En kald april med lite yngling og en varm mai med mye yngling, skaper to problemer som bør følges opp nå:

1. Sverming. Med en svært varm mai følger svært kraftig yngling og oppfylling av yngelrommet både med honning og yngel. Når vi i tillegg får bringebærblomstringa 14 dager før normal tid, blir bifolkene drevet ekstremt hard på få uker. Med mye honning i yngelrommet, blir det lite plass til dronningas yngling, og dette fører til at bifolket anlegger svermeceller.
   Gå gjennom kubene og se etter svermetrang. Rist biene av tavlene og gransk de nøye. Ikke ei eneste celle må henge igjen om du skal få stanset svermetranga. Et alternativ er å dele kuben ved å flytte dronninga og halve yngelrommet til et nytt sted. La da ei dronningcelle få stå igjen i den opprinnelige kuben som blir den nye dronninga. Det beste er å flytte dronninga og halve yngelrommet til en ny plass mer enn 6km fra den opprinnelige. Da blir trekkbiene i kuben og flyr ikke tilbake til morkubens plass.
   
2. VURDER HVOR MYE POLLEN KUBEN HAR I TAVLENE! Med i realiteten bare vårtrekk i mai måned kombinert med tørke og kraftig yngling, har gitt mye bier og stort pollenbehov . Tidlig bringebærtrekk og kraftig yngling i kombinasjon med svært mye ungbier som spiser pollen, kan gi proteinmangel i kubene når de ikke har pollen tilgjengelig. Er yngelrommets tavler tomme for pollen nå, har biene en kritisk situasjon fordi i mange områder av landet er det lite å trekke på etter sommertrekket. Gjennomgang av yngelrom nå avslører hos mange pollentomme tavler! At sommertrekket straks er over når det i et normalår skulle ha startet, gir en ettersommerperiode fram til innvintring som blir 14 dager lenger enn normalt. Det man vet med sikkerhet er at en tørr ettersommer med lite trekkplanter, gir nedsatt yngling, dårlige vinterbier og økt fare for store vintertap spesielt om biene ikke flyttes til et godt lyngtrekk. Vurder derfor om du skal gi biene dine proteinfôr - det kan være helt avgjørende for om du har bier til neste år eller ikke. Har ikke kubene flere trekk enn sommertrekket og ikke skal på vandring, bør fôring vurderes.

VINTERTAP OG VARROA.
Vintretap trengs ikke skyldes varroa og virus, men er bifolket i en dårlig helsemessig forfatning på grunn av varroa og de i tillegg ikke har trekk etter sommertrekket, er risikoen for døde kuber på vinteren økt enda mer. Snakk med andre birøktere og høst erfaring fra de som har drevet birøkt lengre enn deg. De som har mistet kuber på vinteren har ofte trukket noen dyrekjøpte konklusjoner som det er verdt å få med seg.

Emner: April, Mai, Pollen, sverm, Sverming, Tavle, Varroa, Vintertap

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

Emner: Behandling, Innvintring, Oksalsyre, Varroa

Mange vil si at bier handler kun på instinkt, ikke på resonement, og kanskje har de rett. Men noen ganger er deres handlinger bemerkelsesverdige - som om de resonerer og handler deretter. Kommer det ei mus inn i kuben og blir liggende der, blir den "balsamert" med antibiotikaholdig propolis for å hindre smittespredning, plasseres former med Tymol i kuben mot varroa (en behandlingsmåte som kommer om noen år), organiserer de seg og bærer stoffet ut uansett hvor ille de synes jobben er.

Er de dronningløse og 100% fri for egg eller yngel, har jeg med egne øyne sett at ei stor dronningcelle har utviklet seg og ei flott dronning krøpet ut fra egg, trolig "lånt" fra nabokuben. Har de god plass over dronninggitteret til ei ekstra dronning der, har jeg opplevd at de har båret larver gjennom dronninggitteret og anlagt dronningceller i første skattekasse som er kjemisk fri fra yngel og egg fra før. Kunne ha nevnt mange andre bemerkelsesverdige hendelser som kan tyde på intelligens utover instinkt . Uansett er det fasinerende å se hvordan de reagerer på forskjellige inngrep på en måte som kan forbløff.

Emner: Dronning, Dronning-gelé, Dronninger, Dronninggitter, Propolis, Skattekasse, Varroa, Yngel

I dag gikk vi gjennom ca 2/3-deler av ei dronetavle på jakt etter varroamidd. To av oss var i gang med forstørrelsesglass, skrellegaffel, lommelykt og nærsyntbliller.
Først må sies, kuben har byggevoks med cellestørrelse 5,1mm, det brukes melkesyre som erstatning for røykpuster ved samtlige besøk - noe det har vært lite av, og oksalsyrebehandlingen ble gjennomført den 23.11.2014. Tiltakene er altså litt forskjellige.

