Morten Bull besøker bigården sin på Ødegård. Her ser han over om biene har klart vinteren, om de er klare for fôring og vårutvikling og om de trenger mer eller mindre plass.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Emner: Klase, Vår, Vårutvikling, Video, Ødegård

NYE DRONNINGER MIDTSOMMERS.

Ungdronninger er gull verdt å bytte inn på denne tiden. De har ikke vett på at nå går det mot høst. De setter i gang med en enorm egglegging i juli/ august som gir kuben mye ekstra vinterbier som ei gammel dronning ikke kan by på nå etter sommertrekket. Unge dronninger er også en garanti for mest mulig honning neste år og reduksjon i faren for sverming.

Emner: August, Dronning, Egglegging, Honning, Juli, Sommertrekk, Vinterbier

Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:

1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.

2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.

Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.

Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.

Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.

Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.

Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf

Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.

Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.

Emner: Dekkbrett, Flyåpning, Fôr, Innvintring, Mus, Oksalsyre, Propolis, Vinter, Yngelrom

Selv om bier trekker inn i kuben når de skjønner at nå vil det starte å regne, betyr ikke dette at bier ikke tåler regn. Bier har gjennom millioner av år tilpasset seg alle deler av naturens luner, også regn, både rett inn i tilholdsstedet og på svermen der den henger. Noen påstår at bier blir våte og kalde av at man dusjer de med melkesyreoppløsning, og at det av den grunn ikke kan anbefales å bruke melkesyredusjing. Dette er ikke riktig! Bier tåler vann mye bedre enn man skulle tro og drukner ikke selv om de holdes neddykket under vann i 10-15 sekunder. Å dusje biene med noen milliliter melkesyreoppløsning, representerer ingen fukting og nedkjøling for bier som holder til i en kube med 34 grader i yngelleiet. Derimot oppnår du å redusere varroamengden i bisamfunnene dine, og det må være viktig når selv sterke kuber på sommeren dør av midd på vinteren.

Svermer tåler å henge ute i høljregn i flere dager uten å ta skade av det den såkalte "Bademetoden" viser litt av hva bier tåler av vann. Selv synes jeg denne metoden for dronningtilsetning er nummeret innpå dyreplageri, men viser i alle fall hva tilpassede insekter kan tåle av ytterligheter. Metoden er en 100% sikker metode for dronningtilsetning, i følge videoskaperen. Her blir biene i ei trekasse "druknet" to ganger under vann før dronninga tilsettes. Blir de våte og kalde? Sikkert, men de gjør lite av det.

Se videoen som viser metoden i bruk - og ikke bruk den.

Emner: Behandling, Melkesyre, Varroa

VÅREN

Biene utvintres hos oss i Østfold ca 15.3. da bunnbrettene gjøres rene og bunnbrettets aluminiumsplate settes på plass. Nå er det viktig at bifolket kan heve temperaturen i kuben til 34 grader for at ynglinga kan startes for alvor. Om bunnen står åpen hele året, vil du få en sein vårutvikling og for svake kuber til trekket.

Når April kommer, gir jeg hvert bifolk ei plate med Kvikkpoll da det er protein kubene trenger i denne perioden da de har karbohydrater allerede. Avhengig av styrken på bifolket, spises denne plata opp i løpet av noen dager og ynglinga tar til for alvor. Når den første Kvikkpollplata er spist opp, får de en ny. Det er viktig å utnytte dronningas tidlige eggleggingsevne så lenge de gamle biene som likevel dør på våren, er i bifolkene. Når de dør i april, faller bistyrken ytteligere og da er det avgjørende å ha rikelig med forseglede yngeltavler som holder varmen i kuben for egen maskin. Har bifolket for mye plass på våren, tas det ut fôrtavler og settes inn pakkvegger i stedet. Biene må sitte tett om de skal greie å varme opp yngelrommet.

