BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?
Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.
Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.
DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.
Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.
Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.
Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.
Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.
Ellers gjelder disse punktene som råd:
1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!
2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.
3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.
4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.
5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.
6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.
7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.
8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.
9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.
10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.
Innvintring
Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.
VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.
Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.
Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.
FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.
For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.
PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.
Innvintring og høstarbeid
INNVINTRING
I slutten av august, begynnelsen av september er det på tide å starte innvintringen av biene. Hele september er innvintringemåned, men jo nærmere oktober vi kommer, jo vanskeligere kan det bli å få biene til å ta ned det helt nødvendige vinterfôret.
Start med å ta fram det du trenger for å gjøre jobben, slik som pakkvegger, nye rammer/ lyse rammer/rammer med byggevoks, fôrkar, nye kubedeler og hva du ellers ser at du må ha. Ta fra biene skattekassene med tavler og honning. Har de honning i yngelrommet, fjernes dette, men la for all del nok fôr stå igjen til du har rukket å gi de sukkerlak/ferdigfôr slik at de ikke blir sittende uten noe å spise.
Det praktiske arbeidet er ofte enklest å gjøre når biigården er i ferd med å roe seg på ettermiddagen eller en dag det er grått, ikke for varmt og gjerne lite flukt. Begynner du å romstere med nyslyngede skattekasser på en finværsdag med masse bier i lufta på høsten, blir det lett kaos, røving og tomkasser fulle med bier. Uansett, dekk til slik at du slipper å få biene dit du ikke skal ha de.
BRUK AV BITØMMER
Dette gjøres enklest ved først å kontrollere at det er mat nok for en uke i yngelrommet. De moderne bitømmerne legges ned på bærelistene i yngelrommet og dekkbrettet/bitømmerbrettet legges over slik at hullet i brettet havner midt på bitømmeren. NB! Husk å legge bitømmeren riktig vei. Legg på et nytt dekkbrett på toppen av skattekassene, bruk plast der eller skrap topplistene fri for villbygg og legg pakningen og tak på etter først å sjekket at alt blir tett. Slik står kassene 3-4 dager. Biene kjenner seg dronningløse og går nå ned gjennom bitømmeren uten å returnere til skattekassene igjen. Etter 3-4 dager, er det bare noen få bier igjen på tavlene som enkelt kan ristes eller kostes vekk.
BRUK AV BIBØRSTE
Høsting av kassene ved hjelp av bibørste, er også mulig om ikke man har godt vær og røverbier. Skal du høste skattekassene med bibørste, vent til ettermiddag eller kveld eller ta jobben en dag det er overskyet og litt kjølig for å unngå røving og mye ekstra bier i lufta. Tavlene tas ut av skattekassa en etter en, biene kostes av ramma og faller ned i skattekassa. Ramma settes i ei tomkasse med lokk som dekker helt.
BRUK AV SLANGEBRETT
Dette er et trebrett med ca 5cm karm og tett bunn der det i den ene siden av karmen er boret et hull for feste av en stiv slangestump ca 10cm lang. Man setter en kubekrakk inntil kuben, plasserer slangebrettet på krakken slik at den stive plastslangen når enden på bunnbrettets åpning. Så setter man skattekassene ned på slangebrettet og tetter godt på toppen. Biene vil nå gå ned på brettet og ut slangen og kan da gå bort på bunnbrettet og rett inn i kuben. Noen kan oppleve at bier kan snakke seg i mellom, og at de får vite om veien inn til disse slangebrettkassene. Da hender det at man finner tomme kasser og et sprengfullt yngelrom med honning.
LØVBLÅSER
En bensindrevet løvblåser er også blitt et verdifullt hjelpemiddel for større birøktere. Man tar da skattekassene, setter de på kant på nabokubens tak og blåser biene ut mellom tavlegatene – ut i fri luft. Tomme kasser bæres umiddelbart bort for å unngå røving. Biene vil da etter hvert fly tilbake og finne kuben sin eller en annen kube som de kommer seg inn i. Noen betenkeligheter er det med løvblåseren fordi mye ungbier befinner seg i skattekassene som kanskje aldri har vært ute av kuben. Disse vet ikke hvor de hører hjemme og kan ha problemer med å finne inn i et bifolk etter denne behandlingen, men stort sett går også dette bra om man jobber med så mye tid til kveld og mørke at de har tid til å somle litt før de finner ut hvor de skal fly.
