Stacks Image 166452

HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?

I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

"Varteigbiene"

"Varteigbiene". Det er en kunst å krysse biraser. Broder Adam gjorde det, og det tok årevis å komme fram til stabile kombinasjoner. Selv om utgangspunktet er to rolige raser, og første krysning er snille som pusekatter, spalter det ut i de neste leddene når denne førstegangskrysningen avles videre på. Genene for forsvar og stikkelyst kommer fort på plass selv om de har vært avlet bort i generasjoner. Broder Adam sorterte dronningene rett etter at de var klekt, tok vare på alle med f.eks. gule tegninger og fjernet alle mørke. Slik fikk han arven fra en side og mente sansynligheten for avlsmessig framgang på gemytt var størst ved å gjøre det slik ved starten av et avlsprogram.

Når man som i Østfold ikke har reinavlsområde for bier med mange typer arv i lufta, er det mulighet for selv å bestemme hvordan biene skal være. Vi kan kjøpe rene brune dronninger og ha de sammen med krainerkuber og Buckfast i en og samme bigård. Dette går helt fint om du har merkede dronninger og er bevisst hva som vil skje om du ikke avler og holder ting rent hele tiden. Som sagt, førstegangskrysning går vanligvis fint, men 2. gangs og 3. gangs krysning går rake veien tilbake til steinalderen på rekordtid når vi snakker om gemytt.

For 25 år siden var det ei dame i Varteig som hadde mista mannen sin, en birøkter med 9 kuber i hagen. Birøkt er slikt som passer å drive med i småskala til livets slutt, og slik var det for denne birøkteren også. Kona måtte love på dødsleiet at hun skulle fortsette med biene, en lovnad hun ikke holdt, og med god grunn. Så på våren var kubene til salgs for en billig penge, og da jeg kjente til kona og var birøkter, bestemte to av oss i laget for å hjelpe henne med å bli kvitt biene. En sen ettermiddag stilte vi opp og regnet med at med litt røyk i flyåpningen og en rask svamp på plass, skulle dette bli en enkel sak. Det virka som biene var klare over hva kona ikke hadde holdt ovenfor mannen, for de sto klare da vi nærmet oss. Husker jeg hadde ei tynn, lys sommerbukse på meg, og før vi hadde svampene på plass, var det fullt rush ut av kubene og over på oss. Vi sprang som løse krøtter! Selv hoppet jeg over et piggtrådgjære å spjæra buksa. Etter grundig påkledning av værneutstyr og røykpuster på full fyr, fikk vi krapylene på hengeren og hjem. Aldri har jeg sett maken til bier og sinna krysninger. Da svampene etter 20 minutter ble fjernet, tømte kubene seg fullstendig. Biene satt så tykt på utsiden at du kunne ikke se hvilken farge kassene hadde. Slik var de når de skulle stelles: De hentet deg ved bilen 20 meter unna, da måtte biklærne være på, kubene tømte seg når de ble åpnet, og var du heldig, greide du å se gjennom sløret. Jeg fikk alltid stikk av disse kubene. De forsvant ned i støvlene om jeg hadde drakten nedi eller over støvelskaftene, stakk gjennom hanskene osv. Hadde med meg en venn til disse bikubene, og det skulle jeg ikke ha gjort, stakkar. Hadde bare anorakk og Olabukse med rørleggersprekk. Sprekken ble dessverre tetta, og tror han hadde slått Usain Bolt på de første 20 meterne. Dronningene på disse 5 som jeg kjøpte måtte byttes så snart mulig. Her var det sammenkrysninger som det ikke var mulig å forholde seg til. Det var en kamp å finne dronningene og få satt inn nye, men det gikk til slutt. Biene var fantastiske til å samle honning, sterke som de var både i antall og genetisk, men helt umulig å nærme seg. Utseendesmessig så de ut som ren krainer, men skinnet kan bedra. Om du driver med krysningsavl er det derfor en god regel å ha disse kubene borte fra bebyggelse og allfarvei. De kan angripe forbipasserende og skape delikate forhold til naboer. Bor du i urbane strøk, sørg for å ha rolige og helst renparede dronninger, og ikke overlat til biene selv å ordne opp i slektsforholdene. "Varteigsbiene" er et begrep blant oss i Rakkestad birøkterlag og sitter i minnet for oss som hadde "gleden" av nærkontakt selv 25 år etter.

Hvor kommer birasene oprinnelig fra?

Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en biforedler er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle å avle på, f.eks å tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og få som resultat en enorm bistyrke på svært kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og få som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da får vi søramerikanske "killer bees". Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett på hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger disse rasene i ren form for å lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper være fine å få med seg. Under, et bilde fra dronningavl.


Bier med temperament!