Første kassa over dronninggitter kommer når yngelrommet er fylt med bier, og da mener jeg fylt. Buckfastbier tåler å sitte trangt før første skattekasse og vil da umiddelbart ta den nye kassa i bruk. Denne kassa inneholder mange tavler med byggevoks og Buckfastbiene elsker å bygge tavler.

Da jeg satser på svermetrege bier basert på arv fra Buckfastbier, er det ikke så ofte man trenger se gjennom kubene for sverming. I fjor hadde jeg en sverm og i år ingen. Så lenge de har ung dronning og plass nok, er ikke svermetrang et stort problem. Kontrollen av mulig svermetrang i bifolkene begrenser seg stort sett til å knekke fra hverandre de to halvkassene som utgjør yngelrommet og se opp under den øverste. Om det er svermeceller, så sitter de på nedre bærelistene.

Viktigst er å sette på kasser i rett tid, og det kan ikke understrekes nok at plass er første bud i svermeforhindrende tiltak. Her mener jeg også halvkasser er en grei plassutvidelse på våren som ikke kjøler ned yngelrommet unødig mye. Den andre halvkassa settes på ofte bare ei uke etter den første. Jeg spør meg ved vårkontroller disse spørsmålene:

- Har biene fôr nok? Et sterkt bifolk kan ved innesitting i ei uke på våren spise opp ca 2 halvrammer med vinterfôr. Dette sjekkes, og er det for lite fôr, tar jeg noen tavler fra bifolk som har for mye. For mye fôr er unødvendig masse å holde varm ot tapper biene for energi. Tar derfor slike tavler ut av kubene og erstatter de med pakkvegger.

- Har biene nok plass? Ekstra sterke kuber med masse tavler dekt yngel blir loppet for krypeferdige yngeltavler for å dels bremse de litt og også for å forsterke svake avleggere som man ofte har på våren, altså en forsiktig utjevning av bistyrken. Husk at ei god dronning kan legge 2000-3000 egg i løpet av et døgn, og da må det nødvendigvis noen ukes senere fødes 2000-3000 nye bier som krever mat og plass.

- Er dronninga i normal egglegging? Tidlige droneceller i kuben kan tyde på at dronninga synger på siste verset, at sædblæra er i ferd med å tømmes eller at dronninga lider av en eller annen svikt eller alderdomssvakhet. Sakker eggleggingen av, kan du merke det på arbeiderbiene at de er arbeidsløse og er frustrerte over situasjonen. Sjekk at dronninga beveger seg normalt og at ikke bein er skadet. I kuber med ei produktiv dronning som "spyr" ut egg, der er alle "mann" i jobb, kuben er harmonisk og biene har knapt nok tid til å registrere at du "herjer rundt" med de.

- Er det noe som er unormalt i kuben? Registrer om det er normal lukt av kuben når den åpnes. Fuktige kuber lukter mugg, bifolk med sykdom som lukket yngelråte har bier som springer fortvilet rundt på tavlene i en svært spesiell lukt. Se etter kalkyngel og unormale yngelleier. Biene skal ikke fortsette å bruse med vingene når dekkbrettet tas av, det er et tegn på dronningløshet eller noe annet galt. Sjekk slike kuber nøye og du vil finne ut hva biene vil si deg om situasjonen. Kanskje finner du nødceller?

- Sitter det mye bier i flyåpningen og ventilerer? Der er for varmt i kuben. Juster hvor langt innskuddsbrettet i bunnen sitter og gi mer luft. Husk å ta ut aluminiumsbrettet fra tid til annen for å skrape bort vokssmuler, pollenrester og annet som kan gi grobunn for bakterier, mugg og være mat for møll.