KOMPRESSOR
Skattekassene kan også høstes med kompressor og trykkluft. Biene skades ikke av trykkluft. Du trenger kompressor, lang slange med blåsespiss, en strømkilde, en kubekrakk og store biter av noen gamle laken (mål ca 100cm x 70cm) og en stiftemaskin. Stift fast lakenstykke slik at det blir ei bru fra bakken og inn til flyåpningen på bunnbrettet. Sett kubekrakken oppå lakenstykket som må være så stort at alle beina på krakken kommer godt innpå lakenstykket. Sett ei skattekasse som skal høstes oppå kubekrakken og blås biene gjennom krakken ned på lakenstykket. Ei av rammene kan tas ut om det er enklere å blåse når man kan forskyve rammene under blåsingen. Etter at alle skattekassene er høstet på denne måten, ligger det en stor haug bier på lakenstykket som etter hvert vil gå opp stoffet og inn i kuben. Om du vil få biene raskere inn, kan du løfte opp enden av lakenstykke og trille haugen med bier inn mot kubeåpningen.
LAGE KUNSTSVERM
Vil du lage kunstsvermer, er dette tidspunktet. Rigg da til den nye avleggeren med utbygde rammer, ny dronning i utspisningsbur , noen honningrammer, kubedeler og alt som skal til på en ny plass i bigården. Bær skattekassene dit og høst dem der. Det kan gjerne være bier fra forskjellige kuber som på denne måten havner i samme kasse, de vil ikke sloss. Blås ut biene fra skattekassene, og når du synes du har bier nok på lakenstykket, løfter du lakenstykke i enden og rister du de inn mot flyåpningen for å signalisere hvor de skal. Disse biene vil umiddelbart etablere seg som et nytt bifolk og vil bli på sin nye plass. For sikkerhets skyld, kan flyåpningen innskrenkes for å unngå røving, men det er sjeldent skjer om dette gjøres rett.
INNVINTRINGEN
Bier skal sitte trangt om vinteren og bare på ei kasse. Bunnbrettet må ha god lufting. Det er derfor viktig å innskrenke plassen biene skal sitte på slik at det er mindre å holde varmt. På denne tiden av året er det lite yngel i kubene, og en masse bier er samlet på et lite volum som er yngelrommet. Selv om det ser ut som det er sprengfullt, er det som oftest behov for å innskrenke plassen. Sterke kuber får vanligvis overvintre på 8 rammer, bare unntaksvis på 10 rammer. Om du blar gjennom yngelrommet og finner samtlige rammer fulle av bier i tykke lag, da er det overvintring på 10 rammer som gjelder. Er det tynnere med bier, er det 8 rammer. Sitter det tynt med bier på tavlene, må 5-6 rammer vurderes. Svake avleggere som fyller 3 rammer er i grensesonen for om de greier å overvintre og holde varmen. Ta ut rammer og sett inn pakkvegger slik at all plass er brukt, altså ingen stor tomplass bak pakkveggen da det gir villbygg når du starter å fôre. Sett på fôrkaret og start fôring umiddelbart.
TIDLIG OKSALSYREBEHANDLING
Om du ikke har forseglet yngel på tavlene, kan du faktisk oksalsyrebehandle nå, sette på fôrkarene og fôre direkte. Har du noen yngelrammer, kan disse samles hos avleggere som trenger å bli forsterket. Fordelen med denne tidlige oksalsyrebehandlingen er at biene slipper å stå gjennom hele innfôringstiden fram til november/desember før behandlingen kan gjennomføres på grunn av ny yngling som kommer ved at man fôrer. Å gå med store antall virusspredende varroamidd i 2-3 måneder er for bifolket en stor belastning som de ved tidlig oksalsyrebehandling kan skånes for.
MENGDE VINTERFÔR
Biene må ha nok mat til helt fram til neste års sommertrekk som kommer i midten av juni måned. Regelen er at sterke bifolk må ha minst 12kg rent sukker oppløst til 60% sukkerlake for å komme gjennom vinteren fram til trekket. Noen kuber må ha mer og noen mindre. Selv gir jeg kubene så mye fôr at de fyller og forsegler de rammene de har fått. Mengden vil derfor variere en del ut fra plassen i kuben. Blir det for mye fôr og for mange tavler i en kube, kan dette plukker ut når det har blitt kjøligere i været og biene har trukket seg sammen. Man setter da inn pakkvegger for å fylle opp åpen plass.
