Innsetting av byggevoks
Jeg gjør dette når jeg setter inn byggevoks. Først spikrer jeg to spikrer på garasjeveggen, og avstanden mellom spikrene, er lengden på den rustfrie tavletråden jeg skal bruke til å tre rammene med . Så tar jeg tavletråden og går fra spiker til spiker og surrer på tråd til ei lang hespe, ofte med flere hundre tråder, det bestemmer du selv. Når jeg synes jeg har nok tråd, binder eller stripser jeg sammen bunten i hver ende, tar ei skarp saks (fra kona når hu snur seg) og klipper ved hver spiker trådene tvers av slik at jeg nå får en lang bunt med tavletråder. Ved treing, drar jeg ut en og en etter hvert som jeg trenger de.
SELVE TREINGEN:
Trer første tråden gjennom hullet ytterst på bunnlista og gjennom topplista, altså nedenfra og opp. Trekker så fram ca 3-4 cm og legger den ned i sporet på toppen av bærelista i retning nærmeste ende av topplista, tar en vanlig stiftemaskin og setter en stift rett over tråden og sprekken. Pirker så fram tråden, bretter den over stiften og setter i en låsestift over den strengenden som ble brettet. Altså to vanlige stiftemaskinstifter i enden. Trer så ferdig ramma, strammer tråden opp, og holder den stram mot topprammas ytterende, setter i en stift over tråden, bretter tråden over stiften og setter i den siste stiften. Klipper vekk overskuddet av tråd som er ca 10-12cm. Om du ikke er tilfreds med strammingen på tråden, kan du etterstramme med en trådstrammer.
INNSETTING AV VOKS:
Voksen smelter jeg inn ved hjelp av strømmen i en stor batterilader som settes på 24V og full ampèr. Innsmeltingen tar 2-3 sekunder, så her må man følge med i timen. Jeg legger voksarket inn på trådene slik at åpningen mellom voks og ramme havner OPPE og IKKE NEDE, se bildene. Setter du sprekken oppe, bygger biene voksen fast til topplista, men setter du byggevoksen inn slik at den har sperkken nede mot bunnlista, bygger de ut tavla med bivei mellom voksen og nedre bærelist. Dette svekker tavla ved slynging og åpningen samler mye dronningceller og droneceller, se bildet til høyre. Byggevokstavlene skal bygges ut i skattekassene og eventuelt flyttes ned i yngelrommet etter de er utbygd. Dette for å få bare arbeiderceller. Setter du byggevoksen inn i yngelrommet og biene vil ha droner, bygger de ut tavla med droneceller, noe som gir et stort overskudd av droner i kuben og mye ekstra varroamidd
Kan voksmøll overvintre sammen med biene?
Voksmøll finnes vilt i naturen og gjør vanligvis ikke skade på tavler i sterke bikuber, men kan etablere seg i ustelte kuber med gammelt voksbygg, masse bøss på bunnbrettet og alt for mye plass. Voksmøllarvene er ekstremt sterke mot frost og kan overleve i tavlelager selv om temperaturen går ned i -10 grader C. Faktisk så jeg ei voksmøllarve nær topplisa på en av mine avleggere i vår. Da hadde den holdt seg i et lunt område i kuben og hadde mat nok fra vokstavlene. Jeg var rask til å ta den og håper det ikke er fler. I sterke kuber har ikke voksmøllen en sjanse for biene tar den, verken som larve eller møll, men kan observeres på bunnplata dersom det detter ned mye vokssmuler og pollen utover våren. Det er viktig å holde disse platene rene så ikke møllen får fri tilgang til å formere seg.
Hvordan unngå museplage?
Nå er det to steder man alltid skal gå gjennom på denne årstiden for å sikre mot mus, og det er;
1) Alle flyåpningene og dekkbrett/plast der det er brukt Glava som isolasjon.
2) Tavlelager, kassestabler og lager for byggevoks og gamle utskjærte vokstavler.
Flyåpningene må ikke være mer enn 8mm fordi da flytter musa inn i kuben, spiser bier, forstyrrer vinterklasen , gnager seg rom gjennom tavlene og driter der den er. En slik kube er et sorgens kapittel når du finner den, for hva skal du gjøre med tavler med store hull i som lukter pyton, men som det i øvre kanten på er mye forseglet yngel? Også Glava har fin plass for mus som klatrer opp sideveggen og inn under isolasjonen, Er det da plast eller et dekkbrett med bare litt strie over hullet i midten, er det fri bane ned til godsakene, og resultatet blir som beskrevet over.
Gå også igjennom tavlelageret ditt og hvor du oppbevarer alt som lukter godt. Sørg for at kassene står på plant golv uten åpning for mus nede, at det ikke er kasser som har vridd seg så mus eller møll kan komme inn midt i stabelen, og bruk tett dekkbrett/plate på toppen med noe tungt lagt på. Vil du være sikker mot møll også, stabler du kassestablene på nytt med avisark mellom hver kasse som har fått en skvett iseddik på seg før du setter på neste kasse, avisn iseddik osv. Det er nemlig svært trist og kjedelig å finne kassestablene ødelagt fordi du ikke var nøye nok.
Hvordan sette inn byggevoks riktig?
Som om det er en kunst? Ja, om du gjør det feil får du tavler som blir svake ved slynging. Byggevoksen skal nemlig stå på bunnlista , og om det blir en åpning fordi voksarket er for smal, skal åpningen være under bærelista. Der bygger nemlig biene igjen åpningen, men det gjør de ikke om den er over bunnlista. Resultatet av feil innsmeltet voks er at du har feste i ramma for voksen bare på 3 sider. Dette gjør at ramma blir ustabil og utsatt for å bli ødelagt.