SOMMERSTELL
Sommeren kommer før du aner ordet av det, og utviklingen i bikubene er nesten eksplosjonsartet i slutten av mai og begynnelsen av juni. Har jeg kasser og rammer nok til et stortrekk og kommer de på i tide? Dette må ha vært forberedt på vinter/vår da det er i seineste laget når kubene står der sprengt med honning og bier. Nå får du igjen for at du brukte tid på kubene dine på våren og sørget for at de hadde optimale forhold å utvikle seg. Buckfastbier bygger rammer uansett om det er trekk eller ikke dersom de trenger plassen , og de bygger i skattekassene både jevnt og uten droneceller. Byggebiene som er et stadie i bienes utvikling, trekker opp i skattekassene og er også de jeg bruker i parekassettene som du finner mer om under avsnittet "Dronningavl". Kan jeg beskjeftige biene mine med rammebygging, er det en sterk svermeforebygging i seg selv. Stanser tavlebygginga brott, er det all grunn til å finne ut hvorfor for da har det kanskje fått svermetrang. Det er som med oss mennesker: Slutter vi å ta vare på huset vårt og ikke vedlikeholder eller kan bygger på, da planlegger vi vel å forlate det om ei stund fordi det ikke egner seg. Slik er det med bier også: Bier som ikke bygger, har ikke et overskudd å bygge for eller har ikke nok plass. De har satt i gang en stagnasjon som kan tyde på at de vil forlate kuben, altså sverming. Kuber i god drift med flust av byggebier kaster seg over byggeanvisningene og kan bygge ut 10 fullkomne halvrammer på 3 dager. Det er som et eventyr å lette på dekkbrettet å se hva de har greid bare i løpet av et døgn. Disse byggebiene er også snille som pusekatter. Rist de ned i handa di og føl naturen mot huden. Gjennomgang av kubene gjøres litt på impuls, og det er nok å ta en titt i kubene ved å ta bort skattekassene og la dronninggitteret sitte på, knekke fra hverandre de to halvkassene som danner yngelrommet og se opp i den øverste kassa nedenfra ved å støtte den mot kantan på den nederste halvkassa. Om det er svermetrang i kuben, sitter svermecellene og peker mot deg på nedre rammelist. Ser man ikke dronningceller ved denne sjekken, er det liten sjanse for at de sitter andre steder.

Når sommertrekket starter, ser jeg ikke igjennom yngelrommet mer. Trekket i seg selv i kombinasjon med nok plass, er et så sterkt svermehindrende middel at det se bortkastet arbeid og unødvendig slit å løfte av alle kassene for å se etter noe som ikke er der. I tillegg synes jeg biene skal få samle honningen i fred uten mine inngrep som naturligvis forstyrrer dem. Om jeg gjør noe i bikubene mine, benytter jeg kun dusjeflaska med vann + 15% melkesyre av 60% konsentrasjon, jeg benytter aldri røyk. Se hva som skjer når du røyker biene, de stresses unødvendig. Mitt forbruk av melkesyreoppløsning pr. bikube er ved stell kanskje 10g. Det er biene på bærelistene som får dusjen, ikke honningtavlene. Selv honning inneholder naturlig melkesyre lik den jeg bruker, men det er biene jeg kontrollerer med denne dusjen.

I Rakkestad er det bringebærblomstringa som gir storparten av honningen, og da vi har mye jordekanter, skogsfelt og skyggefulle elvedaler, har vi rikelig med bringebærkjerr som blomstrer ca 3 uker. Været er naturligvis den avgjørende faktoren og det er viktig å sjekke at biene har mat nok om trekket skulle regne bort. Høsting av sommerhonning skjer i midten av juli. Da kan de sterkeste kubene ha et tårn av skattekasser og samlet utrolige mengder til birøkterens store tilfredshet. Ikke fritt for at det er en slitsom jobb å ta av kasser, men så var det fordelene med halvkasser at de bare veier ca 15kg fulle med honning. Når sommerhonningen er tatt av, settes det på tomkasser og kubene gjøres klare til lyngtrekket som starter i slutten av juli. Alle kubene får da en tørrsukkerfôrer satt inn hvor jeg kan tømme på rent, tørt sukker som en sikkerhet for at de ikke skal sulte i hjel fordi all sommerhonningen tas fra de. Deretter kjøres de på lyngtrekk når tiden er inne og vi ser de første lyngknoppene springe ut.

