OPPSUMMERING FRA OKSALSYREFORDAMPNING.
UTGANGSPUNKT FØR BEHANDLING:
Bifolkene mine fikk 2 oksalsyrebehandlinger i november 2023. Seinere på vinteren 2023 viste det seg at kubene hadde lukket yngel og trolig hadde ynglet helt siden høsten av grunner vi ikke har funnet ut av. Behandlingene hadde derfor begrenset virkning da varroamidden var i forseglede celler der den formerte seg også under behandlingene. Da gafling av droneceller i sommer har vist svært lite varroa, har jeg ikke bekjempet midd i sommer. Varroamidden har derfor fått bygd seg betydelig opp i 2024 i mine kuber. Jeg har ikke hatt yngling i kubene mine nå i høst – kontroll viser yngelfrie kuber, så midden har sittet på biene i høst og vært mulig å ta med oksalsyrefordampning.
FØRSTE BEHANDLING 23.10.24.: Flyåpning ble stengt og diagnosebrett satt inn som tetter hele bunnen. Oksalsyre 2 gram, ble fordampet gjennom et 7mm hull boret i overkant av bunnbrettet. Etter ca 15 minutter ble flyåpningene åpnet igjen.
Nedfallet ble tellet 28.10. Antall varroa på det bifolket som hadde mest nedfall etter første gangs behandlinbg, var så høyt som 2150 midd. Flere hadde rundt 2000 midd i nedfallet, ned til ca 400 midd på de beste.
ANDRE BEHANDLING 30.10.24.: Prosedyren for behandling var lik første behandling, og middnedfallet på Kube 1 som hadde 2150 varroa, hadde nå 152 midd som nedfall. Nedfallet på de andre kubene ble ikke tellet.
SOM KONTROLL:
EN TREDJE BEHANDLING PÅ TO KUBER ETTER EI NY UKE:
Kube 1: Nedfallet ble tellet til 38 varroamidd som da blir 2150, 152 og 38 midd ved tredje gangs behandling.
SÅ OKSALSYREDRYPPING SOM KONTROLL PÅ EFFEKTIVITET.
Den 1.12.24 ble alle kubene dryppet med oksalsyreløsning, og nedfallet tellet i dag den 08.12.24.
Nedfallet er slik:
Kube 1 er verstingen med samlet antall midd i nedfallet etter 3 fordampninger på 2340 midd. Denne kuben hadde etter dryppingen bare 6 midd i nedfallet som gir 2346 til sammen.
Kube 2 med 2 oksalsyrefordampninger og over 2000 midd i nedfallet etter første fordampning, hadde etter drypping 34 midd i nedfallet.
Kube 3, to fordampninger: 21 midd i nedfallet etter drypping
Kube 6, to fordampninger: 15 midd i nedfallet etter drypping
Kube 7, to fordampninger: 30 midd i nedfallet etter drypping
Kube 8, to fordampninger: 17 midd i nedfallet etter drypping
Kube 9, to fordampninger: 10 midd i nedfallet etter drypping
Kube 11, to fordampninger: 23 midd i nedfallet etter drypping
Kube 12, gasset 3 ganger og hadde rundt 2000 varroa i nedfallet etter første gangs gassing, hadde nå 5 midd i nedfallet etter drypping.
KONKLUSJON AV FORSØKENE:
Samlet nedfall på kube 1, den verste kuben er totalt 2346 midd. Av dette falt 2150 midd ned etter en behandling som gir 92% av totalt nedfall. Nedfallet etter andre gangs behandling var 152 midd, som er 6,5% av totalt nedfall. Nedfallet etter 3. gangs behandling var 38 midd, som er 1,6% av totalt nedfall, og så 6 midd i nedfall etter drypping som er 0,26% av totalen.
Å ta ut 100% av varroamidd i bifolk med oksalsyrebehandling uansett metode, regnes for å være umulig. Noen varroa vil alltid overleve og vil formere seg neste sesong. Men da vinteren er på lag med oss, og naturlig død av varroa gjennom vinteren er beregnet til ca 90% av de som er i kuben, skal det hos meg teoretisk ikke være mange individer tilbake når vårsola titter fram selv om antallet var formidabelt.
