Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

Emner: Høst, Sommer, Temperatur, Vår, Vinter

Morten Bull besøker bigården sin på Ødegård. Her ser han over om biene har klart vinteren, om de er klare for fôring og vårutvikling og om de trenger mer eller mindre plass.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Emner: Klase, Vår, Vårutvikling, Video, Ødegård

Abonner for å få varsel om nye videoer!
https://goo.gl/RI722v

Emner: April, Birøkterlag, Mars, Vår, Vårutvikling

Nå er det mange fortvilede ferske birøktere som leter og leter etter merket dronning, men finner den ikke. Samtidig er kuben fri for egg og yngel. Mange har forsøkt å tilsette dronning i en slik kube, men det har ikke lyktes. Kuben er fortsatt sterk og har ikke svermet. Hva er det som skjer? Vi kaller det stille dronningskifte.

Utgangspunktet er at bifolket har ei eldre dronning eller ei dronning det eri ferd med å skje noe med som blir fanget opp av samfunnet. Dronninga kan være syk, ha et bein som er blitt skadet, feil med egglegging (for få egg legges pr. dag, hullet yngelleie, mange egg i hver celle m.m.) eller bare i ferd med å bli utslitt. Bifolket anlegger nå ei enkelt celle midt på ei tavle som er spesielt stor. Larven mates etter alle kunstens regler og ut kommer ei flott ny dronning. Noen gange forsvinner den gamle dronninga nå og jomfrudronninga går rundt i kuben mens yngelen kryper og tavlene blir helt tomme før nye generasjoner kommer til. I denne fasen, men dei jomfrudronning gående som ikke birøkteren finner, er det nytteløset med innføring av ny dronning. Deres egen skiftedronning vil alltid være den de prioriterer, og inntrengeren vil alltid bli drept.
Så er det et annet fenomen som også er vanlig, og det er at de to dronningene går sammen i kuben og begge legger egg i fred og fordragelighet vanligvis noen dager eller uker, før gamlemor takker for seg og blir borte. Denne våren opplevde en birøkter i Østfold at det ved vårstellet gikk 2 dronninger og la egg i kuben, et fenomen han ikke hadde sett før i de 40 årene han hadde vært birøkter. Der hadde de to dronningene overvintret i sammen og startet på ny sesong som et to-spann. Flere birøktere har observert det spesielle forholdet som er mellom mor og datter og sett dattera gni seg mot mora der de går på samme tavle. Bier er forunderlige, og det er stadig noe å oppdage for den som har øynene med seg.

Emner: Dronning, dronningavl, Dronningskifte, Stille dronningskifte, Sykdom, Vår

Ved innvintring i september/oktober har bifolket en bistyrke mellom 10.000 og 20.000 individer. Dronene er normalt kastet ut og de overlever som et hunnlig samfunn. Aldersfordelingen er slik at de fleste av vinterbiene er født i siste del av juli til midten av august, altså et spenn på ca 4-6 uker uker. Noen få stammer fra siste del av august til midten av september også, men da er det stort sett slutt. Innvintring på 8 tavler tar vi som et utgangspunkt. Selve innvintringen, men utbygging av byggevoks, og modning av fôret ved å blåse i tavlegatene, er en stor påkjenning for de eldste biene, men de deltar i arbeidet. I oktober når fôrkarene tas av, roer det hele seg og klasen dannes etter hvert som temperaturen synker. Eggleggingen skal nå stanse helt, eller kun noen egg blir lagt. Aldersforskjellen på biene begynner på førjulsvinteren å kreve sine første døde bier, gjerne i desember, men det store raset kommer når kuben møter vinterkulda for alvor i januar og februar når biene må bruse for å holde varmen. Gamlebiene faller da ut av klasen og ned på bunnbrettet hvor de helst skal tørke og ikke råtne. I mars, når vi rengjør brettet, er de fleste av de gamle biene med som avfall når vi tar vårrengjøringa, eller de dør de neste ukene. Dette tapet av bier fram til 1.3. er ingenting vi får gjort noe med. Juli-biene har vært innebier og trekkbier og har ikke fettreserver som gjør at de kan holde ut videre (det som skiller vinterbier og sommerbier.) Livet er over og de har bidratt gjennom storparten av vinteren med å holde varmen. De biene som fortsatt lever, har nå en kjempeoppgave, nemlig å få en helt nytt bifolk opp å gå av årets avkom. Temperaturen må opp til 34 grader og dronningas egglegging og yngelpleie blir fokuset framover.

