BISTIKK OG BIGIFT
Birøkt er kanskje en av de fineste hobbyene du kan ha. Det gir bl.a. naturinnsikt, virker avstressende, gir et økonomisk overskudd og er sosialt sammen med andre birøktere. Noen ganger er biene som pusekatter og andre ganger er de sinna. De fleste av oss får stikk ved besøk i bigården, kanskje ikke hver gang, men innimellom, uten at vi gidder å prate så mye om dette rett og slett fordi vi ikke reagerer noe særlig. Andre er godt kledd, men biene greier å påføre dem stikk med sterke ubehagelige reaksjoner, opphovning, fargeforandringer og en ulidelig kløe. De fleste kan vel trøste seg med at det er med bistikk som med sjøsyke, reaksjonene blir svakere for hver eksponering. Uansett vil jeg anbefale alle om å kle seg godt med tette klær. Det er lav-status å se ut som et piggsvin etter bigårdbesøk.
STERKE KJEMIKALIER.
Bistikk er en advarsel. Selve stikket skal gjøre så vondt at inntrengeren skal komme på andre tanker, slik har naturen laget det. Bier spiser ikke "offeret", og bistikket skal derfor ikke drepe, men skremme fienden.
Bigift består av 63 forskjellige stoffer og for å skjønne noe av innholdet og hvordan den virker, er det nødvendig med forklaring på noen av stoffene.
Aminosyrer: «Byggestenene» for proteinene der mange aminosyrer lenket sammen danner proteiner. Vi har 20 forskjellige aminosyrer totalt. To aminosyrer lenket sammen, danner et dipeptid, tre danner tripeptid, og mange blir polypeptid. Tenk deg et sykkelkjede med mange ledd der aminosyrene er leddene lenket sammen til en proteinkjede. Forskjellene på de forskjellige proteinene eller peptidene vi spiser daglig, er bare hvilke aminosyrer som inngår og plasseringen deres i proteinkjeden. Bigift og slangegift består bl.a. av kompliserte proteiner. Her er aminosyrene slik plassert at proteinet blir giftig. Alle 20 aminosyrene er helt ufarlige i seg selv, men kombinert på forskjellige måter, kan gifteffekt bli resultatet. Proteiner kan bestå av mange aminosyrer lenket sammen og samme aminosyre kan gå igjen i lenken mange ganger.
Histaminer: En organisk nitrogenforbindelse som er aktiv i områder som er stukket av bier. Bigiften inneholder 0,9% histamin i tillegg til det kroppen skiller ut av histamin i forbindelse med stikk. Histamin finnes i alle typer vev i kroppen og har en rekke oppgaver ved betennelser uten bakterier og virus til stede Et insektsstikk, f.eks myggstikk gir en form for betennelsesreaksjon i huden som kroppen behandler med histamin. Histamin gir skikkelig kløe etter bistikk.
Mellitin: Aminosyreforbindelse (polypeptide) som utgjør ca 50% av tørket bigift og består av 26 aminosyrer I kombinasjon. Virker nedbrytende på vevsceller, sammentrekkende på muskler, gir blodtrykksfall, frigjør histamin og forstyrrer overflatespenningen trolig fordi celler blir nedbrutt.
Apamin: Et polypeptid bestående av 18 aminosyrer i en svært komplisert oppbygging. Bigift inneholder 3% apamin som er en nervegift som bl.a. blokkerer kanaler for transport av kalium.
Fosfolipase A: Fosfolipid er et av de vanligste fettstoffene i kroppen. Fosfolipase A utgjør 12% av bigift og er et enzym som spalter/bryter ned forsfolipid i kroppens cellememberaner.
Hyaluronidase: Et enzym som utgjør 3% av bigiften og har en spredende effekt på bigiften når den er injisert i huden. Effekten skjer ved at enzymet bryter ned hyaluronsyre i bindevevet.
Peptid 401: En kraftig inflammatorisk (betennelsesreduserende) komponent som utgjør 3% av bigiften.
Adolapin: Også en kraftig betennelsesreduserende komponent i bigift som utgjør 1% av bigiften.
Peptid 401: Utgjør 3% av bigiften og er også en kraftig betennelsesreduserende forbindelse som får spesielle hvite blodlegemer til å skille ut stoffer som er betennelsesdempende.
HVOR FARLIG ER BIGIFT?