HØSTING AV HONNING.
Honninghøsting kan gjøres på mange måter: Ved bruk av bitømmerbrett, bittermandelolje (er dette tillatt lenger?), slangebrett, røyking, risting og kosting av rammer og sikkert flere metoder. Selv har jeg gått til anskaffelse av et bensindrevet strømaggregat og en enkel kompressor fra Biltema. Forran kubene stifter jeg ei stoffstripe opp mot flyåpningen og er klar for operasjonen. En kubekrakk settes oppå tøyet og kassene blåses rene for bier og bæres inn i i bilen. Om jeg er forsiktig med blåsespissen, skades ikke biene og kan kravle opp kledet og inn i kuben igjen som om du slo inn en sverm. Å tømme kassene for bier, tar svært kort tid - du skal bare få de vekk så snart de er rene for røverbier står klar til å befolke de igjen. Se bilder av operasjonen. Ellers så synes jeg de trapesformede bitømmerne i plast som HC selger, er fine å bruke. Du legger den bare på bærelistene og legger dekkbrettet på. Kassene med honning settes så over brettet og kuben dekkes til. Etter et par dager er kassene tomme for bier.

BYTTE AV DRONNINGER.
Jeg vil hevde at å bytte dronning i et bifolk, er for bifolket det største biologiske inngrepet i bisamfunnet du kan gjøre. Det er derfor stor sjanse for at dette ikke går slik du ønsker. Faktorer som gjør det vanskelig om ikke umulig å få godkjent ei ny dronning:

* Den nye dronninga er av en annen rase enn det bifolket er
* Den nye dronninga skiller ut ferromoner som biene ikke kjenner igjen eller aksepterer
* Det går ei ungdronning i kuben i tillegg til den du har tatt ut (les om stille dronningskifte)
* Det er trekkpause og innesitting.
* Du vil bytte dronning i et sterkt bifolk og går ikke via en avlegger.
* Den nye dronninga blir spist ut av følgeburet for fort.
* Det går for lang tid å få spist ut den nye dronninga.

Dårlige dronninger på våren er det liten sjanse for å erstatte annet enn ved å slå sammen to kuber, dersom jeg ikke har overvintret reservedronninger. Ellers kan dronninger settes inn i hele sommersesongen, men det er en fordel at det ved bytte i sterke bifolk, pågår et trekk slik at trekkbiene er i aktivitet. Trekkbiene har tydeligvis en innvirkning på om dronninga kommer seg levende inn i samfunnet eller ikke. Pågår det et godt trekk, er biene så opptatt med dette at de tydeligvis har lettere for å akseptere ei ny dronning. Husk noen hovedpunkter som kan sies om dronninger:
* Dronninga er mor til alle individene i kuben, er samlende ved sin ferromonproduksjon og hemmer arbeidernes eggleggingsevne med ferromon som forsvinner når dronninga tas bort. Biene vil etter kort tid lete etter dronninga både inni kuben og utenpå om dronninga blir fjernet uten tilsetning av
en ny.
* Ei ny dronning har et annet ferromon som lukter annerledes enn mordronningas ferromon. Dette alarmerer bifolket som umiddelbart ville drepe den nye dronninga om de hadde fått en sjanse til det og den ble sluppet inn direkte i kuben. Den må derfor tilsettes via et utspisningsbur som er et lite
plastbur med en åpning tettet igjen med en sukkerdeig. Det må gå gjerne 2 døgn før dronninga spises ut.
* Å tilsette ei dronning i full eggleggning er lettere enn ei som ikke er eggleggende.

