetrege som finnes, men selv de må innse at kuben ikke er til å leve i med det antall individer under tak. Klag ikke på bier du ikke steller og som svermer, det blir for dumt.

OK, her er de to hovedårsakene, hvordan forhindrer vi sverming.
Ut fra det du har lest, er to svar gitt allerede:

1) Bytt rase eller bytt dronning. Unge dronninger legger mer egg enn gamle, produserer av det, mer ferromon enn gamle og greier å holde kuben i sjakk med stor bistyrke uten å sverme. Rase kan byttes til opphav med liten svermetrang.

2) Kontroller at bifolket, og ikke minst at dronningene får drive på med sitt (gjelder også dronning Sonja ;-) ). Bidronninger må ha plass til å legge egg, stanser eggleggingen, vil dronningcellene dukke opp, garantert.
Plassmangel er også yngelleie klaket igjen med store mengder pollentavler, honning og sukkerfôr fra i vinter. Rydd opp, flytt opp noen av mange pollentavler og forseglede yngeltavler om det er overskudd som tar plass og hemmer ynglingen. Prioriter unge dronninger og ikke gamlehjem.

Hvordan stanser du en kube som vil sverme? Er det like før sommertrekket, kan det hjelpe å skjære dronningceller, og så kommer trekket og trekkbiene blir så opptatt med trekket at sverming ikke prioriteres lenger. Celler blir da ikke anlagt, men du kan ikke være trygg. Har de signalisert at de har ønske om sverming, kan den komme når du minst venter det.

Så, hva gjør du, jo du lager en kunstig sverm ved å dele kuben. En ny kube rigges til med bunnbrett, kasse, tak, 10 tavler osv. Demonter kuben med svermetrang og flytt hele yngelrommet til et nytt sted i bigården der den etter hvert må ha dekkbrett, tak osv. Et nytt yngelrom settes opp på svermekubens plass. Ta ut tavla fra svermekuben som dronninga sitter på, sjekk at ikke dronningceller følger med og flytt den over midt i det blivende yngelrommet som nå står på svermekubens opprinnelige plass. Fyll ut med rammer, sett på dronninggitteret og løft skattekassene på plass der de sto. Hva skjer nå? Jo, alle trekkbiene flyr nå ut av det opprinnelige yngelrommet og tilbake der de hører hjemme. Der finner de kuben tom for annet enn si gamle dronning og ei yngeltavle. Med så lite pleiebier og så stor plass i yngelrommet, vil de ikke sverme med gamledronninga og overlate yngelen til seg selv - det gjør bier ALDRI. Ergo forsvinner svermetrangen, du har ikke mista ei bie og heller ikke ett gram honning i kommende trekk fordi trekkbiene er intakte og vil samle honning i skattekassene sine.

Det finnes sikkert mange metoder som kan brukes, men har du litt ekstra biutstyr, er dette løsningen. En sverm hengende i et tre, krever også materiell om den skal tas vare på. Og så til slutt: Avle ikke dronninger fra ei svermedronning uansett hvor god den er på alle andre felt. Sverm er nummeret innpå økonomisk katastrofe for denne bikuben og egenskapene ellers er ikke verd å ta vare på. Det er bedre med 5 middelmådige kuber enn 10 fulle av dronningceller.

Litt om svermetrang

Sverming er en helt naturlig del av bienes adferd. Bier formerer seg egentlig på 2 måter, gjennom yngling og gjennom oppdeling av bifolket, som er sverming. Denne måten å formere seg på sikrer i alle fall at noe av bifolket overlever - sprer man sjansene ved oppdeling, er det en større sannsynlighet for at noe vil overleve. Svermingen er altså en forsikring som biene setter i verk når de lever vilt i naturen, men som vi birøktere setter mindre pris på. De nordiske brune biene som vi har hatt i Norge gjennom mange hundre år og som da de ble innført, måtte leve bare på innsamlet honning, var fra naturens side, og av birøkterne, utviklet for å sverme. Hadde du 4 kuber som hver svermet og gav 4 svermer, kunne du selge eller bytte bort 16 avleggere og på den måten ble biene spredt til nye områder og gav inntekt. Kuber som ikke svermet, var mindre verd.



Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:

1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.

2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.

3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.

4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.

Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.

​Kan et tidlig vårtrekk fra selje starte svermetrangen?

Ja, det tror jeg. Ikke det at de svermer i april, men masse honning i kombinasjon med lite lagringsplass blokkerer yngelleiet for dronningas egglegging. Uten egglegging, stanser ferromonproduksjonen og nedsatt ferromonproduksjon er det som får biene til å anlegge dronningceller. Et overbefolket bifolk, må biene ta stilling til, og da blir det oppdeling, det vil si sverming.

April 1993 slo til med 24 grader 20.- 21.-22.4. Mine guttunger satt i plaskebaseng i hagen og temperaturen var som en høysommerdag. Da ringte naboen:" Kom bort og se hva som skjer med bikubene mine. Biene henger i store klaser under bunnbrettene!". Biene fløy som om det var årets hovedtrekk og selja gav uante mengder nektar. Jeg hadde aldri sett noe slikt så tidlig og, vi åpnet for å se hvordan de så ut innvendig. Alt var bygd sammen, honning under dekkbrettet og alt av tavler smekkfullt av seljehonning. Dronninga hadde ikke ei celle å legge egg i. Mine kuber var ikke så sterke som naboens sine, så jeg nøyde meg med å sette ei kasse under yngelrommet på mine for å unngå blokkering. Varmen og trekket gav seg etter noen dager, men signalet til sverming glemte ikke biene det året. Mine svermet ikke, men naboens som var av samme avstamning som mine, fordelte seg jevnt som svermer i nabolagets hengebjørker. Det ble ikke få svermer å hente ned med stige. Moralen må bli: Se opp for blokkering av yngelrommet av honning og pollen på et tidspunkt da biene ikke har lagringsplass tilstrekkelig i forhold til alt som renner på. Gi biene ei ny kasse om slikt skjer, og sett gjerne kassa under yngelrommet for å unngå at varmen stiger opp og avkjøler yngelrommet.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com