At bigift ikke er farligere enn den er, kommer av at mengdene vi får ved stikk er så utrolig liten. Hadde vi fått store mengder på en gang, er bigift helt opplagt en svært skummel mikstur av sterke stoffer som kan være dødelig. Når ei bie stikker, blir det injisert ca 50 mikrorgram (50 milliondels gram), og selv ved en så liten innsprøytning, er den avskrekkende effekten sterk. Veps sprøyter inn 2 til 15 mikrogram ved et stikk, altså mye mindre, men mange synes at vepsestikk er mye mer smertefullt enn bistikk. Bigiften er cytotoksisk, det vil si celleødeleggende, og har vekslende effekt på nervesystemet. Bigift påvirker også hjertet og har effekt på binyrene. Enzymet lecetinase bryter ned lecitin i cellene til lysolecitin som så bryter ned memberanene i blodcellene. Mellitin reduserer som nevnt blodtrykket og forårsaker frigjøring av histamin (gir allergireaksjon). Mellitin er den komponenten i gifta som gir mest smerte. Både mellitin og apamin får kroppen til å frigjøre kortison som er et naturlig steroid som kroppen har og som den bruker mot betennelsestilfeller. De viktigste aminosyrene i bigiften er cystein og metionin som begge inneholder svovel. Svovel er viktig for å trigge frigivelsen av kortison fra binyrene. Flere syrer er funnet som maursyre, saltsyre og ortofosforsyre. Disse har man trodd skulle gi smerter, men bidrar ikke så mye som tidligere antatt.
Alt i alt er bigift en sterk kombinasjon stoffer som heldig vis er begrenset i mengde og skal gi en kraftig advarsel, men ikke drepe.
BISTIKKET
Bistikk har de fleste fått, og det risikerer vi å få uansett hvordan vi kler seg som birøktere. Bistikk er ubehagelig, men for de aller fleste bare en smertefull og ubehagelig opplevelse. Smerten kommer momentant og kan minne om den man får når man skjærer seg på en kniv. Hensikten med den sterke effekten i kombinasjon med at flere bier søker å stikke på samme plass, er å få inntrengeren til å ta til vettet og komme seg vekk. Motangrepet fra bifolket på åpning av kuben kan variere mye fra bifolk til bifolk. Brodd og giftblære sitter igjen i huden og sørger for at all bigiften blir pumpet inn dersom man ikke raskt får fjernet brodden. Får du svært mange stikk på en gang og kjenner deg uvel, vurder å kontakte lege. Det er mye bedre med et ekstra besøk enn et for lite.
OPPHOVNING
Slik «deklarasjonen» på bigift viste, inneholder den sterke stoffer som kan, ved hjelp av kroppens mottiltak, starte en kraftig betennelsesaktig reaksjon. Reaksjonen kan også være ubetydelig, alt etter om du har fått mange bistikk over tid eller har fått ditt første. Noen har så liten reaksjon etter et bistikk at det kan minne mest om et myggstikk mens andre reagerer sterkt. Normalt blir det i området med bistikk et felt på ca 10-12 mm i diameter med en svak hevelse, og man ser en fargeforandring i huden. Selv om brodden fjernes raskt, vil denne «blemma» vise seg og utvikle seg til en sterkere hevelse eller forsvinne etter kortere tid om den får være i fred, alt etter hvordan du reagerer.
Mer normalt som nybegynner er det at feltet rundt stikket blir rødt og irritert og utvider seg gradvis med en rødlig avgrenset varm hevelse med diameter 3-5cm som klør og irriterer. Noen ganger blir hevelsen svært kraftig og kan omfatte hele armen/beinet som føles varm. Det dannes da ødem (væskeansamlinger) i vevet som enten kan klemmes ned eller blir hardt å klemme på. Histamin i bigiften, og i tillegg det histaminet kroppen skiller ut ved stikket, gir kløe som kan vare i flere dager. Effekten på stoffene i bigiften og kroppens mottiltak kan variere fra person til person, så det er vanskelig å forutsi hvordan forløpet på et stikk vil bli. Selv om reaksjonene er sterke, trenger det ikke være en allergisk reaksjon man har, men ved sterke reaksjoner bør man vurdere legebesøk. Plagen ved et bistikk gir seg vanligvis etter 3-5 dager. Reaksjonen på bistikk kan som fersk birøkter være sterk, men vil normalt minske for hvert stikk man får til reaksjonen nærmest uteblir.
ALLERGISKE REAKSJONER.
Noen personer kan reagere allergisk på bistikk og reaksjonen kan komme raskt. Symptomene er vablete utslett, rødme, hevelser i leppene, i svelget og tungen, hender og føtter, tung pust, heshet, kvalme, oppkast, magesmerter og i noen tilfeller bevisstløshet.