INNSETTING I AVLEGGER.
Om man skal være sikker på å få godtatt ei ny dronning, er det best å lage en avlegger og tilsette dronninga i utspisningsbur i denne avleggeren. Gjør slik:
* Gjør klar en kube med pakkvegger, bunnbrett, tak etc. og ta den med til bigården sammen med den nye dronninga i utspisningsburet.
* Finn en sterk kube som har rikelig med forseglede yngeltavler.
* Flytt over 1-3 forseglede yngeltavler med påsittende bier i den nye kuben, sett inn 1-2 tomtavle og 1-2 tavler med honning/sukkerfôr,
* Heng den nye dronninga inn mellom tavlene i en streng så den ikke faller ned.
* Flytt avleggeren til et nytt sted i bigården eller helst langt bort fra bigården en periode og tett flyåpningen til en åpning der kun en og en bie kan komme ut og inn. Dette for å unngå røving.
* Når du inspiserer avleggeren etter ei uke, vil du mest sansynlig finne et harmonisk bifolk og ei dronning i full egglegging.
Nå kan du forene denne avleggeren med en sterk kube som du ønsker å bytte dronning på, eller beholde den som et nytt bifolk.

INNSETTING I ET STERKT BIFOLK.
Dette kan være mer sjansebetont og du må være forberedt på at den nye dronninga kan bli drept. Om du kan velge når du skal foreta dronningbytte, er det best når trekk pågår eller du fôrer inn biene på høsten slik at du har et kunstig trekk. Fremgangsmåten blir:

* Let opp og fjern den gamle dronninga. Finner du ikke den gamle dronninga, må du ikke sette inn ei ny. Da går det ei dronning et eller annet sted, enten ei umerket dronning eller ei jomfrudronning som du ikke har sett. Din nye dronning blir et legg bytte når den kommer ut.
Et råd som kanskje kan være å prøve, er å sette inn i bifolket ei tavle med åpen yngel fra en annen kube. Gå tilbake til kuben etter 45 minutter og du vil finne dronninga på denne tavla om du leter.

* Sett inn den nue dronninga i utspisningsbur med rikelig fôrdeig, og kryss fingrene... Vent med å kontrollere kuben og den nye dronninga til det har gått ei uke. Bifolket kan nemlig ved inspeksjon for tidlig, balle inn dronninga og skade eller drepe den mens du ser på og det er kjedelig.

* Finner du etter ei uke dronningceller/nødceller i kuben, har de drept dronninga og du må vurdere å ta bort cellene og sette til ei ny dronning. Har det gått godt, går det ei stor eggleggende dronning i kuben og høster fortjent respekt for den jobben den gjør.

INNVINTRING AV BIER.
Bier går ikke i dvale om vinteren slik humler, veps og andre insekter gjør som enkeltindivider. Ville insekter i Norge må ha motstandskraft for kulde og lave temperaturer, og alene enten finne egnede overvintringsplasser med temperatur om vinteren som de trenger, eller gå til grunne. Bifolk derimot, samler et forråd av honning om sommeren som skal være nok til å overleve til neste sommer som et samfunn. For å få en best mulig overvintring, må biene tas fra all honning og gis sukkerlake som vinterfôr i stedet. Honning gir biene så mye avføring, at om de skulle overvintre på honning, vil de måtte gjøre fra seg inne i kuben om vinteren. Ut i kulda for et nødvendig ærende , kan de ikke for da ville de aldri komme tilbake til kuben, Derfor får de sukkerlake.

Ved innvintring, tar man også bort de tavlene som er for mye i yngelrommet for biene og erstatter de med isolerte pakkvegger. Jeg bruker hjemmelagede pakkvegger av 5cm styropor som er malt med latexmaling tilsatt sandblåsersand for at biene ikke skal gnage. Man må altså innskrenke plassen slik at antall tavler biene skal sitte på er det de trenger, og ikke noe mer. Blir det for stor plass til et lite bifolk, vil de slite med å holde varmen og dette kan redusere antallet bier som greier overvintringen.

