Stacks Image 166452

NÆRINGSBEHOV HOS BIER OG HVORDAN UTNYTTE VINTERBIENE

Det kan skrives mye interessant om forskjellige typer honning og hva de inneholder og hvordan de smaker, men ut fra et ernæringssynspunkt, er pollen mest interessant. Pollen er en variert kost da det kommer fra mange forskjellige planter og er helt livsnødvendig for honningbier verden over. Det er derfor spesielt interessant å se nærmere på hvordan biene kan utnytte pollen som næring.

POLLEN.

Foto: Google

Pollen er en del av blomstenes formeringssystem, og på linje med nektar, er pollen en premie til biene ved at de besøker blomsten og utfører bestøvningen og formeringen for planten. Slik sørger plantene for at biene overlever og biene for at plantene overlever. Pollen er bienes protein- og fettkilde, men inneholder også en rekke andre stoffer som mineraler og vitaminer som biene har bruk for. Samlet blir da dietten proteiner, fett og karbohydrater, vitaminer og mineraler, ikke ulik vår egen kost. Variasjonen i floraen sørger for at bier får forskjellig typer pollen, og på den måten en variert proteintilgang. Pollenet er biene helt avhengig av for at larvenes kropp skal utvikle seg normalt og at den voksne bia skal utvikle seg normalt etter fødselen og få et langt liv og tåle strabasene. En rekke blomster er avhengig av at biene frakter pollenet fra blomst til blomst for at bestøvningen skal skje, mens andre arter utnytter vinden til bestøvning og er ikke avhengig av insekts-bestøvning.


RIKTIG PROTEINTILGANG ER VIKTIG
Vi mennesker spiser en sammensatt kost, og blir den for ensidig, f.eks. bare ris, får vi mangelsykdommer. Det samme er det med biene. Bier må ha en sammensatt kost fra en vekslende flora, både av nektar, men ikke minst av pollen. Mange forskere mener at intensivt jordbruk basert på få monokulturer, gir mangelfull kost for biene. Mandelblomstringen i California er et eksempel på dette. Blomstringen kommer tidlig på våren når få andre planter blomstrer. Resultatet blir utvikling av kubene basert bare på en type pollen som ikke er fullverdig. Når mandelblomstringen er ferdig, og pollineringsjobben gjort, lastes biene på lastebil og fraktes til en ny monokultur - appelsinblomstring på Østkysten. Forskere mener at denne ensformige kosten trolig er en medvirkende årsak til de store problemene amerikansk birøkt står ovenfor med vintertap på opptil 40%.

Ikke noe land i verden har forsket mer på forskjellige typer pollen og pollensortenes næringssammensetning enn Australia. Pollen fra hele 183 arter var analysert fram til 2005 og dette er sikkert nå mye høyere. Pollenet gjennomgår en kjemisk analyse der proteininnholdet blir bestemt. Om proteininnholdet er under 20%, blir pollenet karakterisert som et dårlig protein, men om det inneholder mer enn 25% protein, blir det karakterisert som førsteklasses. Videre blir proteinet i pollenet analysert for aminosyresammensetning. Det viser seg nemlig at ikke alle typer pollen er særlig verdifullt alene fordi aminosyresammensetningen ikke er allsidig nok.

Protein og aminosyrer.
Proteiner er byggestenene for bl.a. muskler, og proteiner består av kjeder bygd opp av aminosyrer. Tenk deg proteinet som ei sykkelkjede med mange ledd der hvert ledd er ei aminosyre. Proteinet i melk og mel, består begge av aminosyrer, og ofte er forskjellen på proteinene antall aminosyrer og hvor de enkelte aminosyrer er plassert i kjeden. Det er rart å tenke på at enkelte typer slangegift er proteiner med aminosyrene plassert slik i kjeden at de tar livet av offeret. Vi kjenner 20 forskjellige aminosyrer der ikke alle er like viktige. Vi deler derfor aminosyrene opp i to hovedgrupper, essensielle (nødvendige) aminosyrer som er avgjørende for kroppen og proteininntaket og ikke essensielle aminosyrer som ikke er livsviktige.

Dette er aminosyrene:
Essensielle:

Arginin, Fenylalanin, Histidin, Isoleucin, Leucin, Lysin, Metionin, Treonin, Tryptofan, Valin. Arginin og Histidin regnes ofte som halvveis/betinget essenielle (de er essensielle for barn).