ANTALL VARROAMIDD OG EFFEKT PÅ FORSKJELLIGE OKSALSYREBEHANDLINGER.
Varroa er birøkternes største enkelttrussel, og målet med all oksalsyrebehandling er å få fjernet så mange varroamidd som mulig samtidig som det er et mål å holde varroaantallet så lavt som mulig gjennom sesongen. Det jeg beskriver her, er et unntaksår i min bigård med svært høye varroa-antall som resultat av yngling gjennom vinteren. Slike tall kan jeg ikke huske å ha hatt de 25 årene jeg har hatt varroa i bifolkene.
Oksalsyrefordampning tar over 90% av påsitterende midd på biene, og noen forsøk i større skala har vist opptil 97% dødelighet utført på universitet i England. Selv om effekten er høy, er det en fordel for bifolket ved alle typer behandling at antall midd er moderat til lavt før behandlingen fordi da er det begrenset parasittering på bifolket og virustrykket fra midden mot biene har vært begrenset i utgangspunktet, og dette bedrer overvintringsevnen. Man kan si at ved f.eks. 95% effekt ved første behandling, er det en fordel jo lavere tallet på midd er ved oppstart av behandlingen fordi da er det et overkommelig antall og svært få tilbake, et antall som vil reduseres ved naturlig avgang gjennom vinteren og bli til å leve med for biene neste sesong.
Regneeksempler med to tenkte varroaantall før behandling: Her er to regneeksempel med tenkte varroaantall, et høyt og et lav for å vise hva som overlever etter to gode behandlinger.
Første eksempel: Opprinnelig 400 midd i kuben og mine nedfallsprosenter som du finner ovenfor som viser logikken:
Ved første gangs behandling: 400 varroamidd og 92% effekt: Nedfall 368 midd og 32 gjenlevende.
Ved andre gangs behandling: 32 midd og effekt 92%, gir 2,5 midd.
Naturlig avgang gjennom overvintringen 90%: Ved oppstart på våren er det tilbake 0,25 midd.
Andre eksempel: Opprinnelig 2500 midd i kuben og 92% effekt: Nedfall 2300 midd og 200 gjenlevende etter første behandling. Ved andre gangs behandling: 200 midd og 92% effekt gir 16 overlevende. Med 90% naturlig avgang gjennom vinteren, vil det være 2 midd til å formere seg neste sesong.
TO EFFEKTIVE BEHANDLINGER OG INGEN ANDRE TILTAK: Bier tåler oksalsyrefordampning svært godt, og oksalsyrefordampning er av forskere og biologer definert som ufarlig for bier. Selv om tallene viser at en effektiv oksalsyrefordampning er tilstrekkelig selv med svært store varroatall når vinterens naturlige avgang reduserer varroaantallet med enda 90%, bør man vurdere nytten av en andre behandling i yngelfrie kuber. Har man oksalsyrefordampning som eneste tiltak mot varroa (ingen droneskjæring, ingen maursyrebehandling, ingen oksalsyredrypping etc.), kan to oksalsyrefordampninger med ei ukes mellomrom i yngelfrie kuber i oktober/november ved + 8 grader eller mer, være så effektivt at andre aktive tiltak mot varroa neste sommer skal være unødvendig.
OKSALSYREDRYPPING VURDERT MOT OKSALSYREFORDAMPNING.
En effektiv oksalsyredrypping har en virkningsgrad på 90 til 95%, og svært mange birøktere hadde en oksalsyredrypping i oktober/november som sin eneste behandlingsform mot varroa i svært mange år. Jeg var en av de som praktiserte dette i de 15 første årene jeg hadde varroa. Etter 15 år begynte bifolkene mine å bryte sammen på høsten og hadde deformert vingevirus som tydelig tegn på sterke varroaangrep, ikke fordi varroaen ble flere, men fordi virusen midden spredde, var mer skadelig. Jeg gjorde da slik man gjorde i Danmark og gav biene to oksalsyrebehandlinger med 2 måneders mellomrom. Bifolk tåler to oksalsyredryppinger, men det er store belastninger. Det at man uten skade kan gi biene to oksalsyrefordampninger, åpner muligheter for effektiv, skånsom og lettvint behandling som få hittil har utnyttet.