Om ikke alle yngeltavlene er fri for forseglet yngel, spiller dette mindre rolle - yngelen vil krype under fôringen og cellene fylles deretter med sukkerlake. Når biene er etablert på rett antall tavler (for sterke bifolk på helkasser, 6-8 tavler og i sjeldne tilfeller 10 tavler. Sett på fôrkar og fôr ned 13-17 kg rent sukker gitt som 60% sukkerlake. Selv gir jeg sukkerlake så lenge de tar unna i innskrenkede yngelrom. Nå har biene fått mat nok fram til sommertrekket starter og kun varroabehandlingen står igjen. Finner du ut at biene sitter med for mye plass ved varroabehandlingen, kan du ta ut noen fôrtavler om mulig som erstattes med pakkvegger.

GOD OVERVINTRING AV BIER KREVER GOD TILGANG TIL LUFT UTENFRA.
Om vinteren danner biene vinterklase og hele bifolket klumper seg sammen til en tett ball inne i kuben. De redusere overflaten på hele bifolket nettopp av varmeøkonomiske grunner. Jo tettere de sitter, jo lettere kan de kontrollere overflaten og varmen i kuben som om vinteren inne i denne klasen ligger på ca +25 grader uansett temperaturen ute. Når de sitter så tett i en stor ball, er det viktig for bifolket at de blir kvitt egen CO2 og fukt som de utskiller når de fortærer vannholdig sukkerlake.
Om bier har for lite ventilasjon, eller sagt på en annen måte, for lite åpning i bunnbrettet, vil man kunne oppleve dette:

* Dårlig overvintring, det vil si, masse døde bier på bunnbrettet og døde bier
ligger som et bløtt lag som lukter ille og som stresser biene.

* På grunn av den høye luftfuktigheten det blir ved at biene spiser sukkerlake
med 20% vann hele vinteren, vil dårlig utlufting gi vekst av muggsopp på
tomme tavler, spesielt om biene i tillegg har for mye plass i kuben.

* Gjentettet flyåpning i kombinasjon med gamle rasjonell bunnbrett, er
det samme som en død kube.

* For lite tilgang til luft, gir ansamling av brukt luft som nitrogengass Co2 i
kuben som kan kvele de.

Det er derfor viktig å ha bunnbrett med tilstrekkelig åpning ned. Bruk gjerne nettinbunnbrett med innskyvningsplate der du kan regulere lufttilgangen.

MINE BUNNBRETT
Jeg lager mine egne bunnbrett med netting i det meste av bunnen, men samtidig kan jeg skyve inn ei aluminiumsplate bakfra som lukker bunnen for luft nedenfra. Bunnen holdes lukket bare i den kritiske vårutviklinga, slik fra 15. mars til ca 1. juni, litt avhengig av været. Når bistyrken øker og varmen setter inn, regulerer jeg lufttilgangen ved å trekke plata delvis ut, eller helt ut.

ET REALISTISK OVERVINTRINGSFORSØK.
Først skal jeg komme med en påstand: Bier tåler nesten alt dersom de er mange nok, har luft og mat. De tåler vind, regn, kulde, stress og de fleste påkjenninger vi og naturen kan utsette dem for, men de må være mange nok og ha mat. Hvorfor sa jeg ikke noe om kuben? Jeg tror oppholdsstedet kommer langt ned på lista. Har ikke en og hver av oss opplevd kuber uten bunnbrett og tak stående ei uke åpen om vinteren fordi unger har åpnet, kastet tak og dekkbrett og sprunget? Mine sto vel slik i over ei uke før jeg oppdaget det.
En høst fant jeg ikke finerbunnen i bunnbrettet og bestemte meg for å innvintre uten. Biene var sterke, og og denne kuben hadde praktisk talt ikke døde bier på våren, mens alle de som hadde Baråsbunnbrett med finerplate, hadde betydelig vintertap og var fuktige inni. Jeg laget meg da mine første bunnbrett selv med en nettingåpning på midten på 15cm x15 cm. Disse bunnbrettene overvintret biene greit på med tørre, døde bier på nettingen og bløte, illeluktende bier på bunnens tette deler. Bunnbrettene ble ombygd og i vinter overvintret jeg kun på bunnbrett med netting i så godt som hele bunnen.