Ikke essensielle aminosyrer.
Alanin, Asparagin, Asparaginsyre, Cystein, Glutamin, Glutaminsyre/glutamat, Glycin, Prolin, Serin og Tyrosin.

MANGELFULL NÆRINGSTILGANG GIR FEILERNÆRING.

Ok, nå blir det spennende. Om maten du spiser bare har 40% av nødvendig mengde av en eneste essensiell aminosyre, kan kroppen bare utnytte 40% av DET TOTALE proteinet kroppen tilføres til å bygge muskler av. De essensielle aminosyrene, er med andre ord, helt nødvendige for at kroppen skal kunne utnytte protein som fullverdig næringsstoff. .Om det er nok av de essensielle aminosyrene i maten, kan kroppen utnytte 100% av det tilførte proteinet til muskelbygging, også de ikke essensielle aminosyrene som tilføres.
Slik er det også for bier, at dersom bikubene henter pollen bare fra en eller noen få arter og dette pollenet mangler viktige essensielle aminosyrer i nødvendig mengde, hjelper det ikke at masse pollen trekkes inn fra disse plantene fordi det ikke kan utnyttes maksimalt i bikroppen. Derfor blir det skader på bifolket og feilernæring. Fordi de essensielle aminosyrene er så viktige for proteinopptaket, er det også viktig at de er til stede i pollenet i en mengde som er nok til at også de ikke essensielle aminosyrene blir tatt opp av bikroppen.

AMINOSYREN ISOLEUCIN VIKTIG.

Biene trenger alle de essensielle aminosyrene, og de er i pollen fra en allsidig flora. Varmblodige dyr og bier har forskjellig behov for mengden essensielle aminosyrer i kosten. For bier er spesielt Isoleucin kritisk for utnyttelsen av proteinene biene hente inn. Mengden Isoleucin må minimum være 4,0g/100g protein, om ikke blir proteintilgangen bare delvis utnyttet.

VINTERBIE - EN HELT SPESIELL SKAPNING.

Vinterbier er arbeiderbier, utviklet av samme type egg som vanlige arbeiderbier. Som larve avviker ikke vinterbier seg fra andre arbeiderlarver på sommeren, men bifolket skjønner på en eller annen måte at nå går vi mot høst og vinter. Vinterbiene som kryper i tidsrommet siste del av juli til midten av september, spiser derfor masse pollen og utvikler spesielle fett- og proteinorgan som ligger i disse bienes bakkropp. Sommerbiene er altså magre, raske i kroppen og spesielt giret for sanking av nektar og pollen, mens vinterbiene er proppet med fett og protein, skikkelig opplagsnæring og har i oppgave først å overvuntre i bifolket, og så starte vårutviklingen i bikuben på nytt neste år. Når sommerbiene lever noen skarve uker, sliter seg ut og blir boret, har vinterbiene praktisk talt det meste av livet til gode når våren kommer med fint vær og trekk ute.

Anbefaler dere å lese denne rapporten som finnes i kilderegisteret nedenfor.

VINTERBIENES SPESIELLE ANATOMI.

Lagrene av opplagsnæring kan sees ved å spette opp bakkroppen (abdomen) på vinterbiene. Der ligger de opp mot ryggoverflaten i reservoarer. Fenomenet vinterbier, som populært går under betegnelsen «Fat bee», har flere funksjoner.

  • Opplagsnæringen i vinterbiene skal sørge for at bia kan utstå måneder av innesitting inne i kuben
  • Vinterbier kan med opplagsnæringen i kroppen starte fôring av yngel i kuben helt uten tilførsel av protein/pollen utenfra. Vinterbiene kan nemlig bryte ned disse næringsreservene i bakkroppen til proteinrik fôrsaft for mating av yngel.

Akkurat det samme skjer med menneskekroppen dersom vi ikke tilføres næring. Først forbrennes opplagret fett, og deretter nedbrytes proteiner fra våre muskler, og da begynner sulteprosessen å bli alvorlig.