FØRSTE OKSALSYREFORDAMPNING TIDLIGERE ER GUNSTIG.
I etterpåklokskapens lys, kan jeg si at det hadde vært svært gunstig og gitt første oksalsyrefordampning når kubene var innskrenket på høsten, akkurat før biene hadde fått vinterfôret. Da hadde de fått fordampet oksalsyre 10.september og ikke 24. oktober. Tidligere behandling ville ha avslørt de store mengdene midd og spart biene for godt en måned med virusspredning fra horder av parasitter. Det store antallet midd hos meg har bare en forklaring, nemlig yngling på vinteren. Under vinteryngling 2023/2024, var det flere birøktere som hadde temperaturkontroller montert i kubene sine som kunne avlese yngling eller som hadde registrert manglende klasedannelse og hadde åpnet og kontrollert yngelleiene og funnet aktiv yngling. Det er ingen entydig og god forklaring på hvorfor kubene ynglet.
TRYGG OKSALSYREFORDAMPNING FOR BIRØKTEREN.
VIND UNDER BEHANDLINGEN. Jeg anbefaler sterkt å ha tette klær, hansker og gassmaske ved oksalsyrefordampning fordi oksalsyredamp er helseskadelig å puste inn. Likevel vil jeg nevne at når det blåser, slik det har gjort i høst, har røykskya gått til skogs, styrt bort av vinden. Jobber man seg motvinds og trekker unna når oksalsyremengden fordampes, kan man unngå det aller meste av oksalsyredampen som nødvendigvis kommer ut av sprekker i kuben. Gassmaske er uansett sterkt å anbefale da den forhindrer innånding. Med alle oksalsyrefordampere skal det følge en brukerveiledning som beskriver bruken og kravet til verneutstyr.
KONKLUSJON.
Nytteverdien av oksalsyrefordampning må sees opp mot hvor god drapseffekt i prosent av eksisterende varroamidd metoden har. Videre må nytteverdien vurderes opp mot hvor skånsom metoden er ved en eller flere behandlinger sett opp mot andre behandlingsformer. Tiden som trengs ved behandling av hver kube er også viktig ved vurdering av nytteverdien, spesielt for de som har mange kuber å behandle. Det at oksalsyrefordampning kan gjennomføres to ganger og er ufarlig for biene, gjør at metoden kan brukes som eneste behandlingsform eller kan brukes i kombinasjon med drypping.
På alle disse punktene skårer oksalsyrefordampning svært høyt. To oksalsyrefordampninger på høsten i yngelfrie kuber ved utetemperatur +8 grader eller mer for å få best mulig effekt, er så effektiv at andre inngrep kommende sesong (oksalsyredrypping, droneskjæring, maursyrebehandling etc.) mest trolig er unødvendige tiltak. Det av midd som overlever to oksalsyrebehandlinger vil være så lavt på våren at midden mest trolig ikke skal kunne bygge seg opp og true bifolkenes eksistens fram til neste høst. Vi må huske at varroamidd har en naturligs dødsrate på vinteren på hele 90%, noe som sier at om ikke all midd er tatt ved andre gangs behandling, er det utrolig få når våren kommer.
Selv i mine bikuber som har hatt så store varroaantall at overvintringen kunne ha vært truet, har metoden redusert parasitt-tallet til et absolutt minimum. Jeg kommer til å gå over til gjennomføre to oksalsyrefordampninger på høsten som eneste tiltak mot varroa i sesongene som kommer og sjekke nedfallet gjennom sommeren.