Om man oppdager at en kube på våren har for lite fôr, er det fint mulig å flytte over fôrtavler fra de som har for mange eller ta fôrtavler fra lageret om det trengs. Bare unngå å få med deg bier mellom kubene. Kjedelig å få med dronninga.
Når innvintringen er ferdig og sukkerfôret er tatt ned i kuben, skal fôrkaret fjernes og plast/dekkbrett settes på, isolasjon på toppen og så tak med stropp eller stein på plass. Har du isopor fôrkar, kan disse stå på kuben over vinteren. Tiden er nå inne til å få slynget ut de siste honningtavlene og la biene gå vinteren i møte uten vår stadige forstyrrelser.
Bruk av propolis og voksbygg
Mange opplever at biene bruker mye propolis i kubene på høsten og kitter fast tavler og dekkbrett. Andre finner mye villbygg under dekkbrett og fôrkar. Villbygg av voks kommer dersom biene har mere mat enn de har plass til. Da begynner de å bygge voksbygg der det måtte være plass, og det hender til og med at de skjøter på tavlene under, ned mot bunnbrettet. Voksbygg skrapes eller skjæres bort og kan smeltes om dersom man samler på det.
Propolis, som er en klebrig voks som biene samler fra knoppene på trærne, brukes til å tette alle sprekker , da også mellom kubens rammer og kubeveggen. Noen ganger går de i gang med å "tapetsere" veggene på kuben med et tynt lag propolis, og alle fire hjørner blir ofte klint til med. propolis Noen ganger har jeg funnet en lang gardin, ca 2cm bred, hengende fra bunnlisten på den ytterste tavla, nærmest flyåpningen. "Propolisgardina" hadde trolig i oppgave å stanse trekken inn i kuben.
Propolis er antimikrobiell og isolerer eventuelt mot smittestoffer i samfunnet. I tillegg er det jo en fordel for biene å stenge igjen alle sprekker som skadelige småkryp kan gjemme seg i.
Bruk av propolis er tildels raseavhengig. Kaukaser- og italienerbier er berømte for å kline ned kubene med propolis som setter seg på kubeskrape og hansker. Udregelige greier, men for biene er jo dette gull verd. Propolis betales godt dersom man finner rette oppkjøper. Det brukes som naturlig antibiotika bl.a. ved sår hals og forkjølelse. Kan tygges som tyggegummi og gir da en kraftig effekt i munn og hals. Bildet viser et bifolk i Italia som brukte masse propolis, se langs kanten av isoportaket. Kuben var plaget av små maur, så det var viktig å holde alle små åpninger tette.
Kommer det bier opp i fôrkaret?
Biene tar ikke fôret
Det hender du kommer til kubene og biene etter ei uke ikke har tatt ned fôret. Det er et dårlig tegn. Enten er bisamfunnet for svakt til å ta ned den kalde laka i et stort fôrkar, ellers kan det være at de er dronningløse. Øs ut laken, ta av fôrkaret og sett ned til de en tørrsukkerfôrer med sukkerlake i eller for med et friksjonsfôrspann (står opp ned over bitømmerbrettet med netting som biene tar laken gjennom). De må få ned nok lake før vinteren, ellers dør de ut. Om de er dronningløse, må de forenes med en annen kube. Få har nye dronninger på denne tiden av året.
Gjæring i fôrkarene
Massefôrerne til å sette oppå kubene, blir varmet opp av aktiviteten til bifolket under. Varmen holder sukkerlaka lunken og enkel å ta ned. Minuset er at sukkerlake som holdes på nærmere 30 grader, lett gjærer og mugner. Fôret starter å boble, det danner seg illekuktende mugg og biene slutter å ta ned maten. Litt gjæring greier biene å hanskes med, men blir dette kombinert med døde bier i nedgangen bak plexiglasset, er det slutt på interessen fra bienes side. Resultatet kan bli at bifolket ikke greier å lagre nok mat til å komme gjennom vinteren eller at maten gjærer i tavlene.
For å forhindre gjæring, må fôrkarene være rene, vasket med varmt vann, Zalo eller det som er sterkere og skyllet godt. Sukkerlaka må være på 60%, bifolket sterke og raske til å ta ned fôret.
Ta hensyn til dine små venner
Ta hensyn til dine små venner
BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?
Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.
Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.
DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.
Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.
Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.
Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.
Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.
Ellers gjelder disse punktene som råd:
1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!
2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.
3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.
4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.
5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.
6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.
7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.
8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.
9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.
10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.
Innvintring
Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.
VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.
Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.
Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.
FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.
For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.
PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.
Innvintring og høstarbeid
INNVINTRING
I slutten av august, begynnelsen av september er det på tide å starte innvintringen av biene. Hele september er innvintringemåned, men jo nærmere oktober vi kommer, jo vanskeligere kan det bli å få biene til å ta ned det helt nødvendige vinterfôret.
Start med å ta fram det du trenger for å gjøre jobben, slik som pakkvegger, nye rammer/ lyse rammer/rammer med byggevoks, fôrkar, nye kubedeler og hva du ellers ser at du må ha. Ta fra biene skattekassene med tavler og honning. Har de honning i yngelrommet, fjernes dette, men la for all del nok fôr stå igjen til du har rukket å gi de sukkerlak/ferdigfôr slik at de ikke blir sittende uten noe å spise.
Det praktiske arbeidet er ofte enklest å gjøre når biigården er i ferd med å roe seg på ettermiddagen eller en dag det er grått, ikke for varmt og gjerne lite flukt. Begynner du å romstere med nyslyngede skattekasser på en finværsdag med masse bier i lufta på høsten, blir det lett kaos, røving og tomkasser fulle med bier. Uansett, dekk til slik at du slipper å få biene dit du ikke skal ha de.
BRUK AV BITØMMER
Dette gjøres enklest ved først å kontrollere at det er mat nok for en uke i yngelrommet. De moderne bitømmerne legges ned på bærelistene i yngelrommet og dekkbrettet/bitømmerbrettet legges over slik at hullet i brettet havner midt på bitømmeren. NB! Husk å legge bitømmeren riktig vei. Legg på et nytt dekkbrett på toppen av skattekassene, bruk plast der eller skrap topplistene fri for villbygg og legg pakningen og tak på etter først å sjekket at alt blir tett. Slik står kassene 3-4 dager. Biene kjenner seg dronningløse og går nå ned gjennom bitømmeren uten å returnere til skattekassene igjen. Etter 3-4 dager, er det bare noen få bier igjen på tavlene som enkelt kan ristes eller kostes vekk.
BRUK AV BIBØRSTE
Høsting av kassene ved hjelp av bibørste, er også mulig om ikke man har godt vær og røverbier. Skal du høste skattekassene med bibørste, vent til ettermiddag eller kveld eller ta jobben en dag det er overskyet og litt kjølig for å unngå røving og mye ekstra bier i lufta. Tavlene tas ut av skattekassa en etter en, biene kostes av ramma og faller ned i skattekassa. Ramma settes i ei tomkasse med lokk som dekker helt.
BRUK AV SLANGEBRETT
Dette er et trebrett med ca 5cm karm og tett bunn der det i den ene siden av karmen er boret et hull for feste av en stiv slangestump ca 10cm lang. Man setter en kubekrakk inntil kuben, plasserer slangebrettet på krakken slik at den stive plastslangen når enden på bunnbrettets åpning. Så setter man skattekassene ned på slangebrettet og tetter godt på toppen. Biene vil nå gå ned på brettet og ut slangen og kan da gå bort på bunnbrettet og rett inn i kuben. Noen kan oppleve at bier kan snakke seg i mellom, og at de får vite om veien inn til disse slangebrettkassene. Da hender det at man finner tomme kasser og et sprengfullt yngelrom med honning.
LØVBLÅSER
En bensindrevet løvblåser er også blitt et verdifullt hjelpemiddel for større birøktere. Man tar da skattekassene, setter de på kant på nabokubens tak og blåser biene ut mellom tavlegatene – ut i fri luft. Tomme kasser bæres umiddelbart bort for å unngå røving. Biene vil da etter hvert fly tilbake og finne kuben sin eller en annen kube som de kommer seg inn i. Noen betenkeligheter er det med løvblåseren fordi mye ungbier befinner seg i skattekassene som kanskje aldri har vært ute av kuben. Disse vet ikke hvor de hører hjemme og kan ha problemer med å finne inn i et bifolk etter denne behandlingen, men stort sett går også dette bra om man jobber med så mye tid til kveld og mørke at de har tid til å somle litt før de finner ut hvor de skal fly.