Det er ikke bigifta i seg selv som gir disse reaksjonene, men kroppens egen umiddelbare reaksjon på at stoffene er tilgjengelige i blodbanen og i huden. Kroppen setter inn mottiltak for å stanse cellenedbrytning, smerter, nærvær av proteiner som virker som nervegift osv. og det tilføres så mye «motgift» at den virker mot sin hensikt. Reaksjonen er altså helt ute av proporsjoner og kan skape akutte reaksjoner som krever rask legebehandling og i noen tilfeller sykehus-behandling.
TA INGEN SJANSER.
Ved bidemonstrasjoner stiller det ofte opp personer som nettopp har startet på kurs og ikke har erfaring med bier og bistikk. Er man uheldig, kan man ha med seg personer som kan reagere allergisk. Birøkterlaget bør derfor ha EpiPen med slik at alvorlige symptomer kan behandles om nødvendig der og da. EpiPen inneholder adrenalin som virker på hjertet, luftveiene og motvirker livstruende situasjoner som kan oppstå ved alvorlig allergiske reaksjoner.
EGNE ERFARINGER.
Som birøkter i 35 år har jeg fått utallige stikk. Reaksjonen som nybegynner var kraftig. Jeg hovnet opp flere ganger med væskeansamlinger i armer og bein. På 80-tallet kunne man kjøpe tabletter på apoteket uten resept som vi kalte "ormetabletter", mot huggormbitt. Disse tablettene var svært effektive når man hadde fått bistikk og stanset kroppens eget mottiltak ved at de inneholdt antihistamin. Fikk jeg mange stikk, noe jeg fikk ofte fordi jeg ikke var godt nok beskyttet, holdt det med en kvart tablett. Tablettene dempet også kløen som kunne være ille. Etter hvert reagerte jeg mindre og mindre og har nå praktisk talt ingen reaksjon bortsett fra at selve stikket er vondt. Jeg kler meg godt ved besøk i bigården, fordi jeg synes stikk er ubehagelige og fordi bier som stikker får oppmerksomhet fra andre bier som da også vil stikke. Har du snille bier, er sjansen for stikk liten, men så snille bier har jeg ikke.
Noen av stoffene i bigift er i seg selv og i større doser skadelige, men ikke glem at mengden et stikk gir er 50 milliontedels gram og at skadevirkningene blir deretter. Kroppen vil raskt sette inn tiltak og forhindre/reparere skaden. Vanlig bordsalt som vi spiser hver dag, er også dødelig i større mengder. Man skal ikke spise mange teskjeene før man ikke er birøkter lenger. Denne artikkelen er derfor ikke ment for å skremme noen, men å fortelle hva bigift inneholder og effekten av stoffene. Slik er det enten vi liker det eller ikke.
Artikkelen er skrevet til Facebooksiden "Norsk Hobbybirøkt". Gå inn på Facebook og bli medlem av "Norsk Hobbybirøkt".
Kilder:
https://www.britannica.com/science/histamine
https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/Melittin…
https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/apamin
http://www.chm.bris.ac.uk/webprojects2001/…/index-page8.html
https://www.mn.uio.no/…/k…/plantefys/leksikon/f/fettned.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://sml.snl.no/fosfolipider
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1917405/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3832151/
https://www.felleskatalogen.no/…/pil-epipen-epipen-jr-meda-…
Noen viktige egenskaper hos bier
Bier er som kjent født med forsvarsevne. Bier i det fri, f.eks. i Afrika, er stadig utsatt for fiender som vil skade bisamfunnet. Derfor har biene forsvarsinstinkt som i de fleste tilfellene kun viser seg i forbindelse med at noe skjer med kuben. Du får aldri stikk fra ei frittflyvende bie om det er langt til kuben. Tar du ned en sverm fra en kube med illsinte bier, kan du gjøre det uten drakt, men slår du denne svermen inn på en kube så den er etablert, er den nesten ikke til å hanskes med. Arbeiderbiene kan varsle hverandre om en inntrenger ved å spre signaler i kuben, peke på deg med brodden ute og en dråpe gift på brodden og trolig også med forsvarsferromoner som trigger til angrep. Om ei bie stikker deg og brodden sitter igjen, er det et signal til andre om å gjøre det samme. Plutselig har du en hel gjeng på deg og må flykte. Da har bisamfunnet oppnådd det de ønsket, at du skulle lære deg å holde deg vekk. Afrikanske bier har evnen til å varsle alle bikubene i bigården på kort tid, så forsvaret blir kollektivt. Afrikanske bier kan forfølge en inntrenger opptil 2 kilometer før de gir seg. Glad er jeg at vi ikke har slike. For oss sombirøktere er forsvarsinstinktet en stor prøvelse som vi gjerne avler bort, men blir all aggresivitet avlet bort, forsvinner også vitaliteten og bienes evne til å samle honning minskes. Derfor får man vanligvis mest honning av de sinte og minst fra de som er som pusekatter. Krysninger mellom biraser kan lett gi aggresive bier som et resultat av krysningsvitalitet. Du kan selv gjøre lite ved stell av biene for å unngå angrep - det er ofte nok å være i nærheten, så går alarmen og du får de første stikkene. Svettelukt, lukt av alkohol og husdyrghjødsel trigger bier til å stikke. Spesielt er de ivrige til å stikke deg i håret og borrer seg ned for å nå huden. Dronninga stikker ikke folk og dronen har ikke brodd. Aggresiviteten hos arbeiderbiene stammer fra morsarvene (dronen er produkt av et ubefruktet egg og bærer av sin mors gener) og fjernes bare ved dronningskifte.
