En plage i noen kuber som skyldes liten motstandskraft mot en mikroorganisme som skader yngelen så den dør i forseglede celler. Kalkyngel kommer gjerne i kalde og fuktige vårer, men det kan også skyldes innavl. Kuber med kalkyngel får hullete yngelleie og kommer aldri ordentlig opp i bistyrke, og honningutbytte blir deretter. Avle aldri på dronninger med kalkyngel, bytt de heller ved første anledning. Bildet viser en kube med nettingbunnbrett der kalkyngelen ligger i en haug i bakkant av brettet. Reneste kalkbruddet. Dronninga er ingenting å samle på.

Emner: Avl, Kalkyngel, Temperatur, Vår, Yngel

Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du gjøre raskt?
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm, alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og tåge inn til fots til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.

SØPPELSEKKMETODEN
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter, ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken, lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner veien inn på vanlig måte.

HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig.

HØYTHENGENDE SVERMER
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over svermen.

STELL AV SVERM
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Mor-dronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei jomfrudronning i svermen, går det noen dager før

den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over - dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting) og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.

Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var et fremmedord.

Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare forsvarsevnen. Er du heldig :-), kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna.

BYTTE AV SVERMEDRONNINGER
Så sant du vil ha kontroll på sverming i bigården, må svermedronninger skiftes ut med dronninger som er svermetrege. Slike får man kjøpt fra avlere, og de stammer fra selektert avlsmateriale som har vist seg svermetregt ved normal drift. Sverming er så ødeleggende for honningutbyttet at dette bør man prioritere å bruke penger på. Er Kr 450,- mye penger for å slippe sverming de neste åra? Hvor mye tar du pr. kilo honning du selger privat og hvor mange kilo skal til for å betale ei god dronning? Du finner nok ut at dronningskifte er god butikk framfor å miste 10kg honning ved sverming.

Villsvermer med ukjent opprinnelse er det en risiko å ta inn i bigården da de kan være bærere av yngelråte og andre sykdommer. Forhør deg med birøkterlaget om karantenebigård for svermer. Til slutt, har du svermer som setter seg høyt i et tre og på samme sted hver gang, sag ned greina, eller om nødvendig hele buska for å løse problemet. Svermene lukter at her har det hengt svermer før og søker til slike steder.

Emner: Avl, Dekkbrett, Flyåpning, Fôr, Innskuddsfôr, sverm, svermetrang, Sverming, Yngel, Yngelråte

De av dere som klekker dronningene i klekkebur, enten i klekkeskap eller at dronningene får klekke i skattekassa, vær obs på en ting: Dronningene er programmert til å drepe andre dronninger rundt seg. Når de kryper ut av cella si, går de rundt i buret sitt ei stund, blir fôret av bier på utsiden, og så skjer det: Jomfrudronninga går inn i cella hun har kommet ut av kanskje på leting etter andre dronninger. Der blir hun, hun greier ikke å rygge ut igjen ved at vingene bøyer ser opp og låser for at hun kommer ut. Slik dør mange dronninger av sult og utmattelse. OK, så tar du ut avlsramma di og du ser at dronninger har krøpet, knekk løs, eller press cella flat. Jeg bruker å ta av voksbygget og fylle cellekoppen opp med honning til både dronninga og følgebiene.

Noen ganger har jeg opplevd at dronninga har gått opp i cella og dratt cellelokket etter seg. Slik ser cella ut som om dronninga ikke er krøpet enda, men så sitter hun i saksa uten at du så lett kan se hva som er skjedd. Bildet til venstre viser transporten av celler tilbake til klekkeskapet hjemme. Det skjer alltid ved at jeg holder ramma i hånda og kjører automatgiret bil med en hånd. Et minste støt på ramma kan drepe dronningene, derfor all mulig forsiktighet.

Emner: Avl, dronningavl, Dronninger, Klekkebur, Klekkeskap, Skattekasse

Nå er snart tiden inne til å forberede seg til den store larvedagen. Mange fylkeslag stiller avlsmateriale gratis til rådighet, og du kan komme å larve av godt avlsmateriale for å forbedre dine kuber. Men hvordan forbereder du deg til denne dagen? Det er mange måter å gjøre bifolket klart til dronningavl, og her er en enkel metode for deg som ikke skal ha så mange dronninger. Sørg for at du har en sterk kube som det går ei merket dronning i.

DETTE GJØR DU 3 TIMER FØR AVLSMATERIALE SKAL TILSETTES:
Gå gjennom kuben, finn den tavla dronninga går på, ta dronninga og tavla ut og lag en avlegger med den + ei fôrtavle og ei tavle med lukket yngel.