Les om utstyret på hjemmesiden: apinor.no
OPPSUMMERING FRA OKSALSYREFORDAMPNING.
UTGANGSPUNKT FØR BEHANDLING:
Bifolkene mine fikk 2 oksalsyrebehandlinger i november 2023. Seinere på vinteren 2023 viste det seg at kubene hadde lukket yngel og trolig hadde ynglet helt siden høsten av grunner vi ikke har funnet ut av. Behandlingene hadde derfor begrenset virkning da varroamidden var i forseglede celler der den formerte seg også under behandlingene. Da gafling av droneceller i sommer har vist svært lite varroa, har jeg ikke bekjempet midd i sommer. Varroamidden har derfor fått bygd seg betydelig opp i 2024 i mine kuber. Jeg har ikke hatt yngling i kubene mine nå i høst – kontroll viser yngelfrie kuber, så midden har sittet på biene i høst og vært mulig å ta med oksalsyrefordampning.
FØRSTE BEHANDLING 23.10.24.: Flyåpning ble stengt og diagnosebrett satt inn som tetter hele bunnen. Oksalsyre 2 gram, ble fordampet gjennom et 7mm hull boret i overkant av bunnbrettet. Etter ca 15 minutter ble flyåpningene åpnet igjen.
Nedfallet ble tellet 28.10. Antall varroa på det bifolket som hadde mest nedfall etter første gangs behandlinbg, var så høyt som 2150 midd. Flere hadde rundt 2000 midd i nedfallet, ned til ca 400 midd på de beste.
ANDRE BEHANDLING 30.10.24.: Prosedyren for behandling var lik første behandling, og middnedfallet på Kube 1 som hadde 2150 varroa, hadde nå 152 midd som nedfall. Nedfallet på de andre kubene ble ikke tellet.
SOM KONTROLL:
EN TREDJE BEHANDLING PÅ TO KUBER ETTER EI NY UKE:
Kube 1: Nedfallet ble tellet til 38 varroamidd som da blir 2150, 152 og 38 midd ved tredje gangs behandling.
SÅ OKSALSYREDRYPPING SOM KONTROLL PÅ EFFEKTIVITET.
Den 1.12.24 ble alle kubene dryppet med oksalsyreløsning, og nedfallet tellet i dag den 08.12.24.
Nedfallet er slik:
Kube 1 er verstingen med samlet antall midd i nedfallet etter 3 fordampninger på 2340 midd. Denne kuben hadde etter dryppingen bare 6 midd i nedfallet som gir 2346 til sammen.
Kube 2 med 2 oksalsyrefordampninger og over 2000 midd i nedfallet etter første fordampning, hadde etter drypping 34 midd i nedfallet.
Kube 3, to fordampninger: 21 midd i nedfallet etter drypping
Kube 6, to fordampninger: 15 midd i nedfallet etter drypping
Kube 7, to fordampninger: 30 midd i nedfallet etter drypping
Kube 8, to fordampninger: 17 midd i nedfallet etter drypping
Kube 9, to fordampninger: 10 midd i nedfallet etter drypping
Kube 11, to fordampninger: 23 midd i nedfallet etter drypping
Kube 12, gasset 3 ganger og hadde rundt 2000 varroa i nedfallet etter første gangs gassing, hadde nå 5 midd i nedfallet etter drypping.
KONKLUSJON AV FORSØKENE:
Samlet nedfall på kube 1, den verste kuben er totalt 2346 midd. Av dette falt 2150 midd ned etter en behandling som gir 92% av totalt nedfall. Nedfallet etter andre gangs behandling var 152 midd, som er 6,5% av totalt nedfall. Nedfallet etter 3. gangs behandling var 38 midd, som er 1,6% av totalt nedfall, og så 6 midd i nedfall etter drypping som er 0,26% av totalen.
Å ta ut 100% av varroamidd i bifolk med oksalsyrebehandling uansett metode, regnes for å være umulig. Noen varroa vil alltid overleve og vil formere seg neste sesong. Men da vinteren er på lag med oss, og naturlig død av varroa gjennom vinteren er beregnet til ca 90% av de som er i kuben, skal det hos meg teoretisk ikke være mange individer tilbake når vårsola titter fram selv om antallet var formidabelt.