Bier og gemytt - og stor i kjeften...
Gjett om jeg har vært midtsidegutt i selveste Nationen. En journalist fra Nationen ringte meg for mange år siden for å snakke om bier. Jeg var dum nok til å si: "Jeg har så snille bier at jeg kan stelle de i shorts og bar overkropp". Tror du ikke bladlusa beit på! Han tok meg på ordet og ville lage en stor reportasje i avisa med bilder fra hendelsen. Jeg kunne ikke bakke ut, sorry, det var ingen vei tilbake. Det var en kald maidag jeg vrengte av meg klea og pløya ned i kuben. Tror biene var like forfjamsa som bladlusa, han knipsa bilder i ett kjør. Biene hadde humoristisk sans og satt rolige på tavlene og lo av denne gærningen som ikke skjønte at våren var kald og udregelig. Bladlusa fikk bildene sine, og jeg fikk noen stikk, men jeg hadde stelt de i shorts og bar overkropp, og det hadde jeg sagt jeg kunne. Neste dag sto gærningen fordelt med bilder og omtale over to sider i Nationen. Bilder av fyldig maga- og sideflesk ble satt pris på i den landbruksavisa og bier med latterkrampe utførlig beskrevet og avbildet, skapte nasjonal humring i skrukkete kjerringfjes og skjeggstumper landet over.
Jo, det er mulig. Systematisk avl på rolige bier gir utrolige resultater, så kultiverte og lettstelte at det er en fryd. Men to generasjoner med villkrysning, så er du tilbake til steinalderen omtrent. De beste brune, Krainer og Buckfast har alle de gode egenskapene nedarvet og kan avles videre på i ren form. Krysser du to raser, kan du forvente mer vitalitet og dermed også mer aggresjon, men ofte også mer honning som resultat. Kunsten er som nybegynner å få tak i snille bier så ikke starten som birøkter blir en ilddåp. Der har de som selger nybegynnere kuber et ansvar.
Videoen her viser snille bier som får seg en klem av birøkteren. Biene som går inn på flybrettet ser nesten ut til å ha vært ristet ned på brettet for å forsterke kuben.
Slutte med bier på grunn av for mange stikk?
Det er dårlig gjort å selge nybegynnere kuber som er så sinna at selgeren selv ikke ville ha dem. slike har jeg kjøpt til blodpriser. Hvis noen lurer på om jeg har hatt stikk på tunga (snakket dansk i to dager, dialekt fra Jylland), rundt øye, på nesa, bie inni øregangen, 20-30 stikk på halsen, i ansiktet og andre steder, så er svaret JA.
Ut fra reaksjonene jeg fikk til å begynne med, skulle jeg ha resonert som så at bier var ikke for meg. Underarmene var som håvne brøddeiger med væskeansamlinger, men jeg gav meg ikke og konkluderte med at det ikke var allergiske reaksjoner. I dag tåler jeg sikkert 50 stikk uten nevneverdig ubehag. Jeg synes bestikk er no herk og det er vondt som å skjære seg på kniv.
Dette skriver jeg til deg som vurderer å slutte fordi du reagerer på stikk og synes det er ubehagelig.
Dette er løsningen:
1) tett bidratt og hansker.
2) Bytt dronninger, snakk med en erfaren birøkter å få hjelp til skifting. Jeg har fra tid til annen bier som stelles i shorts og bar overkropp og det er herlig.