Temperament! Det er med bier som med folk, er det ikke no "gøts", blir det sjeldent noe resultat heller. Det er liksom ikke noen grenser hva sta og målrettede folk kan få til, og vanskelige er de å omgås. Dette oppleves med bier også, men det interessante (og nå er vi ved det mest fascinerende ved birøkt) er at du som birøkter kan velge hvor mye "gøts" dine bifolk skal ha. Du kan altså sette sammen en blanding av gode arveegenskaper når du har fått drevet med bier en tid, slik at du kan forutsi og ta fram de egenskapene du ønsker og foredle disse. Vi kaller det avl!

Om du ønsker full kontroll på arveegenskapene og gemyttet, må du kjøpe stasjonsparede dronninger med stamtavle som er basert på bruksegenskaper selektert gjennom generasjoner, men det er ikke dermed sagt at du får den honningen du ønsker. Arv er komplisert, men utrolig interessant, spesielt når man jobber med bier der generasjonstiden bare er noen uker.

Broder Adam, buckfastbienes far, viet storparten av livet sitt til avl på bier. Buckfast er en kunstrase der egenskaper er plukket fra en masse kjente raser og puttet sammen ved avl og seleksjon. Nedenfor finner dere en tabell som er gull verd ved avl og krysning av bier. Studer den, klipp den ut og heng den på kjøleskapet, den er resultat av et langt liv som birøkter i kloster, så slipper dere å gjøre de klassiske feilene og oppleve hva krutt er i bikuber. Tabellen er anerkjent av bimiljøet, og som dere ser har Broder Adam også ting å utsette på Buckfastbiene i forhold til andre raser. Et tips, parr buckfastdronninger med krainer droner og du har kanskje verdens beste F1-krysning (førstegangskrysning): Fint håndterbar, buckfastdronningenes enorme eggleggingsevne kombinert med krainerens fine gemytt gir flotte produksjonskuber som går utenpå de to "rasene". F1 er vanligvis mer vitale og litt mer aggressive enn opphavet - og innavlsdepresjoner og genetiske skavanker ved de to rasene fjernes. Spennende og ufarlig kombinasjon til å lære litt av. det er først ved F2 at egenskapene spaltes ut og man får stikkelystne bier. Tabellen er sakset fra boken av Broder Adam, "In Search og the Best strains of Bees", oversatt til svensk av Ulf Grön med svensk tittel: "På jakt efter de bästa bistammarna". Kolonnen til venstre er påført av meg, en oversettelse av de latinske rasenavnene i høyre kolonne. Dette er litt for viderekommende, men kan være interessant å sette seg inn i for alle med bier som hobby.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?

I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

"Varteigbiene"

"Varteigbiene". Det er en kunst å krysse biraser. Broder Adam gjorde det, og det tok årevis å komme fram til stabile kombinasjoner. Selv om utgangspunktet er to rolige raser, og første krysning er snille som pusekatter, spalter det ut i de neste leddene når denne førstegangskrysningen avles videre på. Genene for forsvar og stikkelyst kommer fort på plass selv om de har vært avlet bort i generasjoner. Broder Adam sorterte dronningene rett etter at de var klekt, tok vare på alle med f.eks. gule tegninger og fjernet alle mørke. Slik fikk han arven fra en side og mente sansynligheten for avlsmessig framgang på gemytt var størst ved å gjøre det slik ved starten av et avlsprogram.

Når man som i Østfold ikke har reinavlsområde for bier med mange typer arv i lufta, er det mulighet for selv å bestemme hvordan biene skal være. Vi kan kjøpe rene brune dronninger og ha de sammen med krainerkuber og Buckfast i en og samme bigård. Dette går helt fint om du har merkede dronninger og er bevisst hva som vil skje om du ikke avler og holder ting rent hele tiden. Som sagt, førstegangskrysning går vanligvis fint, men 2. gangs og 3. gangs krysning går rake veien tilbake til steinalderen på rekordtid når vi snakker om gemytt.