ANTALL VARROAMIDD OG EFFEKT PÅ FORSKJELLIGE OKSALSYREBEHANDLINGER.
Varroa er birøkternes største enkelttrussel, og målet med all oksalsyrebehandling er å få fjernet så mange varroamidd som mulig samtidig som det er et mål å holde varroaantallet så lavt som mulig gjennom sesongen. Det jeg beskriver her, er et unntaksår i min bigård med svært høye varroa-antall som resultat av yngling gjennom vinteren. Slike tall kan jeg ikke huske å ha hatt de 25 årene jeg har hatt varroa i bifolkene.
Oksalsyrefordampning tar over 90% av påsitterende midd på biene, og noen forsøk i større skala har vist opptil 97% dødelighet utført på universitet i England. Selv om effekten er høy, er det en fordel for bifolket ved alle typer behandling at antall midd er moderat til lavt før behandlingen fordi da er det begrenset parasittering på bifolket og virustrykket fra midden mot biene har vært begrenset i utgangspunktet, og dette bedrer overvintringsevnen. Man kan si at ved f.eks. 95% effekt ved første behandling, er det en fordel jo lavere tallet på midd er ved oppstart av behandlingen fordi da er det et overkommelig antall og svært få tilbake, et antall som vil reduseres ved naturlig avgang gjennom vinteren og bli til å leve med for biene neste sesong.
Regneeksempler med to tenkte varroaantall før behandling: Her er to regneeksempel med tenkte varroaantall, et høyt og et lav for å vise hva som overlever etter to gode behandlinger.
Første eksempel: Opprinnelig 400 midd i kuben og mine nedfallsprosenter som du finner ovenfor som viser logikken:
Ved første gangs behandling: 400 varroamidd og 92% effekt: Nedfall 368 midd og 32 gjenlevende.
Ved andre gangs behandling: 32 midd og effekt 92%, gir 2,5 midd.
Naturlig avgang gjennom overvintringen 90%: Ved oppstart på våren er det tilbake 0,25 midd.
Andre eksempel: Opprinnelig 2500 midd i kuben og 92% effekt: Nedfall 2300 midd og 200 gjenlevende etter første behandling. Ved andre gangs behandling: 200 midd og 92% effekt gir 16 overlevende. Med 90% naturlig avgang gjennom vinteren, vil det være 2 midd til å formere seg neste sesong.
TO EFFEKTIVE BEHANDLINGER OG INGEN ANDRE TILTAK: Bier tåler oksalsyrefordampning svært godt, og oksalsyrefordampning er av forskere og biologer definert som ufarlig for bier. Selv om tallene viser at en effektiv oksalsyrefordampning er tilstrekkelig selv med svært store varroatall når vinterens naturlige avgang reduserer varroaantallet med enda 90%, bør man vurdere nytten av en andre behandling i yngelfrie kuber. Har man oksalsyrefordampning som eneste tiltak mot varroa (ingen droneskjæring, ingen maursyrebehandling, ingen oksalsyredrypping etc.), kan to oksalsyrefordampninger med ei ukes mellomrom i yngelfrie kuber i oktober/november ved + 8 grader eller mer, være så effektivt at andre aktive tiltak mot varroa neste sommer skal være unødvendig.
OKSALSYREDRYPPING VURDERT MOT OKSALSYREFORDAMPNING.
En effektiv oksalsyredrypping har en virkningsgrad på 90 til 95%, og svært mange birøktere hadde en oksalsyredrypping i oktober/november som sin eneste behandlingsform mot varroa i svært mange år. Jeg var en av de som praktiserte dette i de 15 første årene jeg hadde varroa. Etter 15 år begynte bifolkene mine å bryte sammen på høsten og hadde deformert vingevirus som tydelig tegn på sterke varroaangrep, ikke fordi varroaen ble flere, men fordi virusen midden spredde, var mer skadelig. Jeg gjorde da slik man gjorde i Danmark og gav biene to oksalsyrebehandlinger med 2 måneders mellomrom. Bifolk tåler to oksalsyredryppinger, men det er store belastninger. Det at man uten skade kan gi biene to oksalsyrefordampninger, åpner muligheter for effektiv, skånsom og lettvint behandling som få hittil har utnyttet.