BISTIKK OG BIGIFT
Birøkt er kanskje en av de fineste hobbyene du kan ha. Det gir bl.a. naturinnsikt, virker avstressende, gir et økonomisk overskudd og er sosialt sammen med andre birøktere. Noen ganger er biene som pusekatter og andre ganger er de sinna. De fleste av oss får stikk ved besøk i bigården, kanskje ikke hver gang, men innimellom, uten at vi gidder å prate så mye om dette rett og slett fordi vi ikke reagerer noe særlig. Andre er godt kledd, men biene greier å påføre dem stikk med sterke ubehagelige reaksjoner, opphovning, fargeforandringer og en ulidelig kløe. De fleste kan vel trøste seg med at det er med bistikk som med sjøsyke, reaksjonene blir svakere for hver eksponering. Uansett vil jeg anbefale alle om å kle seg godt med tette klær. Det er lav-status å se ut som et piggsvin etter bigårdbesøk.
STERKE KJEMIKALIER.
Bistikk er en advarsel. Selve stikket skal gjøre så vondt at inntrengeren skal komme på andre tanker, slik har naturen laget det. Bier spiser ikke "offeret", og bistikket skal derfor ikke drepe, men skremme fienden.
Bigift består av 63 forskjellige stoffer og for å skjønne noe av innholdet og hvordan den virker, er det nødvendig med forklaring på noen av stoffene.
Aminosyrer: «Byggestenene» for proteinene der mange aminosyrer lenket sammen danner proteiner. Vi har 20 forskjellige aminosyrer totalt. To aminosyrer lenket sammen, danner et dipeptid, tre danner tripeptid, og mange blir polypeptid. Tenk deg et sykkelkjede med mange ledd der aminosyrene er leddene lenket sammen til en proteinkjede. Forskjellene på de forskjellige proteinene eller peptidene vi spiser daglig, er bare hvilke aminosyrer som inngår og plasseringen deres i proteinkjeden. Bigift og slangegift består bl.a. av kompliserte proteiner. Her er aminosyrene slik plassert at proteinet blir giftig. Alle 20 aminosyrene er helt ufarlige i seg selv, men kombinert på forskjellige måter, kan gifteffekt bli resultatet. Proteiner kan bestå av mange aminosyrer lenket sammen og samme aminosyre kan gå igjen i lenken mange ganger.
Histaminer: En organisk nitrogenforbindelse som er aktiv i områder som er stukket av bier. Bigiften inneholder 0,9% histamin i tillegg til det kroppen skiller ut av histamin i forbindelse med stikk. Histamin finnes i alle typer vev i kroppen og har en rekke oppgaver ved betennelser uten bakterier og virus til stede Et insektsstikk, f.eks myggstikk gir en form for betennelsesreaksjon i huden som kroppen behandler med histamin. Histamin gir skikkelig kløe etter bistikk.
Mellitin: Aminosyreforbindelse (polypeptide) som utgjør ca 50% av tørket bigift og består av 26 aminosyrer I kombinasjon. Virker nedbrytende på vevsceller, sammentrekkende på muskler, gir blodtrykksfall, frigjør histamin og forstyrrer overflatespenningen trolig fordi celler blir nedbrutt.
Apamin: Et polypeptid bestående av 18 aminosyrer i en svært komplisert oppbygging. Bigift inneholder 3% apamin som er en nervegift som bl.a. blokkerer kanaler for transport av kalium.
Fosfolipase A: Fosfolipid er et av de vanligste fettstoffene i kroppen. Fosfolipase A utgjør 12% av bigift og er et enzym som spalter/bryter ned forsfolipid i kroppens cellememberaner.
Hyaluronidase: Et enzym som utgjør 3% av bigiften og har en spredende effekt på bigiften når den er injisert i huden. Effekten skjer ved at enzymet bryter ned hyaluronsyre i bindevevet.
Peptid 401: En kraftig inflammatorisk (betennelsesreduserende) komponent som utgjør 3% av bigiften.
Adolapin: Også en kraftig betennelsesreduserende komponent i bigift som utgjør 1% av bigiften.
Peptid 401: Utgjør 3% av bigiften og er også en kraftig betennelsesreduserende forbindelse som får spesielle hvite blodlegemer til å skille ut stoffer som er betennelsesdempende.
HVOR FARLIG ER BIGIFT?