I Østfold har vi vanligvis milde vintre med lite snø, men vinteren 2010/2011 var snørik og beinkald med lange kuldeperioder ned i minus 29 grader i Rakkestad. Alle mine b20 bikuber sto med nettingbunnbrett og full åpning ned. Ikke minst 7 avleggere som var innvintret på halvkasser der avstanden til nettingbunnen var svært kort. I februar ble alle kubene inspisert og alle var i full vigør. Legg merke på bildet at snøen rundt kubene er smeltet bort av varmen fra kubene.

Bortsett fra en liten avlegger som sto på ei halvkasse, var alle bifolkene i live da våren kom. På grunn av den harde vinteren, hadde de brukt mye fôr og jeg måtte følge med utover våren at de hadde nok å leve av. På nettingene lå det en del døde bier, men alt nedfallet var tørt og bare å koste vekk. Bunnbrettene trengte altså ikke vaskes slik man vanligvis gjør. Det naturlige nedfallet på nettingen vil også påvirke lufttilgangen til bifolket gjennom vinteren. Voksnedfallet hadde gått rett gjennom nettingen og lå på bakken.

Et stort mer realistisk overvintringsforsøk er det vel knapt mulig å gjennomføre. Sjansen var stor for at biene ville være døde, men som sagt er de mange nok, har luft og mat, så tåler de praktisk talt alt. Jeg innvintrer i år 40 kuber på nettingbunnbrett.

Emner: Avlegger, Bier, Buckfast, Drift, dronningavl, Høsting, Slynging, tips

Når du nå tar av fôrkaret, sitter det vanligvis masse bier oppe i toppen av karet. Der har ofte biene bygd og lagt fôr i villbygg. Kanalen opp i karet er også ofte bygd tett med villbygg fylt med sukkerlake. Hva du enn gjør når du tar av nå når det er varmt, vil du drepe og skake opp masse bier, og det er jo synd.

Et godt råd: Vent med å ta av karene til det blir kuldegrader og frostnetter. Om kvelden dagen før du skal ta av karene tar du rett og slett bort takene og isolasjonen slik at karene står helt åpne. Biene vil da trekke ned i kuben , bort fra de kalde flatene øverst. dagen etter tar du så bort karene og du ser biene sitter godt borte fra ø bli knust. Skjær så bort villbygget og legg på dekkbrett eller plastfilmen. Når kuben blir lukket på toppen, vil varmen stige opp og biene vil trekke opp igjen.

Emner: Fôrtak, Sukkerlake, Villbygg

Emner: Fôr, Fôrkar

Mange som avler sine dronninger selv, venter til innvintringen med å bytte dronninger. Biene ser da ut til å godta dronningene som tilsettes ved innvintring og fôring. Sommeren er over, dronene har blitt lempet på dør og samfunnet vil gå til grunne om de ikke aksepterer den nye dronninga. Jeg henger dronningene i utspisningsbur i passasjen opp til sukkerlaka. Da må de forbi henne og det har gått svært bra med aksept hver gang.

