Hvordan kan cellestørrelse innvirke på varroautviklingen?
Mange mener at cellestørrelse 5,3mm, som Norges Birøkterlag og HC bestemte seg for å bruke for noen mannsaldere siden, er alt for stor og mot naturen. Så vidt jeg vet har da heller ikke Norges Birøkterlag en "offisiell mening" som støtter teorien om at 5,1 eller 4,9mm er bedre mot varroa enn 5,3mm.
Likevel selges voks med andre cellestørrelser, kanskje litt under tvang for det er ikke så enkelt å forandre "offentlige meninger" dersom dette ikke kan underbygges vitenskapelig. Flere hevder at dersom biene svermer og bygger selv først en gang, og så svermer fra dette villbygget og bygger nye vokstavler, så bygger de 4,9mm. Dette skal underbygge teorien om at 5,3mm er for stor og gir varroa all den tid den trenger for å utvikle alle sine avkom på arbeiderlarver. Dette er fordi yngel i celler med størrelse 4,9mm utvikler seg raskere enn yngel fra celler med størrelse 5,3 mm eller større. Selv bruker jeg voks med preging 5,1mm og synes ikke jeg har et stort middetrykk i mine kuber.
Å kjøpe voks med cellestørrelse 4,9mm, krever ikke kurs, men kunnskap i å bruke den rett. Å gå direkte fra 5,3mm til 4,9mm kan gi striper av celler på tavlene som er 5-kantet og ikke 6-kantet. De er ikke brukelig til noe som helst, men de store biene bygger slike for å få celleantallet til å gå opp ut fra deres måte å bygge på. Noen hevder også at 4,9-tavler ikke går bra i Sjøli`s honningløsner, og det kan nok være noe i det, men da nålene er litt bevegelige sideveis, skal ikke dette være et stort problem. Tross alt snakker vi om forskjeller på 0,4mm. Faktisk er det mulig å gå gradvis ned med cellestørrelsen til 4,6mm og langt over 5,3mm om man tar det gradvis. Problemet med varroa og våre bier er med andre ord størrelsen vi har bestemt at cellene skal ha og dermed biene. Er cellene små og biene små med kort utviklingstid, skal ikke varroa være problematisk.
Apis Cerana, som er ei lita bie, har levd fint med varroa i tusenvis av år, men så er de svært små og har rask utviklingstid. Dronene til Cerana-biene er på størrelse med våre arbeiderbier. I kuber med denne birasen vil ikke Varroa få overtaket. En samling av de tiltak som vi bruker, vet vi kan holde varroa i sjakk: Bruke voks med cellersørrelse 5,1mm eller 4,9 mm, i tillegg skjære dronebygg i kombinasjon med oksalsyrebehandling, gir lite varroaproblemer.
Hvordan kan cellestørrelse innvirke på varroautviklingen?
Mange mener at cellestørrelse 5,3mm, som Norges Birøkterlag og HC bestemte seg for å bruke for noen mannsaldere siden, er alt for stor og mot naturen. Så vidt jeg vet har da heller ikke Norges Birøkterlag en "offisiell mening" som støtter teorien om at 5,1 eller 4,9mm er bedre mot varroa enn 5,3mm.
Likevel selges voks med andre cellestørrelser, kanskje litt under tvang for det er ikke så enkelt å forandre "offentlige meninger" dersom dette ikke kan underbygges vitenskapelig. Flere hevder at dersom biene svermer og bygger selv først en gang, og så svermer fra dette villbygget og bygger nye vokstavler, så bygger de 4,9mm. Dette skal underbygge teorien om at 5,3mm er for stor og gir varroa all den tid den trenger for å utvikle alle sine avkom på arbeiderlarver. Dette er fordi yngel i celler med størrelse 4,9mm utvikler seg raskere enn yngel fra celler med størrelse 5,3 mm eller større. Selv bruker jeg voks med preging 5,1mm og synes ikke jeg har et stort middetrykk i mine kuber.
Å kjøpe voks med cellestørrelse 4,9mm, krever ikke kurs, men kunnskap i å bruke den rett. Å gå direkte fra 5,3mm til 4,9mm kan gi striper av celler på tavlene som er 5-kantet og ikke 6-kantet. De er ikke brukelig til noe som helst, men de store biene bygger slike for å få celleantallet til å gå opp ut fra deres måte å bygge på. Noen hevder også at 4,9-tavler ikke går bra i Sjøli`s honningløsner, og det kan nok være noe i det, men da nålene er litt bevegelige sideveis, skal ikke dette være et stort problem. Tross alt snakker vi om forskjeller på 0,4mm. Faktisk er det mulig å gå gradvis ned med cellestørrelsen til 4,6mm og langt over 5,3mm om man tar det gradvis. Problemet med varroa og våre bier er med andre ord størrelsen vi har bestemt at cellene skal ha og dermed biene. Er cellene små og biene små med kort utviklingstid, skal ikke varroa være problematisk.
Apis Cerana, som er ei lita bie, har levd fint med varroa i tusenvis av år, men så er de svært små og har rask utviklingstid. Dronene til Cerana-biene er på størrelse med våre arbeiderbier. I kuber med denne birasen vil ikke Varroa få overtaket. En samling av de tiltak som vi bruker, vet vi kan holde varroa i sjakk: Bruke voks med cellersørrelse 5,1mm eller 4,9 mm, i tillegg skjære dronebygg i kombinasjon med oksalsyrebehandling, gir lite varroaproblemer.
