Oppfatningen om at hvert bifolk holder strikst kontroll på alle arbeiderbier som skal inn i kubene, er nok en sannhet med modifikasjoner. Det er riktig at de har vaktbier som sjekker de fleste arbeidere som kommer og skal inn, men tror dette er en vaktstyrke som trolig blir etablert litt senere på våren. At fremmede bier på yngeltavler kan settes rett inn i yngelrommet tidlig på våren uten slossing, styrker denne teorien.

Ellers i sesongen er det nok også en del "besøk" eller feilflukt der biene kommer over i andre kuber og blir godtatt der. Du kan selv gjøre en test: Ta ei hvit merkepenn, åpne yngelrommet, finn tavler med gråtasser (nettopp krøpne bier med mye lys pels på ryggen) og merk de når de går på tavlene. De går ganske rolige og er mulig å sette et merke på mens de er i bevegelse. Om du merker 20-30 stykker av disse ungbiene som ikke har vært utenfor yngelrommet, vil du se om de etter hvert er å finne igjen i andre kuber. Om ikke bikubene har en del kontakt seg i mellom, hvordan skulle da varroaen kunne spre seg så raskt over store områder?

Emner: Arbeiderbier, Bikube, Vaktbier, Yngel