NÆRINGSRESERVENE INTAKTE TIL VÅREN

Ved en god overvintring i en stillesittende klase, er lite av disse næringsreservene tatt i bruk. Biene greier seg stort sett på det karbohydratet vi har gitt de på høsten, men så kommer våren.Det er nemlig på våren at vinterbiene settes på sin store prøve: Næringsreservene i bakkroppen skal utnyttes til fulle for å få mengden arbeider bier opp i antall raskt. Fett- og proteinreserver brytes ned og ender opp som «morsmelk» til yngelen, for vinterbiene har nå blitt ammebier. Denne omdanningsprosessen starter på forskjellig tid over landet, og styres stort sett etter når renselsesflukten har vært og det første pollenet hentes inn til kuben. I tillegg skal disse biene holde kuben varm med temperatur 34 grader i yngelleiet, noe som også er en ekstra påkjenning.

VINTERBIENE SLITER SEG UT.

Hvor lenge skal vi regne med at fett- og proteinreservene til vinterbiene kan vare om vi sier nedbrytningen starter 25.03.?Selv om det er 10.000-15.000 vinterbier, er jo nedbryting av næringsreserver i kroppen deres en stor belastning når ikke andre næringsstoffer er å få tak på utenfra. Nedbrytningen av vinterbienes reserver vil redusere deres livslengde og gi en knekk i bistyrken på våren slik vi veteranbirøktere ofte har konstatert når vi ser at de er borte. Ofte ser vi at det er skrint med bier og mye forseglet yngel i de første ukene av mai – vinterbiene har «sagt takk for seg».

Foto: Torgeir Bull

KAN VI UTNYTTE VINTERBIENE LENGER OG MER INTENSIVT?

Flere med meg mener at vinterbiene er en stor resurs på våren som kan gjøre en bedre jobb om de blir hjulpet i gang. Vi kan tilføre proteiner som inneholder nok essensielle aminosyrer rett etter renselsesflukten. På grunn av ustabilt og kaldt vær fra 20. mars og ut april, blir stort sett vinterbiene sittende inne, og ved å tilføre proteiner og vann i form av 40% fortynnet sukkerlake, har vinterbiene det de trenger for å fôre yngelen UTEN å bryte ned sine næringsreserver og uten å fly ut å gå tapt. Hva vi ser er at kubene yngler kraftig selv om de blir sittende inne. Når de blir åpnet en finværsdag rundt 20. april, kan de faktisk ha så mye bier at de må ha skattekasse umiddelbart, og alt tyder på at vinterbiene er intakte. Helt fra tidlig i april, er det store mengder forseglede yngeltavler i kubene som man garantert ikke har om biene blir sittende inne gjennomuker med kaldt vær uten vanntilgang.Selv om vinterbiene har i oppgave å bryte ned kroppsreservene på våren, ser det ut til at de setter stor pris på å slippe dette, og trolig vil vårfôring med protein og vann forlenge livstiden deres, kanskje med flere uker, og sørge for sterke kuber tidligere enn om naturen får bestemme. Vi får derfor en overlapping mellom den gamle vinterbigenerasjonen og årets nybigenerasjon som er svært verdifull for vårutviklingen. Dette er en svært viktig observasjon og som er et supplement til forståelsen av vinterbienes oppgave som ammebier og pådrivere på neste generasjon og sesong.


HVILKE KUBER KAN VÅRSTIMULERES?

Det er bare de sterkeste kubene som kan stimuleres med proteintilførsel og sukkervann og som responderer på dette. Starter du å stimulere ensvak kube, skjer det ingen ting – ikke tar de sukkerlaken og ikke tar de proteinet. De sterke kaster seg over vårfôringen og omsetter det til utrolig verdifull yngel.

HVA GJØR VI MED FOR STERKE KUBER TIDLIG PÅ VÅREN?

Bilde tatt 23.04.2016. Kuben ble fratatt et stort antall rammet som forsterkning for svakere kuber.

Om jeg ser tilbake på 34 år med birøkt, har biene utviklet seg jevnt godt mot trekket, bortsett fra noen år med dårlig overvintring og rent for tidlig trekk. Jeg har fått brukbart med honning, men kan vel aldri si at jeg har hatt for sterke kuber når trekket startet - de skulle gjerne vært sterkere.Har noen kuber utmerket seg, har de måttet blø for å gi svake kuber flere forseglede tavler og jevn bistyrke i bigårdene, og det er jo bare de sterkeste som kan fratas forseglede yngeltavler.