At bigift ikke er farligere enn den er, kommer av at mengdene vi får ved stikk er så utrolig liten. Hadde vi fått store mengder på en gang, er bigift helt opplagt en svært skummel mikstur av sterke stoffer som kan være dødelig. Når ei bie stikker, blir det injisert ca 50 mikrorgram (50 milliondels gram), og selv ved en så liten innsprøytning, er den avskrekkende effekten sterk. Veps sprøyter inn 2 til 15 mikrogram ved et stikk, altså mye mindre, men mange synes at vepsestikk er mye mer smertefullt enn bistikk. Bigiften er cytotoksisk, det vil si celleødeleggende, og har vekslende effekt på nervesystemet. Bigift påvirker også hjertet og har effekt på binyrene. Enzymet lecetinase bryter ned lecitin i cellene til lysolecitin som så bryter ned memberanene i blodcellene. Mellitin reduserer som nevnt blodtrykket og forårsaker frigjøring av histamin (gir allergireaksjon). Mellitin er den komponenten i gifta som gir mest smerte. Både mellitin og apamin får kroppen til å frigjøre kortison som er et naturlig steroid som kroppen har og som den bruker mot betennelsestilfeller. De viktigste aminosyrene i bigiften er cystein og metionin som begge inneholder svovel. Svovel er viktig for å trigge frigivelsen av kortison fra binyrene. Flere syrer er funnet som maursyre, saltsyre og ortofosforsyre. Disse har man trodd skulle gi smerter, men bidrar ikke så mye som tidligere antatt.
Alt i alt er bigift en sterk kombinasjon stoffer som heldig vis er begrenset i mengde og skal gi en kraftig advarsel, men ikke drepe.
BISTIKKET
Bistikk har de fleste fått, og det risikerer vi å få uansett hvordan vi kler seg som birøktere. Bistikk er ubehagelig, men for de aller fleste bare en smertefull og ubehagelig opplevelse. Smerten kommer momentant og kan minne om den man får når man skjærer seg på en kniv. Hensikten med den sterke effekten i kombinasjon med at flere bier søker å stikke på samme plass, er å få inntrengeren til å ta til vettet og komme seg vekk. Motangrepet fra bifolket på åpning av kuben kan variere mye fra bifolk til bifolk. Brodd og giftblære sitter igjen i huden og sørger for at all bigiften blir pumpet inn dersom man ikke raskt får fjernet brodden. Får du svært mange stikk på en gang og kjenner deg uvel, vurder å kontakte lege. Det er mye bedre med et ekstra besøk enn et for lite.
OPPHOVNING
Slik «deklarasjonen» på bigift viste, inneholder den sterke stoffer som kan, ved hjelp av kroppens mottiltak, starte en kraftig betennelsesaktig reaksjon. Reaksjonen kan også være ubetydelig, alt etter om du har fått mange bistikk over tid eller har fått ditt første. Noen har så liten reaksjon etter et bistikk at det kan minne mest om et myggstikk mens andre reagerer sterkt. Normalt blir det i området med bistikk et felt på ca 10-12 mm i diameter med en svak hevelse, og man ser en fargeforandring i huden. Selv om brodden fjernes raskt, vil denne «blemma» vise seg og utvikle seg til en sterkere hevelse eller forsvinne etter kortere tid om den får være i fred, alt etter hvordan du reagerer.
Mer normalt som nybegynner er det at feltet rundt stikket blir rødt og irritert og utvider seg gradvis med en rødlig avgrenset varm hevelse med diameter 3-5cm som klør og irriterer. Noen ganger blir hevelsen svært kraftig og kan omfatte hele armen/beinet som føles varm. Det dannes da ødem (væskeansamlinger) i vevet som enten kan klemmes ned eller blir hardt å klemme på. Histamin i bigiften, og i tillegg det histaminet kroppen skiller ut ved stikket, gir kløe som kan vare i flere dager. Effekten på stoffene i bigiften og kroppens mottiltak kan variere fra person til person, så det er vanskelig å forutsi hvordan forløpet på et stikk vil bli. Selv om reaksjonene er sterke, trenger det ikke være en allergisk reaksjon man har, men ved sterke reaksjoner bør man vurdere legebesøk. Plagen ved et bistikk gir seg vanligvis etter 3-5 dager. Reaksjonen på bistikk kan som fersk birøkter være sterk, men vil normalt minske for hvert stikk man får til reaksjonen nærmest uteblir.
ALLERGISKE REAKSJONER.
Noen personer kan reagere allergisk på bistikk og reaksjonen kan komme raskt. Symptomene er vablete utslett, rødme, hevelser i leppene, i svelget og tungen, hender og føtter, tung pust, heshet, kvalme, oppkast, magesmerter og i noen tilfeller bevisstløshet.
