Stacks Image 166452

Kube praktisk talt fri for varroamidd!

I dag gikk vi gjennom ca 2/3-deler av ei dronetavle på jakt etter varroamidd. To av oss var i gang med forstørrelsesglass, skrellegaffel, lommelykt og nærsyntbliller.
Først må sies, kuben har byggevoks med cellestørrelse 5,1mm, det brukes melkesyre som erstatning for røykpuster ved samtlige besøk - noe det har vært lite av, og oksalsyrebehandlingen ble gjennomført den 23.11.2014. Tiltakene er altså litt forskjellige.

Resultat: Kun 1 varroamidd ble funnet, behørig avbildet! Vi var like overasket begge to. Hvordan er dette mulig i et område med flere bigårder med store vintertap p.g.a. varroa? En stakkars birøkter bare noen kilometer unna, mistet 18 av 19 kuber, og tapene skyldes varroa og ikke noe annet. Å finne bare en varroamidd er oppsiktsvekkende - jeg har hatt varroa siden 1998, men kan ikke si at jeg har mistet kuber p.g.a. varroa. Nedfall etter varroabehandling har jeg hatt, men de siste årene svært begrenset i motsetning til de som driver likt, men har cellestørrelse 5,3mm.

Se også på tavla at det er noen få åpne celler som det ser ut til at biene har åpnet og fjernet død yngel. Dronninga i denne kuben er helt rå til å legge egg. Dronetavla er rimelig full med yngel, og slik er vanlige tavler med arbeideryngel også - pakkfulle fra list til list. Kuben skårer med andre ord på mer enn en egenskap. Avlet og friparet i Buckfastpopulasjon, har med hånden på hjerte 2 fulle halvkasser med honning, ca 35kg samlet i drittvær og motvind. Slike kuber vil vi ha mange av!

Telle varroamidd

Det er ikke alltid så enkelt å vite hvor mange midd du har i kubene dine, men det er viktig å vite om situasjonen er beroligende eller prekær.

Hvor mange midd tåler et bifolk å ha i kuben? Det tror jeg har mye med bifolkets styrke og helsesituasjon å gjøre. Jeg har for noen år siden tellet over 4000 midd som nedfall på en av mine kuber, en kube som både var sterk og utviklet seg fint på våren året etter. Et slikt antall som 4000 midd, skulle etter andres vurderinger ha ført til sammenbrudd i bikuben. Noen sier 5 midd på 100 bier er grensa, men da skulle jeg ha hatt 750 midd på 15000 bier, som er normal overvintringsstyrke på en sterk kube, ikke 4000. Hørte en som hadde sendt inn bier for middtelling, og på 100 bier fant de 50 midd. Det er rent for mye, mener jeg. Vi må derfor ha et visst begrep om middetrykket i kubene våre for å kunne smittepresset, og har du bunnbrett med plate som kan skyves onn som et diagnosebrett, havner jo midden der for det meste. Spesielt mine brett som har 3mm netting i bunnen, detter all midd gjennom, og ned på plata under.


Telling gjøres enklest på denne måten:
Ta brettet ut av kuben og transporter det hjem vannrett så ikke midden faller av.

Trekk ut fra en rull Glad pack strekkfilm (til å pakke inn ost med etc.) en lengde som er lang nok til å gå over hele brettet uten å bli liggende dobbel oppå. Overlappingen må være under. Ta på deg brillene og sett deg et sted det er godt lys. Ta en vannfast sort tusjpenn med tynn spiss og tell midd ved å sette en sort prikk på hver midd som du ser gjennom filmen. Slik holder du kontroll på hvor du har tellet og får med deg alle midd på brettet. Det ser ut som det er lite midd, og du vil bli overasket hvor mange det er når du er ferdig.

Varroabekjempelse med hemmelig våpen!