Vi birøktere er klar over denne viktige jobben som starter i mars og øker i styrke helt fram til sommertrekket. Kurven under viser en normal død og vekst i et bifolk med angivelse av bistyrke og tid i måneder. Som diagrammet viser er det en periode på våren der man har gamle bier på vei ut og ei rød kurve med nye bier i vekst. Perioden fra 1.3. til 1.5. er det stor utbytting av bier i kubene og en skanse til å beholde gamlebiene lengst mulig.

TO METODER
Det er det to måter å se vårutviklingen på:
1) La biene utvikle seg selv, sørge for at de har fôr og la temperatur, trekkplanter, tiden og naturen styre utviklingen.
2) Se om det er mulig å få et forsprang på den naturlige utviklingen ved å utnytte de eldste biene til yngelpleie og varmeutvikling før de flyr ut og dør.
Det ser nemlig ut til at riktig utnyttelse av bistyrken med stimuli før seljetrekket setter inn, kan få ynglingen skikkelig i gang. Dette forspranget greier vanligvis ikke de kubene å ta igjen som ikke er stimulert. De har sittet rent for lenge inne uvirksomme uten å kunne fly ut for å hente pollen og vann som er helt nødvendig for vårutviklingen. Fordelen med sterke kuber på våren er at man kan utjevne bistyrken, ha overskudd av bier til avleggere eller få mer honning enn uten stimulering

PROTEIN, FETT OG KARBOHYDRAT
Biene er som andre levende skapninger der næringsstoffene protein, fett og karbohydrat er nødvendig for en normal fordøyelse og kroppsutvikling. Karbohydrater har biene på våren via den sukkerlaken vi har gitt de på høsten. Fett og protein får biene gjennom pollenet de samler. Pollen inneholder i tillegg vitaminer og mineraler som er nødvendig for at biene skal holde seg friske.
På våren, før temperaturen har økt slik at biene selv kan samle det de trenger, har de rett og slett ikke annet enn karbohydrat. Karbohydrat kan voksne bier overleve vinteren på, men yngelpleie trenger tilgang på proteiner og fett fra pollen for å komme skikkelig i gang. Derfor blir det lite av egg og yngel før biene selv i kalde vårer tar sjansen på å fly ut for å samle det som skal til.
Tilbakeslag i været innvirker dramatisk på dronningas eggleggingskapasitet når biene er helt avhengig av å samle alt selv. Ofte får vi 2-3 uker med kaldt og bløtt vær på våren som helt forhindrer at biene kommer ut. En gjennomgang av yngelrommet etter en slik periode, viser ikke egg og åpen yngel og bier som sliter med å komme videre i utviklingen av samfunnet. Spesielt ser man dette i kuber med krainerbier. Dronninga stanser fullstendig eggleggingen så snart de blir sittende inne og starter ikke opp igjen før det er utflukt og pollen og vann kommer inn. Denne start/stopp egenskapen kan også finnes igjen på andre biraser, men ikke så markant som på krainerbier.
Så er det hovedsakelig pollen som er flaskehalsen på våren i tillegg til tilgang på vann. Et bifolk i full egglegging trenger ca 2-3dl vann i døgnet som de henter på spesielle steder.

POLLENERSTATNING
For å få biene i gang tidligere enn hva naturen tilbyr de, kan vi gi kubene pollenerstatning. Pollenerstatning er ei plate, som en tykk deig laget av soyamel, eggehvittepulver, gjærekstrakt, sukker og vann. Ofte er noen mineraler og vitaminer tilsatt. Denne deigen formes til plater med tykkelse ca 1cm. Med denne tykkelsen kan platene legges under dekkbrettet oppå bærelistene. Det er viktig at platene får beholde plastinnpakningen på toppen mot brettet slik at de bare er tilgjengelige fra undersiden og fra sidene, ellers tørker de ut. Honningcentralens Kvikkpollplater er godt egnet til vårstimulering, men er avhengig av at biene kan fly jevnlig for å hente vann.

TILFØRSEL AV VANN OG SUKKER
Noen birøktere setter på et glass med vann snudd i hullet på bitømmerbrettet, noen gir biene honningvann og noen gir de fortynnet sukkerlake for å tilføre det vannet som de ikke kan få tak i på grunn av lav temperatur. Det er overraskende hvor mye rent vann som forsvinner dersom biene ikke kan hente det ute. Fortynnet sukkerlake har to funksjoner, det gir et kunstig trekk i kubene og kraftig yngling, og det tilfører nødvendig vann. Noen bruker også Apifonda eller Fondabee fôrdeig, men mange mener denne stimuleringen som bare gir karbohydrat ikke tilfører biene det de mest trenger på våren, nemlig proteiner og fett. For å redde kuber man er usikker på har fôr nok, er hvit fôrdeig fin, og noen mener den også virker positivt inn på ynglingen. Her er meningene forskjellige.
En kombinasjon av at biene har karbohydrat i tavlene, får pollenerstatning og tilføres sukkervann/honningvann , mener mange er optimalt når man ønsker å få biene i gang før gamlebiene dør og før de kan fly ut selv.