«Det er aldri farlig med den pølsa som er for lang», sier man som spøk i kjøttbransjen når noe er litt for mye av det gode. Blir kubene for sterke for tidlig, har du mengder av forseglede yngeltavler som kan gis til svake kuber. Sterke kuber tidlig er også et luksusproblem i disse dager med 1000-vis av nye birøktere som sårt trenger avleggere. Sterke kuber tidlig, åpner for tidlig dronningavl og tidlig oppdeling. Det som også kan observeres i tidlig stimulerte kuber, er at droneyngelen er på plass i april måned, og det betyr jo at tidlig anlagte dronninger, blir paret allerede i mai måned. Får biene tilført protein/pollen, anlegger de droneceller, mangler tilførsel av protein/pollen,blir produksjon av droner lavest prioritert. Å finne droneyngel i april, forteller derfor at kuben responderer på tilført protein og har nok næring til at også droneproduksjon blir startet.

Bildet tatt 07.04.2017. Studer bildet nøye så ser du at det er mange droneceller.


KONTROLL AV VÅRSTIMULERTE OG TIDLIG STERKE KUBER.Ønsker du å beholde de sterke kubene på våren uten å svekke de ved å ta fra tavler, er det en stor fordel om kubene har unge dronninger som sjelden svermer første sommeren. I tillegg er det viktig en gang i uka å se over kubene at de ikke har anlagt dronningceller og har plass nok. Et annet effektivt tiltak er å gi dronninga mange lyse tavler i yngelrommet og flytte opp yngel over dronninggitteret slik at alle kubens bier fortsatt kan samle pollen og stelle yngel, og at det er plass til begge deler i yngelrommet.

TILFØRSEL AV PROTEINFÔR OG VANN I FORM AV FORTYNNET SUKKERLAKE.

VANNTILFØRSEL

Å tilføre sukkerlake på våren er et tveegget sverd. En innskuddsfôrer eller et syltetøyglass med hull i lokket, tilfører alt for mye på en gang som kan blokkere yngeltavler og forhindre dronninga i å legge egg. Mye sukkerlake i innskuddsfôrer vil også fort bli kaldt, og en kan risikere at biene ikke tar det.

Dryppfôring gir fortynnet sukkerlake med få dråper pr. minutt etter hvert som biene har bruk for det. Er antall dråper riktig (10-15 dråper pr. minutt), finner man ikke igjen dette lagret i tavlene, men brukt til fôrsagft.

PROTEINTILFØRSEL.

Ingen tillaget proteinblanding kan fullt ut erstatte pollen – det finnes i følge forskerne, ingen pollenerstatning, men forskjellige proteinblandinger som mer eller mindre kan dekke bienes behov for protein, vitaminer, fett, mineraler, sporstoffer osv.

Honningcentralens «Kvikkpoll» pollenerstatning, kan brukes som proteintilskudd, men er heller ikke en pollenerstatning, bare et supplement. Aminosyresammensetningen av dette produktet er ikke kjent, og det er derfor et spørsmål hvor mange av de essensielle aminosyrene som er i fôret og hvor mye det er av hver.

Apinor`s nye proteinfôr, Apifôr, tilfredsstiller bienes behov for essensielle aminosyrerpr. 100g protein. Fôret vil komme i salg våren 2018. De essensielle aminosyrene som biene trenger, vil være dekkende for bienes behov selv om ikke pollen tilføres, og ha denne fordelingen i proteinandelen:

KILDER DU KAN LESE:

Scientific Beekeeping: http://scientificbeekeeping.com/fat-bees-part-1/

Fat Bees Skinny Bees: https://www.google.no/search?q=fat+bees+skinny+bees&oq=fat+bees&aqs=chrome.1.69i57j69i59j69i60j0l3.4778j0j8&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Honey bee nutrition: http://articles.extension.org/pages/28844/honey-bee-nutrition

Beesourch:http://beesource.com/resources/usda/honey-bee-nutrition-and-supplemental-feeding/

American Bee Journal: http://americanbeejournal.com/honey-bee-nutrition/

Dave A. Cushmanhttp://www.dave-cushman.net/bee/nutrition.htmlm.fl.