KOMPRESSOR
Skattekassene kan også høstes med kompressor og trykkluft. Biene skades ikke av trykkluft. Du trenger kompressor, lang slange med blåsespiss, en strømkilde, en kubekrakk og store biter av noen gamle laken (mål ca 100cm x 70cm) og en stiftemaskin. Stift fast lakenstykke slik at det blir ei bru fra bakken og inn til flyåpningen på bunnbrettet. Sett kubekrakken oppå lakenstykket som må være så stort at alle beina på krakken kommer godt innpå lakenstykket. Sett ei skattekasse som skal høstes oppå kubekrakken og blås biene gjennom krakken ned på lakenstykket. Ei av rammene kan tas ut om det er enklere å blåse når man kan forskyve rammene under blåsingen. Etter at alle skattekassene er høstet på denne måten, ligger det en stor haug bier på lakenstykket som etter hvert vil gå opp stoffet og inn i kuben. Om du vil få biene raskere inn, kan du løfte opp enden av lakenstykke og trille haugen med bier inn mot kubeåpningen.
LAGE KUNSTSVERM
Vil du lage kunstsvermer, er dette tidspunktet. Rigg da til den nye avleggeren med utbygde rammer, ny dronning i utspisningsbur , noen honningrammer, kubedeler og alt som skal til på en ny plass i bigården. Bær skattekassene dit og høst dem der. Det kan gjerne være bier fra forskjellige kuber som på denne måten havner i samme kasse, de vil ikke sloss. Blås ut biene fra skattekassene, og når du synes du har bier nok på lakenstykket, løfter du lakenstykke i enden og rister du de inn mot flyåpningen for å signalisere hvor de skal. Disse biene vil umiddelbart etablere seg som et nytt bifolk og vil bli på sin nye plass. For sikkerhets skyld, kan flyåpningen innskrenkes for å unngå røving, men det er sjeldent skjer om dette gjøres rett.
INNVINTRINGEN
Bier skal sitte trangt om vinteren og bare på ei kasse. Bunnbrettet må ha god lufting. Det er derfor viktig å innskrenke plassen biene skal sitte på slik at det er mindre å holde varmt. På denne tiden av året er det lite yngel i kubene, og en masse bier er samlet på et lite volum som er yngelrommet. Selv om det ser ut som det er sprengfullt, er det som oftest behov for å innskrenke plassen. Sterke kuber får vanligvis overvintre på 8 rammer, bare unntaksvis på 10 rammer. Om du blar gjennom yngelrommet og finner samtlige rammer fulle av bier i tykke lag, da er det overvintring på 10 rammer som gjelder. Er det tynnere med bier, er det 8 rammer. Sitter det tynt med bier på tavlene, må 5-6 rammer vurderes. Svake avleggere som fyller 3 rammer er i grensesonen for om de greier å overvintre og holde varmen. Ta ut rammer og sett inn pakkvegger slik at all plass er brukt, altså ingen stor tomplass bak pakkveggen da det gir villbygg når du starter å fôre. Sett på fôrkaret og start fôring umiddelbart.
TIDLIG OKSALSYREBEHANDLING
Om du ikke har forseglet yngel på tavlene, kan du faktisk oksalsyrebehandle nå, sette på fôrkarene og fôre direkte. Har du noen yngelrammer, kan disse samles hos avleggere som trenger å bli forsterket. Fordelen med denne tidlige oksalsyrebehandlingen er at biene slipper å stå gjennom hele innfôringstiden fram til november/desember før behandlingen kan gjennomføres på grunn av ny yngling som kommer ved at man fôrer. Å gå med store antall virusspredende varroamidd i 2-3 måneder er for bifolket en stor belastning som de ved tidlig oksalsyrebehandling kan skånes for.
MENGDE VINTERFÔR
Biene må ha nok mat til helt fram til neste års sommertrekk som kommer i midten av juni måned. Regelen er at sterke bifolk må ha minst 12kg rent sukker oppløst til 60% sukkerlake for å komme gjennom vinteren fram til trekket. Noen kuber må ha mer og noen mindre. Selv gir jeg kubene så mye fôr at de fyller og forsegler de rammene de har fått. Mengden vil derfor variere en del ut fra plassen i kuben. Blir det for mye fôr og for mange tavler i en kube, kan dette plukker ut når det har blitt kjøligere i været og biene har trukket seg sammen. Man setter da inn pakkvegger for å fylle opp åpen plass.
