Bruk av propolis og voksbygg
Mange opplever at biene bruker mye propolis i kubene på høsten og kitter fast tavler og dekkbrett. Andre finner mye villbygg under dekkbrett og fôrkar. Villbygg av voks kommer dersom biene har mere mat enn de har plass til. Da begynner de å bygge voksbygg der det måtte være plass, og det hender til og med at de skjøter på tavlene under, ned mot bunnbrettet. Voksbygg skrapes eller skjæres bort og kan smeltes om dersom man samler på det.
Propolis, som er en klebrig voks som biene samler fra knoppene på trærne, brukes til å tette alle sprekker , da også mellom kubens rammer og kubeveggen. Noen ganger går de i gang med å "tapetsere" veggene på kuben med et tynt lag propolis, og alle fire hjørner blir ofte klint til med. propolis Noen ganger har jeg funnet en lang gardin, ca 2cm bred, hengende fra bunnlisten på den ytterste tavla, nærmest flyåpningen. "Propolisgardina" hadde trolig i oppgave å stanse trekken inn i kuben.
Propolis er antimikrobiell og isolerer eventuelt mot smittestoffer i samfunnet. I tillegg er det jo en fordel for biene å stenge igjen alle sprekker som skadelige småkryp kan gjemme seg i.
Bruk av propolis er tildels raseavhengig. Kaukaser- og italienerbier er berømte for å kline ned kubene med propolis som setter seg på kubeskrape og hansker. Udregelige greier, men for biene er jo dette gull verd. Propolis betales godt dersom man finner rette oppkjøper. Det brukes som naturlig antibiotika bl.a. ved sår hals og forkjølelse. Kan tygges som tyggegummi og gir da en kraftig effekt i munn og hals. Bildet viser et bifolk i Italia som brukte masse propolis, se langs kanten av isoportaket. Kuben var plaget av små maur, så det var viktig å holde alle små åpninger tette.
Når året er omme
Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:
1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.
2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.
Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.
Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.
Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.
Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.
Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf
Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.
Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.
Kan man si noe om biers intelligens?
Mange vil si at bier handler kun på instinkt, ikke på resonement, og kanskje har de rett. Men noen ganger er deres handlinger bemerkelsesverdige - som om de resonerer og handler deretter. Kommer det ei mus inn i kuben og blir liggende der, blir den "balsamert" med antibiotikaholdig propolis for å hindre smittespredning, plasseres former med Tymol i kuben mot varroa (en behandlingsmåte som kommer om noen år), organiserer de seg og bærer stoffet ut uansett hvor ille de synes jobben er.
Er de dronningløse og 100% fri for egg eller yngel, har jeg med egne øyne sett at ei stor dronningcelle har utviklet seg og ei flott dronning krøpet ut fra egg, trolig "lånt" fra nabokuben. Har de god plass over dronninggitteret til ei ekstra dronning der, har jeg opplevd at de har båret larver gjennom dronninggitteret og anlagt dronningceller i første skattekasse som er kjemisk fri fra yngel og egg fra før. Kunne ha nevnt mange andre bemerkelsesverdige hendelser som kan tyde på intelligens utover instinkt . Uansett er det fasinerende å se hvordan de reagerer på forskjellige inngrep på en måte som kan forbløff.
Innskuddsfôrere som biene tetter
Om du tar mål av en vanlig pakkvegg for å innskrenke plassen i kubene dine, kan du bruke målene til å lage rimelige innskuddsfôrere av lister og kryssfinèr. Lag deg en jigg, det vil si en holder for å sette listene i når du spikrer. Lim med trelim og spikre slik at hjørnene blir tette. Sett dem deretter inn til biene med tørrsukker i på slutten av sommeren. Fin fôring når trekket er over. De bruker opp sukkeret og greier ikke å lagre det i tavlene. Når sukkeret er oppbrukt, tetter biene alle hjørnene med propolis og karet er VANNTETT og kan brukes til fôring med flytende fôr når det måtte være behov og det er kaldt i været. Bildet viser innskuddsfôrer tilsvarer 2 halvrammer som jeg også tetter med ei list og bruker som pakkvegg i nøden. Tar ca 3 liter sukkerlake. Tilsvarende for 2 helrammer tar nærmere 5 liter. To slike i hver sin ende av yngelrommet gjør innvintringa lettvint for svake bifolk som har vanskelig for å holde varmen. Ved å legge ei 2mm tykk flis med klaring til sidene på 3mm som flyter på toppen av sukkerlaka, unngår du at biene drukner og kan ta laken langs veggene i fôreren.