Det er ikke bigifta i seg selv som gir disse reaksjonene, men kroppens egen umiddelbare reaksjon på at stoffene er tilgjengelige i blodbanen og i huden. Kroppen setter inn mottiltak for å stanse cellenedbrytning, smerter, nærvær av proteiner som virker som nervegift osv. og det tilføres så mye «motgift» at den virker mot sin hensikt. Reaksjonen er altså helt ute av proporsjoner og kan skape akutte reaksjoner som krever rask legebehandling og i noen tilfeller sykehus-behandling.
TA INGEN SJANSER.
Ved bidemonstrasjoner stiller det ofte opp personer som nettopp har startet på kurs og ikke har erfaring med bier og bistikk. Er man uheldig, kan man ha med seg personer som kan reagere allergisk. Birøkterlaget bør derfor ha EpiPen med slik at alvorlige symptomer kan behandles om nødvendig der og da. EpiPen inneholder adrenalin som virker på hjertet, luftveiene og motvirker livstruende situasjoner som kan oppstå ved alvorlig allergiske reaksjoner.
EGNE ERFARINGER.
Som birøkter i 35 år har jeg fått utallige stikk. Reaksjonen som nybegynner var kraftig. Jeg hovnet opp flere ganger med væskeansamlinger i armer og bein. På 80-tallet kunne man kjøpe tabletter på apoteket uten resept som vi kalte "ormetabletter", mot huggormbitt. Disse tablettene var svært effektive når man hadde fått bistikk og stanset kroppens eget mottiltak ved at de inneholdt antihistamin. Fikk jeg mange stikk, noe jeg fikk ofte fordi jeg ikke var godt nok beskyttet, holdt det med en kvart tablett. Tablettene dempet også kløen som kunne være ille. Etter hvert reagerte jeg mindre og mindre og har nå praktisk talt ingen reaksjon bortsett fra at selve stikket er vondt. Jeg kler meg godt ved besøk i bigården, fordi jeg synes stikk er ubehagelige og fordi bier som stikker får oppmerksomhet fra andre bier som da også vil stikke. Har du snille bier, er sjansen for stikk liten, men så snille bier har jeg ikke.
Noen av stoffene i bigift er i seg selv og i større doser skadelige, men ikke glem at mengden et stikk gir er 50 milliontedels gram og at skadevirkningene blir deretter. Kroppen vil raskt sette inn tiltak og forhindre/reparere skaden. Vanlig bordsalt som vi spiser hver dag, er også dødelig i større mengder. Man skal ikke spise mange teskjeene før man ikke er birøkter lenger. Denne artikkelen er derfor ikke ment for å skremme noen, men å fortelle hva bigift inneholder og effekten av stoffene. Slik er det enten vi liker det eller ikke.
Artikkelen er skrevet til Facebooksiden "Norsk Hobbybirøkt". Gå inn på Facebook og bli medlem av "Norsk Hobbybirøkt".
Kilder:
https://www.britannica.com/science/histamine
https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/Melittin…
https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/apamin
http://www.chm.bris.ac.uk/webprojects2001/…/index-page8.html
https://www.mn.uio.no/…/k…/plantefys/leksikon/f/fettned.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://sml.snl.no/fosfolipider
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1917405/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3832151/
https://www.felleskatalogen.no/…/pil-epipen-epipen-jr-meda-…
Noen viktige egenskaper hos bier
Bier er som kjent født med forsvarsevne. Bier i det fri, f.eks. i Afrika, er stadig utsatt for fiender som vil skade bisamfunnet. Derfor har biene forsvarsinstinkt som i de fleste tilfellene kun viser seg i forbindelse med at noe skjer med kuben. Du får aldri stikk fra ei frittflyvende bie om det er langt til kuben. Tar du ned en sverm fra en kube med illsinte bier, kan du gjøre det uten drakt, men slår du denne svermen inn på en kube så den er etablert, er den nesten ikke til å hanskes med. Arbeiderbiene kan varsle hverandre om en inntrenger ved å spre signaler i kuben, peke på deg med brodden ute og en dråpe gift på brodden og trolig også med forsvarsferromoner som trigger til angrep. Om ei bie stikker deg og brodden sitter igjen, er det et signal til andre om å gjøre det samme. Plutselig har du en hel gjeng på deg og må flykte. Da har bisamfunnet oppnådd det de ønsket, at du skulle lære deg å holde deg vekk. Afrikanske bier har evnen til å varsle alle bikubene i bigården på kort tid, så forsvaret blir kollektivt. Afrikanske bier kan forfølge en inntrenger opptil 2 kilometer før de gir seg. Glad er jeg at vi ikke har slike. For oss sombirøktere er forsvarsinstinktet en stor prøvelse som vi gjerne avler bort, men blir all aggresivitet avlet bort, forsvinner også vitaliteten og bienes evne til å samle honning minskes. Derfor får man vanligvis mest honning av de sinte og minst fra de som er som pusekatter. Krysninger mellom biraser kan lett gi aggresive bier som et resultat av krysningsvitalitet. Du kan selv gjøre lite ved stell av biene for å unngå angrep - det er ofte nok å være i nærheten, så går alarmen og du får de første stikkene. Svettelukt, lukt av alkohol og husdyrghjødsel trigger bier til å stikke. Spesielt er de ivrige til å stikke deg i håret og borrer seg ned for å nå huden. Dronninga stikker ikke folk og dronen har ikke brodd. Aggresiviteten hos arbeiderbiene stammer fra morsarvene (dronen er produkt av et ubefruktet egg og bærer av sin mors gener) og fjernes bare ved dronningskifte.