Innsetting av byggevoks
Jeg gjør dette når jeg setter inn byggevoks. Først spikrer jeg to spikrer på garasjeveggen, og avstanden mellom spikrene, er lengden på den rustfrie tavletråden jeg skal bruke til å tre rammene med . Så tar jeg tavletråden og går fra spiker til spiker og surrer på tråd til ei lang hespe, ofte med flere hundre tråder, det bestemmer du selv. Når jeg synes jeg har nok tråd, binder eller stripser jeg sammen bunten i hver ende, tar ei skarp saks (fra kona når hu snur seg) og klipper ved hver spiker trådene tvers av slik at jeg nå får en lang bunt med tavletråder. Ved treing, drar jeg ut en og en etter hvert som jeg trenger de.
SELVE TREINGEN:
Trer første tråden gjennom hullet ytterst på bunnlista og gjennom topplista, altså nedenfra og opp. Trekker så fram ca 3-4 cm og legger den ned i sporet på toppen av bærelista i retning nærmeste ende av topplista, tar en vanlig stiftemaskin og setter en stift rett over tråden og sprekken. Pirker så fram tråden, bretter den over stiften og setter i en låsestift over den strengenden som ble brettet. Altså to vanlige stiftemaskinstifter i enden. Trer så ferdig ramma, strammer tråden opp, og holder den stram mot topprammas ytterende, setter i en stift over tråden, bretter tråden over stiften og setter i den siste stiften. Klipper vekk overskuddet av tråd som er ca 10-12cm. Om du ikke er tilfreds med strammingen på tråden, kan du etterstramme med en trådstrammer.
INNSETTING AV VOKS:
Voksen smelter jeg inn ved hjelp av strømmen i en stor batterilader som settes på 24V og full ampèr. Innsmeltingen tar 2-3 sekunder, så her må man følge med i timen. Jeg legger voksarket inn på trådene slik at åpningen mellom voks og ramme havner OPPE og IKKE NEDE, se bildene. Setter du sprekken oppe, bygger biene voksen fast til topplista, men setter du byggevoksen inn slik at den har sperkken nede mot bunnlista, bygger de ut tavla med bivei mellom voksen og nedre bærelist. Dette svekker tavla ved slynging og åpningen samler mye dronningceller og droneceller, se bildet til høyre. Byggevokstavlene skal bygges ut i skattekassene og eventuelt flyttes ned i yngelrommet etter de er utbygd. Dette for å få bare arbeiderceller. Setter du byggevoksen inn i yngelrommet og biene vil ha droner, bygger de ut tavla med droneceller, noe som gir et stort overskudd av droner i kuben og mye ekstra varroamidd
Kan voksmøll overvintre sammen med biene?
Voksmøll finnes vilt i naturen og gjør vanligvis ikke skade på tavler i sterke bikuber, men kan etablere seg i ustelte kuber med gammelt voksbygg, masse bøss på bunnbrettet og alt for mye plass. Voksmøllarvene er ekstremt sterke mot frost og kan overleve i tavlelager selv om temperaturen går ned i -10 grader C. Faktisk så jeg ei voksmøllarve nær topplisa på en av mine avleggere i vår. Da hadde den holdt seg i et lunt område i kuben og hadde mat nok fra vokstavlene. Jeg var rask til å ta den og håper det ikke er fler. I sterke kuber har ikke voksmøllen en sjanse for biene tar den, verken som larve eller møll, men kan observeres på bunnplata dersom det detter ned mye vokssmuler og pollen utover våren. Det er viktig å holde disse platene rene så ikke møllen får fri tilgang til å formere seg.
Hvordan unngå museplage?
Nå er det to steder man alltid skal gå gjennom på denne årstiden for å sikre mot mus, og det er;
1) Alle flyåpningene og dekkbrett/plast der det er brukt Glava som isolasjon.
2) Tavlelager, kassestabler og lager for byggevoks og gamle utskjærte vokstavler.
Flyåpningene må ikke være mer enn 8mm fordi da flytter musa inn i kuben, spiser bier, forstyrrer vinterklasen , gnager seg rom gjennom tavlene og driter der den er. En slik kube er et sorgens kapittel når du finner den, for hva skal du gjøre med tavler med store hull i som lukter pyton, men som det i øvre kanten på er mye forseglet yngel? Også Glava har fin plass for mus som klatrer opp sideveggen og inn under isolasjonen, Er det da plast eller et dekkbrett med bare litt strie over hullet i midten, er det fri bane ned til godsakene, og resultatet blir som beskrevet over.
Gå også igjennom tavlelageret ditt og hvor du oppbevarer alt som lukter godt. Sørg for at kassene står på plant golv uten åpning for mus nede, at det ikke er kasser som har vridd seg så mus eller møll kan komme inn midt i stabelen, og bruk tett dekkbrett/plate på toppen med noe tungt lagt på. Vil du være sikker mot møll også, stabler du kassestablene på nytt med avisark mellom hver kasse som har fått en skvett iseddik på seg før du setter på neste kasse, avisn iseddik osv. Det er nemlig svært trist og kjedelig å finne kassestablene ødelagt fordi du ikke var nøye nok.
Hvordan sette inn byggevoks riktig?
Som om det er en kunst? Ja, om du gjør det feil får du tavler som blir svake ved slynging. Byggevoksen skal nemlig stå på bunnlista , og om det blir en åpning fordi voksarket er for smal, skal åpningen være under bærelista. Der bygger nemlig biene igjen åpningen, men det gjør de ikke om den er over bunnlista. Resultatet av feil innsmeltet voks er at du har feste i ramma for voksen bare på 3 sider. Dette gjør at ramma blir ustabil og utsatt for å bli ødelagt.