Å LEGGE PÅ POLLENERSTATNING OG TILFØRE VANN
Vi er så alt for redde for å forstyrre bifolket på våren. Åpner du en kube i mars eller i begynnelsen av begynnelsen av april i kaldt vær, vil de bruse litt idet du tar av dekkbrett/plast. En liten blås med røykpuster eller noen spray med melkesyreoppløsning, så er biene borte fra topplistene. Kun få tar til vingene i slikt vær. Fjern villbygg, legg på ei halv plate Kvikkpoll, sett inn eventuelt dryppôrer og lukk igjen. Skal du ha tilført vann gjennom dekkbrettet, er det viktig å legge pollenerstatningen til side for bitømmerhullet.

TILFØRTE MENGDER
Et sterkt bifolk vil i løpet av ei uke ha spist opp ei halv plate Kvikkpoll pollenerstatning, og bør få ei ny halvplate når den første er borte. Dryppfôring kan stå på med ca 5-10 dråper i minuttet, 5 dråper gir ca 300ml i døgnet og 10 dråper gir ca 600ml pr. døgn.. Se til at bifolket har plass til all yngelen, og om du dryppfôrer mer enn 10 dråper i minuttet, bør det være plass til å lagre overskuddet. Ta da ut pakkvegger og gi mer plass om det er nødvendig.

BARE POLLENERSTATNING ELLER FÔRDEIG
Om du bruker bare pollenerstatning eller fôrdeig, kan du oppleve at bistyrken går tilbake i stedet for å gå fram. Dette skyldes at vannmangel tvinger trekkbier ut selv om det er vind og under 8 grader. Slik mister man masse bier og vårstimuleringen blir i stedet vårknipa. Om du ikke ønsker å tilføre væske til biene, er det best å vente med å legge på pollenerstatning til de selv kan fly ut etter vann de fleste dager. Vi snakker da om midten av april.

RESULTATET AV GOD VÅRUTVIKLING
Forhåpentligvis har man fått sterke kuber i mai som kan deles til avleggere eller gå fram mot sommertrekket med stor bistyrke. Ta høyde for svermefaren ved tidlig vårutvikling om du har svermevillige bier. Til slutt vil jeg si, at om du er nybegynner, er det viktig å la naturen gå sin gang og lære mest mulig om biene før du starter med vårstimulering. Du kan ved å gjøre dette feil, påføre biene problemer som de og du må slite med videre. Snakk med mentoren din eller birøkterlaget og følg deres råd som kjenner til lokale klimaforhold og bienes vårutvikling der du bor.

Emner: Apifonda, Bitømmer, Dekkbrett, Dronning, Dryppfôrer, Fôr, Fôrdeig, Innvintring, Kvikkpoll, Vår

Morten Bull viser hvordan han rengjør bunnbrett med nettingbunn.

--------

Se flere videoer og les mer om birøkt på http://norskbirokt.no

Abonner for å få varsel om nye videoer!

http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

Emner: Stell, Vår

En plage i noen kuber som skyldes liten motstandskraft mot en mikroorganisme som skader yngelen så den dør i forseglede celler. Kalkyngel kommer gjerne i kalde og fuktige vårer, men det kan også skyldes innavl. Kuber med kalkyngel får hullete yngelleie og kommer aldri ordentlig opp i bistyrke, og honningutbytte blir deretter. Avle aldri på dronninger med kalkyngel, bytt de heller ved første anledning. Bildet viser en kube med nettingbunnbrett der kalkyngelen ligger i en haug i bakkant av brettet. Reneste kalkbruddet. Dronninga er ingenting å samle på.

Emner: Avl, Kalkyngel, Temperatur, Vår, Yngel

Gutten gikk til faren sin og spurte; Pappa, hva er et dilemma? Faren tenkte seg lenge om før han svarte:" Dilemma, det er hvis svigermor kjører utfor stupet på Prekestolen med den nye BMW`n min".