For 25 år siden var det ei dame i Varteig som hadde mista mannen sin, en birøkter med 9 kuber i hagen. Birøkt er slikt som passer å drive med i småskala til livets slutt, og slik var det for denne birøkteren også. Kona måtte love på dødsleiet at hun skulle fortsette med biene, en lovnad hun ikke holdt, og med god grunn. Så på våren var kubene til salgs for en billig penge, og da jeg kjente til kona og var birøkter, bestemte to av oss i laget for å hjelpe henne med å bli kvitt biene. En sen ettermiddag stilte vi opp og regnet med at med litt røyk i flyåpningen og en rask svamp på plass, skulle dette bli en enkel sak. Det virka som biene var klare over hva kona ikke hadde holdt ovenfor mannen, for de sto klare da vi nærmet oss. Husker jeg hadde ei tynn, lys sommerbukse på meg, og før vi hadde svampene på plass, var det fullt rush ut av kubene og over på oss. Vi sprang som løse krøtter! Selv hoppet jeg over et piggtrådgjære å spjæra buksa. Etter grundig påkledning av værneutstyr og røykpuster på full fyr, fikk vi krapylene på hengeren og hjem. Aldri har jeg sett maken til bier og sinna krysninger. Da svampene etter 20 minutter ble fjernet, tømte kubene seg fullstendig. Biene satt så tykt på utsiden at du kunne ikke se hvilken farge kassene hadde. Slik var de når de skulle stelles: De hentet deg ved bilen 20 meter unna, da måtte biklærne være på, kubene tømte seg når de ble åpnet, og var du heldig, greide du å se gjennom sløret. Jeg fikk alltid stikk av disse kubene. De forsvant ned i støvlene om jeg hadde drakten nedi eller over støvelskaftene, stakk gjennom hanskene osv. Hadde med meg en venn til disse bikubene, og det skulle jeg ikke ha gjort, stakkar. Hadde bare anorakk og Olabukse med rørleggersprekk. Sprekken ble dessverre tetta, og tror han hadde slått Usain Bolt på de første 20 meterne. Dronningene på disse 5 som jeg kjøpte måtte byttes så snart mulig. Her var det sammenkrysninger som det ikke var mulig å forholde seg til. Det var en kamp å finne dronningene og få satt inn nye, men det gikk til slutt. Biene var fantastiske til å samle honning, sterke som de var både i antall og genetisk, men helt umulig å nærme seg. Utseendesmessig så de ut som ren krainer, men skinnet kan bedra. Om du driver med krysningsavl er det derfor en god regel å ha disse kubene borte fra bebyggelse og allfarvei. De kan angripe forbipasserende og skape delikate forhold til naboer. Bor du i urbane strøk, sørg for å ha rolige og helst renparede dronninger, og ikke overlat til biene selv å ordne opp i slektsforholdene. "Varteigsbiene" er et begrep blant oss i Rakkestad birøkterlag og sitter i minnet for oss som hadde "gleden" av nærkontakt selv 25 år etter.

Hvor kommer birasene oprinnelig fra?

Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en biforedler er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle å avle på, f.eks å tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og få som resultat en enorm bistyrke på svært kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og få som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da får vi søramerikanske "killer bees". Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett på hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger disse rasene i ren form for å lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper være fine å få med seg. Under, et bilde fra dronningavl.


Bier med temperament!

Temperament! Det er med bier som med folk, er det ikke no "gøts", blir det sjeldent noe resultat heller. Det er liksom ikke noen grenser hva sta og målrettede folk kan få til, og vanskelige er de å omgås. Dette oppleves med bier også, men det interessante (og nå er vi ved det mest fascinerende ved birøkt) er at du som birøkter kan velge hvor mye "gøts" dine bifolk skal ha. Du kan altså sette sammen en blanding av gode arveegenskaper når du har fått drevet med bier en tid, slik at du kan forutsi og ta fram de egenskapene du ønsker og foredle disse. Vi kaller det avl!

Om du ønsker full kontroll på arveegenskapene og gemyttet, må du kjøpe stasjonsparede dronninger med stamtavle som er basert på bruksegenskaper selektert gjennom generasjoner, men det er ikke dermed sagt at du får den honningen du ønsker. Arv er komplisert, men utrolig interessant, spesielt når man jobber med bier der generasjonstiden bare er noen uker.

Broder Adam, buckfastbienes far, viet storparten av livet sitt til avl på bier. Buckfast er en kunstrase der egenskaper er plukket fra en masse kjente raser og puttet sammen ved avl og seleksjon. Nedenfor finner dere en tabell som er gull verd ved avl og krysning av bier. Studer den, klipp den ut og heng den på kjøleskapet, den er resultat av et langt liv som birøkter i kloster, så slipper dere å gjøre de klassiske feilene og oppleve hva krutt er i bikuber. Tabellen er anerkjent av bimiljøet, og som dere ser har Broder Adam også ting å utsette på Buckfastbiene i forhold til andre raser. Et tips, parr buckfastdronninger med krainer droner og du har kanskje verdens beste F1-krysning (førstegangskrysning): Fint håndterbar, buckfastdronningenes enorme eggleggingsevne kombinert med krainerens fine gemytt gir flotte produksjonskuber som går utenpå de to "rasene". F1 er vanligvis mer vitale og litt mer aggressive enn opphavet - og innavlsdepresjoner og genetiske skavanker ved de to rasene fjernes. Spennende og ufarlig kombinasjon til å lære litt av. det er først ved F2 at egenskapene spaltes ut og man får stikkelystne bier. Tabellen er sakset fra boken av Broder Adam, "In Search og the Best strains of Bees", oversatt til svensk av Ulf Grön med svensk tittel: "På jakt efter de bästa bistammarna". Kolonnen til venstre er påført av meg, en oversettelse av de latinske rasenavnene i høyre kolonne. Dette er litt for viderekommende, men kan være interessant å sette seg inn i for alle med bier som hobby.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com