Siden jeg fikk varroa påvist første gang i 1998, har vi lært hvordan man skal kunne drive birøkt med varroa. Til å begynne med fikk jeg ikke engang flytte parekassetter til isolerte skogsområder av fylkeslandbrukskontoret, noe som viser hvor absurd håndteringen av varroa ble gjennomført i starten. Mange så svært mørkt på varroaplagen da den kom, og ville slutte med bier.

Selv er jeg en sterk motstander av utskjæring av dronevoks som varroabekjempelse. Metoden er sikker effektiv, men med denne metoden fjerner man den varroaen som foretrekker droneceller og beholder de som foretrekker arbeiderceller. Man sellkterer altså ubevisst på varroa som vil angripe arbeiderlarven, og får man en sterk varroastamme med formering helst i arbeidercelle, ja da har man et kjempeproblem!

Jeg har derfor ingen varroabekjempelse gjennom sommeren, ikke før i oktober da bikubene blir behandlet med oksalsyreoppløsning. Jeg ser ved innvintring svært sjelden døde larver i celler som ikke har krøpet og deformerte bier på høsten er ukjent fenomen.

Derimot har jeg et og fantastisk våpen mot varroa som nå brukes av fler og fler og som utvilsomt har sin verdi. Jeg har de siste 12 årene ikke brukt røykpuster, men bare ei dusjeflaske med vann tilsatt 15% av 60% melkesyreoppløsning. Når kubene åpnes, sprayes biene på bærelistene lett med oppløsningen og de trekker seg ned i tavlegatene. Om de under gjennomgang kommer opp, holdes de i sjakk med en spraydusj i ny og ne og dette fungerer utmerket.

Vi ble i 1998 anbefalt å bruke melkesyreoppløsning på dusjeflaske til varroabekjempning og dette er jo spesielt fint fordi man da kan sette bort røykpusteren som ofte stresser biene unødig. Mitt motto er: Har du så sinna bier at de ikke kan styres med dusjeflaske og melkesyreoppløsning, så finn deg en annen hobby. Kanskje frimerker vil være hyggeligere?

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Kube praktisk talt fri for varroamidd!

I dag gikk vi gjennom ca 2/3-deler av ei dronetavle på jakt etter varroamidd. To av oss var i gang med forstørrelsesglass, skrellegaffel, lommelykt og nærsyntbliller.
Først må sies, kuben har byggevoks med cellestørrelse 5,1mm, det brukes melkesyre som erstatning for røykpuster ved samtlige besøk - noe det har vært lite av, og oksalsyrebehandlingen ble gjennomført den 23.11.2014. Tiltakene er altså litt forskjellige.

Resultat: Kun 1 varroamidd ble funnet, behørig avbildet! Vi var like overasket begge to. Hvordan er dette mulig i et område med flere bigårder med store vintertap p.g.a. varroa? En stakkars birøkter bare noen kilometer unna, mistet 18 av 19 kuber, og tapene skyldes varroa og ikke noe annet. Å finne bare en varroamidd er oppsiktsvekkende - jeg har hatt varroa siden 1998, men kan ikke si at jeg har mistet kuber p.g.a. varroa. Nedfall etter varroabehandling har jeg hatt, men de siste årene svært begrenset i motsetning til de som driver likt, men har cellestørrelse 5,3mm.

Se også på tavla at det er noen få åpne celler som det ser ut til at biene har åpnet og fjernet død yngel. Dronninga i denne kuben er helt rå til å legge egg. Dronetavla er rimelig full med yngel, og slik er vanlige tavler med arbeideryngel også - pakkfulle fra list til list. Kuben skårer med andre ord på mer enn en egenskap. Avlet og friparet i Buckfastpopulasjon, har med hånden på hjerte 2 fulle halvkasser med honning, ca 35kg samlet i drittvær og motvind. Slike kuber vil vi ha mange av!

Telle varroamidd

Det er ikke alltid så enkelt å vite hvor mange midd du har i kubene dine, men det er viktig å vite om situasjonen er beroligende eller prekær.