Det er ikke alltid så bra å ha sterke kuber tidlig på våren. Alle vil vi ha sterke kuber, men er de for sterke for tidlig, går det ofte galt. Spesielt dersom bifolket f.eks. består av en kombinasjon av to biraser (f.eks. Krainer dronning paret med brune droner). Den genetiske kombinasjonen tilsier at du kan ha kjempeflinke, fysisk sterke, vitale, langlivede bier og de yngler mer enn normalt og lever lenger enn normalt og det blir sinnsykt mange av dem. Men det som er negativt i begge raser, forsterkes ofte ved sammenparing, f.eks. svermetrang eller aggresivitet. Alt går kjempefint gjennom april og første del av mai. Kuben blir vist fram til birøkterlaget og alle er enig i konklusjonen: Slike bier vil vi ha! I slutten av mai og begynnelsen av juni, skjer det ting. Det dukker opp svermeceller, ikke bare 1 eller 2, men 20.

Om ikke dette blir oppdaget og steintøffe tiltak satt i verk, går kuben mot full tømming. Hvordan man stanser en ustyrlig svermekube er beskrevet et annet sted på bloggen. Kanskje kan man få en sverm som egner seg for vandring, med birøkter i skjørt :-)?

Emner: Birøkterlag, sinne, svermetrang, Sverming, Vår

Ved gjennomgang av bifolkene om våren, finner man gjerne en gang i blant et bifolk som oppfører seg annerledes enn de andre. De bruser med vingene når du åpner kuben og ofte er det brune flekker (avføring) på voksbygget og på bærelistene. Det viser seg som regel at her døde dronninga i løpet av vinteren. Gå gjennom kuben og let etter dronning, egg og yngel. Finner du ikke dette tidlig på våren og de oppfører seg som beskrevet, er de dronningløse. Har du overvintret reservedronninger, kan en slik tilsettes, om ikke, må bikuben slåes sammen med en annen som har dronning for å ta vare på arbeiderne som er verdifulle på våren. Dette gjøres ved bruk av avispapirmetoden. Ikke gjør dette om det er lite bier i den dronningløse og de har drete ned hele yngelrommet. Slike kuber bærer du med deg et stykke ut i bigården en finværsdag og rister biene av tavlene så får de fly inn på de andre kubene i bigården. Og hva med sykdom da? Bier som har mistet dronninga si om vinteren er ikke syke fordi de har gjort fra seg på tavlene. Disse tavlene må skjæres ut og vaskes uansett dersom det er mye bukløpsflekker og de lukter. Er de like fine, kan du bruke fôret eller tavlene ved en senere anledning. Er det litt bukløp på tavlene, kan områder på voksen med bukløpsflekkene fjernes og områdene på trelistene spikkes rene med en tollekniv. Ellers kan vi være enig om en ting: Bukløp er no dritt.

Emner: Avføring, Bukløp, Dronninger, Stell, Sykdom, Vår

Mange, inklusive meg tenker at det er viktig å få fart i kubene på våren. Mye yngel i kubene betyr mye bier og mye honning, og vi sier som Ole Brum :"Begge deler, takk". En ting kan ikke sies uten understrekning: Forsøk å behold varmen i bikubene på våren og forsøk å beholde biene. Innskrenk plassen i yngelrommet, ta ut overflødige fôrtavler og sett inn pakkvegger eller tilskjærte isoporplater i plastposer om du ikke har annet og tett bunnen i bunnbrettet så kun flyåpningen gir luft. Biene skal sitte trangt på våren. Disse to parametrene er avgjørende for vårutviklingen i kubene - varme og bier.

Starter du for tidlig med drivfôring med Apifonda og Kvikkpoll, kan resultatet bli det motsatte av forsterkning. Bifolket blir stimulert og dronninga legger egg av en annen verden, det blir masse åpen yngel som skal ha mat og biene flyr ut for å skaffe vann og pollen - og kommer aldri tilbake for ute blåser det kaldt og temperaturen er for lav til å holde seg på vingene. Dette gjorde jeg i fjor i mars og flere år tidligere da det var høy temperatur og masse fart i bifolkene. Og så kom en kald periode. Jeg mistet alle trekkbiene og kom ut i april med lite bier i kubene. Naturen er lunefull og må spilles på lag med. Bier starter ikke en slik vårutvikling på egenhånd dersom de får bestemme selv. Derimot i midten av april, om været er gunstig, kan du kjøre på med ei halv plate Kvikkpoll til hver, og en ny halv plate om de er ferdig med den første. Mindre gis til svake bifolk som ofte ikke tar slike stimuli i det heletatt. Vær. tålmodig, det blir sterke kuber av en god overvintring og litt god hjelp fra røkteren. Det er som med unger, de blir voksne når tiden er inne, det hjelper lite å trekke i armer og bein.

Emner: Apifonda, Fôr, Kvikkpoll, Vår