Hva karakteriserer ei dronning med god arv?
Dronninga skal gi avkom med disse egenskapene: Rolige bier som kan stelles under alle værforhold, til alle døgnets tider. De skal være tavlefaste (sitte rolig på rammene og ikke fly opp), stor fruktbarhet, opparbeide stor bistyrke uten å sverme; være sykdomsresistente, ha stor samleiver (samle mye honning), ha avkom med lang livslengde, stor vingekraft, være hardføre, god luktesans, honningplassering langt fra yngelen, stor evne til å bygge perfekte tavler med arbeiderceller, bruke lite propolis, bygge lite villbygg (bygge på tvers av rammene eller deformiteter på voksbygget) og god orienteringsevne.
Hva karakteriserer ei dronning med dårlig arv? Det er enkelt, nemlig alle disse anleggene med motsatt fortegn. De tydeligste tegnene for birøkteren er, stikkelyst (forsvarsinstinkt), urolige bier (springer på tavlene, klumper seg under bunnlista), svermetrang (mest ødeleggende for birøkteren) og liten bistyrke. De andre negative egenskapene er vanskelig å oppdage og kommer ikke til syne før på slutten av sesongen når honningen skal høstes og man ser forskjellene mellom kubenes honningmengder. Mye kunne vært sagt om sykdomsresistens, svermetrang m.m., men det må bli senere.
Her er ei tavle med tegn på sykdom. Kommenter denne ut fra det dere ser. Hva er mistenkelig? Svaret er ikke selvsagt.
Propolis, noe klin eller medisin?
Propolis henter biene fra knopper på bl.a. bjørk på høsten. "Pro" betyr forran og "polis" betyr port. Da blir "propolis, foran porten, og det er akkurat det biene bruker det til. Er flyåpningen for stor, er det bienes natur å redusere trekken ved å bygge ned en gardin av propolis i flyhullsomrpdet. I tillegg brukes denne kittvoksen til å feste rammene til anleggspunktene i kassene, tette alle sprekker og kline til dekkbrettet så det må bryt
Bruk av propolis og voksbygg
Mange opplever at biene bruker mye propolis i kubene på høsten og kitter fast tavler og dekkbrett. Andre finner mye villbygg under dekkbrett og fôrkar. Villbygg av voks kommer dersom biene har mere mat enn de har plass til. Da begynner de å bygge voksbygg der det måtte være plass, og det hender til og med at de skjøter på tavlene under, ned mot bunnbrettet. Voksbygg skrapes eller skjæres bort og kan smeltes om dersom man samler på det.
Propolis, som er en klebrig voks som biene samler fra knoppene på trærne, brukes til å tette alle sprekker , da også mellom kubens rammer og kubeveggen. Noen ganger går de i gang med å "tapetsere" veggene på kuben med et tynt lag propolis, og alle fire hjørner blir ofte klint til med. propolis Noen ganger har jeg funnet en lang gardin, ca 2cm bred, hengende fra bunnlisten på den ytterste tavla, nærmest flyåpningen. "Propolisgardina" hadde trolig i oppgave å stanse trekken inn i kuben.
Propolis er antimikrobiell og isolerer eventuelt mot smittestoffer i samfunnet. I tillegg er det jo en fordel for biene å stenge igjen alle sprekker som skadelige småkryp kan gjemme seg i.
Bruk av propolis er tildels raseavhengig. Kaukaser- og italienerbier er berømte for å kline ned kubene med propolis som setter seg på kubeskrape og hansker. Udregelige greier, men for biene er jo dette gull verd. Propolis betales godt dersom man finner rette oppkjøper. Det brukes som naturlig antibiotika bl.a. ved sår hals og forkjølelse. Kan tygges som tyggegummi og gir da en kraftig effekt i munn og hals. Bildet viser et bifolk i Italia som brukte masse propolis, se langs kanten av isoportaket. Kuben var plaget av små maur, så det var viktig å holde alle små åpninger tette.
Når året er omme
Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:
1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.
2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.
Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.
Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.
Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.
Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.
Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf
Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.
Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.
Kan man si noe om biers intelligens?
