Ved innvintring i september/oktober har bifolket en bistyrke mellom 10.000 og 20.000 individer. Dronene er normalt kastet ut og de overlever som et hunnlig samfunn. Aldersfordelingen er slik at de fleste av vinterbiene er født i siste del av juli til midten av august, altså et spenn på ca 4-6 uker uker. Noen få stammer fra siste del av august til midten av september også, men da er det stort sett slutt. Innvintring på 8 tavler tar vi som et utgangspunkt. Selve innvintringen, men utbygging av byggevoks, og modning av fôret ved å blåse i tavlegatene, er en stor påkjenning for de eldste biene, men de deltar i arbeidet. I oktober når fôrkarene tas av, roer det hele seg og klasen dannes etter hvert som temperaturen synker. Eggleggingen skal nå stanse helt, eller kun noen egg blir lagt. Aldersforskjellen på biene begynner på førjulsvinteren å kreve sine første døde bier, gjerne i desember, men det store raset kommer når kuben møter vinterkulda for alvor i januar og februar når biene må bruse for å holde varmen. Gamlebiene faller da ut av klasen og ned på bunnbrettet hvor de helst skal tørke og ikke råtne. I mars, når vi rengjør brettet, er de fleste av de gamle biene med som avfall når vi tar vårrengjøringa, eller de dør de neste ukene. Dette tapet av bier fram til 1.3. er ingenting vi får gjort noe med. Juli-biene har vært innebier og trekkbier og har ikke fettreserver som gjør at de kan holde ut videre (det som skiller vinterbier og sommerbier.) Livet er over og de har bidratt gjennom storparten av vinteren med å holde varmen. De biene som fortsatt lever, har nå en kjempeoppgave, nemlig å få en helt nytt bifolk opp å gå av årets avkom. Temperaturen må opp til 34 grader og dronningas egglegging og yngelpleie blir fokuset framover.

Vi birøktere er klar over denne viktige jobben som starter i mars og øker i styrke helt fram til sommertrekket. Kurven under viser en normal død og vekst i et bifolk med angivelse av bistyrke og tid i måneder. Som diagrammet viser er det en periode på våren der man har gamle bier på vei ut og ei rød kurve med nye bier i vekst. Perioden fra 1.3. til 1.5. er det stor utbytting av bier i kubene og en skanse til å beholde gamlebiene lengst mulig.

TO METODER
Det er det to måter å se vårutviklingen på:
1) La biene utvikle seg selv, sørge for at de har fôr og la temperatur, trekkplanter, tiden og naturen styre utviklingen.
2) Se om det er mulig å få et forsprang på den naturlige utviklingen ved å utnytte de eldste biene til yngelpleie og varmeutvikling før de flyr ut og dør.
Det ser nemlig ut til at riktig utnyttelse av bistyrken med stimuli før seljetrekket setter inn, kan få ynglingen skikkelig i gang. Dette forspranget greier vanligvis ikke de kubene å ta igjen som ikke er stimulert. De har sittet rent for lenge inne uvirksomme uten å kunne fly ut for å hente pollen og vann som er helt nødvendig for vårutviklingen. Fordelen med sterke kuber på våren er at man kan utjevne bistyrken, ha overskudd av bier til avleggere eller få mer honning enn uten stimulering