I cellebyggeren: La det være plass til ei tavle med avlesmateriale i midten av yngelrommet og la to tavler med åpen yngel stå på hver side av det avlsmateriale skal stå. Press bifolket inn på bare yngelrommet ved å riste biene fra skattekassene ned i yngelrommet eller på en duk som er stiftet fast under flyåpningen, da går biene inn selv. Tavla med cellekopper for omlarving er gjort klar - den kan inneholde ca 25 cellekopper.

Reis og omlarv, helst i dronninggelè eller litt flytende honning, pakk tavla med dronningcellene godt inn i et frotèhåndkle som er vridd opp i lunkent vann. Legg den så i en bærepose og brett den tett, og legg den i baksetet. Hjemme i bigården har bifolket oppdaget etter 3-4 timer at de er dronningløse. De har fylt opp hele den åpne plassen i yngelleiet med bier som henger i klaser.

Ta avlsmateriale ut av bærepose og håndkle og før ramma sakte og forsiktig ned i plassen med alle biene i. Biene vil nå gjenkjenne at denne ramma kommer med ferdige dronningkopper og vil umiddelbart sende pleiebier for å ta seg av larvene og utvikle de til dronninger. Allerede neste dag kan du åpne cellebyggeren og ta ut tavla for å se og telle tilslagene. Det bør være ca 15-20 dronningceller som blir matet og stelt. Er det bare 2-3 som er antatt, rist biene av ramma, plukk ut larvene, ta dronninggelèen og fordel de på de andre 22-23 koppene og larv nye larver i de, og sett de inn igjen i cellebyggeren. Tilslaget blir større andre gangen. Cellene tas ut av cellebyggeren når de forsegles etter 8 dager og cellebyggeren kan brukes til en ny serie celler etter først en grundig gjennomgang av alle tavlene for å plukke bort nødceller. Videre stell og bruk av dronningceller står det om i mange birøkterbøker.

Emner: arv, Avl, Dronning-gelé, dronningavl, Dronninger, Flyåpning, Fôrtavler, Honning, Larve, Nødcelle, Omlarvingsnål

Blant planter finner vi to formeringsmåter. De fleste formerer seg med frø, og den andre formeringsmåten er ved stiklinger/rotskudd. Det skal visst finnes planter som ikke formerer seg med frø, men bare ved å spre seg med undrejordiske rotskudd og ved tilfeldig deling og spredning på den måten. Når en plante deles til to selvstendige planter, sier vi at vi har en "vegetativ formering". Hos bier har vi også påmange måter to formeringsformer, ved at dronninga legger egg og antall bier øker på den måten, og ved en to/flerdeling, som ved oppdeling av planter, kan de sverme og formere seg ved den måten. Lever biene i et område med masse fiender (som enkelte steder i Afrika) og utrolig liten sjanse til å overleve, svermer de vanvittig mye og er ekstremt aggressive . Disse egenskapen sikrer at i allefall noen greier seg og kan føre arten videre. Sett i denne sammenhengen, er svermingen helt avgjørende for frittlevende bier i vårt klima også fordi sjansen er stor for at det skal komme en ekstra dårlig sommer med lite honning i kombinasjon med at neste vinter blir steinkald. Slike kombinasjoner får bisamfunn i hule trær, husvegger etc. til å dø ut.

Som birøktere er sverming helt håpløst, og vi gjør alt vi kan for å unngå det. Har biene dine genetisk arv for mye sverming, er den beste medisinen å bytte dronning fra avlsmateriale som er kjent for lite sverming. Innenfor de birasene vi har i Norge, finnes det avlsmateriale som er svært svermestabilt. Spesielt har man kommet langt med Buckfast fordi de har benyttet en avlsmetode med testing over 3 år før man avler på dronninga. Dronninga må i tillegg være fra en stor søsterserie som heller ikke har svermet. Ved å pare sammen to slike søsterserier som ikke er nær beslektet, får man bier som kun nødig svermer. Joda, de svermer dersom du ikke gir de plass, garantert svermer de da, men ellers er sverming ikke noe problem. Da er det også mulig å være storbirøkter med 300 kuber praktisk talt uten sverming fordi storbirøktere kan ikke forholde seg til bier med utpreget svermetrang. Skulle en storbirøkter med 300 kuber plutselig ha 50 med svermetrang, blir det et mareritt å unngå at de svermet. Da er det mye bedre å bruke kreftene på å avle og bytte dronninger ofte, hvert 2. år, slik at ikke kubene med 3-årsdronningene, som er mest svermevillige, går ut i sverm.

