DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018
Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.
SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.
Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.
Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.
Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.
Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.
LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.
GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.
STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.
Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.
Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.
Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.
BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.
STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.
Fikk vi noe lynhonning i år?
Morten har besøk av Carl F. Corneil i bigården på Heen. Carl er med for å lære og for å hjelpe til med høsting av lynghonningen. Spørsmålet er om det i hele tatt er noe lynghonning etter et svært dårlig lyng-år...
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
NÅR SKAL SOMMERHONNINGEN HØSTES?
Nå i slutten av juni 2017, er bringebærtrekket så absolutt på slutten i Indre Østfold. Skattekassene er fulle av honning fra bringebærblomster, og for min del vil det i tillegg komme trekk på hvitkløver litt senere. Slutt på sommertrekket varierer mye hvor man er i landet, men tegnet på at det går mot slutten er at bringebærblomstene i solfylte områder nå blir kart og svært få blomster er å se. Det bruser fortsatt sterkt i kubene fordi fortsatt er det masse tavler som har for høyt vanninnhold og må tørkes.
Så kommer spørsmålet: Når kan sommerhonningen tas? Det er så fristende å bli ferdig med høsting og slynging tidlig slik at det ikke kolliderer med ferie og andre planer. Til dere vil jeg si nå i slutten av juni: Vent med høsting og slynging! Det er så fristende å ta honningen for tidlig å oppdage at den har for høy vannprosent og starter å gjære. Om jeg skal anbefale et tidspunkt for slynging på Østlandet, blir det ikke før midten av juli. Det kommer nemlig ofte et ettertrekk nå med 1-3kg honning om dagen som kan vare noen uker og som er viktig å få med seg. Bringebærbusker i svarteste skogen eller skyggefullt plassert eller andre blomstertyper, kan ligge langt etter det første og gir også honning som må tørkes. Klipp heller hekken eller mal garasjen, eller dra på 3 ukers ferie med god samvittighet. Honningen springer ikke noe sted, men står og venter på deg til du er tilbake. Det vi vil ha er naturlig tørket sommerhonning i godt forseglede tavler med rett vannprosent, og dette har du ikke i kubene før biene har hatt tid til å få med seg alt av sommertrekk og tørket og forseglet på en god måte. Vi birøktere er redd for krystallisering av honningen i tavlene, men fram til 15.07. har jeg ikke opplevd krystalliseringsproblemer selv med rybshonning i tavlene. Ha derfor is i magen og hold igjen iveren etter å få ut årets sommertrekk til du kan være sikker på at trekket er over og at det du høster holder god kvalitet. Bildet viser høsting av honning ved hjelp av trykkluft. Effektivt og skånsomt. To mann høstet og kjørte hjem fra 3 bigårder skattekassene til 32 kuber på en dag.
AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?
Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.
Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.
DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.
Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.
Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.
Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.
Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.
Ellers gjelder disse punktene som råd:
1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!
2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.
3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.
4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.
5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.
6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.
7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.
8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.
9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.
10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.
Røsslyngen er tørr i Østfold
Nå er lyngtrekket startet i Østfold, men plantene er ikke slik de skal være. Forsommer med uker med tørke og sol i mai/juni, har satt sine spor. Lyngen er tørkeskadet, er ikke så frisk og grønn slik vi husker den fra i fjor da vi fikk rekordutbytte. Blomstringen er bare i startfasen, men nok til at vi ved inspeksjon i dag den 28.07. med kubene ei uke i marka, skulle kunne finne honning med lyngsmak. Vi fant i en kube, men ikke i andre. Selv om lyngtrekket er bare i startfasen, vil jeg ikke flytte flere kuber inn i lyngområdene i Rakkestad, men heller bruke bistyrken kubene har til avleggerproduksjon. Konklusjonen er at kubene burde ha vært hjemme i stedet for å bli flyttet på trekket.
DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018
Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.
SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.
Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.
Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.
Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.
Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.
LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.
GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.
STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.
Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.
Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.
Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.
BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.
STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.
Fikk vi noe lynhonning i år?
Morten har besøk av Carl F. Corneil i bigården på Heen. Carl er med for å lære og for å hjelpe til med høsting av lynghonningen. Spørsmålet er om det i hele tatt er noe lynghonning etter et svært dårlig lyng-år...
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
NÅR SKAL SOMMERHONNINGEN HØSTES?
Nå i slutten av juni 2017, er bringebærtrekket så absolutt på slutten i Indre Østfold. Skattekassene er fulle av honning fra bringebærblomster, og for min del vil det i tillegg komme trekk på hvitkløver litt senere. Slutt på sommertrekket varierer mye hvor man er i landet, men tegnet på at det går mot slutten er at bringebærblomstene i solfylte områder nå blir kart og svært få blomster er å se. Det bruser fortsatt sterkt i kubene fordi fortsatt er det masse tavler som har for høyt vanninnhold og må tørkes.
Så kommer spørsmålet: Når kan sommerhonningen tas? Det er så fristende å bli ferdig med høsting og slynging tidlig slik at det ikke kolliderer med ferie og andre planer. Til dere vil jeg si nå i slutten av juni: Vent med høsting og slynging! Det er så fristende å ta honningen for tidlig å oppdage at den har for høy vannprosent og starter å gjære. Om jeg skal anbefale et tidspunkt for slynging på Østlandet, blir det ikke før midten av juli. Det kommer nemlig ofte et ettertrekk nå med 1-3kg honning om dagen som kan vare noen uker og som er viktig å få med seg. Bringebærbusker i svarteste skogen eller skyggefullt plassert eller andre blomstertyper, kan ligge langt etter det første og gir også honning som må tørkes. Klipp heller hekken eller mal garasjen, eller dra på 3 ukers ferie med god samvittighet. Honningen springer ikke noe sted, men står og venter på deg til du er tilbake. Det vi vil ha er naturlig tørket sommerhonning i godt forseglede tavler med rett vannprosent, og dette har du ikke i kubene før biene har hatt tid til å få med seg alt av sommertrekk og tørket og forseglet på en god måte. Vi birøktere er redd for krystallisering av honningen i tavlene, men fram til 15.07. har jeg ikke opplevd krystalliseringsproblemer selv med rybshonning i tavlene. Ha derfor is i magen og hold igjen iveren etter å få ut årets sommertrekk til du kan være sikker på at trekket er over og at det du høster holder god kvalitet. Bildet viser høsting av honning ved hjelp av trykkluft. Effektivt og skånsomt. To mann høstet og kjørte hjem fra 3 bigårder skattekassene til 32 kuber på en dag.
AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?
Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.
Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.
DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.
Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.
Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.
Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.
Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.
Ellers gjelder disse punktene som råd:
1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!
2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.
3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.
4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.
5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.
6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.
7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.
8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.
9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.
10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.
Røsslyngen er tørr i Østfold
Nå er lyngtrekket startet i Østfold, men plantene er ikke slik de skal være. Forsommer med uker med tørke og sol i mai/juni, har satt sine spor. Lyngen er tørkeskadet, er ikke så frisk og grønn slik vi husker den fra i fjor da vi fikk rekordutbytte. Blomstringen er bare i startfasen, men nok til at vi ved inspeksjon i dag den 28.07. med kubene ei uke i marka, skulle kunne finne honning med lyngsmak. Vi fant i en kube, men ikke i andre. Selv om lyngtrekket er bare i startfasen, vil jeg ikke flytte flere kuber inn i lyngområdene i Rakkestad, men heller bruke bistyrken kubene har til avleggerproduksjon. Konklusjonen er at kubene burde ha vært hjemme i stedet for å bli flyttet på trekket.