FØRSTE OKSALSYREFORDAMPNING TIDLIGERE ER GUNSTIG.
I etterpåklokskapens lys, kan jeg si at det hadde vært svært gunstig og gitt første oksalsyrefordampning når kubene var innskrenket på høsten, akkurat før biene hadde fått vinterfôret. Da hadde de fått fordampet oksalsyre 10.september og ikke 24. oktober. Tidligere behandling ville ha avslørt de store mengdene midd og spart biene for godt en måned med virusspredning fra horder av parasitter. Det store antallet midd hos meg har bare en forklaring, nemlig yngling på vinteren. Under vinteryngling 2023/2024, var det flere birøktere som hadde temperaturkontroller montert i kubene sine som kunne avlese yngling eller som hadde registrert manglende klasedannelse og hadde åpnet og kontrollert yngelleiene og funnet aktiv yngling. Det er ingen entydig og god forklaring på hvorfor kubene ynglet.
TRYGG OKSALSYREFORDAMPNING FOR BIRØKTEREN.
VIND UNDER BEHANDLINGEN. Jeg anbefaler sterkt å ha tette klær, hansker og gassmaske ved oksalsyrefordampning fordi oksalsyredamp er helseskadelig å puste inn. Likevel vil jeg nevne at når det blåser, slik det har gjort i høst, har røykskya gått til skogs, styrt bort av vinden. Jobber man seg motvinds og trekker unna når oksalsyremengden fordampes, kan man unngå det aller meste av oksalsyredampen som nødvendigvis kommer ut av sprekker i kuben. Gassmaske er uansett sterkt å anbefale da den forhindrer innånding. Med alle oksalsyrefordampere skal det følge en brukerveiledning som beskriver bruken og kravet til verneutstyr.
KONKLUSJON.
Nytteverdien av oksalsyrefordampning må sees opp mot hvor god drapseffekt i prosent av eksisterende varroamidd metoden har. Videre må nytteverdien vurderes opp mot hvor skånsom metoden er ved en eller flere behandlinger sett opp mot andre behandlingsformer. Tiden som trengs ved behandling av hver kube er også viktig ved vurdering av nytteverdien, spesielt for de som har mange kuber å behandle. Det at oksalsyrefordampning kan gjennomføres to ganger og er ufarlig for biene, gjør at metoden kan brukes som eneste behandlingsform eller kan brukes i kombinasjon med drypping.
På alle disse punktene skårer oksalsyrefordampning svært høyt. To oksalsyrefordampninger på høsten i yngelfrie kuber ved utetemperatur +8 grader eller mer for å få best mulig effekt, er så effektiv at andre inngrep kommende sesong (oksalsyredrypping, droneskjæring, maursyrebehandling etc.) mest trolig er unødvendige tiltak. Det av midd som overlever to oksalsyrebehandlinger vil være så lavt på våren at midden mest trolig ikke skal kunne bygge seg opp og true bifolkenes eksistens fram til neste høst. Vi må huske at varroamidd har en naturligs dødsrate på vinteren på hele 90%, noe som sier at om ikke all midd er tatt ved andre gangs behandling, er det utrolig få når våren kommer.
Selv i mine bikuber som har hatt så store varroaantall at overvintringen kunne ha vært truet, har metoden redusert parasitt-tallet til et absolutt minimum. Jeg kommer til å gå over til gjennomføre to oksalsyrefordampninger på høsten som eneste tiltak mot varroa i sesongene som kommer og sjekke nedfallet gjennom sommeren.
Les om utstyret på hjemmesiden: apinor.no