Emner: Avl, Buckfast, Dronninger, Formering, svermetrang, Sverming

Dronene har fra egglegging til klekking en utviklingstid som tar 24 dager, den lengste i bikuben, og fordi utviklingstiden er så lang, foretrekker varroa å formere seg i droneceller. Dronen er tyngst i kuben og veier 200mg, den har et lite «ansikt» mellom enorme ansamlinger av fasettøyne som peker både framover og bakover, ja dobbelt så mange som arbeidere og dronninga har. Dronene har store vinger og en stor honningblære som kan tankes opp med mye honning for å kunne holde seg på vingene lenge. En drone kan fly i 30 minutter på 14 milligram (14 tusenedels gram) honning. De blir den første tiden matet, men starter snart å forsyne seg av honningen i tavlene selv. Antall droner i et bifolk kan gå fra noen hundre opp til ca 1000. De har ingen kjente oppgaver så langt man vet i kubene og går rundt mellom tavlene og bare driver dank, for slik kan det se ut. Men da det er mange ting vi fortsatt ikke vet om bier, ligger det vel en doktorgrad å venter på den som kan finne ut hva de driver med ut over å late seg. Etter hvert blir de kjønnsmodne og flyr ut til dronesamleplasser der mange hundre droner flyr rundt på et område 10 til 30 meter oppe i lufta med noen hundre meter i diameter. De utskiller et ferromon som gjør at jomfrudronninger finner de og kommer inn i disse dronesamleplassene for å parre seg. Dronene ser alt i dette område som potensielle partnere, enten det er løv som kommer flagrende eller andre større insekter, så kjærlighet gjør blind uansett hvor store øyne man har. Ei jomfrudronning blir raskt søkt opp . og det blir en kamp om å få pare seg med henne. Dronen som vinner i lufta må kunne fly like fort som dronninga og greie å plassere seg på ryggen av dronninga i fart og befrukte henne med et stort antall spermer (rundt 1 million). Etter parringen, detter dronen av og faller til bakken og dør. Dronninga kan pare seg med 10-12 droner og sikrer da en stor variasjon i sædblæra i bakkroppen.

Om kuben av forskjellige grunner skulle bli droningløs, kan arbeidere starte å legge ubefruktede egg, ofte mange i samme celle. Vi kaller det en eggleggende arbeider. Disse eggene klekkes og blir til droner. Slike eggleggende arbeidere mister flyveevnen og kan ristes av et stykke bort fra kuben der de blir liggende mens resten av biene flyr tilbake til sin vante plass og kan få ei dronning i utspisningsbur. Masse droneceller tidlig på våren kan tyde på at kuben har ei gammel dronning som skal skiftes ut, er av svermevillig arv og planlegger sverming, eller det er noe fundamentalt galt med dronninga som ikke greier å legge befruktede egg.

Jeg er ingen genetiker, og det som kommer nå, kommer jeg ikke til å gå i dybden på. De som er spesielt interessert i arvelighet hos bier, kan finne litteratur som beskriver bienes nedarving til minste detalj, og det er komplisert nok. Dronen har bare halvparten av dronningens og arbeidernes kromosomer fordi han kommer fra et ubefruktet egg. Antall kromosomer han har fått med dette ubefruktede egget er 16. Dronninga og arbeiderne, som begge kommer fra befruktede egg, har 16 kromosomer fra egget + 16 kromosomer fra spermien, altså 32 kromosomer. Vi sier at dronen er haploid (halv kromosommengde), mens dronning og arbeidere er diploide (full kromosom mengde med to opphav). Spermiene i dronens sædblære er 100% genetisk identiske og overfører de 16 kromosomene han har fra sin mor, videre via sæden til ei jomfrudronning. Om denne dronninga da parer seg med 10 arvemessig forskjellige droner, har hun mulighet for å kombinere sine 32 gener med 10 forskjellige genkombinasjoner fra sæden. Selv om dette ser skrøpelig ut på spermiesiden med bare ti forskjellige sædkombinasjoner, har hennes egne 32 kromosomer som hun tar med seg i form av å legge ubefruktede egg, stor variasjon, for de ubefruktede eggene som blir droner, er IKKE GENETISK HELT LIKE. Dronene innenfor en kube kan derfor variere genetisk og det ser vi ved at noen f.eks. har et gult belte på bakkroppen, noen er helt mørke, eller noen har en helt gul bakkropp. Disse dronene vil da føre morsarven videre, en morsarv som er forskjellig. I følge boken "Bin ock biodling", av Åke Hansson, kan dronninga teoretisk legge 65.536 genetisk forskjellige typer ubefruktede egg som da har 16 kromosomer. Dette vil sikre at man har stor spredning i kromosomer innenfor en kube når arbeiderflokken i tillegg kanskje stammer fra 10 forskjellige droner på spermiesiden. Målrettet avl på bier er derfor komplisert , men kan ved seleksjon (utvelgelse), raskt gi store framskritt om man avler mot et fast mål og har nødvendig kunnskap.

Emner: Avl, Dronecelle, Droner, Dronninger, Parring

Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere.

Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Det skjer mange spennende ting med hudskifter og forvandlinger, men det er det for mye å komme inn på.Spesielt interesserte får fordype seg i det. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen.

Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv.