Mange vil si at bier handler kun på instinkt, ikke på resonement, og kanskje har de rett. Men noen ganger er deres handlinger bemerkelsesverdige - som om de resonerer og handler deretter. Kommer det ei mus inn i kuben og blir liggende der, blir den "balsamert" med antibiotikaholdig propolis for å hindre smittespredning, plasseres former med Tymol i kuben mot varroa (en behandlingsmåte som kommer om noen år), organiserer de seg og bærer stoffet ut uansett hvor ille de synes jobben er.
Er de dronningløse og 100% fri for egg eller yngel, har jeg med egne øyne sett at ei stor dronningcelle har utviklet seg og ei flott dronning krøpet ut fra egg, trolig "lånt" fra nabokuben. Har de god plass over dronninggitteret til ei ekstra dronning der, har jeg opplevd at de har båret larver gjennom dronninggitteret og anlagt dronningceller i første skattekasse som er kjemisk fri fra yngel og egg fra før. Kunne ha nevnt mange andre bemerkelsesverdige hendelser som kan tyde på intelligens utover instinkt . Uansett er det fasinerende å se hvordan de reagerer på forskjellige inngrep på en måte som kan forbløff.
Innskuddsfôrere som biene tetter
Om du tar mål av en vanlig pakkvegg for å innskrenke plassen i kubene dine, kan du bruke målene til å lage rimelige innskuddsfôrere av lister og kryssfinèr. Lag deg en jigg, det vil si en holder for å sette listene i når du spikrer. Lim med trelim og spikre slik at hjørnene blir tette. Sett dem deretter inn til biene med tørrsukker i på slutten av sommeren. Fin fôring når trekket er over. De bruker opp sukkeret og greier ikke å lagre det i tavlene. Når sukkeret er oppbrukt, tetter biene alle hjørnene med propolis og karet er VANNTETT og kan brukes til fôring med flytende fôr når det måtte være behov og det er kaldt i været. Bildet viser innskuddsfôrer tilsvarer 2 halvrammer som jeg også tetter med ei list og bruker som pakkvegg i nøden. Tar ca 3 liter sukkerlake. Tilsvarende for 2 helrammer tar nærmere 5 liter. To slike i hver sin ende av yngelrommet gjør innvintringa lettvint for svake bifolk som har vanskelig for å holde varmen. Ved å legge ei 2mm tykk flis med klaring til sidene på 3mm som flyter på toppen av sukkerlaka, unngår du at biene drukner og kan ta laken langs veggene i fôreren.
Hva karakteriserer ei dronning med god arv?
Dronninga skal gi avkom med disse egenskapene: Rolige bier som kan stelles under alle værforhold, til alle døgnets tider. De skal være tavlefaste (sitte rolig på rammene og ikke fly opp), stor fruktbarhet, opparbeide stor bistyrke uten å sverme; være sykdomsresistente, ha stor samleiver (samle mye honning), ha avkom med lang livslengde, stor vingekraft, være hardføre, god luktesans, honningplassering langt fra yngelen, stor evne til å bygge perfekte tavler med arbeiderceller, bruke lite propolis, bygge lite villbygg (bygge på tvers av rammene eller deformiteter på voksbygget) og god orienteringsevne.
Hva karakteriserer ei dronning med dårlig arv? Det er enkelt, nemlig alle disse anleggene med motsatt fortegn. De tydeligste tegnene for birøkteren er, stikkelyst (forsvarsinstinkt), urolige bier (springer på tavlene, klumper seg under bunnlista), svermetrang (mest ødeleggende for birøkteren) og liten bistyrke. De andre negative egenskapene er vanskelig å oppdage og kommer ikke til syne før på slutten av sesongen når honningen skal høstes og man ser forskjellene mellom kubenes honningmengder. Mye kunne vært sagt om sykdomsresistens, svermetrang m.m., men det må bli senere.
Her er ei tavle med tegn på sykdom. Kommenter denne ut fra det dere ser. Hva er mistenkelig? Svaret er ikke selvsagt.
Propolis, noe klin eller medisin?
Propolis henter biene fra knopper på bl.a. bjørk på høsten. "Pro" betyr forran og "polis" betyr port. Da blir "propolis, foran porten, og det er akkurat det biene bruker det til. Er flyåpningen for stor, er det bienes natur å redusere trekken ved å bygge ned en gardin av propolis i flyhullsomrpdet. I tillegg brukes denne kittvoksen til å feste rammene til anleggspunktene i kassene, tette alle sprekker og kline til dekkbrettet så det må bryt