PROTEIN, FETT OG KARBOHYDRAT
Biene er som andre levende skapninger der næringsstoffene protein, fett og karbohydrat er nødvendig for en normal fordøyelse og kroppsutvikling. Karbohydrater har biene på våren via den sukkerlaken vi har gitt de på høsten. Fett og protein får biene gjennom pollenet de samler. Pollen inneholder i tillegg vitaminer og mineraler som er nødvendig for at biene skal holde seg friske.
På våren, før temperaturen har økt slik at biene selv kan samle det de trenger, har de rett og slett ikke annet enn karbohydrat. Karbohydrat kan voksne bier overleve vinteren på, men yngelpleie trenger tilgang på proteiner og fett fra pollen for å komme skikkelig i gang. Derfor blir det lite av egg og yngel før biene selv i kalde vårer tar sjansen på å fly ut for å samle det som skal til.
Tilbakeslag i været innvirker dramatisk på dronningas eggleggingskapasitet når biene er helt avhengig av å samle alt selv. Ofte får vi 2-3 uker med kaldt og bløtt vær på våren som helt forhindrer at biene kommer ut. En gjennomgang av yngelrommet etter en slik periode, viser ikke egg og åpen yngel og bier som sliter med å komme videre i utviklingen av samfunnet. Spesielt ser man dette i kuber med krainerbier. Dronninga stanser fullstendig eggleggingen så snart de blir sittende inne og starter ikke opp igjen før det er utflukt og pollen og vann kommer inn. Denne start/stopp egenskapen kan også finnes igjen på andre biraser, men ikke så markant som på krainerbier.
Så er det hovedsakelig pollen som er flaskehalsen på våren i tillegg til tilgang på vann. Et bifolk i full egglegging trenger ca 2-3dl vann i døgnet som de henter på spesielle steder.

POLLENERSTATNING
For å få biene i gang tidligere enn hva naturen tilbyr de, kan vi gi kubene pollenerstatning. Pollenerstatning er ei plate, som en tykk deig laget av soyamel, eggehvittepulver, gjærekstrakt, sukker og vann. Ofte er noen mineraler og vitaminer tilsatt. Denne deigen formes til plater med tykkelse ca 1cm. Med denne tykkelsen kan platene legges under dekkbrettet oppå bærelistene. Det er viktig at platene får beholde plastinnpakningen på toppen mot brettet slik at de bare er tilgjengelige fra undersiden og fra sidene, ellers tørker de ut. Honningcentralens Kvikkpollplater er godt egnet til vårstimulering, men er avhengig av at biene kan fly jevnlig for å hente vann.

TILFØRSEL AV VANN OG SUKKER
Noen birøktere setter på et glass med vann snudd i hullet på bitømmerbrettet, noen gir biene honningvann og noen gir de fortynnet sukkerlake for å tilføre det vannet som de ikke kan få tak i på grunn av lav temperatur. Det er overraskende hvor mye rent vann som forsvinner dersom biene ikke kan hente det ute. Fortynnet sukkerlake har to funksjoner, det gir et kunstig trekk i kubene og kraftig yngling, og det tilfører nødvendig vann. Noen bruker også Apifonda eller Fondabee fôrdeig, men mange mener denne stimuleringen som bare gir karbohydrat ikke tilfører biene det de mest trenger på våren, nemlig proteiner og fett. For å redde kuber man er usikker på har fôr nok, er hvit fôrdeig fin, og noen mener den også virker positivt inn på ynglingen. Her er meningene forskjellige.
En kombinasjon av at biene har karbohydrat i tavlene, får pollenerstatning og tilføres sukkervann/honningvann , mener mange er optimalt når man ønsker å få biene i gang før gamlebiene dør og før de kan fly ut selv.

Å LEGGE PÅ POLLENERSTATNING OG TILFØRE VANN
Vi er så alt for redde for å forstyrre bifolket på våren. Åpner du en kube i mars eller i begynnelsen av begynnelsen av april i kaldt vær, vil de bruse litt idet du tar av dekkbrett/plast. En liten blås med røykpuster eller noen spray med melkesyreoppløsning, så er biene borte fra topplistene. Kun få tar til vingene i slikt vær. Fjern villbygg, legg på ei halv plate Kvikkpoll, sett inn eventuelt dryppôrer og lukk igjen. Skal du ha tilført vann gjennom dekkbrettet, er det viktig å legge pollenerstatningen til side for bitømmerhullet.

TILFØRTE MENGDER
Et sterkt bifolk vil i løpet av ei uke ha spist opp ei halv plate Kvikkpoll pollenerstatning, og bør få ei ny halvplate når den første er borte. Dryppfôring kan stå på med ca 5-10 dråper i minuttet, 5 dråper gir ca 300ml i døgnet og 10 dråper gir ca 600ml pr. døgn.. Se til at bifolket har plass til all yngelen, og om du dryppfôrer mer enn 10 dråper i minuttet, bør det være plass til å lagre overskuddet. Ta da ut pakkvegger og gi mer plass om det er nødvendig.