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

NÆRINGSBEHOV HOS BIER OG HVORDAN UTNYTTE VINTERBIENE

Det kan skrives mye interessant om forskjellige typer honning og hva de inneholder og hvordan de smaker, men ut fra et ernæringssynspunkt, er pollen mest interessant. Pollen er en variert kost da det kommer fra mange forskjellige planter og er helt livsnødvendig for honningbier verden over. Det er derfor spesielt interessant å se nærmere på hvordan biene kan utnytte pollen som næring.

POLLEN.

Foto: Google

Pollen er en del av blomstenes formeringssystem, og på linje med nektar, er pollen en premie til biene ved at de besøker blomsten og utfører bestøvningen og formeringen for planten. Slik sørger plantene for at biene overlever og biene for at plantene overlever. Pollen er bienes protein- og fettkilde, men inneholder også en rekke andre stoffer som mineraler og vitaminer som biene har bruk for. Samlet blir da dietten proteiner, fett og karbohydrater, vitaminer og mineraler, ikke ulik vår egen kost. Variasjonen i floraen sørger for at bier får forskjellig typer pollen, og på den måten en variert proteintilgang. Pollenet er biene helt avhengig av for at larvenes kropp skal utvikle seg normalt og at den voksne bia skal utvikle seg normalt etter fødselen og få et langt liv og tåle strabasene. En rekke blomster er avhengig av at biene frakter pollenet fra blomst til blomst for at bestøvningen skal skje, mens andre arter utnytter vinden til bestøvning og er ikke avhengig av insekts-bestøvning.


RIKTIG PROTEINTILGANG ER VIKTIG
Vi mennesker spiser en sammensatt kost, og blir den for ensidig, f.eks. bare ris, får vi mangelsykdommer. Det samme er det med biene. Bier må ha en sammensatt kost fra en vekslende flora, både av nektar, men ikke minst av pollen. Mange forskere mener at intensivt jordbruk basert på få monokulturer, gir mangelfull kost for biene. Mandelblomstringen i California er et eksempel på dette. Blomstringen kommer tidlig på våren når få andre planter blomstrer. Resultatet blir utvikling av kubene basert bare på en type pollen som ikke er fullverdig. Når mandelblomstringen er ferdig, og pollineringsjobben gjort, lastes biene på lastebil og fraktes til en ny monokultur - appelsinblomstring på Østkysten. Forskere mener at denne ensformige kosten trolig er en medvirkende årsak til de store problemene amerikansk birøkt står ovenfor med vintertap på opptil 40%.

Ikke noe land i verden har forsket mer på forskjellige typer pollen og pollensortenes næringssammensetning enn Australia. Pollen fra hele 183 arter var analysert fram til 2005 og dette er sikkert nå mye høyere. Pollenet gjennomgår en kjemisk analyse der proteininnholdet blir bestemt. Om proteininnholdet er under 20%, blir pollenet karakterisert som et dårlig protein, men om det inneholder mer enn 25% protein, blir det karakterisert som førsteklasses. Videre blir proteinet i pollenet analysert for aminosyresammensetning. Det viser seg nemlig at ikke alle typer pollen er særlig verdifullt alene fordi aminosyresammensetningen ikke er allsidig nok.

Protein og aminosyrer.
Proteiner er byggestenene for bl.a. muskler, og proteiner består av kjeder bygd opp av aminosyrer. Tenk deg proteinet som ei sykkelkjede med mange ledd der hvert ledd er ei aminosyre. Proteinet i melk og mel, består begge av aminosyrer, og ofte er forskjellen på proteinene antall aminosyrer og hvor de enkelte aminosyrer er plassert i kjeden. Det er rart å tenke på at enkelte typer slangegift er proteiner med aminosyrene plassert slik i kjeden at de tar livet av offeret. Vi kjenner 20 forskjellige aminosyrer der ikke alle er like viktige. Vi deler derfor aminosyrene opp i to hovedgrupper, essensielle (nødvendige) aminosyrer som er avgjørende for kroppen og proteininntaket og ikke essensielle aminosyrer som ikke er livsviktige.

Dette er aminosyrene:
Essensielle:

Arginin, Fenylalanin, Histidin, Isoleucin, Leucin, Lysin, Metionin, Treonin, Tryptofan, Valin. Arginin og Histidin regnes ofte som halvveis/betinget essenielle (de er essensielle for barn).