Resultat: Kun 1 varroamidd ble funnet, behørig avbildet! Vi var like overasket begge to. Hvordan er dette mulig i et område med flere bigårder med store vintertap p.g.a. varroa? En stakkars birøkter bare noen kilometer unna, mistet 18 av 19 kuber, og tapene skyldes varroa og ikke noe annet. Å finne bare en varroamidd er oppsiktsvekkende - jeg har hatt varroa siden 1998, men kan ikke si at jeg har mistet kuber p.g.a. varroa. Nedfall etter varroabehandling har jeg hatt, men de siste årene svært begrenset i motsetning til de som driver likt, men har cellestørrelse 5,3mm.

Se også på tavla at det er noen få åpne celler som det ser ut til at biene har åpnet og fjernet død yngel. Dronninga i denne kuben er helt rå til å legge egg. Dronetavla er rimelig full med yngel, og slik er vanlige tavler med arbeideryngel også - pakkfulle fra list til list. Kuben skårer med andre ord på mer enn en egenskap. Avlet og friparet i Buckfastpopulasjon, har med hånden på hjerte 2 fulle halvkasser med honning, ca 35kg samlet i drittvær og motvind. Slike kuber vil vi ha mange av!

Emner: Behandling, Varroa, Varroabekjempelse

Det er ikke alltid så enkelt å vite hvor mange midd du har i kubene dine, men det er viktig å vite om situasjonen er beroligende eller prekær.

Hvor mange midd tåler et bifolk å ha i kuben? Det tror jeg har mye med bifolkets styrke og helsesituasjon å gjøre. Jeg har for noen år siden tellet over 4000 midd som nedfall på en av mine kuber, en kube som både var sterk og utviklet seg fint på våren året etter. Et slikt antall som 4000 midd, skulle etter andres vurderinger ha ført til sammenbrudd i bikuben. Noen sier 5 midd på 100 bier er grensa, men da skulle jeg ha hatt 750 midd på 15000 bier, som er normal overvintringsstyrke på en sterk kube, ikke 4000. Hørte en som hadde sendt inn bier for middtelling, og på 100 bier fant de 50 midd. Det er rent for mye, mener jeg. Vi må derfor ha et visst begrep om middetrykket i kubene våre for å kunne smittepresset, og har du bunnbrett med plate som kan skyves onn som et diagnosebrett, havner jo midden der for det meste. Spesielt mine brett som har 3mm netting i bunnen, detter all midd gjennom, og ned på plata under.

Telling gjøres enklest på denne måten:
Ta brettet ut av kuben og transporter det hjem vannrett så ikke midden faller av.

Trekk ut fra en rull Glad pack strekkfilm (til å pakke inn ost med etc.) en lengde som er lang nok til å gå over hele brettet uten å bli liggende dobbel oppå. Overlappingen må være under. Ta på deg brillene og sett deg et sted det er godt lys. Ta en vannfast sort tusjpenn med tynn spiss og tell midd ved å sette en sort prikk på hver midd som du ser gjennom filmen. Slik holder du kontroll på hvor du har tellet og får med deg alle midd på brettet. Det ser ut som det er lite midd, og du vil bli overasket hvor mange det er når du er ferdig.

Emner: tips, Varroa, Varroabekjempelse

Jeg har en teori på at varroa kan stresse bifolket så kraftig at de ikke greier å roe ned eggleggingen og danne vinterklase, Når halvparten av kubens 10-12000 bier har en varroa sittende å suge blodvæske på bakkroppen, blir det masse uro i kuben og dronninga oppfatter dette som aktivitet. Resultatet blir egglegging, yngel og masse varroa kryper inn til denne yngelen, og det blir enda mer varroa og mer uro. Hele bifolket kommer inn i en vond sirkel det er viktig å bryte med en effektiv og treffsikker behandling. Meldinger fra birøktere bekrefter dette: Biene danner ikke vinterklase, og i store områder opplever folk yngel på tavlene. Noen melder om store tap av bier, nesten ikke bier i kubene nå på høsten allerede. De mener årsaken er store antall varroa som overfører virus som får biene til å fly ut, men ikke komme tilbake. Er det slik, er antall midd alt for høyt og tiltakene som er brukt, har vært utilstrekkelige. Kanskje må man da vurdere å skjære droneyngel en sesong for å få ned middetrykket.

Emner: Varroa

Vi trodde da varroa ble oppdaget i Asker på 90-tallet at verdens ende var nær :-). Gjennomgangsmelodien hos birøkterne var:" Får jeg varroa i bigården, da slutter jeg med bier!" Alle mulige tåpelige tiltak ble satt i verk fra landbruksmyndighetene for å forsøke å stanse varroaens frammasj, slik som soneinndeling, vandrerestriksjoner, trusler om bøtelegging osv. Varroa er nå sprett til store deler av landet og har vist seg å være praktisk talt, ikke til å stanse med menneskelige inngrep. Grunnen er at det er mye mer kontakt mellom bigårder og bikuber enn det vi liker/har lært å tro, og varroaen har blitt spredd raskere enn det vi forventet. Jeg oppdaget varroa i noen avsidesliggende kuber som vi skulle rødde opp i etter et dødsfall. Dette var i 1998, og vi ble kjempeoverasket da vi så midden med egne øyne på nedfall - her langt unna andre kuber. Tavler og bier ble dynket med melkesyreoppløsning, og der lå parasittene. I dag har alle birøktere i Østfold varroa og den er ikke et problem verken for birøkteren eller biene dersom tiltakene gjøres rett.

