En kald april med lite yngling og en varm mai med mye yngling, skaper to problemer som bør følges opp nå:

1. Sverming. Med en svært varm mai følger svært kraftig yngling og oppfylling av yngelrommet både med honning og yngel. Når vi i tillegg får bringebærblomstringa 14 dager før normal tid, blir bifolkene drevet ekstremt hard på få uker. Med mye honning i yngelrommet, blir det lite plass til dronningas yngling, og dette fører til at bifolket anlegger svermeceller.
   Gå gjennom kubene og se etter svermetrang. Rist biene av tavlene og gransk de nøye. Ikke ei eneste celle må henge igjen om du skal få stanset svermetranga. Et alternativ er å dele kuben ved å flytte dronninga og halve yngelrommet til et nytt sted. La da ei dronningcelle få stå igjen i den opprinnelige kuben som blir den nye dronninga. Det beste er å flytte dronninga og halve yngelrommet til en ny plass mer enn 6km fra den opprinnelige. Da blir trekkbiene i kuben og flyr ikke tilbake til morkubens plass.
   
2. VURDER HVOR MYE POLLEN KUBEN HAR I TAVLENE! Med i realiteten bare vårtrekk i mai måned kombinert med tørke og kraftig yngling, har gitt mye bier og stort pollenbehov . Tidlig bringebærtrekk og kraftig yngling i kombinasjon med svært mye ungbier som spiser pollen, kan gi proteinmangel i kubene når de ikke har pollen tilgjengelig. Er yngelrommets tavler tomme for pollen nå, har biene en kritisk situasjon fordi i mange områder av landet er det lite å trekke på etter sommertrekket. Gjennomgang av yngelrom nå avslører hos mange pollentomme tavler! At sommertrekket straks er over når det i et normalår skulle ha startet, gir en ettersommerperiode fram til innvintring som blir 14 dager lenger enn normalt. Det man vet med sikkerhet er at en tørr ettersommer med lite trekkplanter, gir nedsatt yngling, dårlige vinterbier og økt fare for store vintertap spesielt om biene ikke flyttes til et godt lyngtrekk. Vurder derfor om du skal gi biene dine proteinfôr - det kan være helt avgjørende for om du har bier til neste år eller ikke. Har ikke kubene flere trekk enn sommertrekket og ikke skal på vandring, bør fôring vurderes.

VINTERTAP OG VARROA.
Vintretap trengs ikke skyldes varroa og virus, men er bifolket i en dårlig helsemessig forfatning på grunn av varroa og de i tillegg ikke har trekk etter sommertrekket, er risikoen for døde kuber på vinteren økt enda mer. Snakk med andre birøktere og høst erfaring fra de som har drevet birøkt lengre enn deg. De som har mistet kuber på vinteren har ofte trukket noen dyrekjøpte konklusjoner som det er verdt å få med seg.

Emner: April, Mai, Pollen, sverm, Sverming, Tavle, Varroa, Vintertap

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Emner: Avlegger, Bunnbrett, Dryppfôrer, Flyåpning, Fôr, Fôrkar, Innvintring, Juni, Lyngtrekk, Mai, Pollenerstatning, Røving, Sukkerlake, tips

Det er ikke om å gjøre å få i gang en yngling så tidlig som mulig for å få sterke bifolk. I år fikk vi en flott periode i mars og ynglinga kom godt i gang, så ble det 3-4 uker med kaldt vær og ikke ei bie kom ut - bråstopp på ynglinga og tap av trekkbier som tross kaldt vær dristet seg ut for å hente vann. I slike varmeperioder tidlig på våren, ska biene sitte rolig og ikke starte for fullt, det er faktisk det beste. ikke stimuler biene med Apifonda og pollenerstatning i mars, er mitt råd.

Først når våren er der i april, kan de stimuleres. Første bud er å stenge for varmetapet i bunnbrettet. På våren blåser det ofte mye, og biene som må heve temperaturen fra 25 til 34 grader i ynglingsområdet sliter med varmeøkonomien. Kun vanlig flyåpning holder. Står kubene ekstra trekkfullt til, kan du også innskrenke flyåpningen med svamp.Ta også bort alle overflødige tavler som det ikke sitter tett med bier på. Nå er det viktig at de holder sammen og holder varmen. Midt i april kan du kjøre på med pollenerstatning i form av ei eller ei halv plate som legges på toppen av bærelistene under dekkbrettet. Ei plate på 800g spises i løpet av ca ei uke og du ser det igjen på ynglingen, masse ekstra yngel som gir mye bier i mai, og det er viktig. Mai er vel ynglingsmåneden som betyr mest for resultatet av sommertrekket.

Emner: April, Dekkbrett, Flyåpning, Fôr, Mai, Mars, Stell, Vår, Yngel