Ikke essensielle aminosyrer.
Alanin, Asparagin, Asparaginsyre, Cystein, Glutamin, Glutaminsyre/glutamat, Glycin, Prolin, Serin og Tyrosin.

MANGELFULL NÆRINGSTILGANG GIR FEILERNÆRING.

Ok, nå blir det spennende. Om maten du spiser bare har 40% av nødvendig mengde av en eneste essensiell aminosyre, kan kroppen bare utnytte 40% av DET TOTALE proteinet kroppen tilføres til å bygge muskler av. De essensielle aminosyrene, er med andre ord, helt nødvendige for at kroppen skal kunne utnytte protein som fullverdig næringsstoff. .Om det er nok av de essensielle aminosyrene i maten, kan kroppen utnytte 100% av det tilførte proteinet til muskelbygging, også de ikke essensielle aminosyrene som tilføres.
Slik er det også for bier, at dersom bikubene henter pollen bare fra en eller noen få arter og dette pollenet mangler viktige essensielle aminosyrer i nødvendig mengde, hjelper det ikke at masse pollen trekkes inn fra disse plantene fordi det ikke kan utnyttes maksimalt i bikroppen. Derfor blir det skader på bifolket og feilernæring. Fordi de essensielle aminosyrene er så viktige for proteinopptaket, er det også viktig at de er til stede i pollenet i en mengde som er nok til at også de ikke essensielle aminosyrene blir tatt opp av bikroppen.

AMINOSYREN ISOLEUCIN VIKTIG.

Biene trenger alle de essensielle aminosyrene, og de er i pollen fra en allsidig flora. Varmblodige dyr og bier har forskjellig behov for mengden essensielle aminosyrer i kosten. For bier er spesielt Isoleucin kritisk for utnyttelsen av proteinene biene hente inn. Mengden Isoleucin må minimum være 4,0g/100g protein, om ikke blir proteintilgangen bare delvis utnyttet.

VINTERBIE - EN HELT SPESIELL SKAPNING.

Vinterbier er arbeiderbier, utviklet av samme type egg som vanlige arbeiderbier. Som larve avviker ikke vinterbier seg fra andre arbeiderlarver på sommeren, men bifolket skjønner på en eller annen måte at nå går vi mot høst og vinter. Vinterbiene som kryper i tidsrommet siste del av juli til midten av september, spiser derfor masse pollen og utvikler spesielle fett- og proteinorgan som ligger i disse bienes bakkropp. Sommerbiene er altså magre, raske i kroppen og spesielt giret for sanking av nektar og pollen, mens vinterbiene er proppet med fett og protein, skikkelig opplagsnæring og har i oppgave først å overvuntre i bifolket, og så starte vårutviklingen i bikuben på nytt neste år. Når sommerbiene lever noen skarve uker, sliter seg ut og blir boret, har vinterbiene praktisk talt det meste av livet til gode når våren kommer med fint vær og trekk ute.

Anbefaler dere å lese denne rapporten som finnes i kilderegisteret nedenfor.

VINTERBIENES SPESIELLE ANATOMI.

Lagrene av opplagsnæring kan sees ved å spette opp bakkroppen (abdomen) på vinterbiene. Der ligger de opp mot ryggoverflaten i reservoarer. Fenomenet vinterbier, som populært går under betegnelsen «Fat bee», har flere funksjoner.

  • Opplagsnæringen i vinterbiene skal sørge for at bia kan utstå måneder av innesitting inne i kuben
  • Vinterbier kan med opplagsnæringen i kroppen starte fôring av yngel i kuben helt uten tilførsel av protein/pollen utenfra. Vinterbiene kan nemlig bryte ned disse næringsreservene i bakkroppen til proteinrik fôrsaft for mating av yngel.

Akkurat det samme skjer med menneskekroppen dersom vi ikke tilføres næring. Først forbrennes opplagret fett, og deretter nedbrytes proteiner fra våre muskler, og da begynner sulteprosessen å bli alvorlig.