TILTAK MOT VARROA:

Maursyrebehandling:
Svært effektivt, men svært risikabelt å bruke da du kan drepe biene også. Jeg har mistet 19 bifolk en høst fordi det plutselig slo om til en finværsdag og syredampen i varmen ble for kraftig, Anbefales ikke av meg å bruke.

Melkesyrebehandling: Fungerer fint, også god funksjon i stedet for røyk, og så får biene på topplistene en dusj i ny og ne som reduserer varroatrykket. Melkesyrebehandlingen fungerer ved å dusje tavlene med påsittende bier lett med melkesyreoppløsning. Gjøres ikke med honningtavler, naturligvis.

Oksalsyrebehandling:
Effektiv behandling seint på høsten når biene er i ferd med å roe seg for vinteren. Gjøres hos oss første uka i november når all yngel er krøpet og varroaen da kun sitter på biene. Enkel og svært effektiv behandling som dreper ca 90% av all midd. Av de 10% som overlever behandlingen, dør 9/10.deler en naturlig død gjennom vinteren, så svært få er i live på våren, og disse er vanskelige å ta.

Droneskjæring:
Effektiv metode, arbeidskrevende, og etter min mening unødvendig og risikabel fordi ved å fjerne dronene og varroa med den,(varroa foretrekker å yngle i droneceller fordi utviklingstiden på droner er lenger enn arbeiderne) selekterer du på varroa som trives i arbeiderceller. Får du fram slike varroa som foretrekker arbeideryngel, da har du et virkelig problem.

Kombinasjonen byggeanvisninger med cellestørrelse 5,1mm, melkesyrebehandling og oksalsyrebehandling er tilstrekkelig for meg. Jeg har sterke kuber gjennom sesongen og lite nedfall etter oksalsyrebehandlingen som jeg har utviklet en superrask og effektiv teknikk for. Det får være tema en annen gang.

Emner: Behandling, Droneskjæring, Maursyre, Oksalsyre, Varroa

Siden jeg oppdaget i 1998 at vann tilsatt 10% melkesyre med konsentrasjon 60%, virker eksakt som bruk av røykpuster, er røykpusteren min pensjonert. Fordelene er mange, ei dusjeflaske med melkesyreoppløsning "slukner" sjeldent og er alltid klar til bruk, ikke slik som røykpusteren som slukner. Selv om jeg ikke bruker melkesyra med formål å dusje biene mot varroa, får jeg denne effekten likevel. Og ikke minst: Biene blir ikke stressa av melkesyra, og mine lunger får jobbe med ren luft. Nitrøse, kreftfremkallende gasser havner ikke mellom rammene til sterk irritasjon og stress for biene. Det er trist å være med birøktere i kubene deres når de blåser på og det ikke er grenser for hvor mye røyk de stakkars biene deres må svelge unna. Livet som birøkter er blitt mye enklere med ei dusjekanne med melkesyre. Tørr påstå at selv grinete kuber i dårlig vær er dreserbare med denne teknikken. Bildene viser en nyåpnet kube med mye bier på bærelistene. Etter 4 trykk på dusjeflaska er de borte fra listene under inspeksjonen fordi mikrodråper med melkesyre/vann ligger på listene.

Emner: Drift, Dusjeflaske, Melkesyre, Røykpuster, Varroa

Svaret er, lite. Oksalsyrebehandlingen er en tøff behandling for et bifolk som har klaset seg for vinteren. Biene stresses opp av å få denne syra på seg, og bare stress i seg selv, dreper masse midd. oksalsyra i sukkerlaka legger seg utenpå biene, biene forsøker å kvitte seg med dette klisset, men liker ikke smaken og oppløsningen sprer seg til de fleste biene i kuben på grunn av dette stresset og at oppløsningen ikke kan spises. Også midden som nå sitter utenpå biene, vanligvis mellom platene på bakkroppen, får oksalsyreoppløsningen på seg og detter av biene og dør. Jeg har telt helt opp til 4000 varroamidd på mine bunnbrett, så at behandling er nødvendig, er det ingen seriøse birøktere som betviler. Behandlingen dreper ca 90% av midden og 90% av de gjenlevende dør en normal død av selve overvintringen. resultatet er ganske få midd på våren.

OKSALSYREOPPLØSNING:
Dette er den oppskriften jeg bruker til en mengde vi behandler alle bikuber i hele birøkterlaget med:

- 2 liter varmt vann
- 150gram oksalsyrepulver
- 2kg sukker

1) Oksalsyra løses opp i det varme vannet, det går raskt og gir garantert full oppløsning.

2) Avkjøl oksalsyreoppløsningen til minimum romtemperatur. Ikke tilsett sukkeret i varm oksalsyreoppløsning - det kan gi giftige spaltningsprodukter!

3) Tilsett sukkeret og rør/rist til full oppløsning.

Emner: Behandling, Oksalsyre, Varroa