Bier og gemytt - og stor i kjeften...
Gjett om jeg har vært midtsidegutt i selveste Nationen. En journalist fra Nationen ringte meg for mange år siden for å snakke om bier. Jeg var dum nok til å si: "Jeg har så snille bier at jeg kan stelle de i shorts og bar overkropp". Tror du ikke bladlusa beit på! Han tok meg på ordet og ville lage en stor reportasje i avisa med bilder fra hendelsen. Jeg kunne ikke bakke ut, sorry, det var ingen vei tilbake. Det var en kald maidag jeg vrengte av meg klea og pløya ned i kuben. Tror biene var like forfjamsa som bladlusa, han knipsa bilder i ett kjør. Biene hadde humoristisk sans og satt rolige på tavlene og lo av denne gærningen som ikke skjønte at våren var kald og udregelig. Bladlusa fikk bildene sine, og jeg fikk noen stikk, men jeg hadde stelt de i shorts og bar overkropp, og det hadde jeg sagt jeg kunne. Neste dag sto gærningen fordelt med bilder og omtale over to sider i Nationen. Bilder av fyldig maga- og sideflesk ble satt pris på i den landbruksavisa og bier med latterkrampe utførlig beskrevet og avbildet, skapte nasjonal humring i skrukkete kjerringfjes og skjeggstumper landet over.
Jo, det er mulig. Systematisk avl på rolige bier gir utrolige resultater, så kultiverte og lettstelte at det er en fryd. Men to generasjoner med villkrysning, så er du tilbake til steinalderen omtrent. De beste brune, Krainer og Buckfast har alle de gode egenskapene nedarvet og kan avles videre på i ren form. Krysser du to raser, kan du forvente mer vitalitet og dermed også mer aggresjon, men ofte også mer honning som resultat. Kunsten er som nybegynner å få tak i snille bier så ikke starten som birøkter blir en ilddåp. Der har de som selger nybegynnere kuber et ansvar.
Videoen her viser snille bier som får seg en klem av birøkteren. Biene som går inn på flybrettet ser nesten ut til å ha vært ristet ned på brettet for å forsterke kuben.
Slutte med bier på grunn av for mange stikk?
Det er dårlig gjort å selge nybegynnere kuber som er så sinna at selgeren selv ikke ville ha dem. slike har jeg kjøpt til blodpriser. Hvis noen lurer på om jeg har hatt stikk på tunga (snakket dansk i to dager, dialekt fra Jylland), rundt øye, på nesa, bie inni øregangen, 20-30 stikk på halsen, i ansiktet og andre steder, så er svaret JA.
Ut fra reaksjonene jeg fikk til å begynne med, skulle jeg ha resonert som så at bier var ikke for meg. Underarmene var som håvne brøddeiger med væskeansamlinger, men jeg gav meg ikke og konkluderte med at det ikke var allergiske reaksjoner. I dag tåler jeg sikkert 50 stikk uten nevneverdig ubehag. Jeg synes bestikk er no herk og det er vondt som å skjære seg på kniv.
Dette skriver jeg til deg som vurderer å slutte fordi du reagerer på stikk og synes det er ubehagelig.
Dette er løsningen:
1) tett bidratt og hansker.
2) Bytt dronninger, snakk med en erfaren birøkter å få hjelp til skifting. Jeg har fra tid til annen bier som stelles i shorts og bar overkropp og det er herlig.