Hvor mange midd tåler et bifolk å ha i kuben? Det tror jeg har mye med bifolkets styrke og helsesituasjon å gjøre. Jeg har for noen år siden tellet over 4000 midd som nedfall på en av mine kuber, en kube som både var sterk og utviklet seg fint på våren året etter. Et slikt antall som 4000 midd, skulle etter andres vurderinger ha ført til sammenbrudd i bikuben. Noen sier 5 midd på 100 bier er grensa, men da skulle jeg ha hatt 750 midd på 15000 bier, som er normal overvintringsstyrke på en sterk kube, ikke 4000. Hørte en som hadde sendt inn bier for middtelling, og på 100 bier fant de 50 midd. Det er rent for mye, mener jeg. Vi må derfor ha et visst begrep om middetrykket i kubene våre for å kunne smittepresset, og har du bunnbrett med plate som kan skyves onn som et diagnosebrett, havner jo midden der for det meste. Spesielt mine brett som har 3mm netting i bunnen, detter all midd gjennom, og ned på plata under.


Telling gjøres enklest på denne måten:
Ta brettet ut av kuben og transporter det hjem vannrett så ikke midden faller av.

Trekk ut fra en rull Glad pack strekkfilm (til å pakke inn ost med etc.) en lengde som er lang nok til å gå over hele brettet uten å bli liggende dobbel oppå. Overlappingen må være under. Ta på deg brillene og sett deg et sted det er godt lys. Ta en vannfast sort tusjpenn med tynn spiss og tell midd ved å sette en sort prikk på hver midd som du ser gjennom filmen. Slik holder du kontroll på hvor du har tellet og får med deg alle midd på brettet. Det ser ut som det er lite midd, og du vil bli overasket hvor mange det er når du er ferdig.

Varroabekjempelse med hemmelig våpen!

Siden jeg fikk varroa påvist første gang i 1998, har vi lært hvordan man skal kunne drive birøkt med varroa. Til å begynne med fikk jeg ikke engang flytte parekassetter til isolerte skogsområder av fylkeslandbrukskontoret, noe som viser hvor absurd håndteringen av varroa ble gjennomført i starten. Mange så svært mørkt på varroaplagen da den kom, og ville slutte med bier.

Selv er jeg en sterk motstander av utskjæring av dronevoks som varroabekjempelse. Metoden er sikker effektiv, men med denne metoden fjerner man den varroaen som foretrekker droneceller og beholder de som foretrekker arbeiderceller. Man sellkterer altså ubevisst på varroa som vil angripe arbeiderlarven, og får man en sterk varroastamme med formering helst i arbeidercelle, ja da har man et kjempeproblem!

Jeg har derfor ingen varroabekjempelse gjennom sommeren, ikke før i oktober da bikubene blir behandlet med oksalsyreoppløsning. Jeg ser ved innvintring svært sjelden døde larver i celler som ikke har krøpet og deformerte bier på høsten er ukjent fenomen.

Derimot har jeg et og fantastisk våpen mot varroa som nå brukes av fler og fler og som utvilsomt har sin verdi. Jeg har de siste 12 årene ikke brukt røykpuster, men bare ei dusjeflaske med vann tilsatt 15% av 60% melkesyreoppløsning. Når kubene åpnes, sprayes biene på bærelistene lett med oppløsningen og de trekker seg ned i tavlegatene. Om de under gjennomgang kommer opp, holdes de i sjakk med en spraydusj i ny og ne og dette fungerer utmerket.

Vi ble i 1998 anbefalt å bruke melkesyreoppløsning på dusjeflaske til varroabekjempning og dette er jo spesielt fint fordi man da kan sette bort røykpusteren som ofte stresser biene unødig. Mitt motto er: Har du så sinna bier at de ikke kan styres med dusjeflaske og melkesyreoppløsning, så finn deg en annen hobby. Kanskje frimerker vil være hyggeligere?

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com