NÆRINGSRESERVENE INTAKTE TIL VÅREN

Ved en god overvintring i en stillesittende klase, er lite av disse næringsreservene tatt i bruk. Biene greier seg stort sett på det karbohydratet vi har gitt de på høsten, men så kommer våren.Det er nemlig på våren at vinterbiene settes på sin store prøve: Næringsreservene i bakkroppen skal utnyttes til fulle for å få mengden arbeider bier opp i antall raskt. Fett- og proteinreserver brytes ned og ender opp som «morsmelk» til yngelen, for vinterbiene har nå blitt ammebier. Denne omdanningsprosessen starter på forskjellig tid over landet, og styres stort sett etter når renselsesflukten har vært og det første pollenet hentes inn til kuben. I tillegg skal disse biene holde kuben varm med temperatur 34 grader i yngelleiet, noe som også er en ekstra påkjenning.

VINTERBIENE SLITER SEG UT.

Hvor lenge skal vi regne med at fett- og proteinreservene til vinterbiene kan vare om vi sier nedbrytningen starter 25.03.?Selv om det er 10.000-15.000 vinterbier, er jo nedbryting av næringsreserver i kroppen deres en stor belastning når ikke andre næringsstoffer er å få tak på utenfra. Nedbrytningen av vinterbienes reserver vil redusere deres livslengde og gi en knekk i bistyrken på våren slik vi veteranbirøktere ofte har konstatert når vi ser at de er borte. Ofte ser vi at det er skrint med bier og mye forseglet yngel i de første ukene av mai – vinterbiene har «sagt takk for seg».

Foto: Torgeir Bull

KAN VI UTNYTTE VINTERBIENE LENGER OG MER INTENSIVT?

Flere med meg mener at vinterbiene er en stor resurs på våren som kan gjøre en bedre jobb om de blir hjulpet i gang. Vi kan tilføre proteiner som inneholder nok essensielle aminosyrer rett etter renselsesflukten. På grunn av ustabilt og kaldt vær fra 20. mars og ut april, blir stort sett vinterbiene sittende inne, og ved å tilføre proteiner og vann i form av 40% fortynnet sukkerlake, har vinterbiene det de trenger for å fôre yngelen UTEN å bryte ned sine næringsreserver og uten å fly ut å gå tapt. Hva vi ser er at kubene yngler kraftig selv om de blir sittende inne. Når de blir åpnet en finværsdag rundt 20. april, kan de faktisk ha så mye bier at de må ha skattekasse umiddelbart, og alt tyder på at vinterbiene er intakte. Helt fra tidlig i april, er det store mengder forseglede yngeltavler i kubene som man garantert ikke har om biene blir sittende inne gjennomuker med kaldt vær uten vanntilgang.Selv om vinterbiene har i oppgave å bryte ned kroppsreservene på våren, ser det ut til at de setter stor pris på å slippe dette, og trolig vil vårfôring med protein og vann forlenge livstiden deres, kanskje med flere uker, og sørge for sterke kuber tidligere enn om naturen får bestemme. Vi får derfor en overlapping mellom den gamle vinterbigenerasjonen og årets nybigenerasjon som er svært verdifull for vårutviklingen. Dette er en svært viktig observasjon og som er et supplement til forståelsen av vinterbienes oppgave som ammebier og pådrivere på neste generasjon og sesong.


HVILKE KUBER KAN VÅRSTIMULERES?

Det er bare de sterkeste kubene som kan stimuleres med proteintilførsel og sukkervann og som responderer på dette. Starter du å stimulere ensvak kube, skjer det ingen ting – ikke tar de sukkerlaken og ikke tar de proteinet. De sterke kaster seg over vårfôringen og omsetter det til utrolig verdifull yngel.

HVA GJØR VI MED FOR STERKE KUBER TIDLIG PÅ VÅREN?

Bilde tatt 23.04.2016. Kuben ble fratatt et stort antall rammet som forsterkning for svakere kuber.

Om jeg ser tilbake på 34 år med birøkt, har biene utviklet seg jevnt godt mot trekket, bortsett fra noen år med dårlig overvintring og rent for tidlig trekk. Jeg har fått brukbart med honning, men kan vel aldri si at jeg har hatt for sterke kuber når trekket startet - de skulle gjerne vært sterkere.Har noen kuber utmerket seg, har de måttet blø for å gi svake kuber flere forseglede tavler og jevn bistyrke i bigårdene, og det er jo bare de sterkeste som kan fratas forseglede yngeltavler.