Emner: Dronninger, Høst, Innvintring, Utspisningsbur

Det er så lett å glemme våre bevingede venner når honningen er høstet, det regner og de ikke kan besøkes. Inne i kuben sitter de i regnværet å fyrer for å holde varmen. Spiser gjør de også (mat ska døm ha :-( ) så lenge det er noe å spise. Nybegynnere høster ofte alt som heter honning og glemmer at biene etter trekket ofte ikke har noe fly på. Da går det den veien høna sparker, de sulter i hjel. Finner man bifolk som er i ferd med å miste flyveevnen, er flytende sukkerlake tømt rett inn i hullene i rammene den raskeste metoden å få biene i gang igjen. Det er utrolig å se hvor fort de kommer til hektene. Ikke undervurder forbruket av fôr i kubene. Blir de sittende inne ei uke i regnet, kan det gå flere kilo, alt avhengig av hvor sterke bifolket er. Det er ofte de sterkeste som sulter først fordi de har størst forbruk. Bifolk som har sultet, har brukt opp fettreservene sine og kan få stort vintertap. Følg derfor med på fôrsituasjonen så de ikke takker for seg.

Emner: Fôr, Honning, Vinter

Derimot , er dronninga merket og godtatt i kuben, kan hun tas forsiktig over i et merkebur, man fisker ene vinge ut gjennom ei rute i nettingen, og med ei skarp saks, klippes den tuppen av vingen av, ca 3-4mm inn på vingen. (Se godt på bildet så ser dere vingeklippingen), Deretter slippes dronninga bare tilbake på kuben, og vil alltid bli godtatt.

Så sier vi at denne kuben får svermetrang uten at birøkteren har oppdaget celler. Nå får vi visualisere dette litt, så blir det lettere å sette seg inn i situasjonen.
Kanskje birøkteren ikke har hatt tid til å se gjennom kubene de siste to ukene midt på sommeren, han har jo kone og 5 skrikarunger, trebåt med innendørs Marna bensinmotor, campingvogn med vannlekkasje og småbruk med 37 sauer med lam i tillegg til at han jobber skift med 10 timer overtid i uka...ok. Den første svermen med gammeldronninga går ut - biene fosser ut av kuben og hele himmelen fylles, sola blir formørket, ungene skriker og sauene breker. (Dette blir spennende)

Så kommer den vingeklipte dronninga ut, kaster seg på vingene og går rett i bakken. (Marnamotoren vil ikke starte) Svermebiene som svever i lufta kjenner ikke lukta av dronninga, svirrer fortvilet rundt og må returnere til kuben. Mange flyr inn i kuben igjen, men noen finner dronninga foran kuben og klumper seg rundt henne.

Når så gubben kommer sliten hjem etter overtidsarbeid til skrikarungene som ikke har fått viljen sin og roet ned kona, går har en tur i bigården og finner en klump med bier foran kuben og vet med en gang at i den kuben har det svermeceller som vil krype og flere svermer vil komme i dagene som kommer. Han tar med seg materiell til en ny kube, lar svermen på bakken krype opp i kassa som bare forsiktig plasseres over svermen. Han går raskt ned i kuben, fjerner alle dronningceller bortsett fra en og svekker kuben ved å ta bort noen forseglede tavler, og flytter morkuben med dronningcella til et nytt sted i bigården. Kassa med den lille svermen får ei god honningtavle og blir satt opp på den opprinnelig plassen til morkuben. Terkkbiene vil nemlig havne der og hjelpe dronninga i gang igjen. Nå er hele svermeforløpet under kontroll, det tok en halv time, middagen er klar med taco og sviskegrøt med kremfløte på og kaffe med bløtkake fra 17. mai.

Etterpå får han tid til å tette lekkasjen i campingvogna og båtmotoren av typen Marna fra Mandal Motorfabrikk produsert og godkjent under tvil i 1957, starter med et smell og går som ei klokke hele sesongen. På tross av at sauene egentlig breka fordi de ble tatt av ulven, blir moralen: Vingeklipping av dronninger er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å unngå sverming dersom du tar jevnlig en inspeksjonstur i bigården på ettermiddager med godt vær og ser forran kubene om det ligger en klump med bier der.

Emner: Dronninger, svermetrang, Sverming