BARE POLLENERSTATNING ELLER FÔRDEIG
Om du bruker bare pollenerstatning eller fôrdeig, kan du oppleve at bistyrken går tilbake i stedet for å gå fram. Dette skyldes at vannmangel tvinger trekkbier ut selv om det er vind og under 8 grader. Slik mister man masse bier og vårstimuleringen blir i stedet vårknipa. Om du ikke ønsker å tilføre væske til biene, er det best å vente med å legge på pollenerstatning til de selv kan fly ut etter vann de fleste dager. Vi snakker da om midten av april.

RESULTATET AV GOD VÅRUTVIKLING
Forhåpentligvis har man fått sterke kuber i mai som kan deles til avleggere eller gå fram mot sommertrekket med stor bistyrke. Ta høyde for svermefaren ved tidlig vårutvikling om du har svermevillige bier. Til slutt vil jeg si, at om du er nybegynner, er det viktig å la naturen gå sin gang og lære mest mulig om biene før du starter med vårstimulering. Du kan ved å gjøre dette feil, påføre biene problemer som de og du må slite med videre. Snakk med mentoren din eller birøkterlaget og følg deres råd som kjenner til lokale klimaforhold og bienes vårutvikling der du bor.

Emner: Apifonda, Bitømmer, Dekkbrett, Dronning, Dryppfôrer, Fôr, Fôrdeig, Innvintring, Kvikkpoll, Vår

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.

Emner: Fôr, Fôrdeig, Fôrtavler, Honning, Høst, Innvintring, Kube, Pollen, Sommer, Sommertrekk, Sukker, sverm, svermetrang, Tavle, Trekk, Voks

Studer bildet og se tre detaljer:

1) Bifolket har anlagt ei nødcelle på bunnlista, altså er de uten dronning. Men de har fått ny dronning i utspisningsburet til høyre.

2) Utspisningsburet til høyre er det buret som brukes mest i Norge, men her mister man mange dronninger. Saken er at burets fôrkammer nærmest utgangen fylles med fôrdeig og buret tilsettes ei dronning uten følgebier og settes inn i kube som er fri for dronning. I løpet av 18-24 timer har biene spist opp fôrdeigen og dronninga kommer ut til horden på utsiden. I mange tilfeller er dette for kort tid før dronninga, hun blir ballet inn og drept. Deretter bygger bifolket ut ei egen dronningcelle.

3) Buret til høyre har en intelligent tanke for tilsetning av dronninga. Arbeiderbier som kommer inn i et bur med ei dronning i, dreper ALDRI dronninga. Burets to kammer, det korte og det lange, fylles med fôrdeig (Apifonda), ei dronning tilsettes og buret settes inn i kuben. Hva skjer? Jo, biene hiver seg over fôrdeigen, og arbeiderne eter seg raskt gjennom deige i det korte kammeret og kommer inn til dronninga, mater henne og går inn og ut og sprer ferromonene hennes til de andre biene i kuben. Åpningen gjennom det korte kammeret er for smalt til et dronninga kan komme ut, men arbeidere kan gå inn og ut uten problemer.

Så etter ca 2 døgn kommer biene gjennom fôrdeigen i det lange kammeret, og først da kan dronninga komme ut i kuben. Da er hennes ferromoner spredd i mange timer, og hun vil i de aller fleste tilfeller bli godtatt.

Av 13 dronninger tilsatt, brukte jeg 10 innføringsbur av typen til venstre, og 3 av de til høyre. Alle dronningene tilsatt med bur av typen til venstre, ble godtatt, mens 2 av tre dronninger ble drept ved innføring med buret til høyre. Jeg har i mange år brukt begge typer, men da det har vært vanskelig å få tak i det til venstre, har også det til høyre vært brukt, med blandet resultat. Nå kaster jeg de burene jeg har av det til høyre der jeg mistet dronninger - det er for stor sjanse å ta.

Emner: Dronning, Dronninger, Ferromon, Fôrdeig, Fôrkammer, Innføringsbur, Nødcelle, Utspisningsbur