Om man oppdager at en kube på våren har for lite fôr, er det fint mulig å flytte over fôrtavler fra de som har for mange eller ta fôrtavler fra lageret om det trengs. Bare unngå å få med deg bier mellom kubene. Kjedelig å få med dronninga.
Når innvintringen er ferdig og sukkerfôret er tatt ned i kuben, skal fôrkaret fjernes og plast/dekkbrett settes på, isolasjon på toppen og så tak med stropp eller stein på plass. Har du isopor fôrkar, kan disse stå på kuben over vinteren. Tiden er nå inne til å få slynget ut de siste honningtavlene og la biene gå vinteren i møte uten vår stadige forstyrrelser.
Bruk av propolis og voksbygg
Mange opplever at biene bruker mye propolis i kubene på høsten og kitter fast tavler og dekkbrett. Andre finner mye villbygg under dekkbrett og fôrkar. Villbygg av voks kommer dersom biene har mere mat enn de har plass til. Da begynner de å bygge voksbygg der det måtte være plass, og det hender til og med at de skjøter på tavlene under, ned mot bunnbrettet. Voksbygg skrapes eller skjæres bort og kan smeltes om dersom man samler på det.
Propolis, som er en klebrig voks som biene samler fra knoppene på trærne, brukes til å tette alle sprekker , da også mellom kubens rammer og kubeveggen. Noen ganger går de i gang med å "tapetsere" veggene på kuben med et tynt lag propolis, og alle fire hjørner blir ofte klint til med. propolis Noen ganger har jeg funnet en lang gardin, ca 2cm bred, hengende fra bunnlisten på den ytterste tavla, nærmest flyåpningen. "Propolisgardina" hadde trolig i oppgave å stanse trekken inn i kuben.
Propolis er antimikrobiell og isolerer eventuelt mot smittestoffer i samfunnet. I tillegg er det jo en fordel for biene å stenge igjen alle sprekker som skadelige småkryp kan gjemme seg i.
Bruk av propolis er tildels raseavhengig. Kaukaser- og italienerbier er berømte for å kline ned kubene med propolis som setter seg på kubeskrape og hansker. Udregelige greier, men for biene er jo dette gull verd. Propolis betales godt dersom man finner rette oppkjøper. Det brukes som naturlig antibiotika bl.a. ved sår hals og forkjølelse. Kan tygges som tyggegummi og gir da en kraftig effekt i munn og hals. Bildet viser et bifolk i Italia som brukte masse propolis, se langs kanten av isoportaket. Kuben var plaget av små maur, så det var viktig å holde alle små åpninger tette.
Kommer det bier opp i fôrkaret?
Biene tar ikke fôret
Det hender du kommer til kubene og biene etter ei uke ikke har tatt ned fôret. Det er et dårlig tegn. Enten er bisamfunnet for svakt til å ta ned den kalde laka i et stort fôrkar, ellers kan det være at de er dronningløse. Øs ut laken, ta av fôrkaret og sett ned til de en tørrsukkerfôrer med sukkerlake i eller for med et friksjonsfôrspann (står opp ned over bitømmerbrettet med netting som biene tar laken gjennom). De må få ned nok lake før vinteren, ellers dør de ut. Om de er dronningløse, må de forenes med en annen kube. Få har nye dronninger på denne tiden av året.
Gjæring i fôrkarene
Massefôrerne til å sette oppå kubene, blir varmet opp av aktiviteten til bifolket under. Varmen holder sukkerlaka lunken og enkel å ta ned. Minuset er at sukkerlake som holdes på nærmere 30 grader, lett gjærer og mugner. Fôret starter å boble, det danner seg illekuktende mugg og biene slutter å ta ned maten. Litt gjæring greier biene å hanskes med, men blir dette kombinert med døde bier i nedgangen bak plexiglasset, er det slutt på interessen fra bienes side. Resultatet kan bli at bifolket ikke greier å lagre nok mat til å komme gjennom vinteren eller at maten gjærer i tavlene.
For å forhindre gjæring, må fôrkarene være rene, vasket med varmt vann, Zalo eller det som er sterkere og skyllet godt. Sukkerlaka må være på 60%, bifolket sterke og raske til å ta ned fôret.
Ta hensyn til dine små venner
Ta hensyn til dine små venner