1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst.

2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg på tavlene.

3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur.

Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i.

Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging. PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover.

I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen på lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben.

Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem. NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen.

Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. :-) Nå er vi inne på dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema.

Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga. Nå nekter Facebook meg å skrive mer her - det stanser opp, så det får være nok om dronninger.

Emner: Avl, Droner, Dronning, Dronning-gelé, dronningavl, Nødcelle, Parekassetter, sinne, svermetrang, Sverming

Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en biforedler er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle å avle på, f.eks å tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og få som resultat en enorm bistyrke på svært kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og få som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da får vi søramerikanske "killer bees". Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett på hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger disse rasene i ren form for å lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper være fine å få med seg. Under, et bilde fra dronningavl.

Emner: Avl, Brune bier, Buckfast, Krainer, Ligustica

Når du går gjennom yngelleiet på våren og ser at biene trenger flere tavler, så er det fristende å sette de annenhver i forhold til tavler med åpen og lukket yngel. Håpet er at dronninga skal kaste seg over disse nye tavlene og bestifte de (legge egg i de). Om ikke kuben er svært sterk, kan dette føre til at biene ikke greier å holde yngelen varm nok og du oppnår det motsatte av det du ønsket. Altså, ikke sett nye tavler inn i mellom de som det er yngel på, sett de i utkanten av yngelleiet. Det tar noen dager får de nye tavlene er preparert og klare for dronninga (de skal rettes opp og renses for vokssmuler, honningrester etc og det tar sin tid), men etter hvert ekspanderer hun inn i de nye tavlene med egg. Dette må få ta sin tid, og må skje når det er naturlig å ekspandere. Setter du tavler med lys voks nær yngelleiet tar det tid å få dronninga interessert, men setter du mørkere tavler der, kommer hun raskt, ukjent av hvilken grunn. Merkelig å se: om du setter på ei halvkasse rett over yngelleiet med mørke og lyse tavler annenhver og gir dronninga tilgang, vil det bli yngel først i de mørke tavlene. hun kan hoppe over de lyse for å komme over til de mørke for å legge der.

Emner: Avl, Dronninger, Temperatur, Yngel

Temperament! Det er med bier som med folk, er det ikke no "gøts", blir det sjeldent noe resultat heller. Det er liksom ikke noen grenser hva sta og målrettede folk kan få til, og vanskelige er de å omgås. Dette oppleves med bier også, men det interessante (og nå er vi ved det mest fascinerende ved birøkt) er at du som birøkter kan velge hvor mye "gøts" dine bifolk skal ha. Du kan altså sette sammen en blanding av gode arveegenskaper når du har fått drevet med bier en tid, slik at du kan forutsi og ta fram de egenskapene du ønsker og foredle disse. Vi kaller det avl!

Om du ønsker full kontroll på arveegenskapene og gemyttet, må du kjøpe stasjonsparede dronninger med stamtavle som er basert på bruksegenskaper selektert gjennom generasjoner, men det er ikke dermed sagt at du får den honningen du ønsker. Arv er komplisert, men utrolig interessant, spesielt når man jobber med bier der generasjonstiden bare er noen uker.

Broder Adam, buckfastbienes far, viet storparten av livet sitt til avl på bier. Buckfast er en kunstrase der egenskaper er plukket fra en masse kjente raser og puttet sammen ved avl og seleksjon. Nedenfor finner dere en tabell som er gull verd ved avl og krysning av bier. Studer den, klipp den ut og heng den på kjøleskapet, den er resultat av et langt liv som birøkter i kloster, så slipper dere å gjøre de klassiske feilene og oppleve hva krutt er i bikuber. Tabellen er anerkjent av bimiljøet, og som dere ser har Broder Adam også ting å utsette på Buckfastbiene i forhold til andre raser. Et tips, parr buckfastdronninger med krainer droner og du har kanskje verdens beste F1-krysning (førstegangskrysning): Fint håndterbar, buckfastdronningenes enorme eggleggingsevne kombinert med krainerens fine gemytt gir flotte produksjonskuber som går utenpå de to "rasene". F1 er vanligvis mer vitale og litt mer aggressive enn opphavet - og innavlsdepresjoner og genetiske skavanker ved de to rasene fjernes. Spennende og ufarlig kombinasjon til å lære litt av. det er først ved F2 at egenskapene spaltes ut og man får stikkelystne bier. Tabellen er sakset fra boken av Broder Adam, "In Search og the Best strains of Bees", oversatt til svensk av Ulf Grön med svensk tittel: "På jakt efter de bästa bistammarna". Kolonnen til venstre er påført av meg, en oversettelse av de latinske rasenavnene i høyre kolonne. Dette er litt for viderekommende, men kan være interessant å sette seg inn i for alle med bier som hobby.

Emner: Avl, Buckfast, Dronninger, Krainer