«Det er aldri farlig med den pølsa som er for lang», sier man som spøk i kjøttbransjen når noe er litt for mye av det gode. Blir kubene for sterke for tidlig, har du mengder av forseglede yngeltavler som kan gis til svake kuber. Sterke kuber tidlig er også et luksusproblem i disse dager med 1000-vis av nye birøktere som sårt trenger avleggere. Sterke kuber tidlig, åpner for tidlig dronningavl og tidlig oppdeling. Det som også kan observeres i tidlig stimulerte kuber, er at droneyngelen er på plass i april måned, og det betyr jo at tidlig anlagte dronninger, blir paret allerede i mai måned. Får biene tilført protein/pollen, anlegger de droneceller, mangler tilførsel av protein/pollen,blir produksjon av droner lavest prioritert. Å finne droneyngel i april, forteller derfor at kuben responderer på tilført protein og har nok næring til at også droneproduksjon blir startet.

Bildet tatt 07.04.2017. Studer bildet nøye så ser du at det er mange droneceller.


KONTROLL AV VÅRSTIMULERTE OG TIDLIG STERKE KUBER.Ønsker du å beholde de sterke kubene på våren uten å svekke de ved å ta fra tavler, er det en stor fordel om kubene har unge dronninger som sjelden svermer første sommeren. I tillegg er det viktig en gang i uka å se over kubene at de ikke har anlagt dronningceller og har plass nok. Et annet effektivt tiltak er å gi dronninga mange lyse tavler i yngelrommet og flytte opp yngel over dronninggitteret slik at alle kubens bier fortsatt kan samle pollen og stelle yngel, og at det er plass til begge deler i yngelrommet.

TILFØRSEL AV PROTEINFÔR OG VANN I FORM AV FORTYNNET SUKKERLAKE.

VANNTILFØRSEL

Å tilføre sukkerlake på våren er et tveegget sverd. En innskuddsfôrer eller et syltetøyglass med hull i lokket, tilfører alt for mye på en gang som kan blokkere yngeltavler og forhindre dronninga i å legge egg. Mye sukkerlake i innskuddsfôrer vil også fort bli kaldt, og en kan risikere at biene ikke tar det.

Dryppfôring gir fortynnet sukkerlake med få dråper pr. minutt etter hvert som biene har bruk for det. Er antall dråper riktig (10-15 dråper pr. minutt), finner man ikke igjen dette lagret i tavlene, men brukt til fôrsagft.

PROTEINTILFØRSEL.

Ingen tillaget proteinblanding kan fullt ut erstatte pollen – det finnes i følge forskerne, ingen pollenerstatning, men forskjellige proteinblandinger som mer eller mindre kan dekke bienes behov for protein, vitaminer, fett, mineraler, sporstoffer osv.

Honningcentralens «Kvikkpoll» pollenerstatning, kan brukes som proteintilskudd, men er heller ikke en pollenerstatning, bare et supplement. Aminosyresammensetningen av dette produktet er ikke kjent, og det er derfor et spørsmål hvor mange av de essensielle aminosyrene som er i fôret og hvor mye det er av hver.

Apinor`s nye proteinfôr, Apifôr, tilfredsstiller bienes behov for essensielle aminosyrerpr. 100g protein. Fôret vil komme i salg våren 2018. De essensielle aminosyrene som biene trenger, vil være dekkende for bienes behov selv om ikke pollen tilføres, og ha denne fordelingen i proteinandelen:

KILDER DU KAN LESE:

Scientific Beekeeping: http://scientificbeekeeping.com/fat-bees-part-1/

Fat Bees Skinny Bees: https://www.google.no/search?q=fat+bees+skinny+bees&oq=fat+bees&aqs=chrome.1.69i57j69i59j69i60j0l3.4778j0j8&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Honey bee nutrition: http://articles.extension.org/pages/28844/honey-bee-nutrition

Beesourch:http://beesource.com/resources/usda/honey-bee-nutrition-and-supplemental-feeding/

American Bee Journal: http://americanbeejournal.com/honey-bee-nutrition/

Dave A. Cushmanhttp://www.dave-cushman.net/bee/nutrition.htmlm.fl.

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com